Gå til innhold

NHD: For frisk for psykiatrien?


ISW

Anbefalte innlegg

Jeg har stilt meg selv dette spørsmålet, dels på grunn av tilbakemeldinger fra psykiateren min og dels på grunn av det jeg leser og observerer her inne.

 

Nå går jeg til privatpraktiserende psykiater, og han "hinter" ofte til at det kanskje ikke har så mye hensikt at jeg går dit. Han spør om jeg ikke synes det er dyrt, og han forteller at jeg har en fantastisk fastlege som kan mye om psykiatri, og at dersom jeg hadde vært en av hans pasienter i det offentlige, så hadde han latt fastlege følge opp. Han sier også at jeg lider av en "benign tilstand" (at OCD uten komorbiditet og uten ekstremt symptomtrykk er benignt).

 

Fungeringen min er som tidligere nevnt utmerket. Massevis av venner, god jobb, trening, hobbyer, samboer, familie. Legen min mente at jeg hadde en GAF-F opp mot 100.

 

Nå synes jeg også å merke at symptomtrykket avtar markant etter oppstart av Zeldox. Siden jeg har en del "ups and downs" i forbindelse med symptombelastning avventer jeg litt og ser om dette er statistisk signifikant, men foreløpig synes jeg det hele virker lovende.

 

Hva tror du?

Endret av issomethingwrong
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har stilt meg selv dette spørsmålet, dels på grunn av tilbakemeldinger fra psykiateren min og dels på grunn av det jeg leser og observerer her inne.

 

Nå går jeg til privatpraktiserende psykiater, og han "hinter" ofte til at det kanskje ikke har så mye hensikt at jeg går dit. Han spør om jeg ikke synes det er dyrt, og han forteller at jeg har en fantastisk fastlege som kan mye om psykiatri, og at dersom jeg hadde vært en av hans pasienter i det offentlige, så hadde han latt fastlege følge opp. Han sier også at jeg lider av en "benign tilstand".

 

Fungeringen min er som tidligere nevnt utmerket. Massevis av venner, god jobb, trening, hobbyer, samboer, familie. 

 

Nå synes jeg også å merke at symptomtrykket avtar markant etter oppstart av Zeldox. Siden jeg har en del "ups and downs" i forbindelse med symptombelastning avventer jeg litt og ser om dette er statistisk signifikant, men foreløpig synes jeg det hele virker lovende.

 

Hva tror du?

Jeg ser at fortrinnsvis ønsker svar fra NHD, men svarer likevel basert på det jeg har sett av deg her inne og det du skriver her:

 

Du skriver at du har god fungering, at du kjenner symptomene dine godt, har god effekt av medisin og at psykologen hinter om at du kanskje selv skal tenke på hva du evt trenger framover. Alt dette tyder på at du er klar for å løsrive deg fra hjelpeapparatet. Siden du går til privatpraktiserende psykolog (og dessuten har en fastlege med psykologkompetanse)er vegen kort til å ta en nødprat når du selv evt skulle kjenne på et behov.

 

Hvorfor ikke se på dette som en øvelse i å ta en selvstendig beslutning, på vegne av deg selv, uten å støtte deg på bekreftelse av andre rundt deg? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at fortrinnsvis ønsker svar fra NHD, men svarer likevel basert på det jeg har sett av deg her inne og det du skriver her:

 

Du skriver at du har god fungering, at du kjenner symptomene dine godt, har god effekt av medisin og at psykologen hinter om at du kanskje selv skal tenke på hva du evt trenger framover. Alt dette tyder på at du er klar for å løsrive deg fra hjelpeapparatet. Siden du går til privatpraktiserende psykolog (og dessuten har en fastlege med psykologkompetanse)er vegen kort til å ta en nødprat når du selv evt skulle kjenne på et behov.

 

Hvorfor ikke se på dette som en øvelse i å ta en selvstendig beslutning, på vegne av deg selv, uten å støtte deg på bekreftelse av andre rundt deg? :)

Hei!

 

Nettopp :-)

 

For meg viser spørsmålet avhengighet/uselvstendighet og ikke friskhet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at fortrinnsvis ønsker svar fra NHD, men svarer likevel basert på det jeg har sett av deg her inne og det du skriver her:

 

Du skriver at du har god fungering, at du kjenner symptomene dine godt, har god effekt av medisin og at psykologen hinter om at du kanskje selv skal tenke på hva du evt trenger framover. Alt dette tyder på at du er klar for å løsrive deg fra hjelpeapparatet. Siden du går til privatpraktiserende psykolog (og dessuten har en fastlege med psykologkompetanse)er vegen kort til å ta en nødprat når du selv evt skulle kjenne på et behov.

