Å slutte å røyke når en sliter

[frosken]

Er det ikke dèt du gjør mht røyk?

 

Lenger oppe sa du at du syns det er viktig å støtte mennesker som sliter psykisk til å slutte å røyke og det er jeg forsåvidt enig med deg i. Jeg syns imidlertid at pendelen svinger veldig til motsatt side av mat-rådene dine, og jeg stusser litt og lurer på hvorfor. Etter mitt syn er mekanismene bak dårlige vaner som feks overspising/ feilernæring (nb - jeg holder selvfølgelig de som har et patologisk forhold til mat utenfor) og en uvane som røyking relativt like, og jeg mener også at begge uvaner kan overvinnes ved å jobbe kognitivt med seg selv. At det krever enorm vilje (og gjerne hjelp utenfra) - jo, selvfølgelig. Det har jeg da også sagt mange ganger de siste årene.

 

Ang ditt spørsmål om jeg bagatelliserer røykeslutt, så foreslår jeg at du tolker mine svar i tråden innenfor relevant kontekst. Jeg kan ikke se at jeg bagatelliserer, jeg har fortalt en konkret historie og sagt at jeg i utgangspunktet tror alle har det som skal til for å kunne klare det - og jeg har sagt disse tingene som konkrete innspill til trådstarter.

 

Det er mulig at vi ikke snakker om samme persongruppe når vi diskuterer fedme. Min erfaring er at svært mange med alvorlig fedme vil kunne sies å ha et patologisk forhold til mat, da nå også overspisningslidelse har blitt en icd10-diagnose. Jeg antar at det også er grunnen til at så få klarer å opprettholde et stort vekttap.

 

For øvrig kan jeg ikke se at jeg noe sted anbefaler annet enn standardrådene om redusert inntak og økt aktivitet som løsning på overvekt. I tillegg argumenterer jeg jevnt og trutt for større forståelse for mennesker som ikke klarer å løse sine vektproblemer, da min erfaring er at sterkt overvektige som regel har prøvd mange fremgangsmåter - inkl. den typen løsning du anbefaler - men at de så ikke har klart å holde fast ved et begrenset inntak i stor nok grad. At disse så i tillegg innimellom gjør nesten "hva som helst" for å kickstarte en ny runde med vektreduksjon, ser jeg ingen grunn til å kritisere. Mange mennesker med en spiseproblematikk sliter hele livet med å forsøke å holde dette under kontroll, og jeg er glad for enhver som ikke gir opp helt  og prøver å unngå at vekten øker og øker. Du sier at mennesker i din omgangskrets ikke har forsøkt vanlige fornuftige løsninger, men det har  de jeg snakker om.  

[frosken]

Da mener jeg et svar på dette hun skrev om at man måtte ta 1 time om gangen, 10 minutter om gangen osv. I matråder hun deltar i virker som alt er så mye mer komplisert, mens det er det samme som gjelder der også. Kanskje man burde ha forståelse for at begge deler kan være like vanskelig/like lett.

Mange bruker akkurat den metoden også i forhold til mat. Akkurat som det finnes AA-grupper, så finnes det også - i allefall internasjonalt - AO-grupper (anonyme overspisere).

 

En vesentlig forskjell er at de fleste ikke-røykere etter hvert ikke trenger å bruke veldig mye av sin oppmerksomhet daglig på hvordan kontrollere røyking, mens mange som prøver å kontrollere sin spiseproblematikk  i årevis strever voldsomt.  Det er selvfølgelig forskjell også på røykere, noen sliter mer enn andre, men man hører ofte om folk som har klart å slutte og som fortsetter å være røykfrie. Mange av de som klarer å gå ned mye i vekt vil aldri komme til å oppleve at det blir relativt ukomplisert å holde vekten nede . Dette er jo grunnen til at fedmekirurgien har kommet med så stor styrke.

