Mor datter forhold, ut med litt frustasjon.

[Miss Piggy]

Jeg må bare ut med litt frustasjon. Det er bare en liten bagatell og det er teit av meg å irritere meg over det. 

 

Min mor er veldig glad i å få skryt. Som de aller fleste her i verden. Og jeg prøver så godt det la seg gjøre å se det positive i stede for det negative i mennesker. Men med mamma er det vanskelig. Hun legger orda i munnen på meg. Var jeg ikke flink nå? Var ikke det bra? Var ikke den fin? Var ikke maten god?

I det siste har hun hver gang hun er på besøk fortalt hvor mange timer hun har jobbet i hagen, malt, eller lignende. 

 

Jeg vet at pappa er ikke så god på det med tilbakemeldinger og ros. Så det er nok det at hun sårt trenger noen til å fortelle henne hvor flink hun har vært. Men jeg takkler bare ikke at hun hinter frempå at nå skal jeg rose henne for det hun har gjort. Jeg blir ganske muggen av det. Og jeg gir henne omtrent aldri ros fordi det irriterer meg så. Ja, veldig barnslig av meg. Og jeg blir også irritert på meg selv at jeg oppfører meg slik.

 

Jeg vil jo egentlig ikke ha det slik.. Har dere noen tips om hvordan "takle" dette på? Hva kan jeg gjøre anderledes?

 

 

[tonie]

Komme henne i forkjøpet med ros?

[Madelenemie]

Hei!

 

 

Min mor er også slik, jeg pleier da å si "ja du er flink, jammen bra gjort", også ser jeg på det hun har gjort. Jeg mener det, min mor er flink til å jobbe når hun setter i gang, det er en av hennes sterke sider.

 

Vi har ikke et nært forhold, min mor syns jeg er taus og lite medelsom, derfor blir jeg glad når jeg kan si meg enig, når hun faktisk har gjort noe bra.

 

Min mor jobber ganske hardt og hun er raus, det er to gode sider ved henne. Når hun skryter og når det går over alt hva jeg kan si meg enig i, svarer jeg ikke,, hun spør ikke heller mer da, kanskje vet hun at jeg ikke klarer lyve.

 

Hun syns verden hadde vært et bedre sted om alle var som henne, jeg sier da ingenting, og ser en annen vei. Kanskje hjelper det deg hvis du skiller på det din mor virkelig er flink på/velmenende i og på, og det andre du misliker?

 

Jeg har måttet skille slik, min mor er en ganske god bestemor, mot meg var hun er dårlig mor, men jeg skiller mellom det hun prøver, det hun får til og det hun aldri vil klare, det skaper grunnlag for et forhold uten konflikt.

[Miss Piggy]

Hei!

 

 

Min mor er også slik, jeg pleier da å si "ja du er flink, jammen bra gjort", også ser jeg på det hun har gjort. Jeg mener det, min mor er flink til å jobbe når hun setter i gang, det er en av hennes sterke sider.

 

Vi har ikke et nært forhold, min mor syns jeg er taus og lite medelsom, derfor blir jeg glad når jeg kan si meg enig, når hun faktisk har gjort noe bra.

 

Min mor jobber ganske hardt og hun er raus, det er to gode sider ved henne. Når hun skryter og når det går over alt hva jeg kan si meg enig i, svarer jeg ikke,, hun spør ikke heller mer da, kanskje vet hun at jeg ikke klarer lyve.

 

Hun syns verden hadde vært et bedre sted om alle var som henne, jeg sier da ingenting, og ser en annen vei. Kanskje hjelper det deg hvis du skiller på det din mor virkelig er flink på/velmenende i og på, og det andre du misliker?

 

Jeg har måttet skille slik, min mor er en ganske god bestemor, mot meg var hun er dårlig mor, men jeg skiller mellom det hun prøver, det hun får til og det hun aldri vil klare, det skaper grunnlag for et forhold uten konflikt.

Noe å tenke på. Takk for godt svar!

[AnonymBruker]

Jeg synes Madelenemie alltid gode og lange svar. VELDIG flink til å sette ord på veldig mye! Godt vi har henne her inne

Anonymous poster hash: 348fc...014