Flink pike syndrom

[Madelenemie]

Hei!

 

 

Er det bare jenter som får dette syndromet?

 

Eller er det som med sladderkjærringer, et begrep som både kan handle om gutter og jenter? 

 

Jeg fikk i går beskjed om at jeg har syndromet og at jeg av den grunn ville vært like sliten om jeg ikke hadde hatt asperger syndrom. Fordi det er din personlighet sa min psykiater. Jeg er ikke helt enig.

 

Kan man gjøre noe for å bli kvitt det/ redusere det?

I tilfelle jeg har det, sånn i tilfelle min psykiater har rett.

 

Regel nr 1 er i sommer å hvile. Da jeg sa at jeg ikke vil gjøre hagearbeide fordi så sliten, sa min psykiater at "Ikke gjør hagearbeide, la det gro ned". Jeg ble forundret, jeg tok mange eksempler, men alle ble tilbakevist av min psykiater, det virker som om hun vil jeg skal være sløv, min slitenhet er naturlig sa hun, og ikke forklarbar i sykdom. Kun flink-pike-syndrom.

 

 

Takk for synspunkter og andres erfaring og kunnskap.

 

[AnonymBruker]

Det er nok ikke mange gutter som lider av flink pike-syndromet, men mange har nok et flink gutt-syndrom

Det man kan gjøre for å bli kvitt det er å lære seg teknikker for å sette grenser både ovenfor andres forventinger og ens egne.

Anonymous poster hash: 53650...cce

[Madelenemie]

 

Det er nok ikke mange gutter som lider av flink pike-syndromet, men mange har nok et flink gutt-syndrom

Det man kan gjøre for å bli kvitt det er å lære seg teknikker for å sette grenser både ovenfor andres forventinger og ens egne.

Anonymous poster hash: 53650...cce

 

Hei!

 

 

Hm okey, skal tenke kjempemye på dette i tiden frem over, da det er mitt problem , og siden asperger syndrom sitter skrudd inn i meg, i følge min psykiater, så vil jeg gjerne gjøre noe med det syndromet jeg kan gjøre noe med.

 

Flink-gutt-syndromet går vel ut på det samme? Har aldri hørt om det, men lurer på om min ene sønn har det, han har et perfeksjonist språk og hans vennlighet må koste han mange krefter. Han er veldig høflig, og over hva forventet både hjemme og på skolen.  Vi har hatt regler på at han må si nei, fordi han sier bare "ja det er greit" og smiler, han har ikke AS.

 

Men sladderkjærringer består jo også av menn, så derfor tenkte jeg det var noe av det samme med "flink-pike-syndromet. Dette er relativt nytt for meg.

 

Takk for svar

[Karamellis]

Jeg anbefaler boka "Du er god nok - fri deg fra perfeksjonismen" av Elisabeth Gummesson. Jeg kjente meg igjen i mye der, og det handler om å klare at ikke du og alt rundt deg er perfekt til enhver tid.  

 

(Er ingen stor fan av selvhjelpsbøker, men akkurat denne har jeg lest - og likte den!)

[Madelenemie]

Jeg anbefaler boka "Du er god nok - fri deg fra perfeksjonismen" av Elisabeth Gummesson. Jeg kjente meg igjen i mye der, og det handler om å klare at ikke du og alt rundt deg er perfekt til enhver tid.  

 

(Er ingen stor fan av selvhjelpsbøker, men akkurat denne har jeg lest - og likte den!)

Hei!

 

 

Jeg misiliker selv ALT av bøker som ikke handler om fakta og teorier og tydelighet, men av dem, liker jeg mye, alt fra flaggbøker, astronomi, matematikk, biologi m.m.

 

Siden du forstår og selv ikke liker selvhjelpsbøker så kanskje jeg skal se på den, hvis jeg finner den, jeg liker ikke når det blir for mange tanker jeg ikke forstår jeg må lese før jeg forstår hva det er jeg må gjøre.

 

Jeg vil ha minst mulig prat og ord, og mest mulig og fortest mulig løsningen, fremgangsmåten og manualen.

 

Husker du kort hvordan man frir seg fra perfeksjonismen? Kjenner den er over meg når jeg luker, ikke rart jeg blir sliten, når alt skal være så nøyaktig....

[tonie]

Gutter kan ha det samme. Overachievers, jeg vet ikke om vi har et norsk navn på dem? Du finner mye stoff hvis du googler det.

