Å slutte å røyke når en sliter

[Nicklusheletida]

Jeg tror at alle egentlig er i stand til å ta en avgjørelse om å slutte og så gjennomføre den. Men det blir litt som med folk som skal slutte helt med alkohol, man må ta en dag av gangen, evt. en time av gangen, evt. 10 minutter av gangen - inntil den nye vanen er godt etablert.

 

Begge svigerforeldrene mine sluttet momentant - når de hadde fått kols. Målet må jo være å slutte før man må.

Enig og det samme gjelder mat. Alle kan slutte å overspise hvis de bare bestemmer seg for det.

[frosken]

Jeg tenker at man bør prioritere.

 

Jeg viser også til diverse legesvar jeg har lest om dette på Lommelegen i sin tid, hvor legene helt klart råder en til å bli frisk fra sin psykiske lidelse før man slutter å røyke.

 

Røykeslutt fører jo naturlig til en viss nedstemthet og uro. Jeg synes man bør mobilisere sin styrke for å komme over en psykisk lidelse, og etter det mestre røykeslutt bedre.

 

En psykisk lidelse kan være akutt farlig. Røyking er farlig over tid, og da snakker man tiår.

 

Men jeg er helt enig i at til syvende og sist bør røykingen selvfølgelig kuttes ut.

Dersom man brått har fått psykiske vansker, så synes jeg det vil være klokt å utsette røykeslutt til man har fått oversikt over situasjonen osv. Men mange mennesker med psykiske lidelser har kroniske tilstander, og vil ikke nødvendigvis bli symptomfri eller få det så greit. De med psykiske lidelser skades like mye på lang sikt av sin røyking som andre, og det er ikke noe morsommere å få kols eller lungekreft om man i tillegg har schizofreni.

 

En helt annen ting er at jeg har forståelse for både at folk ikke orker å slutte å røyke eller at de evt. ikke vil gi avkall på det de føler at røyken gir av positiv effekt. Jeg synes bare at helsepersonell skal forsøke å støtte og oppmuntre også mennesker med psykiske lidelser til å slutte, i samme grad som de gjør med folk uten kroniske lidelser.

 

Et annet sted i denne tråden fortalte jeg om en venninne som sluttet i forbindelse med at hun ble lagt inn på sykehus som følge av at man mistenkte hun hadde hatt et slag. Til den historien hører med at dagen etter at hun hadde tatt beslutningen om å slutte å røyke, så var det en sykepleier som foreslo for henne at hun skulle tenke at det var for slitsomt for henne å slutte.  Heldigvis valgte venninnen min å høre på andre enn sykepleieren.

[Nicklusheletida]

I såfall mener jeg du overser en helt vesentlig faktor. Røykeslutt løses ved totalavhold, dersom man gjør det samme i forhold til mat så overlever man ikke.

Du mener at det er vanskeligere å begrense seg enn å gjennomføre totalavhold ? Det var en merkelig logikk.

[frosken]

Enig og det samme gjelder mat. Alle kan slutte å overspise hvis de bare bestemmer seg for det.

Tja... grov overspising kan vel de fleste slutte med (selv om en haug bulimikere erfarer at de ikke klarer det), men overvekt skyldes ikke nødvendig "overspising", men mer at folk ikke får til å tilpasse inntaket helt i forhold til forbruket.

 

Jeg håper at flest mulig forsøker å unngå fedme, og at de finner måter å opprettholde et evt. vekttap på. Men jeg kjenner at jeg synes dette temaet bagatelliseres veldig i en del diskusjoner her inne - av folk som selv forteller at de aldri har slitt med stor overvekt - og som har en klokketro på at dersom bare alle gjorde som dem, så ville det ha gått dem bra.

 

Jeg vet ikke om noe bedre alternativ enn å spise moderat og bevege seg mye, men jeg synes det mangler en forståelse av hvilken omfattende oppgave dette kan være for dem som hele tiden må være opptatt av å ha full kontroll for å oppnå sitt mål. For noen er vektkontroll en liten oppgave, for andre er det et prosjekt som kan ta mesteparten av de ressursene de har tilgjengelig.  

[frosken]

Du mener at det er vanskeligere å begrense seg enn å gjennomføre totalavhold ? Det var en merkelig logikk.

Selvfølgelig er det mye enklere med totalavhold enn måtehold. Det er en av grunnene til at mange foreslår totalavhold for alkoholikere.