[cathlin]

 

Jeg har prøvd å slutte flere ganger men aldri fått det helt til. Jeg har en veldig stressende jobb, som gjør at jeg har brukt røyken for en liten "mini timeout" når det  har toppet seg. Ellers har jeg blitt veldig deppa de gangenge jeg har prøvd. Trøtt og uopplagt og bare lyst til å sove, noe jeg ikke har hatt anledning til.

 

Har prøvd alt av hjelpemidler også, men er så innbarka røyker at jeg tenkte jeg var uhelbredelig!

 

Helt til jeg for noen uker siden hadde mitt første møte med en såkalt e-sigarett. Hallelujah !

 

Jeg har ikke røykt siden, og ikke fordi jeg har strevdt iherdig, men fordi jeg rett og slett ikke har hatt behov.

 

En får selvfølgelig da dosen med nikotin, men ikke alle de andre skadelige stoffene ifm røyking.

Allerede første uken merket jeg enorm forskjell i huden min (problemhud) og røykhosten (hosting/harking omtrent hvert 5 min) var fullstendig forduftet. Og ikke minst; jeg følte meg ren og velduftende.

 

Har allerede trappet ned på nikotinmengde og det tar mindre og mindre plass i livet mitt. Kjenner at jeg tar det som det kommer og ikke stresser nå med at jeg MÅ slutte. Røyken ligger i veska mi, men som sagt, har ikke rørt den på mange uker..ca 6 tror jeg.

 

E-cig minner på en måte på vannpipa en røyker på ferie i Tyrkia :-) 

 

Anbefaler deg å sjekke ut Norsk Dampselskap på FB for mer info/tips og råd

Anonymous poster hash: aed7d...cb3

 

Det høres fantastisk ut! Jeg kjenner for min del at jeg ville likt meg selv bedre og følt meg bedre på mange måter hvis jeg kunne slutte å røyke snart. Kanskje jeg skal prøve e-sigaretten. Jeg har jo en liggende. Apropos esigaretten, hvor mange trekk tar du da om gangen? Hvis kan spørre om dette helt konkret. Jeg har hengt meg litt opp i at når man bruker esigarett vet man aldri hvor mye man egentlig har røyka.

[cathlin]

 

Tips til hvordan få det til (selvprøvde):

 

En lang telttur på Hardangervidda med sekk (og hund) uten tilgang til røyk.

 

Mer realistisk:

 

Kun en røyk om morgenen og en før leggetid. Det hjelper mot suget å vite at kl 23 skal du få en røyk. Kutt så ut morgenrøyken. Etter hvert har i hvert fall nikotinbehovet roet seg, og det blir lettere å kutte helt. Dette kan man gjerne bruke en måned eller mer på. Vær forberedt på at det kan føles trist å slutte. Det er litt som å miste en god (men negativ) venn. Men følelsen i kroppen når man er kvitt suget, er kjempebra.

 

Jeg har også veldig mye indre uro. Røyk hjelper (dessverre) mot dette. Men jeg klarer å kompensere med mye frisk luft og daglig fysisk aktivitet. 

 

 

Anonymous poster hash: 2f2d7...8bf

 

Jeg forestiller meg at det blir kjempetrist å slutte å røyke. Det er en venn som alltid er der, en pause, kos, trøst, roe ned, nikotin virker inn på hjernen slik at man blir mer sosial. Så bytter man det sikkert ut med mer trøstespising og blir tjukk i stedet. Tjukk og trist.

[cathlin]

Dersom man brått har fått psykiske vansker, så synes jeg det vil være klokt å utsette røykeslutt til man har fått oversikt over situasjonen osv. Men mange mennesker med psykiske lidelser har kroniske tilstander, og vil ikke nødvendigvis bli symptomfri eller få det så greit. De med psykiske lidelser skades like mye på lang sikt av sin røyking som andre, og det er ikke noe morsommere å få kols eller lungekreft om man i tillegg har schizofreni.