 

Hvorfor ikke se på dette som en øvelse i å ta en selvstendig beslutning, på vegne av deg selv, uten å støtte deg på bekreftelse av andre rundt deg? :)

 

Du har selvsagt et poeng der, men jeg vil jo helst ikke avslutte behandling før det er lurt. Jeg står jo på en del medisiner som enten skal seponeres eller fortsettes, og jeg vil helst vite sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har selvsagt et poeng der, men jeg vil jo helst ikke avslutte behandling før det er lurt. Jeg står jo på en del medisiner som enten skal seponeres eller fortsettes, og jeg vil helst vite sikkert.

Det beste tror jeg er at du spør din psykiater om dette. Siden hn er privat, er det kanskje lettere å komme inn til hn ved evt senere behov? Kan dere ikke gjøre en avtale; pause i noen mndr og se hvordan det går for så å ta en evaluering når du har vært uten behandling en stund? Går det bra, slutter du, hvis ikke fortsette du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har selvsagt et poeng der, men jeg vil jo helst ikke avslutte behandling før det er lurt. Jeg står jo på en del medisiner som enten skal seponeres eller fortsettes, og jeg vil helst vite sikkert.

Det er du og psykologen din som vet om dette er lurt eller ikke, ikke nhd eller andre utenfor - og det er DU som må lære deg å ta besklutninger på vegne av deg - thats my point ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg husker jeg var på legevakten og klaget på økt symtombelastning. Da sa psykiateren att det var jo bare ocd, fy søren, det var dumt sagt. Ocd er ikke noe walk in the park...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp :-)

For meg viser spørsmålet avhengighet/uselvstendighet og ikke friskhet. 

Hei! :)

Jeg er enig i det første du sier, men ikke nødvendigvis i det siste. Enkelte kan lett bli avhengig av støtte og råd de får gjennom behandlingsapparatet, og har godt av å lære seg å stå på egne ben. Dette trenger ikke å bety at de ikke er friske (nok), men at de syns det er skummelt og uvant å stole på sin egen indre stemme :)

 

Denne tråden er et godt eksempel syns jeg. TS argumenterer godt for å avslutte, han har retrettmulighet dersom det mot formodning viser seg å være for tidlig, psykologen har gitt råd i hans favør, men likevel førler han behov for nok en verifisering av psykologen her inne før han tør stole på egen magefølelse.

Endret av XKayia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker jeg var på legevakten og klaget på økt symtombelastning. Da sa psykiateren att det var jo bare ocd, fy søren, det var dumt sagt. Ocd er ikke noe walk in the park...

 

Det er et interessant poeng du drar opp.

 

Jeg har jo hele tiden spurt "har jeg selvmordstanker eller har jeg "bare" OCD?" eller "har jeg en hjertesykdom eller har jeg "bare" angst?"

 

Man har en tendens til å bagatellisere angst og OCD. Sett for eksempel at en person har selvmordstanker som følge av en alvorlig livskrise. Den går over (og da går tankene vekk). Men OCD vedvarer. 

 

Heldigvis har min OCD i minimal grad påvirket min faktiske yteevne og livsutfoldelse. Jeg er ikke der at jeg er bundet til hjemmet fordi jeg må vaske meg 5 ganger etter å ta på et dørhåndtak. Så det er bra. Men den i perioder evigvarende indre diskusjonen med de påtrengende tankene er utmattende nok. Godt at Zeldox i stor grad får meg til å forstå at tankene er bullshit..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er du og psykologen din som vet om dette er lurt eller ikke, ikke nhd eller andre utenfor - og det er DU som må lære deg å ta besklutninger på vegne av deg - thats my point ;)

 

Igjen er det riktig det du sier. Men nå har jeg basert en del av behandlingen min på råd fra NHD. Det er (merkelig nok egentlig) helt greit for min psykiater. Andre leger har skydd nettleger som pesten. Så derfor jeg spurte her, i tillegg er det veldig interessant med deres betraktninger rundt problemstillingen. Man får liksom en litt annen vinkling på saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste tror jeg er at du spør din psykiater om dette. Siden hn er privat, er det kanskje lettere å komme inn til hn ved evt senere behov? Kan dere ikke gjøre en avtale; pause i noen mndr og se hvordan det går for så å ta en evaluering når du har vært uten behandling en stund? Går det bra, slutter du, hvis ikke fortsette du.

 

Gode poenger her HWW :)

 

Skal snakke med han om det neste time.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...