 

Jeg er så lei av det snill pike-begrepet, selv om jeg vet at enkelte faktisk lider av det på alvor. Det misbrukes av så mange frustrerte og, for å si det med rene ord, vanskelige kvinner, som synes de får for lite kred for det de gjør, og vil snike seg unna arbeidsoppgaver de ikke føler for. Jeg synes ofte det er de som gjør og alltid har gjort minst som påberoper seg syndromet....Det får meg til å tenke på Wenche på Kongsvik videregående.

[Ayia]

Hei!

 

 

Er det bare jenter som får dette syndromet?

 

Eller er det som med sladderkjærringer, et begrep som både kan handle om gutter og jenter? 

 

Jeg fikk i går beskjed om at jeg har syndromet og at jeg av den grunn ville vært like sliten om jeg ikke hadde hatt asperger syndrom. Fordi det er din personlighet sa min psykiater. Jeg er ikke helt enig.

 

Kan man gjøre noe for å bli kvitt det/ redusere det?

I tilfelle jeg har det, sånn i tilfelle min psykiater har rett.

 

Regel nr 1 er i sommer å hvile. Da jeg sa at jeg ikke vil gjøre hagearbeide fordi så sliten, sa min psykiater at "Ikke gjør hagearbeide, la det gro ned". Jeg ble forundret, jeg tok mange eksempler, men alle ble tilbakevist av min psykiater, det virker som om hun vil jeg skal være sløv, min slitenhet er naturlig sa hun, og ikke forklarbar i sykdom. Kun flink-pike-syndrom.

Dette er som med sladderkjerringer, det kan omfatte begge kjønn (selv om man kanskje heller velger å si "han er for pliktoppfyllende", "han er perfeksjonist", "han kunne med fordel levert fra seg arbeidet før" etc når det gjelder gutter/ menn.

 

En ting til: Man omtaler dette som et syndrom, men det er nok mer presist å omtale det som et karaktertrekk ved en persons personlighet. Det kan være ulike årsaker til at man føler for å levere 100% alltid, alt fra at man feks har dårlig selvtillit og ikke stoler på egne evner, at man i hovedsak har blitt bekreftet kun for prestasjoner som barn, og derfor etterstreber bekreftelse gjennom prestasjoner også som voksen, at man har lav toleranse for kritikk, eller at man har et stort behov for kontroll etc.

 

Det kan være nyttig å tenke over hva som er årsaken for en selv, slik at en kan begynne å mate seg selv med motsatt informasjon (feks at "jeg er god nok", "arbeidet mitt er faktisk bra nok nå", "det er ikke farlig å få (konstruktiv) kritikk" etc).

 

Jeg gjetter at psykiateren din har kommet med et godt sted å begynne for din del: øv deg på å la det gro litt fritt rundt deg i sommer, og si til deg selv at "det er ikke farlig (dvs ingen får det værre) at vår hage ikke er den fineste i gaten hele tiden" 

Endret 18. juni 2013 av Kayia

[Madelenemie]

Gutter kan ha det samme. Overachievers, jeg vet ikke om vi har et norsk navn på dem? Du finner mye stoff hvis du googler det.

 

Jeg er så lei av det snill pike-begrepet, selv om jeg vet at enkelte faktisk lider av det på alvor. Det misbrukes av så mange frustrerte og, for å si det med rene ord, vanskelige kvinner, som synes de får for lite kred for det de gjør, og vil snike seg unna arbeidsoppgaver de ikke føler for. Jeg synes ofte det er de som gjør og alltid har gjort minst som påberoper seg syndromet....Det får meg til å tenke på Wenche på Kongsvik videregående.

Hei!

 

 

Jeg har lest litt om syndromet nå på nett og jeg tror enig med deg, mange overdrivelser...

 

Jeg tror ikke en gang min psykiater helt vet hva hun sier når hun sier jeg har dette...

 

Det kan være trekk, men hvem har ikke trekk av noe?

 

Jeg leste feks at slike kvinner og menn gjør alt selv, fordi de ikke tror at andre kan gjøre det like bra.

Jeg lar andre/ min mann gjøre mye og gjerne alt til tider. Fordi jeg selv er så sliten. Men noen trekk forstår jeg at jeg har, særlig det med å "presse seg for langt for andres del", en god egenskap kan når dratt for langt bli strevsom for den som har det slik.

