Gutt14årkjærestejente18år

[AnonymBruker]

Først: Norsk lov? Seriøst?? Vis meg en som ikke bryter norsk lov, så skal jeg fortelle deg hvor vedkommende er kremert...

 

Så norsk lov er egentlig uinteressant i denne sammenhengen.

 

Kommer du frem til at sønnen din blir utnyttet, og at det er uakseptabelt, DA bør du selvsagt ta konfrontasjonen.

 

Da kan det være for sent å reagere. Det er faktisk en grunn til at vi har en grense på 16 år i Norge.

 

Om ikke foreldrene reagerer, kan det være andre som reagerer og tar saken inn for barnevernet eller politiet. Og da kan reaksjonen fra barnevernet være å flytte gutten fra foreldrene. Men den risikoen skiter vel du i, like mye som du skiter i norsk lov.

 

En 18-åring sammen med en på 14?? Nei, det synes jeg er altfor drøyt...... Hva om en gutt på 18 var sammen med ei jente på 14? Da hadde vi nok reagert allemann.....!

 

Virkelig bra kommentar!

Anonymous poster hash: f2ece...b60

[LousyAtBeingNormal]

Hei igjen :-)

Har full forståelse for at det kan være litt vanskelig å sette seg ned alle 3, og prate litt. Men det trenger jo ikke være en super seriøs prat. Trenger ikke være fire runder med "20 spørsmål". Hovedgrunnen til at du er usikker, er jo at du ikke kjenner henne så godt, sant? At du ikke kjenner hennes "motiver". Mannen din kan ta de andre ungene med på kino eller noe, og så kan dere 3 rett og slett bli litt bedre kjent.

Jeg kan forestille meg at hun også er litt "redd" for deg. Redd for at du bare leter etter en grunn til å forby forholdet. Kan sikkert være godt for henne også, å få oppleve at du egentlig bare ønsker å bli kjent med henne - for å bli trygg på henne.

Så at hun er eldre, at de har sex, at hun har cp - alt dette er egentlig ikke kjernen. Kjernen er at du som en helt normal mor, ønsker å føle deg trygg på at sønnen din ikke blir såret - i den grad du kan beskytte ham mot det. Så glem alle forstyrrende elementer. Sønnen din har fått seg en kjæreste, og du ønsker å unngå at han blir såret. Sønnen din kjenner du allerede, da er neste steg å bli kjent med kjæresten :-)

Sender dere masse positiv energi! :-)

[LousyAtBeingNormal]

 

 

Om ikke foreldrene reagerer, kan det være andre som reagerer og tar saken inn for barnevernet eller politiet. Og da kan reaksjonen fra barnevernet være å flytte gutten fra foreldrene. Men den risikoen skiter vel du i, like mye som du skiter i norsk lov.

 

Skjerp deg! Skal politiet eller barnevernet bli innblandet i dette, er det realistisk sett foreldrene som må kontakt dem - og det virker ikke som om det er sannsynlig i dette tilfellet. I tillegg må det, i tråd med norsk love som du er så glad i, bevises at de har et seksuelt forhold. Dvs, ditt scenario er ikke realistisk. Dessuten - risiko?? Hvis min sønn hadde funnet sitt livs kjærlighet, hadde jeg tatt en hvilken som helst risiko for å beskytte dem - mot hva som helst. Risiko er dermed heller ikke spesielt relevant.

Hvor seriøst det er mellom sønnen og kjæresten, er det av oss kun "tenen mom" som kan finne ut av. Og det er dette hun bør være opptatt av.

Jeg driter forresten ikke i norsk lov. Dog er jeg realistisk nok til å innse at loven ikke bestandig er like relevant. Og å argumentere med at "det bryter loven" er ihvertfall irrelevant, fordi folk bryter loven hele tiden.

 

 

En 18-åring sammen med en på 14?? Nei, det synes jeg er altfor drøyt...... Hva om en gutt på 18 var sammen med ei jente på 14? Da hadde vi nok reagert allemann.....!

 

Virkelig bra kommentar!

 

Tull og tøys. Hadde reagert akkurat på samme måte da.

