enda flere og reviderte lister

[Nicklusheletida]

Ja, mulig du har rett i det:) Jeg har ihvertfall aldri lært meg dette med enzymer

[Madelenemie]

Hei!

 

 

Blir ivrig, men nå må jeg gå, skal prøve huske forklare det med enzymer for deg senere 

[Nicklusheletida]

Ja ok, men det er gjerne slikt som går inn gjennom det ene øret og ut gjennom det andre hos meg

[Nicklusheletida]

Men forklar meg det du når du får tid, så skal jeg forsøke å ta til meg lærdommen

[Lillemus]

Hei!

 

 

Blir ivrig, men nå må jeg gå, skal prøve huske forklare det med enzymer for deg senere 

Det er jo ikke noe man trenger å vite, i alle fall ikke en 7-åring!

[Karamellis]

Enig med Lillemus! Små barn trenger ikke å vite hvordan man vasker klær, og små barn må få slippe å forholde seg til lister. De må også få lov til å rote litt, barn må få være barn! (De må selvfølgelig hjelpe til med å rydde opp). Kan du kanskje lære deg å tolerere litt rot, Madelenemie?

 

Et eksempel: En tannpuss MÅ ikke ta fire minutter hver dag. Noen ganger blir det litt mindre, noen ganger litt mer - tennene holder likevel. Av og til kan man til og med la være å pusse tennene før man legger seg - og det går helt fint! Jeg tenker at alle slike lister og pålegg om at man MÅ følge dem hele tiden, kan føre til at barna dine utvikler tvangstanker, og redsel for hva som skjer om de ikke alltid følger listene til punkt og prikke.

 

Du vil ikke snakke så mye - men vil du virkelig kommunisere med mann og barn gjennom lister?

[AnonymBruker]

Hei!

 

 

Glemte, detaljene er ikke gjengitt her.

 

Fordelene er at de allerede fra de er 7 år vet hvilken grad hvilket tøy skal vaskes på, samt hvordan enzymer ødelegger naturfiber m.m. 

 

Jeg orker ikke snakke så mye, derfor lager jeg lister, så er det bare å lese seg til systemene.

Jeg synes at det er flott at du lærer barna dine så mye, også dette med enzymer

Jeg synes at det er lurt å lære barna om hvorfor de forskjellige tøyfibrene må behandles på forskjellig måte.

Barn ønsker jo ofte å vite grunnene for ting som må gjøres også

og det er fint at de lærer å ta vare på ting.

Anonymous poster hash: 26611...2bd

[Nicklusheletida]

Lillemus og Karamellis: Jeg tror vi andre skal være litt forsiktige med å ha for sterke meninger om hvordan ting skal gjøres i en aspergerfamilie.

[Karamellis]

Lillemus og Karamellis: Jeg tror vi andre skal være litt forsiktige med å ha for sterke meninger om hvordan ting skal gjøres i en aspergerfamilie.

 Du har kanskje rett i det. Samtidig som jeg har forstått at ikke alle i familien har Asperger?

 

Hensynet til barna må vel komme først?

Endret 30. mai 2013 av Karamellis

[Nicklusheletida]

Jeg bruker telefonen nå og fikk ikke med meg gråtinga til datteren og dette med militæret. Leste det ikke før nå. Lister er nok nødvendig, men viktig at det ikke blir et strengt regime. Håper og tror at mannen til Madelenemie veier opp for dette og at de sammen er et bra team.

[Ayia]

Det gikk sånn passe da barna kom hjem, de eldste sa "mamma har asperger syndrom" den minste gråt og sa "det er som i militæret" da tok jeg henne på fanget og sa "nei listene er bare en hjelp, sånn at vi kan slappe av å være glade" hun gråt og sa "nei ingen har det sånn", da trykket jeg henne inn til meg og sa " det var ikke ment dårlig, jeg vil bare at alle skal være glade". Så kilte jeg henne med håret i nakken, og hun sa "pappa er snill" og jeg sa "men jeg elsker deg" og hun sa "du er blitt streng" og jeg sa "vil bare at alle skal gjøre sine plikter uten at vi må mase" og jeg fikk nuss, så måtte jeg love at å lese listene høyt ikke skal skje igjen, og jeg sa Okey greit. 

 

Men jeg ble litt lei meg, ja for vil ikke hun skal være lei seg, men tror ble ikke bra for jeg sa "nå leser alle høyt fra sine lister og sier ja, fullført, for hver punkt fullført og da sa min datter er så strengt og som i militæret. Jeg sa men da er du godt forberedt, så gråt hun høyt og sa, men jeg vil ikke i militæret. 