 

Jeg har sikkert også bare 6 og nesten bare A fordi jeg er perfeksjonist, og velferdsuhyret som har vekket meg hver natt i perioder etter at jeg fikk uføretrygd for 10 mnd siden er sikkert et symptom, men når jeg leser om alt det de som virkelig lider under det strever med... så har jeg det ikke.

 

Men kanskje var min psykiater litt slurvete, fordi ikke en diagnose, kun en oppfatning av noe, og jeg ser like mange menn som kvinner har det, men er det menn bruker man gjerne ord som overambisiøs.

 

Selv kan jeg ha det i meg, men min egen begrensning setter noen nøkterne begrensinger, som likevel jeg ikke så lett aksepterer. Slik at hadde jeg ikke hatt autisme, så hadde jeg kanskje vært en overambisiøs kvinne som hadde tatt på meg for mye :-)

 

Har en liten gutt som er så alt for samvittighetsfull, perfekt, han sier jeg ofte til "du er bare akkurat som jeg vil ha deg , og best er du når du lukter skitt" de første gangene ble han sjokkert, så måtte jeg forklare det med skittlukten, for meg betyr det lek og bekymringsfrihet svette og glede, lek og rot, når han lukter det blir jeg glad, for trygg, for syns han trenger å være mer fri, inni seg, med venner,..

 

I dag svarte han mens han presset seg inn til meg, når jeg sa "hm hvor du lukter..." han svarte "skitt" og jeg lo og sa ja :-) Da sa han "vi hadde idrettdag" og "mamma jeg fikk idrettmerke", jeg lo igjen og sa "derfor lukter du så deilig".

 

Han presser seg inn til meg, er stor og god, fin og varm, min gutt og rar gutt, og som jeg elsker han.

Alt ved han og i han, og derfor må passe på at ikke blir sliten for er jo bra nok han. Men inni han og ut av han kommer ord som varsler om vil gjøre alt perfekt. Av og til bra, være nøye, men man må bare føle seg elsket og nok okey også om man ikke orker mer, derfor må jeg passe på han, for liten og formbar og avhengig, og blir nok en stor og flott mann, og inni han må tryggheten få masse plass og solid feste, den med god nok jeg.

[Madelenemie]

Dette er som med sladderkjerringer, det kan omfatte begge kjønn (selv om man kanskje heller velger å si "han er for pliktoppfyllende", "han er perfeksjonist", "han kunne med fordel levert fra seg arbeidet før" etc når det gjelder gutter/ menn.

 

En ting til: Man omtaler dette som et syndrom, men det er nok mer presist å omtale det som et karaktertrekk ved en persons personlighet. Det kan være ulike årsaker til at man føler for å levere 100% alltid, alt fra at man feks har dårlig selvtillit og ikke stoler på egne evner, at man i hovedsak har blitt bekreftet kun for prestasjoner som barn, og derfor etterstreber bekreftelse gjennom prestasjoner også som voksen, at man har lav toleranse for kritikk, eller at man har et stort behov for kontroll etc.

 

Det kan være nyttig å tenke over hva som er årsaken for en selv, slik at en kan begynne å mate seg selv med motsatt informasjon (feks at "jeg er god nok", "arbeidet mitt er faktisk bra nok nå", "det er ikke farlig å få (konstruktiv) kritikk" etc).

 

Jeg gjetter at psykiateren din har kommet med et godt sted å begynne for din del: øv deg på å la det gro litt fritt rundt deg i sommer, og si til deg selv at "det er ikke farlig (dvs ingen får det værre) at vår hage ikke er den fineste i gaten hele tiden" 

Hei!

 

 

Det var fine og forståelige forklaringer, så jeg skal ut i fra dette tenke videre.

 

jeg forstår at det er ulike grunner til disse karaktertrekkene, tror min er , nøyaktighet, men jeg skal tenke videre :-) også får vi se hva jeg kommer frem til :-)

 

Og ikke minst, kanskje skal jeg sende bilde til min psykiater i sommer, når jeg gror ned :-) hvis jeg gjør det da ? men i tilfelle med "se jeg er ikke lenger "flink-Pike" :-)"

 

Jeg skal øve meg litt, men først må jeg tenke på hvordan starte det hele.

[Karamellis]

Hei!