Kjenner faktisk en som ble sammen med ei på 13 eller 14 når han var 20. Aner ikke om de hadde et seksuelt forhold de første årene, men han er nå ca 50 - de er fremdeles sammen og lykkelige.

Så poenget er: Ikke døm i en konkret sak, ut fra generelle forhold. Enhver sak er unik, og må behandles deretter.

[AnonymBruker]

Skjerp deg! Skal politiet eller barnevernet bli innblandet i dette, er det realistisk sett foreldrene som må kontakt dem - og det virker ikke som om det er sannsynlig i dette tilfellet. I tillegg må det, i tråd med norsk love som du er så glad i, bevises at de har et seksuelt forhold. Dvs, ditt scenario er ikke realistisk. Dessuten - risiko?? Hvis min sønn hadde funnet sitt livs kjærlighet, hadde jeg tatt en hvilken som helst risiko for å beskytte dem - mot hva som helst. Risiko er dermed heller ikke spesielt relevant.

Hvor seriøst det er mellom sønnen og kjæresten, er det av oss kun "tenen mom" som kan finne ut av. Og det er dette hun bør være opptatt av.

Jeg driter forresten ikke i norsk lov. Dog er jeg realistisk nok til å innse at loven ikke bestandig er like relevant. Og å argumentere med at "det bryter loven" er ihvertfall irrelevant, fordi folk bryter loven hele tiden.

 

 

Tull og tøys. Hadde reagert akkurat på samme måte da.

Kjenner faktisk en som ble sammen med ei på 13 eller 14 når han var 20. Aner ikke om de hadde et seksuelt forhold de første årene, men han er nå ca 50 - de er fremdeles sammen og lykkelige.

Så poenget er: Ikke døm i en konkret sak, ut fra generelle forhold. Enhver sak er unik, og må behandles deretter.

 

Skjerpe meg for å argumentere med norsk lov? Det sier da mer en nok om deg! Problemet ditt avslørte du nå. Ei jente på 13 kan godt være prepubertal. Har de hatt sex, er det snakk om pedofili, et forbanna svineri. Sånne som forsvarer pedofili eller oppfordrer til slikt eller at man skal lukke øynene for at pedofili sannsynligvis foregår, burde straffes minst like hardt som Rune Øygard. I likhet med deg anså han heller ikke norsk lov for særlig relevant for slik aktivitet. Du fortjener enveisbillet lenger vekk en der pepper'n gror.

Anonymous poster hash: f2ece...b60

[AnonymBruker]

Hei! Hva skal jeg gjøre med dette? Jeg har hatt min mistanke lenge, men i går innrømmet min sønn på 14 år at hans forhold til sin 18 år gamle kjæreste var et seksuelt forhold. De har vært sammen i 3mnd og hatt sex i 2av dem. Han påstår at kjæresten går på p-piller.

Jeg tror ikke at han skades av å ha sex med hun, tror absolutt at det er frivillig fra begge. Men jeg synes det er merkelig at min sønn som er 14år har en kjæreste på 18år. Det er ikke en hvem som helst som han er sammen med. Han er sammen med en jente med cerebral parese. Hun kan ikke gå uten støtte. Jeg kjenner også litt til hun, hun har alltid følt seg som et null for guttene. Min sønn er den eneste som har akseptert hun som den hun er og det var det som gjorde hun forelsket i han. Så jeg forstår godt hun, jeg synes det er snilt av min sønn og akseptere og vise omsorg for en som er handikappet.

 

Men tanken er om dette er noe utnyttelse? At hun er sammen med min sønn for å få sex. Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre, Har hatt mange tanker. Hva med anmelde hun. Men vil jo ikke at det skal ødlegge forholdet til min sønn, hvis det er et genuint forhold? Vil på mange måter ikke hindre min sønn være sammen med hun, fordi vil jo ikke at hun skal føle seg mer avvist. Men samtidig vanskelig å akseptere at de har sex sammen.

 

Eller har jeg gått ut på dato.

 

HVA SYNES DERE?

HVA VILLE DERE HA GJORT? 

