NHD: EX/RP ved min tvangslidelse

[ISW]

Hei!

 

Min psykiater ønsker nå at jeg skal gå igang med EX/RP. Jeg er stort sett positiv til dette (har gjort det sporadisk på egen hånd), men jeg opplever en ganske stor vanskelighet.

 

Har jo sett disse som lager et angsthierarki som kulminerer i at de sitter med hendene i toalettet i 5 sekunder og opplever intens angst uten å vaske hendene etterpå. Dette er forsåvidt greit nok, men min tvangslidelse er ikke helt slik. Det er ingenting (være seg å kjøre bil på landevei, bruke kniver eller sitte på balkonger eller hva som helst) som skaper slik intens angst. Det er mer en form for frykt for at jeg en eller annen gang skal "klikke" og gjøre noe uhensiktsmessig. Jeg forstår meget godt at dersom jeg sitter på balkongen min, så hopper jeg ikke ned derfra, og jeg har ikke lyst til å hoppe ned derfra. Men hva om det likevel skjer i framtiden? (dette er da en tvangstanke og ikke et spørsmål jeg stiller her, hvis du forstår).

 

Nå kan det jo selvfølgelig være at noe av angsten min reduseres gjennom "mental håndvask" av typen "jeg skal ikke dø!" som jeg selvsagt bør slutte med under slik eksponering. Virker litt for skummelt å si til seg selv "visst F hopper jeg ned" men det er kanskje slik jeg må tenke for å konfrontere angsten?

 

Eller hva tror du? Har EX/RP noe for seg i mitt tilfelle?

 

 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, jeg synes absolutt at du skal forsøke det.

[ISW]

Ja, jeg synes absolutt at du skal forsøke det.

 

Da stoler jeg på deg :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

http://archpsyc.jamanetwork.com/article.aspx?articleID=1737168&utm_source=dlvr.it&utm_medium=twitter&utm_campaign=feed_posts

[ISW]

http://archpsyc.jamanetwork.com/article.aspx?articleID=1737168&utm_source=dlvr.it&utm_medium=twitter&utm_campaign=feed_posts

 

Ja, det er jeg som må gjøre jobben for å få best resultater. Medisiner kan jo bare hjelpe meg på rett vei.

 

Jeg tror den beste eksponeringen for meg rett og slett er å gjøre alle ting jeg kvier meg litt for å gjøre fordi det provoserer plagsomme tanker. F.eks ha større mengder medikamenter liggende eller kjøre bil på landevei.

 

En eller annen sa til meg: Dersom du genuint ønsket å ta livet ditt, ville ingenting hindre deg i å kjøpe nok medisiner til å gjøre det, selv om du ikke hadde de liggende. Men ved å ha de liggende, opplever du ubehag og gjennom det eksponerer du deg. Jeg tror det er mye fornuft i det.

 

Jeg må vel også bite meg merke i følgende utsagn fra fastlegen: "Det at en spesialist i psykiatri sier at du ikke er deprimert eller suicidal, er i praksis det samme som at du ikke er det. Dette er ikke vanskelige diagnoser for han å stille"

 

Kjørte 700 km i dag (ikke for å eksponere meg, men for å dra hjem fra en avtalt reise). Merker at frykten for, og ubehaget ved bilkjøring allerede er en del lavere.

Endret 10. november 2013 av issomethingwrong