Et sterkt behov for kontroll eller sykdom?

[AnonymBruker]

Var hos psykolog tidligere denne uka og da ble det snakk om mitt sterke behov for å ha kontroll i enhver situasjon. Hun spurte da også om jeg hadde noen tvangstanker eller handlinger jeg måtte utføre, blant annet om jeg for eksempel sjekket ting flere ganger eller om jeg vasker hendene unormalt mye i løpet av en dag.

 

Jeg synes dette var vanskelig å svare på for jeg har ikke klart for meg hva som er normalt å gjøre og ikke… Hvor går grensen mellom hva som er normalt og hva som er destruktivt når det kommer til for eksempel håndvask? Jeg skulle prøve å si et tall for hvor mange ganger det kan dreie seg om i løpet av en dag, men det klarte jeg ikke. Det er mer en del av mine faste rutiner at før og etter jeg gjør forskjellige ting i løpet av dagen vasker jeg hendene og også innimellom mens jeg lager meg mat, for eksempel om jeg lager salat til en kjøttrett, er det så unormalt? Jeg tenker ikke så mye over at jeg gjør det heller, det er mer en del av et fast handlingsmønster jeg har og det er derfor veldig vanskelig for meg å si et antall. Jeg er ikke direkte redd bakterier, men det er et ubehag i det og ikke skulle vaske hendene mellom hver ting jeg gjør når jeg lager mat og derfor lager jeg helst all mat jeg spiser selv.  

 

Jeg må vel også innrømme at jeg dobbelt eller trippelsjekker ting jeg gjør og om jeg tror jeg har glemt noe reiser jeg tilbake for å sjekke det ut, men det tror jeg bunner mer i min egen usikkerhet, hvor jeg rett og slett er usikker på om jeg for eksempel låste døra, slo av komfyren o.l. Jeg tenker ikke at om jeg ikke gjør visse ting, så skjer det noe forferdelig med andre, men jeg bekymrer meg mer for reelle senarioer som brann eller innbrudd. Jeg gjør det heller ikke så veldig mange ganger etter hverandre, men mer at jeg går bortom og tar i ytterdøra hver gang jeg tilfeldigvis er i nærheten, noe som varierer fra dag til dag. Ja det stresser meg å være usikker så det er derfor jeg sjekker, i tillegg har jeg problemer med å stole på at ting går bra og tar derfor ingen sjanser, alt jeg gjør er beregnet ned til hver minste detalj, noe som blir sett på som et «karaktertrekk» av de som kjenner meg godt, da jeg alltid har vært nøye og forsiktig.

 

Er noe av det jeg beskriver over det som kan sies å gå under kategorien som tvangs tanker eller handlinger, eller er det mer et forsterket behov for å ha kontroll over omgivelsene?  Har også lest et sted at det er ikke sykdom om det ikke plager deg i det daglige, noe det for øvrig ikke gjør i og med at jeg gjør det jeg gjør, men det skaper en god del angst hos meg hver gang jeg må avvike fra rutinene mine, men nøye planlegging hjelper meg så jeg kan klare for eksempel det å reise bort en helg om det er avklart i god tid. Jeg er kanskje ikke så impulsiv av meg, men det kan jeg heller ikke være da jeg har dyr jeg har ansvar for, så om jeg blir spurt om å bli med på noe spontant, så har jeg en gyldig grunn til å si nei og jeg slipper å forklare for noen at jeg ikke klarer det alle andre jeg kjenner tar som en selvfølgelighet og ikke må bruke flere dager til å tenke igjennom situasjonen...    

Anonymous poster hash: c3332...123

Anonymous poster hash: ed7fb...056

[AnonymBruker]

Er det ingen her inne som kan svare meg på om det jeg gjør/tenker er "innenfor normalen" eller om det er i retning tvangshandlinger? Er det å måtte beholde kontrollen over alt mulig et trekk på tvangstanker? Klarer bare ikke legge fra meg tanken nå som det ble tatt opp med meg, ble veldig usikker på hvorfor jeg gjør det jeg gjør og hvordan jeg kan bryte de litt uhensiktsmessige mønstrene mine uten at jeg bekymrer meg så mye...

