Traumebeh imperium

[Gjest denvakreblomsten]

Jeg har spørsmål jeg håper en psykolog el lign kan svare på. Det finnes noen få traumeenheter som er spesialiserte. Hvertfall ifølge dem selv. Jeg har vært på det mest prestisjetunge av dem. Der fikk jeg traumereaksjoner i nesten ett år etterpå til jeg selv fant metoder å dempe traumet på, gå fra " reaksjon til refleksjon". Traumet bestod i at adskilte deler av meg som bærer på traumer, " indre barn" turde åpne seg og knyttet seg til en terapaut disse delene stolte på. Jeg har ikke DID eller amesia. Da denne terapauten oppførte seg krenkende mot meg snudde bildet. Da jeg etter beste evne prøvde ordne opp sparket terapauten meg, altså straffet meg for egne krenkelser mot meg! Dette skapte et nytt traume gor de indre barna. Det jeg så fant ut er at ledelsen var veldig selvgode, og i det hele tatt at de er fryktelig " høy på seg selv" på det stedet alle sammen og veldig bråkjekke, sånn " vi vet best fordi vi er best og du er bare dum, forsvinn med deg". Jeg har møtt prester jeg føler har mer kunnskap om traumer enn dem. Så rart at et sted som fronter seg selv som eksperter på traumer er så uprofesjonelle og inkompetente!

Jeg forsvant veldig langt inn i en " indre barn boble" og kunne utviklet en permanent avhengighet til stedet. Noe jeg synes de burde prøvd å lære pasienter å bli selvhjulpne. Altså ta imot omsorg, men ikke bli som barn igjen. Keg har sett andre bli avhengige av søike traumesteder, og mister all selvstendighet.

De indre barna i meg hadde forøvrig hodt av omsorgen de fikk og de fikk lesset av seg mye. Så oppholdet var positivt.

Men det jeg lurer på er dette: når jeg kritiserer traumestedene i soisiale medier så får jeg motstand av tilhengere som forsvarer stedene med nebb og klør. Det får en varsellampe til å øyse jos meg. Er traumebehandling i Norge en sekt kultur, et samfunn i samfunnet? Er det bare slik... Hvorfor liksom...?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ditt innlegg føyer seg dessverre inn i rekken av mange lignende innlegg fra traumeutsatte som har forsøkt behandling på såkalte traumesentre som er frittstående og uavhengig av den øvrige psykiatrien.

 

Autoritære, karismatiske og maktmisbrukende  ledere styrer sentrene og motforestillinger og opposisjon tåles ikke. De som ikke føyer seg blir ikke bare utskrevet/avvist, men ofte forfulgt og truet om de ikke holder kjeft med sin kritikk.

 

Da Miriam Sinkerud og prof. Kirsten Rasmussen la frem sin evaueringsrapport av et senter like nord for Trondheim, ble de begge utsatt for gjentatte drapstrusler. Det ble umulig å finne noen som turde ta jobben med videre evaluering.

 

På mange måter kan en se likhetspunkter til bevegelser som scientologene, mafiaen og Hells Angels. Enten er du med oss, eller vil forfølger deg over meget lang tid.

 

 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

http://www.navigate3d.no/mbbs22/forums/thread-view.asp?tid=1868

 

 

 

http://skepsis.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=1017

[xxløvetannxx]

Er så enig med NHD som man kan gå an. Skummelt! Her er det best å holde seg frisk.

[AnonymBruker]

Ditt innlegg føyer seg dessverre inn i rekken av mange lignende innlegg fra traumeutsatte som har forsøkt behandling på såkalte traumesentre som er frittstående og uavhengig av den øvrige psykiatrien.

 

Autoritære, karismatiske og maktmisbrukende  ledere styrer sentrene og motforestillinger og opposisjon tåles ikke. De som ikke føyer seg blir ikke bare utskrevet/avvist, men ofte forfulgt og truet om de ikke holder kjeft med sin kritikk.