Jeg tror at du gjør det beste for sønnen din om du stopper dette. Om noen år vil han sannsynligvis være deg veldig takknemlig for at du var en mamma som satte grenser.

Anonymous poster hash: 1c11e...5ad

[LousyAtBeingNormal]

 

 

Skjerpe meg for å argumentere med norsk lov? Det sier da mer en nok om deg! Problemet ditt avslørte du nå. Ei jente på 13 kan godt være prepubertal. Har de hatt sex, er det snakk ompedofili, et forbanna svineri. Sånne som forsvarer pedofili eller oppfordrer til slikt eller at man skal lukke øynene for at pedofili sannsynligvis foregår, burde straffes minst like hardt som Rune Øygard. I likhet med deg anså han heller ikke norsk lov for særlig relevant for slik aktivitet. Du fortjener enveisbillet lenger vekk en der pepper'n gror.

 

:-) Du er ganske morsom i ditt selvopptatte hysteri. Jeg forsvarer på ingen måte pedofili - hvis du leser det jeg skrev (dvs ikke det du selv ønsker å lese), ser du at jeg ikke aner om de hadde et seksuelt forhold. Jeg har ikke nok fakta til å si noe om det - dog står du selvsagt fritt til å dikte opp hva du vil. Og vennligst ikke uttrykk hva jeg mener om pedofili - hva jeg mener, vet du fint lite om.

 

Og igjen til norsk lov, som jeg tydeligvis har større respekt for enn mange andre her. Det er nemlig ikke bare å kaste rundt seg med paragrafer. Lover er ikke absolutte sannheter - ihvertfall ikke i Norge. I Norge er det slik at enhver sak er unik. Det er grunnen til at vi har et rettsapparat. Skal man argumentere med norsk lov, bør man ihvertfall gjøre et lite forsøk på å forstå de juridiske prinsipper i dette landet. Lovene danner noenlunde rammebetingelser - that's it.

[LousyAtBeingNormal]

 

 

Jeg tror at du gjør det beste for sønnen din om du stopper dette. Om noen år vil han sannsynligvis være deg veldig takknemlig for at du var en mamma som satte grenser.

 

Helt enig i at foreldre må sette grenser. Dette er en av de aller viktigste oppgavene til foreldre. Og nettopp fordi det er svært viktig, bør oppgaven ikke taes lett på. Dvs at man må vite hva man setter grenser for, før man setter dem. Og eneste måten å gjøre det på, er (i tråd med gode, norske juridiske prinsipper) å samle inn fakta.

Så mitt råd er fremdeles at du danner deg et helhetlig bilde av situasjonen. Når du har samle fakta og dannet deg et mest mulig riktig bilde, først da kan du ta riktig avgjørelse - og sette de riktige grensene.

[frosken]

Jeg tenker at ingen av dem er modne nok til å ha et forhold. En attenåring som foretrekker en fjorten år gammel gutt er svært umoden, og din fjortenåring kan fort bli fanget av hennes behov i stedet for å være opptatt av hva han og hans jevnaldrende kan gjøre sammen.

 

At hennes foreldre ikke er negative, er kanskje ikke så veldig overraskende. Ungdom med funksjonsnedsettelser har mye større vansker enn andre både til å få venner og kjærester. De tar derfor ofte til takke med nesten "hvem som helst".

[AnonymBruker]

Jeg tenker at ingen av dem er modne nok til å ha et forhold. En attenåring som foretrekker en fjorten år gammel gutt er svært umoden, og din fjortenåring kan fort bli fanget av hennes behov i stedet for å være opptatt av hva han og hans jevnaldrende kan gjøre sammen.

 

At hennes foreldre ikke er negative, er kanskje ikke så veldig overraskende. Ungdom med funksjonsnedsettelser har mye større vansker enn andre både til å få venner og kjærester. De tar derfor ofte til takke med nesten "hvem som helst".

Enig.

Anonymous poster hash: 1c11e...5ad

[Togli]

 

Tull og tøys. Hadde reagert akkurat på samme måte da.

