Gå til innhold
gemini72

Hvordan bli mer utadvendt og pratsom?

Anbefalte innlegg

gemini72

Jeg er en typisk sjenert og litt innadvendt person som ofte har problemer med å finne på noe å si. Det er ikke noe galt i å være slik, og jeg har full respekt for meg selv og andre som er slik. 

Det skaper imidlertid problemer i sosiale sammenhenger som f.eks. fester, jobbpauser, seminarpauser, jobbintervjuer o.l. Det skaper også problemer i lærerjobben min, fordi det gjør det vanskeligere for meg å skape engasjement og trivsel hos elevene. 

Hva kan jeg gjøre for å forandre meg, slik at jeg blir mer utadvendt og pratsom?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

gemini72

Skal en bli god, er det trening, trening og trening som gjelder.

Jeg har funnet ut at det er et tema som engasjerer alle.

 

Kanskje du kan få noen tips her?

 

http://www.dagbladet.no/2011/12/25/tema/helse/klikk/samliv/velvere/19554551/

Takk.

Småprating er én ting... Har allerede lest to bøker om det. Kan endel småprateteknikker, og klarer å holde en samtale igang bedre enn før. Men jeg føler at det å være utadvendt dreier seg om litt mer enn bare å kunne småprate.

 

Det jeg egentlig lurer på er hva man kan gjøre for å få en mindre sjenert og innesluttet personlighet, og bli mer utadvendt og sprudlende? M.a.o. hvordan kan man forandre de følelsene man har inni seg som gjør at man blir sjenert og innesluttet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
motorPrøysen

Jeg vil anbefale deg å begynne i den andre enden: Glem følelsene i første omgang og fokuser på handling og mestring. Mange sjenerte brenner inne med ting fordi de stadig bekymrer seg for hvordan andre vil oppfatte det de sier. "Hvordan vil de reagere? Er det egentlig interessant? De har sikkert hørt det før. Osv."

 

Det du kan gjøre er å trene på å si ting selv om stemmen i hodet ditt kommer med argumenter som dette. Gjør du dette ofte nok vil sannsynligvis også de ubehagelige følelsene til slutt endre seg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bella Dotte

Gjør ting du har lyst til, fordi du har lyst til det. Etterhvert som du mestrer mer, og føler deg tryggere, vil du få lyst til å utvide grensene enda mer. I denne prosessen vil du stadig oftere tørre å kjenne på hva slags tilbakemeldinger du får fra andre, du vil utvikle magefølelse, dette vil veilede deg i hva som er lurt for akkurat deg å gjøre i forskjellige situajoner, det vil spore deg til å teste ut nye taktikker, ikke fordi du føler at du må, men fordi du plutselig synes det er morsomt og hyggelig å snakke med andre.

 

Jeg har Asperger syndrom og måtte lære dette fra bunnen av. Har gått i "terapi" og lest og diskutert masse om sosial omgang. Nå føler jeg det som jeg kan snakke med hvem som helst om hva som helst, akkurat sånn som det står i artikkelen. Folk sier ofte om meg at jeg er utadvendt og vennlig. Men det er viktig å huske på at en samtale involverer alltid minst to parter, og det er ikke bare ditt ansvar å drive samtalen framover. Noen mennesker er kjedelige og/eller vanskelige å snakke med, og du vil garantert treffe på slike innimellom. Disse er det like greit å bare droppe, og heller konsentrere seg om mennesker man kommer godt overens med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
gemini72

Noe jeg opplever ofte, er at jeg kommer inn i en gruppe som har en samtale gående. Så sier jeg noenting i samtalen, og noen svarer på det, og det fortsetter litt, og så ebber det ut og blir pinlig stillhet.

 

Hva kan være årsaken til at dette skjer?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Bella Dotte

Noe jeg opplever ofte, er at jeg kommer inn i en gruppe som har en samtale gående. Så sier jeg noenting i samtalen, og noen svarer på det, og det fortsetter litt, og så ebber det ut og blir pinlig stillhet.

 

Hva kan være årsaken til at dette skjer?

 

Det kan hende samtalen var på vei til å dø ut i alle fall. Muligens legger du merke til dette hver gang det skjer, og ikke hver gang det ikke skjer?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
gemini72

Kan jo hende det...

Men hvis det ikke er sånn, hva kan være årsaker da?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
gemini72

Tror ikke hverken jeg eller de jeg pleier å snakke med sliter spesielt med dårlig oppdragelse...