 

Da Miriam Sinkerud og prof. Kirsten Rasmussen la frem sin evaueringsrapport av et senter like nord for Trondheim, ble de begge utsatt for gjentatte drapstrusler. Det ble umulig å finne noen som turde ta jobben med videre evaluering.

 

På mange måter kan en se likhetspunkter til bevegelser som scientologene, mafiaen og Hells Angels. Enten er du med oss, eller vil forfølger deg over meget lang tid.

Da husker jeg kanskje riktig. Det lyste fra øynene til hun som " behandlet" meg og tramene mine. Første gangen jeg fikk høre at jeg har et indre barn. Følte hele tiden at dette var helt galt og fanatisk. De holdt på/ har ødelagt livet mitt like mye som de som påførte meg tramene. Har mye større problemer etter denne "behandlingen". Dette er skremmende!

Anonymous poster hash: 264dc...617

[AnonymBruker]

Traumer, skulle det stå!

Anonymous poster hash: 264dc...617

[AnonymBruker]

Traumer, skulle det stå!Anonymous poster hash: 264dc...617

Forresten en annen ting jeg også reagerte på gjennom denne behandlingen: det var at vi som hadde opplevd overgrep skulle opptre i grupper og dele våre erfaringer. Det ble jeg ikke med på, og det kommer heller aldri til å skje. Hva et poenget med å slite selv og samtidig måtte høre på andres overgrepshistorier?

Jeg ble ved et tilfelle ført ned i en kjeller og bedt om å ligge på ei matte. Der skulle jeg være alene en stund og tenke grundig på det som hadde skjedd meg. Det var en sandsekk i rommet. Ble bedt om å daske løs på den når jeg ble sint. Jeg kom aldri så langt, ble innlagt på psykiatrisk avdeling fordi jeg var veldig suicidal etter ett år med denne behandlingen.

Anonymous poster hash: 264dc...617

[AnonymBruker]

Jeg har spørsmål jeg håper en psykolog el lign kan svare på. Det finnes noen få traumeenheter som er spesialiserte. Hvertfall ifølge dem selv. Jeg har vært på det mest prestisjetunge av dem. Der fikk jeg traumereaksjoner i nesten ett år etterpå til jeg selv fant metoder å dempe traumet på, gå fra " reaksjon til refleksjon". Traumet bestod i at adskilte deler av meg som bærer på traumer, " indre barn" turde åpne seg og knyttet seg til en terapaut disse delene stolte på. Jeg har ikke DID eller amesia. Da denne terapauten oppførte seg krenkende mot meg snudde bildet. Da jeg etter beste evne prøvde ordne opp sparket terapauten meg, altså straffet meg for egne krenkelser mot meg! Dette skapte et nytt traume gor de indre barna. Det jeg så fant ut er at ledelsen var veldig selvgode, og i det hele tatt at de er fryktelig " høy på seg selv" på det stedet alle sammen og veldig bråkjekke, sånn " vi vet best fordi vi er best og du er bare dum, forsvinn med deg". Jeg har møtt prester jeg føler har mer kunnskap om traumer enn dem. Så rart at et sted som fronter seg selv som eksperter på traumer er så uprofesjonelle og inkompetente!

Jeg forsvant veldig langt inn i en " indre barn boble" og kunne utviklet en permanent avhengighet til stedet. Noe jeg synes de burde prøvd å lære pasienter å bli selvhjulpne. Altså ta imot omsorg, men ikke bli som barn igjen. Keg har sett andre bli avhengige av søike traumesteder, og mister all selvstendighet.

De indre barna i meg hadde forøvrig hodt av omsorgen de fikk og de fikk lesset av seg mye. Så oppholdet var positivt.

Men det jeg lurer på er dette: når jeg kritiserer traumestedene i soisiale medier så får jeg motstand av tilhengere som forsvarer stedene med nebb og klør. Det får en varsellampe til å øyse jos meg. Er traumebehandling i Norge en sekt kultur, et samfunn i samfunnet? Er det bare slik... Hvorfor liksom...?

Er dette et sted som får offentlig støtte?