 

 

Jeg misiliker selv ALT av bøker som ikke handler om fakta og teorier og tydelighet, men av dem, liker jeg mye, alt fra flaggbøker, astronomi, matematikk, biologi m.m.

 

Siden du forstår og selv ikke liker selvhjelpsbøker så kanskje jeg skal se på den, hvis jeg finner den, jeg liker ikke når det blir for mange tanker jeg ikke forstår jeg må lese før jeg forstår hva det er jeg må gjøre.

 

Jeg vil ha minst mulig prat og ord, og mest mulig og fortest mulig løsningen, fremgangsmåten og manualen.

 

Husker du kort hvordan man frir seg fra perfeksjonismen? Kjenner den er over meg når jeg luker, ikke rart jeg blir sliten, når alt skal være så nøyaktig....

Hm.. husker ikke så veldig tydelig, men dersom du ikke luker ordentlig en gang (og istedet gjør noe annet som du synes er morsommere/koseligere), så skal du spørre deg selv: "hva er det verste som kan skje dersom jeg ikke luker (eller annet som rydder, vasker, baker den fineste kaka etc) akkurat i dag"?

 

Jeg kan kikke litt på boka, og gi deg flere forslag til hvordan man kan øve seg på å tenke (jeg er ikke så god på det ennå, altså..).

 

Om jeg er så heldig å bli gammel, så tror jeg ikke at jeg kommer til å angre på at jeg ikke tørket mere støv, luket mer, pusset sølv oftere etc. Antagelig ønsker jeg at jeg brukte enda mer tid på venner og familie (som betyr mer enn ugress og støv, synes jeg...)

[Madelenemie]

Hm.. husker ikke så veldig tydelig, men dersom du ikke luker ordentlig en gang (og istedet gjør noe annet som du synes er morsommere/koseligere), så skal du spørre deg selv: "hva er det verste som kan skje dersom jeg ikke luker (eller annet som rydder, vasker, baker den fineste kaka etc) akkurat i dag"?

 

Jeg kan kikke litt på boka, og gi deg flere forslag til hvordan man kan øve seg på å tenke (jeg er ikke så god på det ennå, altså..).

 

Om jeg er så heldig å bli gammel, så tror jeg ikke at jeg kommer til å angre på at jeg ikke tørket mere støv, luket mer, pusset sølv oftere etc. Antagelig ønsker jeg at jeg brukte enda mer tid på venner og familie (som betyr mer enn ugress og støv, synes jeg...)

Hei!

 

Takk, jeg fyker mellom brett med pikekyss, og makroner nå til avslutninger.

 

Lager aldri langpannekake som andre foreldre, eller toro tomatsuppe, men det er ikke bare min feil for min mann er ekstremt opptatt av middag, mat, råvarer, økologisk mat, Jeg er glad i makrell på boks, men av han har jeg lært/forstått at det ikke er mat, han mobber meg.

 

Jeg spiser nøtter, det går greit :-) men ikke makrell i tomat, den spiser jeg i smug :-) nesten.

 

Jeg tror faktisk min psykiater har glemt min mann... han er mer perfeksjonist enn meg, ikke på alle områder, men på enkelte, slik at når det er en balanse så er det vel greit, men det dumme for meg er samvittigheten, den gnager meg, i dag hadde jeg en oppgave "hvile", men jeg måtte likevel kjøre min nabo et sted og ordne for denne. Den var avtalt før min psykiater sa jeg bare skal hvile nå inni mellom avslutninger og ting jeg MÅ delta på. Noe jeg ikke tror jeg får til. Likevel er min psykiater 100 % sikker på at jeg ikke har adhd/add, når jeg selv mener jeg har det, min psykiater har så mange grunner for at jeg ikke kan ha det, det er merkelig, derfor lo jeg på kontoret. Og jeg sa hvorfor jeg lo.

[Madelenemie]

Hm.. husker ikke så veldig tydelig, men dersom du ikke luker ordentlig en gang (og istedet gjør noe annet som du synes er morsommere/koseligere), så skal du spørre deg selv: "hva er det verste som kan skje dersom jeg ikke luker (eller annet som rydder, vasker, baker den fineste kaka etc) akkurat i dag"?

 

Jeg kan kikke litt på boka, og gi deg flere forslag til hvordan man kan øve seg på å tenke (jeg er ikke så god på det ennå, altså..).