 

Jeg modererte da systemet og sa, "så les inni dere" og det ville alle, så da ble det sånn. I dag er alle punkter utført, når de gikk sa jeg "husk å lese ettermiddags punktene når dere kommer hjem, de svarte "ja". Min datter tenåring sa at "om du ikke hadde vært så snill hadde jeg eksplodert", men hun leste listen og utførte alle punkter som hang på liste nr 3 på deres to rom i første etasje.

 

Jeg skal fortelle deg hvordan det gikk, men jeg må altså ikke forvente at alle står og sier utført, for da blir det militærleir, men det er i orden, bare les og utfør. Min eldste datter sa nå må vi snart si "utført kaptein" da hylskrek min lille og jeg sa "slutt å si sånt" da lo min datter og sa "ja ja mamma vi får vente å se".

 

Jeg lovet min lille at bare hun utfører oppdragene og punktene så slutter vi med høytlesning, det var der jeg bommet, jeg tenkte bare for vår del at så har alle vissheten i seg om at alt er fullført av morgenrutiner.

 

Jeg ser nå eldste sønn rydder slik at han ikke vil få noen bemerkninger i militæret, lakenet er helt rett og bøker ligger i bunker, han har en utmerket hygiene og står opp kl 06.15 da han bruker 15 min på badet hver morgen og er veldig nøye på alle ledd i sitt morgenstell., tannpuss tar 4 min. Jeg legger meg ikke opp i dette, han er stor, og han er svært rutineglad, han takler ikke rot og ustruktur. Hvis han må jobbe i stuen kan han bli frustrert hvis noe ligger på feil sted, da må dette ordnes først.

 

Jeg lager lister uten å spørre noen, jeg vil bare at alle skal huske sine oppgaver og at det er orden i hjemmet.

 

Jeg tenker oppta mine studier og jeg lager da systemer i form av lister slik at jeg kan slippe mase.

Jeg liker ikke å mase og gjenta.

 

De virker da frie nok, de motsier meg og ler av meg, begge deler er ok, min mann ler også, men motsier ikke, da han ser foredelene ved orden.

 

Min mann har inndratt alle tastaturer og mobiler og er vell derfor hakket strengere enn meg, jeg er ikke så stgrebng, jeg lager systemer men er lettere å argumentere med, samt jeg gir etter for tårer, ja der kommer mammaen i meg frem.

Hm. Nå fikk jeg vondt både av minstejenta di og deg.

 

Jeg syns du skal diskutere dette nærmere både med din mann og med psykiateren din Madeleinemie.

 

Minstejentas vs sønnens reaksjon er sterke uttrykk for det jeg pekte i går; listene hjemme hos dere dekker først og fremst dine, og de av ungene dine som har asberger, sine behov. Tilstrammingen av regimet var dessuten denne gangen kun utløst av ditt behov for orden og ro fordi du skal studere.

 

Det virker som det må til en større justering enn å lese listene inni seg for at strukturen passer for dere alle. Du har jo ikke lyst til at halve familien skal føle at de er under militært regime slik jeg kjenner deg? 

 

Det å være såpass rigid og streng som du har vist eksempler på her kan få konsekvenser du ikke har tenkt over. Minstejenta di er en klok liten frøken og greier å sette gode ord på hvordan vi ikke-asbergere ville reagert under et slikt regime: Det ville føles militært. I tillegg ville det føltes umyndiggjørende og tillitsløst, spesielt siden én gir reglene og de andre skal adlyde. Det kan komme et voldsomt behov for opprør på et senere tidspunkt, og det kan godt være at hun ikke syns det er noe gøy å ha med seg venner hjem etterhvert som hun blir større.

 

Jeg oppfordrer deg veldig til å retenke strategi Madelenemie, og da sammen med din mann.

 

---

En ting til å tenke litt på: "Streng" er ikke et statisk men et dynamisk begrep, hvilket betyr at det er mottaker og giver som hver for seg "bestemmer" om noe oppleves som strengt eller ikke. Man trenger ikke engang være enig. Det én kan oppleve som "passe" kan en annen oppleve som (for) strengt. 

 

Dette betyr i praksis at det kan variere mye ut fra kontekst og fra person til person hva som oppfattes som strengt og ikke,. Selv om du oppfatter at det å fjerne mobiler/ nettbrett som strengt, kan det hende at reaksjonen står i samsvar med hendelsen som har utløst reaksjonen, og da vil reaksjonen ville kunne føre til endring av atferd på en god måte. Jeg tror derfor du skal lytte nøye til minstejenta di når hun nå sier at hun oppfatter at du har blitt streng.

