Angst om morgenen

[AnonymBruker]

Jeg har periodevis angst om morgenen. Den utløser seg ikke hver eneste morgen, men de gangene den gjør det er det et seriøst problem. Den kjennes fra magen og sprer seg utover brystet akkurat som det knyter seg, jeg begynner å svette, blir tungpustet og føler meg helt på bunnen. Jeg har vært i arbeidspraksis der  dette ble ett problem for når jeg får det slik klarer jeg ikke å ringe å gi beskjed for jeg blir helt vrak og klarer ikke å ta tak. 

 

Noen ganger blir angsten utløst når jeg ser at det er pga forsovelse, andre ganger føler jeg meg bare så tynget at jeg kan våkne av vekkerklokken, men ikke klarer å komme meg opp selv om jeg er halveis våken. Jeg skal inn i nytt tiltak med nav, arbeid med bistand og jeg regner med jeg kan drøfte dette litt med saksbehandleren min under tiltaket. 

 

Men det aller største problemet her er at de gangene det skjer får jeg ikke avgårde 7 åringen min på skolen, det har resultert i at han har kommet for seint, eller ikke har komt i det hele tatt. Kjenner det er helt forferdelig å skrive det med ord her, for det er ikke holdbart at det går ut over han. Han kommer for seint, eller kommer for seint ca en gang i uken, men denne uken kom han for seint i går og i dag var han borte fra skolen. Dette går ikke og er  desperat for å finne en løsning for min sønn sin del som kan fungere i det minste midlertidig til jeg ev får løst det på et dypere plan..

 

Anonymous poster hash: e8eba...450

[frosken]

Kan du forklare litt nærmere hva det er som gjør at 7-åringen din ikke kommer seg på skolen? Det er en andreklassing, ikke sant? Hvordan pleier han å komme seg til skolen?

Det er som du selv sier, uhyre viktig at du finner noen løsninger slik at din angst ikke ødelegger for hans skolegang og generelle utvikling.

[AnonymBruker]

Ja, han går i 2 klasse. Han kommer seg ikke avgårde fordi jeg ikke får gjort han klar til å gå når dette skjer. Han pleier enten å gå til skolen som tar ca 30 min for han, eller tar bussen fra hovedveien tar 15 min å gå bort til. Så er det å ev rekke bussen når den går. Jeg har ikke bil, da hadde jo det bare tatt 5 min med bil.  Dette er er virkelig et problem, for vil ikke at det skal gå utover han når han kommer på skolen og de andre eller lærer spørr hvorfor han kommer for seint, så da har jeg noen ganger holdt han hjemme hvis han f.eks vil komme mer enn en time for seint. Helt feil måte å handle på, jeg vet det, det er derfor jeg desperat no trenger råd om hva jeg skal gjøre. For jeg er fult klar over at det er uhyre viktig at det ikke skal ødelegge for han, så jeg har overhodet ikke problem med å se problemet, har veldig vedlig dårlig samvittighet for dette og ønsker hjelp til å finne ut hvordan jeg kan løse dette.

Anonymous poster hash: e8eba...450

[frosken]

Sønnen din skjønner jo at han både kommer for sent på skolen og er borte fra skolen uten god grunn. Hvis jeg forstår deg rett, så går han hjemmefra til enten buss eller skole alene? I så fall ville jeg ha skaffet en vekkerklokke til ham og stille den hver kveld slik at det er rikelig med tid for å rekke å gjøre seg i stand til han må gå hjemmefra. På den måten blir han litt mindre avhengig av din hjelp til å komme tidsnok.

For din del, så bør du sannsynligvis stille vekkerklokken adskillig tidligere, slik at du ha tid til å samle deg før du må ut av senga. Kanskje må du også legge deg tidligere for å være mer opplagt om morgenen. Jeg ville ha forberedt mest mulig kvelden før. Sørge for at alle klær ligger klar for sønnen din, skolesekken er pakket, matpakken ligger i kjøleskapet og frokosten er forberedt.

Jeg mener ikke at sønnen din er den som skal overta ansvaret om morgenen, men siden du nå engang har det som du har det, så vil god planlegging og samarbeid mellom deg og din sønn om det å komme seg av gårde tidlig nok, være helt avgjørende.

Legg en plan sammen med sønnen din i løpet av helgen og start med gjennomføringen mandag morgen.

Lykke til:-)

[motorPrøysen]

Hvordan er humøret og energinivået ellers? Når du sier du noen ganger føler deg så tynget at du ikke klarer å komme deg opp tenker jeg at dette kan være melankolsk depresjon.

 

Hvis du ikke allerede er under behandling hos lege eller psykolog syns jeg du skal ta kontakt med fastlegen slik at du kan få hjelp.

[AnonymBruker]

Hvordan er humøret og energinivået ellers? Når du sier du noen ganger føler deg så tynget at du ikke klarer å komme deg opp tenker jeg at dette kan være melankolsk depresjon.

 

Hvis du ikke allerede er under behandling hos lege eller psykolog syns jeg du skal ta kontakt med fastlegen slik at du kan få hjelp.

Jeg skulle ønske jeg hadde hatt en med dine antenner i nærheten under min oppvekst.

Jeg har vokst opp med en mor som var alvorlig deprimert. På tross av at jeg den gang rent praktisk klarte meg relativt godt med å komme meg til skolen o.l. på egenhånd osv – som frosken forslagsvis er inne på – så må det med rimelighet kunne antas min vedvarende bekymringen over min mor – som jeg særdeles godt forstod var syk – må ha vært en viktig årsak til mine tilbakevendende psykiske problemer nå i voksen alder.