Anonymous poster hash: ed7fb...056

[motorPrøysen]

Når jeg leser det du skriver tenker jeg at du har tvangstrekk som kan peke mot en tvangspreget personlighetsforstyrrelse eller en tvangslidelse. 

 

Du skriver: "Har også lest et sted at det er ikke sykdom om det ikke plager deg i det daglige, noe det for øvrig ikke gjør i og med at jeg gjør det jeg gjør, men det skaper en god del angst hos meg hver gang jeg må avvike fra rutinene mine..."

 

Her sier du vel egentlig at dette faktisk plager deg i det daglige, sida du er nødt til å gjøre disse tingene for å ikke få angst.

[AnonymBruker]

Når jeg leser det du skriver tenker jeg at du har tvangstrekk som kan peke mot en tvangspreget personlighetsforstyrrelse eller en tvangslidelse. 

 

Du skriver: "Har også lest et sted at det er ikke sykdom om det ikke plager deg i det daglige, noe det for øvrig ikke gjør i og med at jeg gjør det jeg gjør, men det skaper en god del angst hos meg hver gang jeg må avvike fra rutinene mine..."

 

Her sier du vel egentlig at dette faktisk plager deg i det daglige, sida du er nødt til å gjøre disse tingene for å ikke få angst.

 

Så lenge jeg følger de godt innarbeidede rutinene mine og fortsetter å kontrollere om ting er som det skal være/at jeg har gjort det rett, så ha jeg jo faktisk ikke så mye angst da. Det er vel mer at jeg bekymrer meg i overkant mye om jeg ikke har anledning til å gjøre det på min måte eller å gå tilbake å sjekke til jeg er helt sikker at jeg blir stresset av det og i tillegg kunne jeg vel egentlig ønske noen ganger at jeg kunne vært mer fleksibel og impulsiv i forhold til det sosiale. Ja det plager meg jo på en måte, men det "hindrer meg ikke i det daglige" vil jeg si og er det da tvang?

 

Ser du nevner tvangspreget personlighetsforstyrrelse, hva ligger i det? Er det en "lettere" form for tvangstanker?   

Anonymous poster hash: ed7fb...056

[motorPrøysen]

Det som drar dette i retning av det sykelige er at du får angst om du ikke følger rutinene dine. Det tyder på en manglende psykisk/adferdsmessig fleksibilitet. At du kan leve et greit liv med rutinene dine er en annen sak. Til syvende og sist blir det opp til deg om du vil forsøke å bryte dette mønsteret og bli mer fleksibel og spontan. Jeg tror det er verd et forsøk å bli mer psykisk fleksibel fordi det kan gi deg et rikere og morsommere liv.

 

Tvangspreget personlighetsforstyrrelse: http://no.wikipedia.org/wiki/Tvangspreget_personlighetsforstyrrelse

[Madelenemie]

Var hos psykolog tidligere denne uka og da ble det snakk om mitt sterke behov for å ha kontroll i enhver situasjon. Hun spurte da også om jeg hadde noen tvangstanker eller handlinger jeg måtte utføre, blant annet om jeg for eksempel sjekket ting flere ganger eller om jeg vasker hendene unormalt mye i løpet av en dag.  Jeg synes dette var vanskelig å svare på for jeg har ikke klart for meg hva som er normalt å gjøre og ikke… Hvor går grensen mellom hva som er normalt og hva som er destruktivt når det kommer til for eksempel håndvask? Jeg skulle prøve å si et tall for hvor mange ganger det kan dreie seg om i løpet av en dag, men det klarte jeg ikke. Det er mer en del av mine faste rutiner at før og etter jeg gjør forskjellige ting i løpet av dagen vasker jeg hendene og også innimellom mens jeg lager meg mat, for eksempel om jeg lager salat til en kjøttrett, er det så unormalt? Jeg tenker ikke så mye over at jeg gjør det heller, det er mer en del av et fast handlingsmønster jeg har og det er derfor veldig vanskelig for meg å si et