Kjenner faktisk en som ble sammen med ei på 13 eller 14 når han var 20. Aner ikke om de hadde et seksuelt forhold de første årene, men han er nå ca 50 - de er fremdeles sammen og lykkelige.

Så poenget er: Ikke døm i en konkret sak, ut fra generelle forhold. Enhver sak er unik, og må behandles deretter.

Og hvor mener du grensen bør gå da? Det er en grunn for at vi har seksuell lavalder i Norge. Jeg er fullstendig klar over at unge har sex før de fyller 16, men jeg synes ikke vi voksne skal tilrettelegge for det. Jeg hadde absolutt ikke likt at min datter som snart fyller fjorten hadde fått en kjæreste på 18...Da hadde jeg virkelig lurt på hva han var ute etter.... Han fikk heller komme tilbake til henne når hun ble 18 og han 22.... Da hadde saken vært en helt annen.

Endret 29. desember 2013 av Togli

[AnonymBruker]

Og hvor mener du grensen bør gå da? Det er en grunn for at vi har seksuell lavalder i Norge. Jeg er fullstendig klar over at unge har sex før de fyller 16, men jeg synes ikke vi voksne skal tilrettelegge for det. Jeg hadde absolutt ikke likt at min datter som snart fyller fjorten hadde fått en kjæreste på 18...Da hadde jeg virkelig lurt på hva han var ute etter.... Han fikk heller komme tilbake til henne når hun ble 18 og han 22.... Da hadde saken vært en helt annen.

Det samme mener jeg. En ting er hva ungdommen gjør bak ryggen vår som vi aldri kan ha kontroll på. En annen ting er hva vi som voksne godkjenner ovenfor de unge. Vi skal sette grenser. Og jeg hadde aldri tillatt dette her i heimen.

Anonymous poster hash: 1c11e...5ad

[tonie]

Å kalle dette pedofili blir temmelig søkt i mine ører. De er så nær aldersmessig. Denne jenta er sikkert temmelig umoden siden hun velger en så ung gutt, for jenter i den alderen velger gjerne eldre partnere. Hadde særlig mange reagert hvis det var gutten som var atten og jenta fjorten? Det var ikke særlig uvanlig da jeg var ungdom, og er det sikkert ikke nå heller. Gutt på seksten og jente på atten hadde vært mye bedre såklart, men det er ikke så stor aldersforskjell at det er påfallende.

 

Å nekte ungdommer å være sammen tror jeg kan bli en hard kamp selv om han fortsatt er under den seksuelle lavalder, så hva skal man gjøre når de vil ha et forhold? Anmeldelse hadde vært det rette hvis man hadde mistanke om at den yngste ble presset til noe han ikke ville, men det høres ut som han er med på dette av helt fri vilje. De har sterke følelser i den alderen, så du risikerer at han vender seg bort fra dere hvis du stiller deg i veien for kjærligheten. Jeg ville gjort hva jeg kunne for å forhindre at det ble barn ut av det, tror jeg. Jeg tviler på at noen av dem er i stand til å ta seg av en unge. Og så ville jeg nok prøvd å påvirke ham til å åpne øynene for andre jenter, for å være helt ærlig. Det høres ut som denne jenta selv om hun sikkert er både snill og grei, vil kunne bli veldig avhengig av ham, og jeg ønsker en mest mulig fri og ubekymret ungdomstid, uten tungt ansvar, for sønnen min...

[Togli]

 

Det samme mener jeg. En ting er hva ungdommen gjør bak ryggen vår som vi aldri kan ha kontroll på. En annen ting er hva vi som voksne godkjenner ovenfor de unge. Vi skal sette grenser. Og jeg hadde aldri tillatt dette her i heimen.

Anonymous poster hash: 1c11e...5ad

 

Sant! Det blir det samme med alkohol... Jeg håper vel egentlig at mine døtre ikke er så rigide at de nekter å smake litt alkohol før de er 18, så lenge de gjør det med måte.... samtidig vil jeg aldri kunne servere dem alkohol eller godkjenne at de drikker før de er 18. Har sagt at jeg ikke aksepterer alkohol før de er gamle nok, men at dersom de allikevel smaker alkohol, så håper jeg de er fornuftige og setter grenser.