Uansett hvor viktig skolen er, så er familien og hjemmet selve fundamentet resten skal bygges på. Hus med dårlig grunnmur står dårlig når det blåser.

Jeg er usikker på hvor mye som er normalt å få med seg når man er 7 år, og jeg skal ikke på noen som helst måte sidestille meg med barnet til TS. Det sagt, så har jeg den dag i dag en rimelig klar og tydelig film i hodet om hvordan hverdagen og bekymringene artet seg for med da jeg var 7 år.

 

Til TS: Be om hjelp heller en gang for mye enn en gang for lite.

Anonymous poster hash: be042...92d

[AnonymBruker]

Sønnen din skjønner jo at han både kommer for sent på skolen og er borte fra skolen uten god grunn. Hvis jeg forstår deg rett, så går han hjemmefra til enten buss eller skole alene? I så fall ville jeg ha skaffet en vekkerklokke til ham og stille den hver kveld slik at det er rikelig med tid for å rekke å gjøre seg i stand til han må gå hjemmefra. På den måten blir han litt mindre avhengig av din hjelp til å komme tidsnok.

For din del, så bør du sannsynligvis stille vekkerklokken adskillig tidligere, slik at du ha tid til å samle deg før du må ut av senga. Kanskje må du også legge deg tidligere for å være mer opplagt om morgenen. Jeg ville ha forberedt mest mulig kvelden før. Sørge for at alle klær ligger klar for sønnen din, skolesekken er pakket, matpakken ligger i kjøleskapet og frokosten er forberedt.

Jeg mener ikke at sønnen din er den som skal overta ansvaret om morgenen, men siden du nå engang har det som du har det, så vil god planlegging og samarbeid mellom deg og din sønn om det å komme seg av gårde tidlig nok, være helt avgjørende.

Legg en plan sammen med sønnen din i løpet av helgen og start med gjennomføringen mandag morgen.

Lykke til:-)

Takk for dette svaret her, det gav meg og lillemann en ny giv  Samarbeid ble stikkordet og han følte seg ekstra stor når jeg spurte om vi skal klare dette sammen og vi skal prøve oss litt frem og se hva som funker. Tusen takk 

Anonymous poster hash: e8eba...450

[AnonymBruker]

Hvordan er humøret og energinivået ellers? Når du sier du noen ganger føler deg så tynget at du ikke klarer å komme deg opp tenker jeg at dette kan være melankolsk depresjon.

 

Hvis du ikke allerede er under behandling hos lege eller psykolog syns jeg du skal ta kontakt med fastlegen slik at du kan få hjelp.

Takk for innspill.Dette er veldig situasjonsbetinget. Er generelt sett frisk, i gåsetegn værtfall..og har tiltak, men så kan det være episoder som setter meg helt ut. F.eks uoverensstemmelser med noen. Stresser endel med å sette grenser og kanskje det å stå opp for megselv uten at jeg skal føle meg skikkelig bad og blir veldig påvirket av andres reaksjoner, styrer endel med komplekser ift til megselv og sånn, men vil ikke si at jeg er deprimert jevnt utover, er nok episodevis.

Anonymous poster hash: e8eba...450

[AnonymBruker]

 

Jeg skulle ønske jeg hadde hatt en med dine antenner i nærheten under min oppvekst.

Jeg har vokst opp med en mor som var alvorlig deprimert. På tross av at jeg den gang rent praktisk klarte meg relativt godt med å komme meg til skolen o.l. på egenhånd osv – som frosken forslagsvis er inne på – så må det med rimelighet kunne antas min vedvarende bekymringen over min mor – som jeg særdeles godt forstod var syk – må ha vært en viktig årsak til mine tilbakevendende psykiske problemer nå i voksen alder.

Uansett hvor viktig skolen er, så er familien og hjemmet selve fundamentet resten skal bygges på. Hus med dårlig grunnmur står dårlig når det blåser.

Jeg er usikker på hvor mye som er normalt å få med seg når man er 7 år, og jeg skal ikke på noen som helst måte sidestille meg med barnet til TS. Det sagt, så har jeg den dag i dag en rimelig klar og tydelig film i hodet om hvordan hverdagen og bekymringene artet seg for med da jeg var 7 år.

 

Til TS: Be om hjelp heller en gang for mye enn en gang for lite.

Anonymous poster hash: be042...92d

 

Den ser jeg. Det er trist når man opplever sånt i barndommen. Har selv samme erfaring, men jeg og søskene mine måtte flytte fra min mor før jeg begynte på skolen. Er veldig bevisst dette ift min sønn at jeg prater med han og prøver å gjøre alt jeg kan for at han skal vokse seg til å bli en selvsikker og trygg og forhåpentligvis lykkelig gutt. Jeg gjør virkelig det jeg kan, derfor er det veldig vondt når dette skjer innimellom, men jobber værtfall med saken så forhåpentligvis vil det bli bedre.

Anonymous poster hash: e8eba...450

[frosken]

 

Takk for dette svaret her, det gav meg og lillemann en ny giv  Samarbeid ble stikkordet og han følte seg ekstra stor når jeg spurte om vi skal klare dette sammen og vi skal prøve oss litt frem og se hva som funker. Tusen takk 

Anonymous poster hash: e8eba...450

 

Så fint at dere er i gang:-) Jeg ville forøvrig også informert skolen om hva som er årsaken til at han kommer en del for sent, slik at de unngår å gjøre det enda verre for ham ved å stille spørsmål om hvorfor når han kommer.