Gå til innhold

Brev til terapeut - en lur ting?


TulleKoppen

Anbefalte innlegg

Jeg har i løpet av de siste dagene skrevet et "dokument" om ulike aspekt av livet mitt som jeg mener er problematiske og jeg ønsker endring på. Planen var å levere det til min terapeut. Det er på 2,5 maskinskrevne sider nå...

 

Men jeg har begynt å tvile på om dette er lurt. Når jeg leser over det jeg skrev dagen før, så ser jeg ikke helt hvorfor jeg skrev det jeg gjorde. Eller jeg ser det vel, men jeg føler at det er så mye feil der. Mange ting kommer helt feil ut...

 

Føler det bare er et sammensurium av fikse ideer og dårlig selvinnsikt...

 

Hva syns dere, skal jeg droppe å levere det, eller skal jeg prøve å redigere mer?

 

Bakgrunnen for å skrive dette er at jeg føler det er mye som ikke har kommet frem og at det er endel misforståelser. Tenkte jeg skulle forsøke å jobbe hardere med terapien...

 

Takk for ev. svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har i løpet av de siste dagene skrevet et "dokument" om ulike aspekt av livet mitt som jeg mener er problematiske og jeg ønsker endring på. Planen var å levere det til min terapeut. Det er på 2,5 maskinskrevne sider nå...

Men jeg har begynt å tvile på om dette er lurt. Når jeg leser over det jeg skrev dagen før, så ser jeg ikke helt hvorfor jeg skrev det jeg gjorde. Eller jeg ser det vel, men jeg føler at det er så mye feil der. Mange ting kommer helt feil ut...

Føler det bare er et sammensurium av fikse ideer og dårlig selvinnsikt...

Hva syns dere, skal jeg droppe å levere det, eller skal jeg prøve å redigere mer?

Bakgrunnen for å skrive dette er at jeg føler det er mye som ikke har kommet frem og at det er endel misforståelser. Tenkte jeg skulle forsøke å jobbe hardere med terapien...

Takk for ev. svar.

Hei!

Det er lurt å skrive også selv om du i ettertid syns det ble rart/ feil/ dumt formulert . Osv..

Det å konkretisere, sette ord på, har hjulpet meg mye. Jeg skrev før lange Mail, spørsmålslister som min psykiater ga tilbakemelding på.

Jeg trengte denne måten konkret jobbing og jeg har endret meg mye/ eller innhentet mye informasjon og justert meg er nok bedre å skrive.

Jeg er mest den jeg alltid har vært, men jeg har fått mye ny informasjon om mennesker, ekteskapet, det sosiale, hvem er venn, hvordan tilfredsstille sin ektefelle, eller gi kjærlighet til andre mennesker, samt lest meg opp på ordspill og metaforer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, Madelenemie! Jeg er litt som deg på dette punktet, tror jeg, tenker på strukturering/systematisering. Jeg er veldig glad i slikt. Livet mitt er riktignok ikke så veldig strukturert, men hvis jeg holder på med et "prosjekt" så går det mye arbeid med til å luke ut mest mulig slurv og unøyaktigheter, samt ha en mest mulig logisk strukturering. Hvis jeg f.eks. skriver en webside (i HTML altså), så er det veldig viktig for meg at kode-stilen er prikk lik over hele dokumentet. Nå er jo dette sett på som et lite "must" innen programmering, da, men det samme gjelder andre steder og.

 

Men til saken! Jeg leste gjennom dokumentet på nytt nå. Jeg tror 90% av det rett og slett bare er svada... jeg blir rett og slett aldri enig med meg selv. Jeg har rett og slett ikke lyst til å ta opp dette med terapeuten, for jeg kan ikke stå inn for det. Jeg må forklare at jeg tenkte feil. Hva er da hensikten? Hvis eneste informasjonen terapeuten får er at jeg stadig endrer måten jeg ser ting på?

 

Kanskje jeg skal begynne på et dokument #2... denne gangen starte med grunnsetningen om at jeg stadig endrer måten jeg ser "alt" på, og selv om jeg er veldig enig med meg selv på et tidspunkt så blir jeg ofte veldig uenig ved et annet...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare det å jobbe med en tekst er ofte utviklende... Å se sine egne tanker på trykk kan gi en aha-opplevelse! Ikke sikkert at det første spontane utkastet er det du ender opp med, kanskje må du omarbeide den flere ganger før du synes den vil gi mening for andre. Men begrens deg til et énsifret antall versjoner, slikt kan lett skil ut....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er sikkert utviklende!  :)

 

Jeg lager #2, jeg. Så ser jeg hvordan den blir etterhvert, og vurderer om jeg skal levere den etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, Madelenemie! Jeg er litt som deg på dette punktet, tror jeg, tenker på strukturering/systematisering. Jeg er veldig glad i slikt. Livet mitt er riktignok ikke så veldig strukturert, men hvis jeg holder på med et "prosjekt" så går det mye arbeid med til å luke ut mest mulig slurv og unøyaktigheter, samt ha en mest mulig logisk strukturering. Hvis jeg f.eks. skriver en webside (i HTML altså), så er det veldig viktig for meg at kode-stilen er prikk lik over hele dokumentet. Nå er jo dette sett på som et lite "must" innen programmering, da, men det samme gjelder andre steder og.

