Frisk, men destruktiv

[Gjest]

Jeg ser på meg selv som frisk nå. Men i senere tid har jeg fått mer destruktive tanker igjen som til slutt endte med handlinger.

Jeg har grublet på hvorfor disse destruktive tankene kommer. Det er noe usikkerheter for tiden, men foreløpig ikke mer enn andre ville takle greit. Men kan det likevel være på grunn av det jeg reagerer slik? Det er da ikke normalt å få destruktive tanker på grunn av litt følelsesmessige påkjenninger vel? Hvorfor kan ikke jeg takle litt utfordringer?

[frosken]

Du har jo mangeårig erfaring med å ty til destruktive tanker og handlinger når livet blir vanskelig. Derfor tror jeg du har svært lav terskel for å ty til dette når du blir usikker / har følelsesmessige påkjenning. Du er utrent i forhold til å tolerere psykisk ubehag uten å utagere. Dårlig vane.

[Gjest]

Du har jo mangeårig erfaring med å ty til destruktive tanker og handlinger når livet blir vanskelig. Derfor tror jeg du har svært lav terskel for å ty til dette når du blir usikker / har følelsesmessige påkjenning. Du er utrent i forhold til å tolerere psykisk ubehag uten å utagere. Dårlig vane.

Det ligger nok litt i det du skriver her. Jeg har jo merket hele den tiden jeg har vært bra også, at får jeg ubehagelige følelser så streifer tanken meg om at jeg vil skade meg. men det har ikke vært påtrengende, så jeg har derfor ikke tenkt mer på det. Men hvor mye kan du egentlig styre tankene? De bare kommer.

[stjernestøv]

 Men hvor mye kan du egentlig styre tankene? De bare kommer.

Ja tankene bare kommer, eller kommer følelsene først? Leit å lese at du sliter nå

[Gjest]

Ja tankene bare kommer, eller kommer følelsene først? Leit å lese at du sliter nå

Jeg har det egentlig bra nå, men har vanskelig for å takle ubehagelige følelser. Det vil nok bli endel av disse fremover og jeg skulle ønske jeg taklet det bedre. Frosken har nok mye rett i det hun skriver. Blandede følelser med angst, håp, skuffelse osv er følelser som får meg lett i følelsesmessig ubalanse. Har jeg det slik for lenge vil jeg lett bli syk igjen. Det er iallefall mine tidligere erfaringer.

[Gjest]

Du har jo mangeårig erfaring med å ty til destruktive tanker og handlinger når livet blir vanskelig. Derfor tror jeg du har svært lav terskel for å ty til dette når du blir usikker / har følelsesmessige påkjenning. Du er utrent i forhold til å tolerere psykisk ubehag uten å utagere. Dårlig vane.

Hva ligger det egentlig i ordet utagere? Jeg har aldri sett på det som utagering. Så lenge det ikke går ut over noen eller at noen merker det så kan ikke jeg se på det som utagering.

[stjernestøv]

Jeg har det egentlig bra nå, men har vanskelig for å takle ubehagelige følelser. Det vil nok bli endel av disse fremover og jeg skulle ønske jeg taklet det bedre. Frosken har nok mye rett i det hun skriver. Blandede følelser med angst, håp, skuffelse osv er følelser som får meg lett i følelsesmessig ubalanse. Har jeg det slik for lenge vil jeg lett bli syk igjen. Det er iallefall mine tidligere erfaringer.

Håper du slipper å ha det slik for lenge da  Er jo alltid ytre omstendigheter å bli påvirket av, noen takler det bedre enn andre.

[frosken]

Det ligger nok litt i det du skriver her. Jeg har jo merket hele den tiden jeg har vært bra også, at får jeg ubehagelige følelser så streifer tanken meg om at jeg vil skade meg. men det har ikke vært påtrengende, så jeg har derfor ikke tenkt mer på det. Men hvor mye kan du egentlig styre tankene? De bare kommer.

Du trenger ikke styre tankene, du trenger kun å styre din aktive handling om du ønsker å unngå selvskading.

Det er litt det samme som gjelder for folk som slanker seg, de går ikke opp i vekt av å ha lyst på sjokolade, men de går opp hvis de spiser sjokoladen.

[frosken]

Hva ligger det egentlig i ordet utagere? Jeg har aldri sett på det som utagering. Så lenge det ikke går ut over noen eller at noen merker det så kan ikke jeg se på det som utagering.

Utagering vil si å handle/agere i stedet for å tolerere sin følelse . I stedet for å tåle å ha det vanskelig, velger du å kutte deg. Etter min oppfatning er det en soleklar utagering.

[Gjest]

Utagering vil si å handle/agere i stedet for å tolerere sin følelse . I stedet for å tåle å ha det vanskelig, velger du å kutte deg. Etter min oppfatning er det en soleklar utagering.

Psykologen har sammelignet det litt med røyking som vel også er en form for selvskading.  Bare litt mer akseptert.

[stjernestøv]

Psykologen har sammelignet det litt med røyking som vel også er en form for selvskading.  Bare litt mer akseptert.