Anonymous poster hash: 80fa8...568

[Gjest denvakreblomsten]

Ja, de får offentlig støtte.

[AnonymBruker]

Ganske ille at begrensede offentlige helsekroner skal sløses bort på støtte til slik "behandling".

Anonymous poster hash: 80fa8...568

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om en skal endre på de offentlige pengestrømmer, må opplysninger som dette komme offentlige myndigheter for øre.

 

Alternativer er

Helsetilsynet v/ Fylkeslegen

Fagdirektøren i de ulike RHF

Adm dir i RHF

Styremedlemmer i RHF

Pasientombud

Pasientorganisasjoner som f. eks. Mental Helse

Pressen

[Gjest denvakreblomsten]

Det var ingen av behandlingsmetodene som beskrevet overfor der jeg var. Synes opplegget var ganske bra, og fikk inntrykk av at de er svært forsikige med å antyde noe om " indre barn". Falske minner har jeg aldri sett noe til der heller. Men jeg følte maktbruken på kroppen. De har alltid rett, tåler ikke gjøre feil. Og blir de først tatt i å gjøre feil forsøker de dekke over feilen med å begå nye, og fyrer løs med " angrep som beste forsvar". Kaster seg i skytergravene og peprer løs med alle psykiatrivåpen de har for hånden. Selv ikke små feil tåler de bli konfrontert med. Det er masse " blaming the victim" taktikk der og de er ikke redd for å skrive stygge brev og i det hele tatt gjøre stygge ting. Det er det en dyp inngrodd kultur for å gjøre der og de har tydligvis lang trening. Jeg tror dette skjer fordi de er så etablert har en lang historie å forsvare der selveste kongen har benyttet stedet. har et sterkt rykte på seg å være profesjonelle og uunnværlige. Hvordan de har klart det vet jeg ikke. De er ikke best i Norge hvertfall. Som ryktet sier. Selv ikke den minste ting som lager riper i dette inntrykket tåles. De kan virke varme først men jeg har sett hvor fort det snur til total iskulde og forakt med en gang det skjer noe om kan gi riper i lakken eller virke utfordrende. Sden alt handler om å bevare glansbildet tas de mest nedrige metoder i bruk. Det er ingen nedre grense.

[AnonymBruker]

Om en skal endre på de offentlige pengestrømmer, må opplysninger som dette komme offentlige myndigheter for øre.

 

Alternativer er

Helsetilsynet v/ Fylkeslegen

Fagdirektøren i de ulike RHF

Adm dir i RHF

Styremedlemmer i RHF

Pasientombud

Pasientorganisasjoner som f. eks. Mental Helse

Pressen

Jeg var hos pasientombudet og klaget. Han mente det var ingen vits i å gå videre med saken. Men han var klar over at bla Betania Malvik var "under oppsyn". Jeg var aldri der, men gjenkjenner navn i linkene du la ut.

Er det forresten bra at mennesker som har vært veldig syke etter overgrep selv skal behandle andre med samme problem? Hun jeg var mest hos var selverklært frisk, og mente hun visste absolutt hva jeg trengte. Dette ble veldig feil for meg. Det gikk altfor langt. Barndommen min har aldri sett styggere ut enn etter denne "behandlingen". Oppgraving og synsing om ting som hadde skjedd, men som jeg egentlig var ferdig med. De greide virkelig å innprente i meg hvor ille alt dette var. Utgraving heter det, og fanatisk leting etter mest mulig elendighet!

Anonymous poster hash: 264dc...617

[Gjest denvakreblomsten]

Uffda. Høres ut som en dårlig opplevelse... De gravde ikke slik der jeg var, men jeg fikk lov til å dele min historie etter slik jeg selv ville.

Håper du får riktig hjelp nå.

[AnonymBruker]

Ja, jeg får bedre og riktig hjelp for meg nå. Det som skjedde på dette behandlingstedet var forferdelig ødeleggende for meg. For det første ble jeg nektet å være i jobb, jeg trengte all energien på såkalt traumebehandling, ble jeg fortalt. Ble forespeilet en veldig lang tid ute av arbeid, om jeg noen gang ville komme tilbake.

