Gå til innhold

Åpent brev om norsk psykiatri fra WSO


Caylee

Anbefalte innlegg

Kjære hr Storberget!

 

Hjertesukket handler om psykiatri; men vær så snill å ikke oversend dette brevet til helseministeren uten å lese resten; for vi snakker om lovbrudd, menneskerettighetsbrudd og kanskje Grunnlovsbrudd; og helt opplagte brudd på allminnelige moralske lover!

 

Vi i brukerorganisasjonene får stadig rapporter om overgrep og forverring av plager fra personer som er, eller har vært, under ”behandling” innenfor psykiatrien. Bruker anføsrelstegn her, fordi det er klart og tydelig for oss at behandling i praksis betyr psykofarmaka.

 

Psykofarmaka kan likestilles med narkotika, men måten disse stoffene forvaltes på, er enda mer problematisk enn illegalt narkotikamisbruk. Ikke nok med at de blir anbefalt av ”fagfolk” og brukes frivillig, eller mer motvillig, i mangel på alternativer; men de blir også påtvunget mennesker som motsetter seg en slik drastisk kjemisk  inngripen i hjernen og nervesystemet.

 

Vi  ser at så mange uskyldige mennesker lider!

Norge er blitt kritisert både av Amnesty International og FN på grunn av de mange tvangsinnleggelser og den utstrakte bruken av tvangsmidler i norsk psykiatri,  som er helt i verdenstoppen når det gjelder tvangsinnleggelser (ca 10 000 offisielle i Norge, mot ca 2000 i Sverige pr år).

Er vi så mye gærnere og sykere enn i andre land, her i lille Norge?

 

Den skrikende mangel på alternative og/eller medisinfrie alternativer til det psykiatrien kaller behandling, men som like godt kunne kalles narkotikamisbruk, gjør oss fortvilet.

Vi vet at under denne kjemiske påvirkning  blir pasienter manipulert; de blir f.eks anbefalt eller gitt elektrosjokk, sperret inne, lagt i belteseng, eller umyndiggjort! Dette burde ikke forekomme i en såkalt human rettsstat,  hr. Storberget!

 

Mennesker som er kommet inn i det psykiatriske behandlingsapparatet har ingen relle rettigheter! De er under press, de er neddopet; Kontrollkommisjonen  fungerer ikke som et organ som kan bistå i forhold til overgrep. Og advokatene har helst ikke villet ”ta i” psykiatri. Antagelig fordi overmakten er for stor og prestisjen for liten.

  

 

Forstår ikke politikerne dette, eller VIL de ikke forstå?

De var såret, de var ensomme,  de fant ingen mening med livet, de opplevde en stor sorg, et tungt nederlag, de hørte stemmer, de så bilder, de fortalte merkelige historier! De ropte om hjelp! I møtet med psykiatrien ble de overkjørt, oversett, overhørt, tvunget og  fratatt den lille rest av verdighet de hadde tilbake. De ble tvunget til narkotikamisbruk av Det psykiatriske systemet! Hadde de barn, så ble Barnevernet koblet inn og barna tatt fra dem. Problemene ble enda større enn før.

 

Dette er den virkeligheten vi lever med, og en helt typisk historie som vi i WSO hører – daglig!

Vi hører hvordan mange gråter over ”behandlingen” de ble utsatt for, også mange år etter at de ble utskrevet; fordi det rett og slett er svært traumatisk å bli utsatt for tvang og undertrykkelse! De føler seg voldtatt og nedverdiget, de blir fortvilet og rasende over forholdene, eller de resignerer. Du er nok kjent med at det er svært høye selvmordstall blandt psykiatriske pasienter.

 

Du tenker kanskje at selvmord er en naturlig følge av ”sykdommen”? Vi tror de fouroligende selvmordstallene bunner i møtet med psykiatrien selv, og den omfattende medisinbruken, ikke nødvendigvis pga ”sykdommen”, slik psykiaterene vil hevde. De vil naturlig nok forsøke å finne unnskyldninger, muligens pga dårlig samvittighet fordi de ser at de slett ikke er i stand til å hjelpe dem som har det vondt,  annet enn med en viss symptomlindring.

Denne utstrakte symtomlindring som bedrives i psykiatrien, er etter vår oppfatning en farlig vei å gå.

 

Med hilsen Kari Sparhell, styremedlem i WSO

 

Kilde: http://www.nyhetsspeilet.no/2012/02/hjertesukket-apent-brev-om-norsk-psykiatri/
 

Endret av Caylee
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Av prinsipp ignorerer jeg enhver artikkel fra Nyhetsspeilet.