Men til saken! Jeg leste gjennom dokumentet på nytt nå. Jeg tror 90% av det rett og slett bare er svada... jeg blir rett og slett aldri enig med meg selv. Jeg har rett og slett ikke lyst til å ta opp dette med terapeuten, for jeg kan ikke stå inn for det. Jeg må forklare at jeg tenkte feil. Hva er da hensikten? Hvis eneste informasjonen terapeuten får er at jeg stadig endrer måten jeg ser ting på?

Kanskje jeg skal begynne på et dokument #2... denne gangen starte med grunnsetningen om at jeg stadig endrer måten jeg ser "alt" på, og selv om jeg er veldig enig med meg selv på et tidspunkt så blir jeg ofte veldig uenig ved et annet...?

Hei!

Ok. Også jeg har angret på at visse nyanser ikke kom med, men min psykiater er flink på å sette alt i en sammenheng. Det tror jeg psykiatere er flinke til alle.

Til slutt forstår min psykiater det viktigste.

Men jeg skriver meg gjerne mer klartenkt, slik at jeg blir sikrere på hva jeg selv tenker om noe, hvordan jeg handler i visse situasjoner og dette ender gjerne i spørsmål. Som jeg så får svar på, dette fører så til at jeg tar med meg min psykiaters ord, tenker på nytt og enten endrer mitt eget syn, eller blir tryggere på min egen måte å tenke om noe, ( også om vi er uenige) eller modererer meg, og får hjelp med videre perspektiv. Ofte er selve skriveprosessen hjelpen, da jeg faktisk blir tvunget til å tenke gjennom mye og også ubehagelige ting.

Jeg har vist min psykiater både mine dårligste og beste sider, min hat og mitt sinne, min naivitet og ærlighet, min evne til å tenke, elske, bry meg om andre., Mine vansker med å lijevel forstå mennesker og være empatisk osv...Hele spekteret av farger. At min psykiater fortsatt liker meg og er konkret med hvorfor, har gitt meg indre trygghet.

Jeg kan skrive mange ting som endres og klarnes enten i skriveprosessen eller når vi snakker om det skrevne, men nøkkelen til min egen utvikling læring og endring har ligget i å skrive.

Nå som jeg begynner forstå hvordan skrivingen har hjulpet, forstår jeg hvor mye jeg selv har gjort også, men veiledning, samtale og tydelig tale, har vært en nødvendighet jeg ikke hadde klart meg uten. Da tenker jeg på,,ende med å bli helt selvstendig og selvhjulpen, det krever modenhet og indre trygghet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har i løpet av de siste dagene skrevet et "dokument" om ulike aspekt av livet mitt som jeg mener er problematiske og jeg ønsker endring på. Planen var å levere det til min terapeut. Det er på 2,5 maskinskrevne sider nå...

 

Men jeg har begynt å tvile på om dette er lurt. Når jeg leser over det jeg skrev dagen før, så ser jeg ikke helt hvorfor jeg skrev det jeg gjorde. Eller jeg ser det vel, men jeg føler at det er så mye feil der. Mange ting kommer helt feil ut...

 

Føler det bare er et sammensurium av fikse ideer og dårlig selvinnsikt...

 

Hva syns dere, skal jeg droppe å levere det, eller skal jeg prøve å redigere mer?

 

Bakgrunnen for å skrive dette er at jeg føler det er mye som ikke har kommet frem og at det er endel misforståelser. Tenkte jeg skulle forsøke å jobbe hardere med terapien...

 

Takk for ev. svar.

I begynnelsen var jeg veldig redd for psykiateren min og klarte aldri å si et ord under en konsultasjon. Jeg skrev derfor alltid før en time. Han satte veldig pris på det. Han sa at han likte at pasientene hans gjorde hjemmeleksene sine. Jeg har også skrevet til psykologen min selv om jeg sldri har vært redd for ham.

Skriv i vei! Du vil oppdage at det gjør godt å sortere tankene og dine behandlere vil sette pris på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

I begynnelsen var jeg veldig redd for psykiateren min og klarte aldri å si et ord under en konsultasjon. Jeg skrev derfor alltid før en time. Han satte veldig pris på det. Han sa at han likte at pasientene hans gjorde hjemmeleksene sine. Jeg har også skrevet til psykologen min selv om jeg sldri har vært redd for ham.

Skriv i vei! Du vil oppdage at det gjør godt å sortere tankene og dine behandlere vil sette pris på det.

 

;)

 

Jeg kommer nok til å levere det, det andre utkastet så greit ut faktisk...

 

Problemet mitt er ikke at jeg ikke tørr å snakke, men at jeg snakker om andre ting enn det jeg burde snakke om...

 

Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...