AnonymBruker Skrevet 10. november 2013 Skrevet 10. november 2013 Hei! Jeg har gått i terapi i ca 2 mnd, gruppeterapi og samtaler med psykisk sykepleier. Både gruppe og individualterapi er av typen "snakk om det du føler for som plager deg". Jeg ble henvist pga mange år med spiseproblematikk, perioder med depresjon og psykosomatiske symptomer som muskelspenninger/smerter(på aap pga sistnevnte). Jeg føler ikke akkurat fremgang så langt, sliter litt med å åpne meg for gruppa. Jeg vet at selvdiagnostisering er noe man skal holde seg langt unna, men er det lurt å nevne i individualterapi at jeg har lest en del om eupf og kjenner meg veldig godt igjen? Har lest bl.a. denne som du linket til en gang: http://www.borderlinepersonalitytoday.com/main/dsmiv.htm . Det som ikke stemmer med meg er at jeg ikke er så utagerende, truer ikke med selvskading/selvmord, og at jeg ikke har noen problemer med å tøyle sinne. Jeg retter mye mer innover enn utover mot andre, om du skjønner. Er det da en annen pf som ligger nærmere, eller er det bare at jeg er eldre(midt i tredveåra) og dermed har "roa meg litt" innenfor eupf? Er det noen spesiell form for terapi som kan hjelpe meg mer enn andre? Jeg har en bakgrunn med mye ensomhet, ustabile familieforhold, seksuelt misbruk og mobbing. Er som sagt på aap nå men er i arbeidspraksis og gjør det bra der, har høye krav til meg selv og gjør alt for at det ikke skal merkes at jeg ikke er der som en "normal" ansatt. Er i et stabilt forhold men sliter mye med usikkerhet og nettopp denne redselen for å bli forlatt som alltid trekkes frem innen eupf. Er veldig redd for å ødelegge dette forholdet, og vil så gjerne forstå meg selv bedre så jeg kan endre reaksjonsmønstre før jeg skremmer ham bort. Anonymous poster hash: eeb63...0c5 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.