 

En større sammenblanding av konspirasjonsteorier, vrangforestillinger og paranoia skal man lete lenge etter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av prinsipp ignorerer jeg enhver artikkel fra Nyhetsspeilet.

 

En større sammenblanding av konspirasjonsteorier, vrangforestillinger og paranoia skal man lete lenge etter..

Blir provesert av deg. Psykriatien har holdt på å drepe mange og DREPER mange!!!! Jeg har selv nesten tatt selvmord på grunn av psykriatien. Jeg blir tvunget til å ta jævla medsiner, jeg blir bært mot min vilje, mistet all frihet, blitt umyndiggjort

 

Jeg vil heller dø. Det har ødelagt livet mitt og sikkert mange andres også!!!!!

Endret av Admin Doktoronline
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De psykisk syke kommer og ber om hjelp fordi de er REDD!! Og så hva får de tilbake??? De blir tvangsinnlagt, lagt i belter, umyndiggjort. mister allfrihet. blir dopet på medsiner. Og ALT de ville var å få HJELP!

 

er det rart da folk tar selvmord?? psykriatien gjør folk verre enn de allrede var. Dette er et mareritt. Ekte mareritt. Gråter når jeg skriver dette. Det er helt forferdeliug

Endret av Admin Doktoronline
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De psykisk syke kommer og ber om hjelp fordi de er REDD!! Og så hva får de tilbake??? De blir tvangsinnlagt, lagt i belter, umyndiggjort. mister allfrihet. blir dopet på medsiner. Og ALT de ville var å få HJELP!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

er det rart da folk tar selvmord?? psykriatien gjør folk verre enn de allrede var. Dette er et mareritt. Ekte mareritt. Gråter når jeg skriver dette. Det er helt forferdeliug

 

Prøv å tenke litt:

 

Tror du at en lege legger deg i belter for moro skyld?

 

Han gjør det fordi du åpenbart er til fare for deg selv. Altså, for å redde livet ditt.

 

Ta et eksempel da: Ved en hjerteoperasjon bruker legene en stor sag og kutter opp brystkassen din. De stanser hjertet ditt, overfører deg til en kunstig maskin som holder deg i live, kutter opp blodårer i beina dine og syr årene på hjertet, før de surrer igjen brystkassen med tråder og syr deg igjen. Høres det grusomt ut? Dopet ned med medisiner blir du også, du mister bevisstheten.

 

Poenget er vel at for å redde liv og bedre helse, så kreves det tiltak, uavhengig av om det er psykiatri eller somatisk medisin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det verste er at psykologen min spurte meg om litt av grunnen til jeg prøvde selvmord var for å komme unna avdelingen!! Hva faen?? HUN VET DET! HUN vet det DREPER meg. Alikevel er jeg her???

 

Herregud. Morderere. Virkelig mordere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Prøv å tenke litt:

 

Tror du at en lege legger deg i belter for moro skyld?

 

Han gjør det fordi du åpenbart er til fare for deg selv. Altså, for å redde livet ditt.

 

Ta et eksempel da: Ved en hjerteoperasjon bruker legene en stor sag og kutter opp brystkassen din. De stanser hjertet ditt, overfører deg til en kunstig maskin som holder deg i live, kutter opp blodårer i beina dine og syr årene på hjertet, før de surrer igjen brystkassen med tråder og syr deg igjen. Høres det grusomt ut? Dopet ned med medisiner blir du også, du mister bevisstheten.

 

Poenget er vel at for å redde liv og bedre helse, så kreves det tiltak, uavhengig av om det er psykiatri eller somatisk medisin.

Vet du hvor stor traumer pasienter får av sånn behandling?? Man blir  verre enn man var da man kom ditt! Skjønner ikke at du er på psykriatiens side. Pasienter vil ha hjelp, forståelse og istedenfor blir det brukt makt mot dem. Det HELT SYKT! sykt sier jeg!

Endret av Admin Doktoronline
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å tenke litt:

 

Tror du at en lege legger deg i belter for moro skyld?

 

Han gjør det fordi du åpenbart er til fare for deg selv. Altså, for å redde livet ditt.

 

Ta et eksempel da: Ved en hjerteoperasjon bruker legene en stor sag og kutter opp brystkassen din. De stanser hjertet ditt, overfører deg til en kunstig maskin som holder deg i live, kutter opp blodårer i beina dine og syr årene på hjertet, før de surrer igjen brystkassen med tråder og syr deg igjen. Høres det grusomt ut? Dopet ned med medisiner blir du også, du mister bevisstheten.