[Nicklusheletida]

Selvfølgelig er det mye enklere med totalavhold enn måtehold. Det er en av grunnene til at mange foreslår totalavhold for alkoholikere.

Skal man slutte  drikke og røyke må det totalavhold til. Det skjønner alle.

 

For å kunne slanke seg, slipper man totalavhold. Man kan unne seg noe mat ( Å slutte spise er jo farlig) Det sier seg vel nesten selv hva som er vanskeligst.

[Kayia]

Jeg tenker at man bør prioritere.

 

Jeg viser også til diverse legesvar jeg har lest om dette på Lommelegen i sin tid, hvor legene helt klart råder en til å bli frisk fra sin psykiske lidelse før man slutter å røyke.

 

Røykeslutt fører jo naturlig til en viss nedstemthet og uro. Jeg synes man bør mobilisere sin styrke for å komme over en psykisk lidelse, og etter det mestre røykeslutt bedre.

 

En psykisk lidelse kan være akutt farlig. Røyking er farlig over tid, og da snakker man tiår.

 

Men jeg er helt enig i at til syvende og sist bør røykingen selvfølgelig kuttes ut.

Jeg tenker som deg og ville også tenke at man ikke slutter å røyke i en bølgedal. Jeg sluttet selv for tusen år siden, og vet at man skal mobilisere både motivasjon og vilje for å "kode" egen identitet fra å være "røyker" til å bli "ikke-røyker" (for det er dèt dette handler om). Man er like avhengig psykisk som fysisk, og selv om jeg ikke veisste det den gangen kjørte jeg en god kognitiv prosess på meg selv. Det kunne like gjerne handlet om flyangst, godterispising eller en annen uvane slik jeg opplevde det.

[Kayia]

I såfall mener jeg du overser en helt vesentlig faktor. Røykeslutt løses ved totalavhold, dersom man gjør det samme i forhold til mat så overlever man ikke.

Så du mener at problemet ligger ved mat, ok. Det betyr at alle kan slutte med ting kroppen virkelig ikke trenger som sukker, brus, godteri, kaker og potetgull etc? Tror mange som sliter med overvekt ville vært  godt hjulpet da.

[frosken]

Skal man slutte  drikke og røyke må det totalavhold til. Det skjønner alle.

 

For å kunne slanke seg, slipper man totalavhold. Man kan unne seg noe mat ( Å slutte spise er jo farlig) Det sier seg vel nesten selv hva som er vanskeligst.

Her tror jeg mange vil ha en annen erfaring enn deg. Jeg kjenner mange alkoholikere som er helt tydelige på at totalavhold er det som er lettest, mens de sprekker ved forsøk på måtehold. Mange spiseforstyrrede synes også at de hadde det greiere som anorektikere (selv om det jo ikke er totalavhold) enn de har fått det etter at spiseforstyrrelsen har endret karakter i retning av bulimi (noe den gjerne gjør) eller annen overspisningslidelse.

[Kayia]

Men jeg kjenner at jeg synes dette temaet bagatelliseres veldig i en del diskusjoner her inne - av folk som selv forteller at de aldri har slitt med stor overvekt - og som har en klokketro på at dersom bare alle gjorde som dem, så ville det ha gått dem bra.

Er det ikke dèt du gjør mht røyk?

 

Lenger oppe sa du at du syns det er viktig å støtte mennesker som sliter psykisk til å slutte å røyke og det er jeg forsåvidt enig med deg i. Jeg syns imidlertid at pendelen svinger veldig til motsatt side av mat-rådene dine, og jeg stusser litt og lurer på hvorfor. Etter mitt syn er mekanismene bak dårlige vaner som feks overspising/ feilernæring (nb - jeg holder selvfølgelig de som har et patologisk forhold til mat utenfor) og en uvane som røyking relativt like, og jeg mener også at begge uvaner kan overvinnes ved å jobbe kognitivt med seg selv. At det krever enorm vilje (og gjerne hjelp utenfra) - jo, selvfølgelig. Det har jeg da også sagt mange ganger de siste årene.

 

Jeg ser ellers at du mener å se at kostholdsproblematikk bagatelliseres her inne, men jeg opplever det helt motsatt. I løpet av de årene jeg har vært her inne har jeg lest mer om den ene vidunderkuren etter den andre enn bagatellisering fra de naturlig slankes side (hva nå du mener dèt er?), og det er stort sett de samme som deltar i vidunderkurtrådene år etter år. Selv om jeg vet at jeg får motbør, velger jeg å ta en mot-holdning, nettopp fordi jeg ser at det ikke er så mange som på sikt hjelpes av disse diettene. Det samme gjelder forsåvidt innenfor treningsfeltet hvor jeg har argumentert mot eksperifisering og metode-dilleri når det viktigste er jevn innsats og helst daglig øking av pulsslagene.