Behandlingen besto i graving etter overgrep. Ved et "uhell" nevnte jeg noe om dette for legen min. Da ble denne behandlingen igangsatt. Incestsenteret var den rette behandlingen for meg:

Forestill deg at du blir satt på en stol midt på gulvet. Du må lukke øynene. Så får du en bamse i hendende og blir fortalt at den skal trøste barnet inni deg. Så blir du utspurt: da du var tre år, hva skjedde da, hvor er du nå, inne på et rom? Et loft? Hvem er der? Hva gjør han som er der? Er han snill? Er det snille eller farlige mennesker der?

Neste "behandling; " .jeg vet det er mere som har skjedd med deg enn det som kom frem siste gang. Nå er du sju år, hva skjedde da? Hvis vi lager en tidsskala fra du var null år og oppover, kan du plassere overgrepene der?

Neste "behandling: " Idag skal vi gå ned i kjelleren. Jeg skjønner at du bærer på veldig mange følelser. Du kan legge deg på denne matta, boks løs på denne sandsekken når du føler for det. Jeg kommer tilbake om en stund".

Det eneste jeg følte var en isende angst som overskygget alt annet. Greide ikke spise, kastet opp og var kvalm hele tiden.

Jeg vil gå så langt som å påstå at dette har ødelagt livet mitt. Jeg greier i perioder å fungere noenlunde, men jeg er veldig mye syk. Mye sykere enn jeg var da jeg første gang gikk til legen.

Det er jo mulig at dette kan passe for noen? Regner også med at det er flere der ute som har blitt sykere?

Anonymous poster hash: 264dc...617

[Gjest denvakreblomsten]

Jeg kan tenke meg st slike metoder kan forverre tilsdstanden dersom en har sterk ptsd og angst. Jeg tror jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver, for jeg var veldig dårlig for noen år siden med sterke symptomer og mye angst. Jeg ville prøve hjelpe meg selv og trodde incestsenteret var løsningen.....

Der ble jeg superdårlig av å delta på aktiviteter. Jeg lærte at derrsom en har sterk ptsd skal en aldri prøve metoder som virker triggende. Jeg gikk også rundt med den eneste selvhjelpsboka jeg fant ( " the courage to heal") i veska og gjorde skriveøvelsene der hele tiden, pluss at jeg også ble introdusert for new age på støttesenteret. - desverre!

Alt dette ble jeg dårligere av!

Det jeg hadde trengt var behandling for ptsd. Stabiliserende behandling.

Godt st du får riktig hjelp nå. Og jeg håper flere med lignende historie vil stå frem.

Jeg tror ikke du er alene om dette. Styrkeklem.

[AnonymBruker]

Takk, klem tilbake. Ja, stabilisering var det jeg også trengte. Hva er stabil for noe ? Fikk denne " behandlingen" for over ti år siden i ett år. Siden har jeg svingt opp og ned. De månedene jeg har vært normal kan jeg telle på en hand.

Hadde jeg kunnet advare personer mot dette, hadde jeg blitt glad. Men står jeg fram med fullt navn, får jeg vel hele "sekta" på nakken.

Husker forresten at de snakket negativt om psykiatrien, der kunne de ingenting om sånne ting.

Jeg må prøve å vende nesen framover. Kan vel ikke endre fortiden uansett. Lykke til videre du også. Bra du har funnet noe som hjelper deg. Styrkeklem fra meg .

Anonymous poster hash: 264dc...617

[Gjest denvakreblomsten]

Og her blir min mistanke bekreftet. Her i rapporten om betania malvik nevnt overfor. Rundt side 30- 40 leser en bla at de som hadde høy score på angst og depresjon ble verre. Hvertfall iflg rapporten.

http://www.helse-midt.no/Helse-Midt/Dokumenter/2009/Evaluering%20av%20traumetilbudet.pdf