 

Poenget er vel at for å redde liv og bedre helse, så kreves det tiltak, uavhengig av om det er psykiatri eller somatisk medisin.

Jeg synes du bagatelliserer og overser muligheten av at også uberettiget og inhuman tvang brukes i visse tilfeller enkelte steder. Etter min oppfatning er det all mulig grunn til å anerkjenne at selv om tvang kan være den beste løsningen, så setter det også dype spor i en del av de individene som utsettes for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du bagatelliserer og overser muligheten av at også uberettiget og inhuman tvang brukes i visse tilfeller enkelte steder. Etter min oppfatning er det all mulig grunn til å anerkjenne at selv om tvang kan være den beste løsningen, så setter det også dype spor i en del av de individene som utsettes for det.

 

Jeg har da aldri påstått noe annet. 

 

Men jeg mener at det samme gjelder hjerteoperasjonen. Jeg var vitne til at min far måtte gjennomgå det (altså ikke selve operasjonen, men forløpet og det som skjedde i etterkant). Lang opptreningstid, fortsatt vonde minner, komplikasjoner, smerter, osv.

 

Men et faktum står, at det reddet livet hans. Og det er både han og vi ytterst takknemlige for. Konklusjonen min er litt det at det av og til kreves ubehagelige tiltak for å redde liv.

Endret av issomethingwrong
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har da aldri påstått noe annet. 

 

Men jeg mener at det samme gjelder hjerteoperasjonen. Jeg var vitne til at min far måtte gjennomgå det (altså ikke selve operasjonen, men forløpet og det som skjedde i etterkant). Lang opptreningstid, fortsatt vonde minner, komplikasjoner, smerter, osv.

 

Men et faktum står, at det reddet livet hans. Og det er både han og vi ytterst takknemlige for. Konklusjonen min er litt det at det av og til kreves ubehagelige tiltak for å redde liv.

Jada, mye medisinsk behandling innebærer smerter. Det er imidlertid ganske forskjellig å gjennomgå en hjerteoperasjon og å bli beltelagt eller tvangsmedisinert. Nedverdigelsen er enormt mye større i de to siste tilfellene.

 

Jeg er ikke mot bruk av berettiget tvang, men jeg mener det er naivt å tro at all tvangsbehandling er berettiget og gjennomføres på en profesjonell måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Jeg har møtt representanter for WSO i ulike sammenhenger. Selv om jeg mener at jeg virkelig har prøvd, klarer jeg ikke å ta dem på alvor. På meg virker de useriøse og virkelighetsfjerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt representanter for WSO i ulike sammenhenger. Selv om jeg mener at jeg virkelig har prøvd, klarer jeg ikke å ta dem på alvor. På meg virker de useriøse og virkelighetsfjerne.

På hvilken måte? Mener du ikke tvangsbruk er overgrep?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Dersom  lover og regler er fulgt, mener jeg at tvangsbruk ikke er overgrep, men omsorg.

 

Da min fire år gamle sønn fikk en alvorlig gastroenteritt, ikke tok til seg væske og holdt på å bli bevisstløs av dehydrering, tok jeg han til sykehuset for intravenøs behandling selv om han ikke ønsket det. Jeg holdt armen hans fast mens barnelegen la inn en venflon - med tvang. Dette oppfatter jeg som omsorg. Å ikke sørge for at han fikk nødvendig behandling ville vært et overgrep.

 

Ved somatisk sykdom hos voksne folk snakker vi med deres friske hjerne om deres syke kropp. Ved psykoser må vi snakke med folks syke hjerne om deres syke hjerne. Da er det ofte at de ikke har bedre evne til å vurdere sin egen status bedre enn det små, syke barn har. Det er derfor vi har en egen lov for psykiatrisk sykdom - Psykisk helsevernloven. Her viser samfunnet omsorg og humanisme ved å ta vare på og behandle medmennesker som er for syke til å forstå at de trenger behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

motorPrøysen

Debatten om tvang i psykiatrien blir veldig lett svart/hvitt. I Norge er tvangsbruken høy i forhold til andre land. Det i seg selv burde gi grunn til ettertanke.

 

Måten tvangen blir gjennomført på er også svært vitkig for at det ikke skal oppleves for nedverdigende. Her er andelen ufaglærte, samt varierende kultur ved ulike avdelinger og sykehus, et problem.