Jeg mener trøstespising og er selvskading, det handler og om å takle følelser. Destruktivt og fælt.

[frosken]

Psykologen har sammelignet det litt med røyking som vel også er en form for selvskading.  Bare litt mer akseptert.

Har du noe ønske om å slutte med selvskading?

[Gjest]

Du trenger ikke styre tankene, du trenger kun å styre din aktive handling om du ønsker å unngå selvskading.

Det er litt det samme som gjelder for folk som slanker seg, de går ikke opp i vekt av å ha lyst på sjokolade, men de går opp hvis de spiser sjokoladen.

Det er tanken jeg vil ha bort.  Jeg har klart meg et halvt år, og klarte meg også en stund etter at behovet kom igjen.  Det er nok tanker som automatisk kommer ved ubehagelige følelser.

 

Jeg ønsker å tenke annerledes, reagere annerledes.  Det handler ikke bare om selvskading. Det er hele måten jeg reagerer på.  Når jeg har gått i behandling har jeg ofte sagt at det ikke er de ytre påkjenningene som er hovedproblemet, men reaksjonene mine på de.  Reaksjonene mine har ødelagt muligheter for meg før, og jeg ønsker ikke at det skal skje igjen.

 

Jeg lurer litt på om det er vanlig at de med BP reagerer mer på ytre påkjenninger, selv om de er optimalt medisinerte.

[frosken]

Det er tanken jeg vil ha bort.  Jeg har klart meg et halvt år, og klarte meg også en stund etter at behovet kom igjen.  Det er nok tanker som automatisk kommer ved ubehagelige følelser.

 

Jeg ønsker å tenke annerledes, reagere annerledes.  Det handler ikke bare om selvskading. Det er hele måten jeg reagerer på.  Når jeg har gått i behandling har jeg ofte sagt at det ikke er de ytre påkjenningene som er hovedproblemet, men reaksjonene mine på de.  Reaksjonene mine har ødelagt muligheter for meg før, og jeg ønsker ikke at det skal skje igjen.

 

Jeg lurer litt på om det er vanlig at de med BP reagerer mer på ytre påkjenninger, selv om de er optimalt medisinerte.

Jeg vil tro det er konstruktivt å starte med å nekte deg selv å selvskade dersom du ønsker å endre ditt reaksjonsmønster.

[Gjest]

Har du noe ønske om å slutte med selvskading?

Ja.  Det har mange ulemper, og jeg vet selvsagt at det er helt gal måte å reagere på. Men når behovet er sterkt nok, så ønsker jeg nok også å ha den muligheten til å dempe følelser, og jeg unnskylder det med at det ikke går ut over noen andre. 

 

Du sammenligner det med slanking.  Du har lyst til å slanke deg.  Men når sjokoladen frister nok så er ikke lysten til å slanke seg like sterk. Det er en kamp mellom følelser og fornuft.

[frosken]

Ja.  Det har mange ulemper, og jeg vet selvsagt at det er helt gal måte å reagere på. Men når behovet er sterkt nok, så ønsker jeg nok også å ha den muligheten til å dempe følelser, og jeg unnskylder det med at det ikke går ut over noen andre. 

 

Du sammenligner det med slanking.  Du har lyst til å slanke deg.  Men når sjokoladen frister nok så er ikke lysten til å slanke seg like sterk. Det er en kamp mellom følelser og fornuft.

Ja, det kan være en kamp mellom følelser og fornuft. Men det er fullt ut overkommelig å slutte med selvskading, det handler kun om å bestemme seg for det. Det er faktisk enklere enn slanking, fordi når man slanker seg så må man jo spise noe, så dermed må man hele tiden regulere mengdene. Selvskading kan du derimot slutte helt med.

[Gjest]

Jeg vil tro det er konstruktivt å starte med å nekte deg selv å selvskade dersom du ønsker å endre ditt reaksjonsmønster.

Det har nok vært min måte å reagere på lenge før jeg begynte med selvskadingen. Det er vanskelig å forklare når jeg må passe meg for å skrive detaljer.

[frosken]

Det har nok vært min måte å reagere på lenge før jeg begynte med selvskadingen. Det er vanskelig å forklare når jeg må passe meg for å skrive detaljer.

Jeg synes det er uklart om du oppfatter selvskadingen som et problem eller ikke. Det er ikke vanskelig å slutte med selvskading, det er bare å gjøre det - men det krever jo motivasjon.

[Gjest]

Jeg synes det er uklart om du oppfatter selvskadingen som et problem eller ikke. Det er ikke vanskelig å slutte med selvskading, det er bare å gjøre det - men det krever jo motivasjon.

Jeg oppfatter det som et problem, men ikke som det største problemet.  Hadde jeg ikke oppfattet det som et problem så hadde jeg ikke kjempet for å unngå det.

[frosken]

Jeg oppfatter det som et problem, men ikke som det største problemet.  Hadde jeg ikke oppfattet det som et problem så hadde jeg ikke kjempet for å unngå det.

Men kjemper du egentlig så veldig? Jeg synes det virker som om du gir etter relativt raskt.