[Nicklusheletida]

Her tror jeg mange vil ha en annen erfaring enn deg. Jeg kjenner mange alkoholikere som er helt tydelige på at totalavhold er det som er lettest, mens de sprekker ved forsøk på måtehold. Mange spiseforstyrrede synes også at de hadde det greiere som anorektikere (selv om det jo ikke er totalavhold) enn de har fått det etter at spiseforstyrrelsen har endret karakter i retning av bulimi (noe den gjerne gjør) eller annen overspisningslidelse.

Misforstår du meg med vilje nå ? :-)

 

Jeg prøver å si : En røyker må gjennomføre TOTALAVHOLD for på bli en ikke-røyker.

 

En som skal slanke seg, må BEGRENSE seg.

[Nicklusheletida]

Er det ikke dèt du gjør mht røyk?

 

Lenger oppe sa du at du syns det er viktig å støtte mennesker som sliter psykisk til å slutte å røyke og det er jeg forsåvidt enig med deg i. Jeg syns imidlertid at pendelen svinger veldig til motsatt side av mat-rådene dine, og jeg stusser litt og lurer på hvorfor. Etter mitt syn er mekanismene bak dårlige vaner som feks overspising/ feilernæring (nb - jeg holder selvfølgelig de som har et patologisk forhold til mat utenfor) og en uvane som røyking relativt like, og jeg mener også at begge uvaner kan overvinnes ved å jobbe kognitivt med seg selv. At det krever enorm vilje (og gjerne hjelp utenfra) - jo, selvfølgelig. Det har jeg da også sagt mange ganger de siste årene.

 

Jeg ser ellers at du mener å se at kostholdsproblematikk bagatelliseres her inne, men jeg opplever det helt motsatt. I løpet av de årene jeg har vært her inne har jeg lest mer om den ene vidunderkuren etter den andre enn bagatellisering fra de naturlig slankes side (hva nå du mener dèt er?), og det er stort sett de samme som deltar i vidunderkurtrådene år etter år. Selv om jeg vet at jeg får motbør, velger jeg å ta en mot-holdning, nettopp fordi jeg ser at det ikke er så mange som på sikt hjelpes av disse diettene. Det samme gjelder forsåvidt innenfor treningsfeltet hvor jeg har argumentert mot eksperifisering og metode-dilleri når det viktigste er jevn innsats og helst daglig øking av pulsslagene.

Enig med deg og det er alle disse vidunderkurene som ødelegger for folk. Ingen av de er holdbare i lengden.

[Nicklusheletida]

Misforstår du meg med vilje nå ? :-)

 

Jeg prøver å si : En røyker må gjennomføre TOTALAVHOLD for på bli en ikke-røyker.

 

En som skal slanke seg, må BEGRENSE seg.

Og det er derfor jeg også reagerer når overvektige blir rådet til å slutte med alt av godteri, kaker osv. Det er dømt til å måtte gå galt til slutt.  Husker ei dame her på psykiatri for noen år siden som ble rådet til dette. Jeg vet ikke hvordan det gikk med henne på sikt, men hun forsvant i hvert fall etter en stund. Noe jeg hadde misstanke om på forhånd ville skje.

[laban]

Den som holder seg helt unna alkohol, blir ikke full. Den som aldri røyker, er røykfri i praksis. Likevel kan det være slik at man kjenner trangen til både alkohol og nikotin, slik at risikoen for å sprekke i høy grad er til stede - men ikke før man gir etter for trangen. Så lenge man verken røyker eller drikker, er problemet løst.

Med overvekt har man ingen garanti. Det er ingen automatikk i at man er eller blir slank selv om man praktisk talt aldri drikker brus eller spiser noe annet enn vanlig mat. Det er ikke sånn at alle som drar på noen kilo for mye, har et høyt inntak av søppelmat eller er opplagte overspisere. Og det er i hvert fall ikke sånn at ekstrakiloene, og dermed problemet, forsvinner med en gang man slutter med det. På den annen side kan man utmerket godt spise bittelitt godteri noen ganger i året, uten at konsekvensene blir like fatale som for en tørrlagt alkoholiker som tar en dram eller en eks-røyker som tar en røyk. Man begynner ikke å spise sjokolade daglig selv om man tar en Kvikklunsj på påskeaften, og man legger heller ikke nevneverdig på seg av den.