 

Er du kjent med begrepet konsekvenspedagogikk? 

Endret 30. mai 2013 av Kayia

[Madelenemie]

Enig med Lillemus! Små barn trenger ikke å vite hvordan man vasker klær, og små barn må få slippe å forholde seg til lister. De må også få lov til å rote litt, barn må få være barn! (De må selvfølgelig hjelpe til med å rydde opp). Kan du kanskje lære deg å tolerere litt rot, Madelenemie?

 

Et eksempel: En tannpuss MÅ ikke ta fire minutter hver dag. Noen ganger blir det litt mindre, noen ganger litt mer - tennene holder likevel. Av og til kan man til og med la være å pusse tennene før man legger seg - og det går helt fint! Jeg tenker at alle slike lister og pålegg om at man MÅ følge dem hele tiden, kan føre til at barna dine utvikler tvangstanker, og redsel for hva som skjer om de ikke alltid følger listene til punkt og prikke.

 

Du vil ikke snakke så mye - men vil du virkelig kommunisere med mann og barn gjennom lister?

Hei!

 

 

ja men barnehabiliteringen sier at barn med autisme må tidlig få gode rutiner og tidlig målrettes med tanke på utdanning og jobb.

 

De sa imidlertid at nå skal listene henge inni skapene, og da sa jeg "ja vel"

 

Jeg spurte min ene sønn uten asperger om han ville ha liste og da sa han ja, for jeg tror han syns det er enkelt.

 

Likevel er jeg dårlig på å tåle rot, jeg trenger øve meg på det, det er blitt litt bedre, men ikke bra nok, dette fører til at barna har svært ryddige skap på skolen, der bøkene er ordnet i høyde og det er lite tvil om hvem sine skap det er. Nå sier barnehabiliteringen at dette er bra for barn med autisme, men jeg ville gjerne vært litt mer fleksible, da jeg så programmet "verdens største rotekopper" var jeg full av beundring, for de viste hvor de hadde hva!

[Madelenemie]

Hm. Nå fikk jeg vondt både av minstejenta di og deg.

 

Jeg syns du skal diskutere dette nærmere både med din mann og med psykiateren din Madeleinemie.

 

Minstejentas vs sønnens reaksjon er sterke uttrykk for det jeg pekte i går; listene hjemme hos dere dekker først og fremst dine, og de av ungene dine som har asberger, sine behov. Tilstrammingen av regimet var dessuten denne gangen kun utløst av ditt behov for orden og ro fordi du skal studere.

 

Det virker som det må til en større justering enn å lese listene inni seg for at strukturen passer for dere alle. Du har jo ikke lyst til at halve familien skal føle at de er under militært regime slik jeg kjenner deg? 

 

Det å være såpass rigid og streng som du har vist eksempler på her kan få konsekvenser du ikke har tenkt over. Minstejenta di er en klok liten frøken og greier å sette gode ord på hvordan vi ikke-asbergere ville reagert under et slikt regime: Det ville føles militært. I tillegg ville det føltes umyndiggjørende og tillitsløst, spesielt siden én gir reglene og de andre skal adlyde. Det kan komme et voldsomt behov for opprør på et senere tidspunkt, og det kan godt være at hun ikke syns det er noe gøy å ha med seg venner hjem etterhvert som hun blir større.

 

Jeg oppfordrer deg veldig til å retenke strategi Madelenemie, og da sammen med din mann.

 

---

En ting til å tenke litt på: "Streng" er ikke et statisk men et dynamisk begrep, hvilket betyr at det er mottaker og giver som hver for seg "bestemmer" om noe oppleves som strengt eller ikke. Man trenger ikke engang være enig. Det én kan oppleve som "passe" kan en annen oppleve som (for) strengt. 

 

Dette betyr i praksis at det kan variere mye ut fra kontekst og fra person til person hva som oppfattes som strengt og ikke,. Selv om du oppfatter at det å fjerne mobiler/ nettbrett som strengt, kan det hende at reaksjonen står i samsvar med hendelsen som har utløst reaksjonen, og da vil reaksjonen ville kunne føre til endring av atferd på en god måte. Jeg tror derfor du skal lytte nøye til minstejenta di når hun nå sier at hun oppfatter at du har blitt streng.

 

Er du kjent med begrepet konsekvenspedagogikk? 

Hei!

 

 

nei jeg er ikke kjent med det begrepet.

 

Jeg skal spørre min mann hva han syns om listene når han kommer hjem.

 

Min lille har asperger hun også, hun er kjempeflink på listene sine, men....

 

huff nå må gå hun syk..........................lille