 

Om jeg er så heldig å bli gammel, så tror jeg ikke at jeg kommer til å angre på at jeg ikke tørket mere støv, luket mer, pusset sølv oftere etc. Antagelig ønsker jeg at jeg brukte enda mer tid på venner og familie (som betyr mer enn ugress og støv, synes jeg...)

Hei!

 

 

Glemte det var smart det du skrev, lett å huske, jeg gleder meg til mer, for det traff faktisk spikeren på hodet, og ga meg noen tanker.

[mariaflyfly]

Jeg er så lei av det snill pike-begrepet, selv om jeg vet at enkelte faktisk lider av det på alvor. Det misbrukes av så mange frustrerte og, for å si det med rene ord, vanskelige kvinner, som synes de får for lite kred for det de gjør, og vil snike seg unna arbeidsoppgaver de ikke føler for. Jeg synes ofte det er de som gjør og alltid har gjort minst som påberoper seg syndromet....Det får meg til å tenke på Wenche på Kongsvik videregående.

Det er jeg jaggu helt enig i!

[Karamellis]

Hei!

 

Takk, jeg fyker mellom brett med pikekyss, og makroner nå til avslutninger.

 

Lager aldri langpannekake som andre foreldre, eller toro tomatsuppe, men det er ikke bare min feil for min mann er ekstremt opptatt av middag, mat, råvarer, økologisk mat, Jeg er glad i makrell på boks, men av han har jeg lært/forstått at det ikke er mat, han mobber meg.

 

Jeg spiser nøtter, det går greit :-) men ikke makrell i tomat, den spiser jeg i smug :-) nesten.

 

Jeg tror faktisk min psykiater har glemt min mann... han er mer perfeksjonist enn meg, ikke på alle områder, men på enkelte, slik at når det er en balanse så er det vel greit, men det dumme for meg er samvittigheten, den gnager meg, i dag hadde jeg en oppgave "hvile", men jeg måtte likevel kjøre min nabo et sted og ordne for denne. Den var avtalt før min psykiater sa jeg bare skal hvile nå inni mellom avslutninger og ting jeg MÅ delta på. Noe jeg ikke tror jeg får til. Likevel er min psykiater 100 % sikker på at jeg ikke har adhd/add, når jeg selv mener jeg har det, min psykiater har så mange grunner for at jeg ikke kan ha det, det er merkelig, derfor lo jeg på kontoret. Og jeg sa hvorfor jeg lo.

 

Det med pikekyss og makroner er et klassisk eksempel!! Hva skjer dersom du en gang i blant lager langpannekake isteden? Kanskje du kan prøve det som en øvelse? Hva skjer om du en gang lager Toro tomatsuppe (det spiser vi nesten hver mandag når vi har det travelt og skal på babysvømming) - ikke si det til noen..)  ?

 

Jeg kan ikke referer hele boka, selvfølgelig, men Gummesson stiller noen spørsmål til leseren som kanskje kan starte noen tanker:

- Hvordan påvirker din egen eller andres perfeksjonisme deg når det gjelder parforholdet ditt, familien din, vennene dine?

- På hvilken måte påvirker din egen eller andres perfeksjonisme din holdning til foreldrerollen?

(For hvem vil du være en perfekt foreldrer - for barnet, for deg selv - eller for omgivelsene?)

- Hva synes du skal til for å være en god nok småbarnsforelder - og for større barn?

- Er det viktigere å stille opp for vennene sine enn for seg selv?

- Tør du å la rotet ditt ligge fremme neste gang du får besøk? Kom det noen reaksjon? Er det noen som kommenterer rotet? Blir du selv sittende og tenke for mye på rotet?

 

 

- Sett av en halvtime - gjør det du rekker, la resten ligge. Hvil.

- Sett av en hel helg fri for planer, og la helga utvikle seg naturlig.

- Tenk over hvordan du ønsker å ha fritiden din. Hva vil være bra for deg? Hva vil du fylle den med? Hva ville du gjort om døgnet hadde fem timer ekstra?

 

Dette var litt fra boken. Den er veldig lettlest - og kanskje kan din mann også lese den? Hvis han er veldig opptatt av at middagen skal være sånn eller sånn - så håper jeg han lager den selv ganske ofte? Gummesson skriver også noe om å dytte sin perfeksjonisme over på andre (f.eks mann/kone, barna sine etc. Og at perfeksjonisme er "arvelig", i den forstand at barna ofte tar etter foreldrene på dette senere i livet)