Mht. røyk og alkohol gjelder de samme reglene for (omtrent) alle. I hvert fall den delen med at så lenge man holder seg unna, er problemet løst. Slik er det ikke med mat. Noen har veldig mye lettere for å legge på seg enn andre, enten moralistene liker det eller ikke. Det er ikke bare en disiplinsak.

Noen få klarer å være festrøykere selv om de har vært kjederøykere før, andre finner ut at det ikke går. Enda færre kan gå fra alkoholmisbruk til måtehold. Med mat er man nødt. Det går ikke an å bestemme seg for å aldri kjøpe mat eller bare spise i høytidene, og det er mange som ikke går ned i vekt selv om de spiser veldig sunt. Det er mye vanskeligere å kutte ut enkelte næringsstoffer (som sukker eller mel eller karbo eller hva man nå skal droppe akkurat nå), enn å sløyfe alkohol og nikotin.

Jeg synes egentlig det er såpass store forskjeller at sammenlikningen blir litt irrelevant.

Endret 12. mars 2014 av laban

[Nicklusheletida]

Den som holder seg helt unna alkohol, blir ikke full. Den som aldri røyker, er røykfri i praksis. Likevel kan det være slik at man kjenner trangen til både alkohol og nikotin, slik at risikoen for å sprekke i høy grad er til stede - men ikke før man gir etter for trangen. Så lenge man verken røyker eller drikker, er problemet løst.

Med overvekt har man ingen garanti. Det er ingen automatikk i at man er eller blir slank selv om man praktisk talt aldri drikker brus eller spiser noe annet enn vanlig mat. Det er ikke sånn at alle som drar på noen kilo for mye, har et høyt inntak av søppelmat eller er opplagte overspisere. Og det er i hvert fall ikke sånn at ekstrakiloene, og dermed problemet, forsvinner med en gang man slutter med det. På den annen side kan man utmerket godt spise bittelitt godteri noen ganger i året, uten at konsekvensene blir like fatale som for en tørrlagt alkoholiker som tar en dram eller en eks-røyker som tar en røyk. Man begynner ikke å spise sjokolade daglig selv om man tar en Kvikklunsj på påskeaften, og man legger heller ikke nevneverdig på seg av den.

Mht. røyk og alkohol gjelder de samme reglene for (omtrent) alle. I hvert fall den delen med at så lenge man holder seg unna, er problemet løst. Slik er det ikke med mat. Noen har veldig mye lettere for å legge på seg enn andre, enten moralistene liker det eller ikke. Det er ikke bare en disiplinsak.

Noen få klarer å være festrøykere selv om de har vært kjederøykere før, andre finner ut at det ikke går. Enda færre kan gå fra alkoholmisbruk til måtehold. Med mat er man nødt. Det går ikke an å bestemme seg for å aldri kjøpe mat eller bare spise i høytidene, og det er mange som ikke går ned i vekt selv om de spiser veldig sunt. Det er mye vanskeligere å kutte ut enkelte næringsstoffer (som sukker eller mel eller karbo eller hva man nå skal droppe akkurat nå), enn å sløyfe alkohol og nikotin.

Jeg synes egentlig det er såpass store forskjeller at sammenlikningen blir litt irrelevant.

''Det er mye vanskeligere å kutte ut enkelte næringsstoffer (som sukker eller mel eller karbo eller hva man nå skal droppe akkurat nå), enn å sløyfe alkohol og nikotin''

 

Man bør  ikke kutte ut noe som helst av næringsstoffer når en skal slanke seg ( Kun hvis en har en eller annen allergi). Det holder å begrense seg. For å bli alkoholfri og nikotinfri, må en slutte helt.

 

[laban]

Man bør ikke kutte ut noe som helst av næringsstoffer når en skal slanke seg ( Kun hvis en har en eller annen allergi). Det holder å begrense seg. For å bli alkoholfri og nikotinfri, må en slutte helt.

Mange må nok tenke ganske hardt på hva maten inneholder også, hvis det skal ha noen effekt. (Men ikke nødvendigvis kutte ut helt, det er jeg enig med deg i.)

Problemet er jo bl.a. at det matinntaket som er "begrenset" for noen, ikke holder til noen vektnedgang for andre.