[AnonymBruker]

Å kalle dette pedofili blir temmelig søkt i mine ører.

 

Pedofili er per definisjon sex med en person som ikke har nådd puberteten. Ovenfor var det nevnt et eksempel på ei jente 13 som kanskje hadde sex. I den alderen behøver hun ikke ha nådd puberteten.

 

Foreldre som ikke makter å sette sunne grenser for sine barn, svikter sine oppgaver.

 

I TS sitt tilfelle kan for alt vi vet noen sende bekymringsmelding til barnevern. Da kan foreldrene får mer problem enn de kan tenke seg.

Anonymous poster hash: f2ece...b60

[Kayia]

Å kalle dette pedofili blir temmelig søkt i mine ører. De er så nær aldersmessig. Denne jenta er sikkert temmelig umoden siden hun velger en så ung gutt, for jenter i den alderen velger gjerne eldre partnere. Hadde særlig mange reagert hvis det var gutten som var atten og jenta fjorten? Det var ikke særlig uvanlig da jeg var ungdom, og er det sikkert ikke nå heller. Gutt på seksten og jente på atten hadde vært mye bedre såklart, men det er ikke så stor aldersforskjell at det er påfallende.

 

Å nekte ungdommer å være sammen tror jeg kan bli en hard kamp selv om han fortsatt er under den seksuelle lavalder, så hva skal man gjøre når de vil ha et forhold? Anmeldelse hadde vært det rette hvis man hadde mistanke om at den yngste ble presset til noe han ikke ville, men det høres ut som han er med på dette av helt fri vilje. De har sterke følelser i den alderen, så du risikerer at han vender seg bort fra dere hvis du stiller deg i veien for kjærligheten. Jeg ville gjort hva jeg kunne for å forhindre at det ble barn ut av det, tror jeg. Jeg tviler på at noen av dem er i stand til å ta seg av en unge. Og så ville jeg nok prøvd å påvirke ham til å åpne øynene for andre jenter, for å være helt ærlig. Det høres ut som denne jenta selv om hun sikkert er både snill og grei, vil kunne bli veldig avhengig av ham, og jeg ønsker en mest mulig fri og ubekymret ungdomstid, uten tungt ansvar, for sønnen min...

Enig både i synspunkt og refleksjoner.

 

Smiler ellers litt av aldersforskjellsynspunkt i denne tråden, siden 40-årige kvinner og +/- 20-årige gutter har vært diskutert jevnlig her inne de siste årene. Jeg som har sønn på 18 hadde langt heller ønsket å ta i mot frk 14 år som hans date framfor frk 40+ for å si det sånn...   

Endret 29. desember 2013 av Kayia

[frosken]

Enig både i synspunkt og refleksjoner.

 

Smiler ellers litt av aldersforskjellsynspunkt i denne tråden, siden 40-årige kvinner og +/- 20-årige gutter har vært diskutert jevnlig her inne de siste årene. Jeg som har sønn på 18 hadde langt heller ønsket å ta i mot frk 14 år som hans date framfor frk 40+ for å si det sånn...   

Men hadde du synes det var ok om han som 14 åring endte opp med å ha et forhold og  "ta ansvar" for en 18 åring? Jeg synes det er vanskelig å ha veldig bestemte synspunkter på dette uten å kjenne de to ungdommene, men jeg tror jeg ville ha mislikt det om jeg var 14-åringens foreldre.

[Kayia]

Men hadde du synes det var ok om han som 14 åring endte opp med å ha et forhold og  "ta ansvar" for en 18 åring? Jeg synes det er vanskelig å ha veldig bestemte synspunkter på dette uten å kjenne de to ungdommene, men jeg tror jeg ville ha mislikt det om jeg var 14-åringens foreldre.

Jeg syns det er umulig å ta stilling til uten å kjenne ungdommene det gjelder. Jeg kjenner alt for mange historier om alder som er helt annerledes fra innsiden enn fra utsiden, og skal jeg være ærlig ville min oppmerksomhet vært like mye rettet mot at kjæresten til min 14-åring er en eldre jente med cp tror jeg. Men, jeg som deg, gjetter nå.