antall. Jeg er ikke direkte redd bakterier, men det er et ubehag i det og ikke skulle vaske hendene mellom hver ting jeg gjør når jeg lager mat og derfor lager jeg helst all mat jeg spiser selv.   Jeg må vel også innrømme at jeg dobbelt eller trippelsjekker ting jeg gjør og om jeg tror jeg har glemt noe reiser jeg tilbake for å sjekke det ut, men det tror jeg bunner mer i min egen usikkerhet, hvor jeg rett og slett er usikker på om jeg for eksempel låste døra, slo av komfyren o.l. Jeg tenker ikke at om jeg ikke gjør visse ting, så skjer det noe forferdelig med andre, men jeg bekymrer meg mer for reelle senarioer som brann eller innbrudd. Jeg gjør det heller ikke så veldig mange ganger etter hverandre, men mer at jeg går bortom og tar i ytterdøra hver gang jeg tilfeldigvis er i nærheten, noe som varierer fra dag til dag. Ja det stresser meg å være usikker så det er derfor jeg sjekker, i tillegg har jeg problemer med å stole på at ting går bra og tar derfor ingen sjanser, alt jeg gjør er beregnet ned til hver minste detalj, noe som blir sett på som et «karaktertrekk» av de som kjenner meg godt, da jeg alltid har vært nøye og forsiktig. Er noe av det jeg beskriver over det som kan sies å gå under kategorien som tvangs tanker eller handlinger, eller er det mer et forsterket behov for å ha kontroll over omgivelsene?  Har også lest et sted at det er ikke sykdom om det ikke plager deg i det daglige, noe det for øvrig ikke gjør i og med at jeg gjør det jeg gjør, men det skaper en god del angst hos meg hver gang jeg må avvike fra rutinene mine, men nøye planlegging hjelper meg så jeg kan klare for eksempel det å reise bort en helg om det er avklart i god tid. Jeg er kanskje ikke så impulsiv av meg, men det kan jeg heller ikke være da jeg har dyr jeg har ansvar for, så om jeg blir spurt om å bli med på noe spontant, så har jeg en gyldig grunn til å si nei og jeg slipper å forklare for noen at jeg ikke klarer det alle andre jeg kjenner tar som en selvfølgelighet og ikke må bruke flere dager til å tenke igjennom situasjonen...    Anonymous poster hash: c3332...123 Anonymous poster hash: ed7fb...056

Hei!

Jeg tror det er en del tvang i deg.

Jeg sjekker aldri om jeg har glemt noe, når jeg reiser hjemmefra, err tankene glede ved problemløsning eller en ny problemløsning, jeg ofrer ikke en tanke om jeg låste døren, slo av komfyren osv....

Jeg har et barn med asperger, hater oddetall alt må gå opp i partall, det betyr at alt må skje i partall og sånt er tvangspreget.

Når setninger må sies i partall feks.

Ved feks autisme og asperger syndrom har de aller fleste tvangspreget atferd, jeg har det ikke, men de fleste har det. Det er mer utypisk å ikke ha det vedbautismespekter forstyrrelser.

[AnonymBruker]

Det som drar dette i retning av det sykelige er at du får angst om du ikke følger rutinene dine. Det tyder på en manglende psykisk/adferdsmessig fleksibilitet. At du kan leve et greit liv med rutinene dine er en annen sak. Til syvende og sist blir det opp til deg om du vil forsøke å bryte dette mønsteret og bli mer fleksibel og spontan. Jeg tror det er verd et forsøk å bli mer psykisk fleksibel fordi det kan gi deg et rikere og morsommere liv.

 

Tvangspreget personlighetsforstyrrelse: http://no.wikipedia.org/wiki/Tvangspreget_personlighetsforstyrrelse

 

Takk for linken, leste der nå og ser at jeg kan kjenne meg igjen i dette, mer enn ved vanlig tvangslidelse. Mulig er det dette jeg har, ikke vet jeg, men som du sier så er det jo bare opp til meg om jeg er villig til å fortsette på den måten jeg gjør. Skal lese mer om dette, se om jeg får noe ut av det jeg leser og forstår hvordan jeg eventuelt bryter dette mønsteret mitt uten for store "angst" problemer... Så selv om det skremmer meg å skulle tenke annerledes enn det jeg gjør nå, så har jeg vel på samme tid et ønske om å endre den litt uhensiktsmessige tankegangen min nettopp for å øke livskvaliteten. 