[Kayia]

Mht. røyk og alkohol gjelder de samme reglene for (omtrent) alle. I hvert fall den delen med at så lenge man holder seg unna, er problemet løst. Slik er det ikke med mat. Noen har veldig mye lettere for å legge på seg enn andre, enten moralistene liker det eller ikke. Det er ikke bare en disiplinsak.

"Moralistene" der altså... Jaja, den til side.

 

Så saken: Dersom totalavhold er cluet, hvorfor ikke avstå fra ALT av brusholdige drikker, sukker i kaffe- og te ++, samt sukker- og saltgodteri (og da ikke gjør som en eller annen gjorde her inne for noen dager siden, dvs definer kaker og vafler og syltetøy som mat, da er man like langt)? Burde jo være superlurt? Jeg garanterer at det syns på vekta allerede etter en måned!

[laban]

"Moralistene" der altså... Jaja, den til side.

 

Så saken: Dersom totalavhold er cluet, hvorfor ikke avstå fra ALT av brusholdige drikker, sukker i kaffe- og te ++, samt sukker- og saltgodteri (og da ikke gjør som en eller annen gjorde her inne for noen dager siden, dvs definer kaker og vafler og syltetøy som mat, da er man like langt)? Burde jo være superlurt? Jeg garanterer at det syns på vekta allerede etter en måned!

Jeg tenkte ikke på noen enkeltpersoner i akkurat denne diskusjonen som moralister. Ikke ta det personlig. Men jeg synes det oser moralisme av enkelte bedrevitere innimellom - "hvis bare alle var som meg, så ville alt bli bra".

Hvis man pleier å drikke brus eller annet med sukker og / eller spise godteri, kaker, kjeks og vafler (eller i det minste flere av disse), vil det selvfølgelig hjelpe å kutte det ut. Men det finnes mange som bare helt unntaksvis spiser noe av dette, og som likevel ikke er slanke nok for dagens standard.

Endret 12. mars 2014 av laban

[Kayia]

Jeg tenkte ikke på noen enkeltpersoner i akkurat denne diskusjonen som moralister. Ikke ta det personlig. Men jeg synes det oser moralisme av enkelte bedrevitere innimellom - "hvis bare alle var som meg, så ville alt bli bra".

Hvis man pleier å drikke brus eller annet med sukker og / eller spise godteri, kaker, kjeks og vafler (eller i det minste flere av disse), vil det selvfølgelig hjelpe å kutte det ut. Men det finnes mange som bare helt unntaksvis spiser noe av dette, og som likevel ikke er slanke nok for dagens standard.

Jeg tar det ikke personlig men skjønner jo at jeg etter ditt skjønn tilhører gruppen No problem for min del - hadde jeg ikke tålt uenighet hadde jeg slettet dol-kontoen forlengst, jeg syns bare det er usaklig å "merke" meningsmotstandere på denne måten. Derfor kommentaren. 

 

Jeg tror mange tenker som deg uten å ha prøvd, nettopp fordi det er vanskelig. Jeg referete tidligere til en sykehusstudie der respondentene ble bedt om å føre lister over ALT de inntok av fast og flytende føde. Et stort flertall var overrasket over alt de ubevisst puttet i munnen (snop, smaking under matlaging, mauling av rester etter middag, kveldskos etc), og dette utgjorde faktisk ganske mange kalorier. Jeg vil presisere at jeg ikke sier at det er lett, men det er det ikke å slutte å røyke heller (spesielt ikke om en i tillegg sliter psykisk, som jo var utgangspunktet for at jeg tok del i denne tråden).

Endret 12. mars 2014 av Kayia

[Nicklusheletida]

Jeg tenkte ikke på noen enkeltpersoner i akkurat denne diskusjonen som moralister. Ikke ta det personlig. Men jeg synes det oser moralisme av enkelte bedrevitere innimellom - "hvis bare alle var som meg, så ville alt bli bra".

Hvis man pleier å drikke brus eller annet med sukker og / eller spise godteri, kaker, kjeks og vafler (eller i det minste flere av disse), vil det selvfølgelig hjelpe å kutte det ut. Men det finnes mange som bare helt unntaksvis spiser noe av dette, og som likevel ikke er slanke nok for dagens standard.

Det var nok heller et svar til Frosken som bagataliserer vanskelighetene med å slutte å røyke i forhold til å slanke seg. Trådene her viser hvor vanskelig det er.