 

Man kan heller ikke uten videre sammenligne med somatikken. I somatikken er noen behandlinger klart livreddende. I psykiatrien er nytten av behandling langt mer usikker, f.eks. behandling med antipsykotika over tid. Det trengs også forskning på progonoser i tvangsmedisinerte vs. ikke-medisinerte pasientgrupper (men lykke til med designet av den studien). 

 

Sånn sett er det en viktig forskjell mellom tvangsinnleggelse for å beskytte pasienten selv eller andre og tvangsmedisinering — der etikken rundt sistnevnte etter min mening er mer diskutabel.

 

Se også denne studien, som viser at norske sykehus ofte fraviker observasjonstid og klageprosedyre og  fatter vedtak om tvangsmedisinering av lengre omfang enn det som er i tråd med forskrifter: http://tidsskriftet.no/article/785205

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv

Noen ganger er tvang nødvendig når personen ikke ser selv at han trenger hjelp, tror ikke det er for mye tvang. Se på alle selvmordene, tenk om de kunne vært reddet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Dersom  lover og regler er fulgt, mener jeg at tvangsbruk ikke er overgrep, men omsorg.

 

Da min fire år gamle sønn fikk en alvorlig gastroenteritt, ikke tok til seg væske og holdt på å bli bevisstløs av dehydrering, tok jeg han til sykehuset for intravenøs behandling selv om han ikke ønsket det. Jeg holdt armen hans fast mens barnelegen la inn en venflon - med tvang. Dette oppfatter jeg som omsorg. Å ikke sørge for at han fikk nødvendig behandling ville vært et overgrep.

 

Ved somatisk sykdom hos voksne folk snakker vi med deres friske hjerne om deres syke kropp. Ved psykoser må vi snakke med folks syke hjerne om deres syke hjerne. Da er det ofte at de ikke har bedre evne til å vurdere sin egen status bedre enn det små, syke barn har. Det er derfor vi har en egen lov for psykiatrisk sykdom - Psykisk helsevernloven. Her viser samfunnet omsorg og humanisme ved å ta vare på og behandle medmennesker som er for syke til å forstå at de trenger behandling.

Hva hvis de psykiatriske pasientene selv ikke opplever det som omsorg men overgrep? og går igjennom hele sitt liv med følelsen av overgrep, burde ikke det tas hensyn til?

 

Det viktige her er hva pasienten, som er myndig og voksen faktisk føler selv at man får rett hjelp. Du har ingen rett som lege å bestemme over andre menneskers kropper.

 

Det er min kropp og min hjerne, vennligst la meg være i fred.

Anonymous poster hash: bf9fb...0a2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger er tvang nødvendig når personen ikke ser selv at han trenger hjelp, tror ikke det er for mye tvang. Se på alle selvmordene, tenk om de kunne vært reddet.

Og mange tar selvmord på grunn av psykriatien. Ikke glem dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Og mange tar selvmord på grunn av psykriatien. Ikke glem dem.

Ja jeg tror også mange tar selvmord pga psykiatrien. Man får ikke bestandig omsorg, men det motsatte - en kjølig avvisning med en dosett full av piller. Og man føler seg misforstått og til bry. Og så ender det i selvmord.

 

Og NHD sønnen din fikk sikkert masse kjærlighet, og det er det han vil huske fra den episoden, ikke stikket i armen. Men kjærlighet  får man jo ikke i psykiatrien, det blir det vonde man husker og forfølger en livet ut.

Anonymous poster hash: bf9fb...0a2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv

Og mange tar selvmord på grunn av psykriatien. Ikke glem dem.

Trodde ikke folk tok selvmord pga psykiatrien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ja jeg tror også mange tar selvmord pga psykiatrien. Man får ikke bestandig omsorg, men det motsatte - en kjølig avvisning med en dosett full av piller. Og man føler seg misforstått og til bry. Og så ender det i selvmord.

 

Og NHD sønnen din fikk sikkert masse kjærlighet, og det er det han vil huske fra den episoden, ikke stikket i armen. Men kjærlighet  får man jo ikke i psykiatrien, det blir det vonde man husker og forfølger en livet ut.

Anonymous poster hash: bf9fb...0a2

 

Nei, folk får nok ikke bestandig verken god behandling eller omsorg i psykiatrien. Men mange opplever vel også nettopp å få både god behandling og medmenneskelig omtanke/omsorg.

 

Jeg har ikke tro på at det mest humane er å unngå tvangsbehandling, men at fagfolk kontinuerlig bør jobbe med hvordan eventuelle tvangstiltak kan både unngås og gjennomføres på en best mulig måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...