Men noen ganger blir det jo sånn i en gruppe at praten stilner og det er vanskelig å finne på noe å si.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
marfur

Vi mennesker er alle forskjellige. Noen ser på verden som en "scene" for fri utfoldelse, mens andre synes det er bare støy og mas. Susan Cains bok Quit var en lettelse å lese. Jeg er normal som liker å tilbringe min fritid i ro og mak alene med alle min hobbier i stedet for å kjempe om plassen på "scenen". Noen er født til å være på "scenen", mens andre av oss har knapt rekt opp handa i klasserommet i løpet av 10 år. Er du født eller har utviklet deg til å bli introvert skal det mye arbeid til for å bli extrovert, noe jeg har erfart. Noen av oss har stort behov for å bearbeide tanker og følelser og da trenger vi mye "time-out". Derfor oppsøker jeg ikke "scenen" mer enn høyst nødvendig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Madelenemie

Noe jeg opplever ofte, er at jeg kommer inn i en gruppe som har en samtale gående. Så sier jeg noenting i samtalen, og noen svarer på det, og det fortsetter litt, og så ebber det ut og blir pinlig stillhet.

 

Hva kan være årsaken til at dette skjer?

Hei!

 

Dette opplevde jeg flere ganger før jeg fikk diagnosen asperger syndrom.

 

Jeg merket ikke så godt selv, akkurat i situasjonen at, det jeg sa førte til en endring, men min mann merket det. Faktisk kunne det være at jeg :

 

1) Sa noe upassende

 

2) Noe ingen hadde hørt om eller tenkt på før

 

3) Sa noe som parkerte (dvs stoppet) videre samtale da alle ble "satt ut" /tenksomme/ eller fikk høre noe de ikke egentlig ville høre feks sannheten om noe.

 

Samt andre grunner jeg ikke husker nå. Saken er at det kan være vanskelig for mennesker å kommentere spesielle ideer. Min mann er flink på det, han er det man kaller diplomat og ekstrovert og Hr sosial, dvs han alltid vet å finne den gode kommentar som løser opp og bringer samtalen videre. (noe sånt er det)

 

Pinlig stillhet ble det ikke før jeg fikk diagnosen asperger, det var da jeg oppdaget hva stillhet er ensbetydende med for de fleste mennesker. Jeg la da inn lyder slik som hører med, samt kremting og jaja, sier du det?, (og det når noe er sagt :-) Det er komisk :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stormwind

Noe jeg opplever ofte, er at jeg kommer inn i en gruppe som har en samtale gående. Så sier jeg noenting i samtalen, og noen svarer på det, og det fortsetter litt, og så ebber det ut og blir pinlig stillhet.

 

Hva kan være årsaken til at dette skjer?

Når du sier noe i samtalen, er det innen samme tema som det de som sitter og prater snakker om? Eller kommer du med innspill til et annet tema?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Bella Dotte

Fint det M og Stormwind sier her! Jeg hadde glemt det :)

Jeg tenker på en samtale som et slag "vri åtter" - du kan legge en kløver sju eller en hjerter ni, men ikke en ruter tre, på en hjerter sju. For at samtalen skal gli, kan man ikke bare introdusere noe helt nytt, uten at det blir "forberedt" (man vrir), ved feks å si, "Jeg lurer på noe helt annet, kan jeg spørre dere om dette:".

 

Håper dette var forståelig og ikke bare forvirrende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg er en typisk sjenert og litt innadvendt person som ofte har problemer med å finne på noe å si. Det er ikke noe galt i å være slik, og jeg har full respekt for meg selv og andre som er slik. 

Det skaper imidlertid problemer i sosiale sammenhenger som f.eks. fester, jobbpauser, seminarpauser, jobbintervjuer o.l. Det skaper også problemer i lærerjobben min, fordi det gjør det vanskeligere for meg å skape engasjement og trivsel hos elevene. 

Hva kan jeg gjøre for å forandre meg, slik at jeg blir mer utadvendt og pratsom?

Hvis det har med selvbilde og/eller selvtillit å gjøre at du er sjenert, hjelper det å bygge opp større selvbilde og /eller selvbilde.

Du kan også på forhånd planegge hva du kan tenke deg å formidle til andre og/ eller diskutere.