Anonymous poster hash: ed7fb...056

[frosken]

 

Så lenge jeg følger de godt innarbeidede rutinene mine og fortsetter å kontrollere om ting er som det skal være/at jeg har gjort det rett, så ha jeg jo faktisk ikke så mye angst da. Det er vel mer at jeg bekymrer meg i overkant mye om jeg ikke har anledning til å gjøre det på min måte eller å gå tilbake å sjekke til jeg er helt sikker at jeg blir stresset av det og i tillegg kunne jeg vel egentlig ønske noen ganger at jeg kunne vært mer fleksibel og impulsiv i forhold til det sosiale. Ja det plager meg jo på en måte, men det "hindrer meg ikke i det daglige" vil jeg si og er det da tvang?

 

Ser du nevner tvangspreget personlighetsforstyrrelse, hva ligger i det? Er det en "lettere" form for tvangstanker?   

Anonymous poster hash: ed7fb...056

 

For meg høres det slitsomt ut å ha det sånn som du beskriver. Du sier ikke noe om du lever alene eller har familie, men hvis du ikke har familie, så tror jeg det kan være et bra tankeeksperiment å se for seg hverdagen med samboer og to småbarn. Da vil du sannsynligvis måtte endre mye på rutinene dine; ser du for deg at du kan klare det?

[AnonymBruker]

For meg høres det slitsomt ut å ha det sånn som du beskriver. Du sier ikke noe om du lever alene eller har familie, men hvis du ikke har familie, så tror jeg det kan være et bra tankeeksperiment å se for seg hverdagen med samboer og to småbarn. Da vil du sannsynligvis måtte endre mye på rutinene dine; ser du for deg at du kan klare det?

 

 

Jeg lever alene og det er vel derfor jeg kan holde på slik jeg gjør uten at noen blander seg inn i mitt «system». Er jo også bare meg selv det går ut over så lenge jeg er alene. Forstår at det ikke går om jeg skulle bodd sammen med mann og barn, men kanskje jeg ikke klarer det…?

 

Er veldig usikker på hva jeg egentlig vil, for på en side ønsker jeg vel at jeg kunne blitt friere fra systemer og rutiner slik at jeg klarer å leve som andre uten så mye bekymringer og for å på sikt bli samboer med noen og stifte familie, mens jeg også bare ønsker å fortsette som før for det skaper minst ubehag her og nå. Ser at det er en konflikt mellom fornuften og følelsene mine her, men jeg kan ikke noe for det, det er slik jeg er. Det som er best for meg her og nå (minst ubehag) er nok ikke det som er best i det lange løp, men jeg vet ikke om jeg klarer å endre det, vet bare ikke hvordan jeg skal klare det, virker bare så utrolig vanskelig.       

Anonymous poster hash: ed7fb...056

[Gondor]

Jeg vasker hendene ofte, spesielt når jeg er på kjøkkenet for da blir jeg fort skitten enten av å ha tatt på en klut eller under matlaging. Er ikke det helt normalt? Jeg skifter håndkle og klut på badet hver dag og det synes jeg også er helt naturlig.

Jeg sjekker at jeg har låst ytterdøren utallige ganger før jeg legger meg og også verandadøren. Alt blir som et slags tåkelandskap når det gjelder de dørene. Jeg stoler ikke på at jeg har låst dem. Blir redd for at en fremmed person plutselig skal stå der. Jeg bor i byen. Det har vært voldtektsforsøk borti gata her. Er det så rart at jeg gjør dette?

Men alt dette synes jeg er innenfor normalen. Dette er ikke sykelig.

Har noen av dere sett "As good as it gets" med Jack Nichelson? Da snakker vi sykelig!