Drømmer og ambisjoner

[AnonymBruker]

Ser du opp til mennesker med drømmer og ambisjoner?

Hvordan vet du om de har det?

 

 

Ser du ned på mennesker som mangler dette?

Hvordan vet du at de mangler dette?

 

Anonymous poster hash: de49b...b9d

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg ser ned på folk som (tilsynelatende, tror ikke jeg kan vite sikkert) ikke har drømmer og ambisjoner, men jeg synes det er veldig trist.  

 

Og ambisjoner er for meg så mangt - jeg har ambisjoner om å gjøre en god jobb i et yrke jeg trives i, være en så god mor jeg klarer etc. Mange vil kanskje mene det er for lave ambisjoner - men for meg er det en ambisjon å ha det bra i den situasjonen jeg er i.

 

Drømmer har jeg masse av - drømmer om å reise hit eller tid, drømmer om ting jeg ønsker skal skje osv. Noen drømmer vet jeg aldri blir noe av, andre går forhåpentligvis i oppfyllelse. Men uten drømmer tenker jeg at livet blir litt trist... (og drømmer er fine å ha når livet er litt kjedelig eller tungt - da drømmer jeg om bedre tider, og unngår å grave meg ned for lenge...)

Anonymous poster hash: 31b18...fe1

[Lillemus]

Det kommer an på hvor jordnære ambisjonene er og om de i det hele tatt lar seg gjennomføre. Folk som stadig har skyhøye og totalt urealistiske ambisjoner blir man bare lei av. Men litt ambisjoner må man ha! Jeg har ikke all verdens, er ikke noe karrieremenneske, men gjør så godt jeg kan for å trives med jobb og livet ellers og prøver å sørge for at de rundt meg har det bra.

 

Jeg ser ikke ned på mennesker uten ambisjoner, det er jo ikke forbudt å være fornøyd slik man har det.

[gullfisk]

Nei, jeg ser ikke opp til folk ene og alene fordi de er ambisiøse, har sett at noen drømmer og ambisjoner har gått på bekostning av ekteskap og lykke generelt i livet. Men når folk er flinke og lykkes, er det jo imponerende. Samtidig så har man jo høyst ulikt utgangspunkt her i livet, det er jo ikke slik at en som kommer fra en legefamilie, har lett for det på skolen, har gått på gode skoler og ender opp som lege selv nødvendigvis er like ambisiøs som en som har måttet slite mer for å gjennomføre, det kan ligge svært ulike prestasjoner bak et likt resultat. Kanskje legedatteren tok minste motstands vei og ikke hadde egne drømmer?

Jeg selv og de fleste vennene mine er ikke så veldig amisiøse etter min målestokk, jeg ser selvfølgelig ikke ned på dem/meg selv av den grunn. Men drømmene og ambisjonene er vel på et nivå vi trives med. Hvis jeg skulle møte noen helt uten drømmer eller mål, som "egen bolig", jobb der jeg kan forsørge meg selv", minimum av utdannelse", "familie, venner og/eller noe som fyller dagene", ville jeg vel syntes mer synd på vedkommende enn sett ned på h*n. For jeg ville tenke h*n har store problemer i livet. Men om drømmen er å ha et greit liv og jobbe deltid i en "ikke-status"-jobb, er det ingen ting å se ned på.

 

Han her ser jeg litt ned på, han påstår vel selv at problemet hans er for store ambisjoner, men han mangler jo den mest grunnleggende, en ambisjon om å bli voksen og ta ansvar selv:

 

http://www.dagbladet.no/2012/03/31/kultur/debatt/nav/trygdesnylter/20924592/

[tonie]

Jeg pleier ikke å se ned på folk uansett, men det hender jeg tenker at de gjør lite ut av livet sitt og det de har fått utdelt av talenter og gode egenskaper. Jeg kan bli litt irritert på folk som mangler ambisjoner, er initiativløse eller late, og likevel sutrer over at andre har det så mye bedre. Men så gjør noe med det da, eller hold opp å syte! Museskritt er mye bedre enn stillstand.

 

Folk som ikke bryr seg om karriere og utdanning, men har så de klarer seg og er tilfredse med det, har jeg ingen negative tanker om. Absolutt ikke, men jeg tiltrekkes av mennesker med drømmer og ambisjoner. De er ofte veldig inspirerende å være sammen med, forutsatt at de er av det slaget som ikke bare prater og aldri gjør noe av det de egentlig vil. De har ofte et indre driv og en energi som både fascinerer og smitter meg.

[Ayia]

Nei jeg ser ikke opp til folk med drømmer og ambisjoner og ned på folk uten, men jeg liker godt folk med motivasjons- og gjennomføringsevne og handlekraft. Jeg liker også folk som jobber til det bedre for flere enn seg selv.

 

Jeg kan ikke komme på noen jeg systematisk ser ned på, men har en litt lav terskel for skrythalser eller folk som hele tiden skylder på alle andre og som bare møter idioter på sin veg hehe, mens jeg imponeres av folk som får mye ut av lite og som syns livet er flott.  

[homuncula]

Jeg har ikke veldig sans for å omgåes folk med spisse albuer som brøyter seg fram i livet, og valser over andre med blikket fokusert ned i egen navle. Disse mistenker jeg ofte har voldsomme ambisjoner. På den andre siden synes jeg godt om idealister, som ser lengre enn sin egen nesetipp og som ønsker å gjøre noe godt for andre. Disse tror jeg ofte er drømmere. Så jeg foretrekker nok en drømmende idealist, som kanskje ikke alltid klarer å gjenomføre sine visjoner, framfor en fremadstormende egoist. 

 

Synes personlige egenskaper veier tyngre enn utdanningsnivå og matriell status. Jeg kjenner fine mennesker med både høy og ingen utdanning utover vgs. Noen felletrekk disse har er varme, varsomhet, åpenhet og kjærlighet. Helt greit å ha ambisjoner ift karriere ect. altså, så lenge det ikke går på bekostning av å være et godt medmenneske. Synes jeg.

Endret 3. juni 2013 av homuncula