Det er en fordel om det er et tema som mange har interesse av

Anonymous poster hash: ed819...895

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Madelenemie

Fint det M og Stormwind sier her! Jeg hadde glemt det :)

Jeg tenker på en samtale som et slag "vri åtter" - du kan legge en kløver sju eller en hjerter ni, men ikke en ruter tre, på en hjerter sju. For at samtalen skal gli, kan man ikke bare introdusere noe helt nytt, uten at det blir "forberedt" (man vrir), ved feks å si, "Jeg lurer på noe helt annet, kan jeg spørre dere om dette:".

 

Håper dette var forståelig og ikke bare forvirrende.

Hei!

 

 

Nettopp, det er der vanskene med asperger kommer inn, man syns at man legger på hjerter på hjerter, men alt hva de andre tenker så syns de det var spar, kløver eller ruter og forstår ikke hvordan man kom på det, men man forstår det godt selv, altså tankerekken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Madelenemie

Jeg er en typisk sjenert og litt innadvendt person som ofte har problemer med å finne på noe å si. Det er ikke noe galt i å være slik, og jeg har full respekt for meg selv og andre som er slik. 

Det skaper imidlertid problemer i sosiale sammenhenger som f.eks. fester, jobbpauser, seminarpauser, jobbintervjuer o.l. Det skaper også problemer i lærerjobben min, fordi det gjør det vanskeligere for meg å skape engasjement og trivsel hos elevene. 

Hva kan jeg gjøre for å forandre meg, slik at jeg blir mer utadvendt og pratsom?

Hei!

 

 

Jeg er ikke sjenert, men jeg liker stillhet, du kan også tenke at for meg vil det å sitte med et menneske som deg som ikke prater kontinuerlig være deilig. Jeg liker godt å ha mennesker rundt meg, men ikke at de skal snakke til meg,, det syns jeg de kan gjøre mindre.

 

Men siden det er slik at det er forventet i mange sosiale situasjoner at man snakker for å snakke, så kan man forberede seg, feks med et tema. Tydeligvis vet nhd hva det tema er, jeg forstod ikke hva det er jeg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hei!

 

 

Jeg er ikke sjenert, men jeg liker stillhet, du kan også tenke at for meg vil det å sitte med et menneske som deg som ikke prater kontinuerlig være deilig. Jeg liker godt å ha mennesker rundt meg, men ikke at de skal snakke til meg,, det syns jeg de kan gjøre mindre.

 

Men siden det er slik at det er forventet i mange sosiale situasjoner at man snakker for å snakke, så kan man forberede seg, feks med et tema. Tydeligvis vet nhd hva det tema er, jeg forstod ikke hva det er jeg.

Var det været han tenkte på?

Jeg tror det sto om været som samtaletema i den artikkelen han la link til

Anonymous poster hash: ed819...895

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Madelenemie

 

Var det været han tenkte på?

Jeg tror det sto om været som samtaletema i den artikkelen han la link til

Anonymous poster hash: ed819...895

 

Hei!

 

JA, selvsagt!! :)

 

Min mann snakker om været fordi han sier nordmenn elsker å snakke om været:-)

 

Han er ikke norsk så det første han gjorde var å finne ut hva nordmenn liker å snakke om.

 

Forresten dette er jo utmerket, jeg som har begynt å se værmeldingene pga av forutsigbarhet samt leser om skyer og meteorologi litt inni mellom . Festlig når man ser ut og ser, cumulus skyer eller kan fortelle om coriolis effekten feks.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Madelenemie

 

Var det været han tenkte på?

Jeg tror det sto om været som samtaletema i den artikkelen han la link til

Anonymous poster hash: ed819...895

 

Hei!

 

 

Andre ting halvparten av Norges befolkning liker å snakke om er fotball og vintersport i følge min mann.

 

Jeg tenker noen ganger når jeg hører brølene pga av fotball at det er utrolig hvor sosialt dette med sport må være når en voksen tidligere cricket spiller blir fotballentusiast. I England og Australia er cricket folkesporten og mye mer noe jeg liker... for det varer lenge og man drikker te inni mellom og har hvite klær på seg, så det er mer ro over den sporten syns jeg. Men ellers har jeg ikke konkurranseinnstinkt og det bør man ha for å forstå seg på sport-.

 

Men været er nok det man kan kalle en slager. I vertfall hvis man går inn i skyformasjoner og nedbørsmengder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her