[hejoh]

Jeg får ikke så mye inntrykk av hvordan din sønn er som person her, men jeg tror ikke du skal være redd for at hun bruker han for sex... Om hun er umoden eller ei, så er sex en naturlig del av et forhold når man er i den alderen og gutter på 14 sier sjeldent nei takk til sex, om de skulle få tilbudet:) 

 

Nå som "skaden" er skjedd, vil jeg ikke si at det er så veldig mye annet å gjøre enn å fortelle han om viktigheten av prevensjon. For det er vel egentlig det eneste å frykte her, spør du meg... Ja, det er et litt spesielt forhold, kan du si, men å forby det/anmelde det osv, vil nok ikke føre så mye godt med seg. Du skriver at du har et åpent og godt forhold til din sønn og det hadde jeg ikke risikert å ødelegge, var jeg deg. 

 

Han tar neppe noen skade av forholdet og antagelig varer det heller ikke lenge. Om en liten stund får han øynene opp for alt annet som finnes der ute. Ofte skal det ikke så mye til for at unge mennesker blir veldig lett smigret når det gjelder sex/kjærlighet og tar dermed mer enn gjerne det som måtte by seg frem. Ikke ta dette så alvorlig. Det viktigste er at de er beskyttet når de har sex. Tror ingen av de kommer farende med noen kjønnssykdommer forøvrig... Og dette er hvertfall ikke en jente som tar han med inn i et "farlig" miljø, med narkotika, uforsvarlig bilkjøring osv. Ta det med ro! Dette er nok bare en fase, som så mye annet i den alderen:) Og hvis de gifter seg og holder sammen livet ut, så har de det vel bra da:)

[litt rart]

En 18-åring sammen med en på 14?? Nei, det synes jeg er altfor drøyt...... Hva om en gutt på 18 var sammen med ei jente på 14? Da hadde vi nok reagert allemann.....!

Kom over denne og følte jeg måtte kommentere på den. jeg ble som 14 åring sammen med en 18 åring. jeg er jente. Foreldrene mine godtok dette, men ville at vi helst skulle være hjemme hos meg da de hadde litt mer kontroll på hva vi drev med. Jeg tror kanskje at det bare skaper mer problemer om man som foreldre prøver å nekte barnet og møte kjærten, da vil det lett bli gjort i det skjulte i stede for åpen slik som det er nå.

Jeg henger meg på den som nevnte her at dere burde bli mer kjent med jenta..

jeg var sammen med kjæresten fra jeg var 14 til 25:) Ja, det er under den seksuellelavalder, men dette er faktisk bare 4 år, bli kjent med dem sammen, bruk tid, snakke, være ærlige med begge.

[Togli]

Kom over denne og følte jeg måtte kommentere på den. jeg ble som 14 åring sammen med en 18 åring. jeg er jente. Foreldrene mine godtok dette, men ville at vi helst skulle være hjemme hos meg da de hadde litt mer kontroll på hva vi drev med. Jeg tror kanskje at det bare skaper mer problemer om man som foreldre prøver å nekte barnet og møte kjærten, da vil det lett bli gjort i det skjulte i stede for åpen slik som det er nå.

Jeg henger meg på den som nevnte her at dere burde bli mer kjent med jenta..

jeg var sammen med kjæresten fra jeg var 14 til 25:) Ja, det er under den seksuellelavalder, men dette er faktisk bare 4 år, bli kjent med dem sammen, bruk tid, snakke, være ærlige med begge.

Jeg håper bare mine døtre ikke blir sammen med en på 18 når de selv er 14 Vet ikke helt hva jeg ville, eller burde gjort med det.... Jeg hadde iallefall tenkt at han på 18 måtte være utrolig umoden som valgte seg en kjæreste på 14 Det hadde vært vanskelig å nekte dem å treffes, men jeg hadde iallefall prøvd å prate med datteren min om det - evt også med ham slik at han skjønte alvoret i det å være sammen med ei som bare var et barn, mens han var voksen....