 

En helt annen ting er at jeg har forståelse for både at folk ikke orker å slutte å røyke eller at de evt. ikke vil gi avkall på det de føler at røyken gir av positiv effekt. Jeg synes bare at helsepersonell skal forsøke å støtte og oppmuntre også mennesker med psykiske lidelser til å slutte, i samme grad som de gjør med folk uten kroniske lidelser.

 

Et annet sted i denne tråden fortalte jeg om en venninne som sluttet i forbindelse med at hun ble lagt inn på sykehus som følge av at man mistenkte hun hadde hatt et slag. Til den historien hører med at dagen etter at hun hadde tatt beslutningen om å slutte å røyke, så var det en sykepleier som foreslo for henne at hun skulle tenke at det var for slitsomt for henne å slutte.  Heldigvis valgte venninnen min å høre på andre enn sykepleieren.

Jeg er enig i at kronikere innen psykisk helse slipper for lett unna med røykinga, eller det er akseptert eller gitt opp at mange av dem skal slutte å røyke, eller blir oppfordret til å fortsette. Det samme gjelder alkoholbruk. Oppholdte meg en lengre periode et sted der det var akseptert at folk var alkoholiserte, og holdningen var at "vi skjønner at de drikker, for de har jo ikke noe liv eller noe sånt".  Nå var det muligens også noen av de ansatte som lå i grenselandet med alkoholbruken. Dette var kanskje ikke akkurat stedet for tilfriskning, dog, og var sikkert ikke ment for det heller. Men jeg mener, det hadde ikke vært dumt å få inn noen mer forfriskende holdninger.

[frosken]

Jeg er enig i at kronikere innen psykisk helse slipper for lett unna med røykinga, eller det er akseptert eller gitt opp at mange av dem skal slutte å røyke, eller blir oppfordret til å fortsette. Det samme gjelder alkoholbruk. Oppholdte meg en lengre periode et sted der det var akseptert at folk var alkoholiserte, og holdningen var at "vi skjønner at de drikker, for de har jo ikke noe liv eller noe sånt".  Nå var det muligens også noen av de ansatte som lå i grenselandet med alkoholbruken. Dette var kanskje ikke akkurat stedet for tilfriskning, dog, og var sikkert ikke ment for det heller. Men jeg mener, det hadde ikke vært dumt å få inn noen mer forfriskende holdninger.

Det er litt trist når ingen har tro på at endring er mulig, jeg tror også de det gjelder merker dersom omgivelsene slutter å håpe på deres vegne at de kan få et bedre liv. Jeg synes det var så tankevekkende å se hvordan min alkoholiserte og storrøykende svigerfar sluttet på dagen med både alkohol og røyk da han fikk beskjed om at han hadde alvorlig kols. Han røkte aldri mer, drakk etter hvert litt, men det var veldig tankevekkende at han faktisk klarte dette når det virkelig gjaldt. Da hadde han drukket tett og røkt mye helt siden ungdomsårene. Ingen forventet at han kunne klare å endre på dette.

 

Jeg mener ikke at man skal moralisere overfor andre mennesker som velger en ikke-optimal livsstil sett utenifra. Men jeg synes at helsepersonell bør være klart på tilbudssiden med å tilby støtte - og kanskje også noen vennligsinnede dytt - i retning røykeslutt.

[Kayia]

Ang ditt spørsmål om jeg bagatelliserer røykeslutt, så foreslår jeg at du tolker mine svar i tråden innenfor relevant kontekst. Jeg kan ikke se at jeg bagatelliserer, jeg har fortalt en konkret historie og sagt at jeg i utgangspunktet tror alle har det som skal til for å kunne klare det - og jeg har sagt disse tingene som konkrete innspill til trådstarter.

 

Det er mulig at vi ikke snakker om samme persongruppe når vi diskuterer fedme. Min erfaring er at svært mange med alvorlig fedme vil kunne sies å ha et patologisk forhold til mat, da nå også overspisningslidelse har blitt en icd10-diagnose. Jeg antar at det også er grunnen til at så få klarer å opprettholde et stort vekttap.

 

For øvrig kan jeg ikke se at jeg noe sted anbefaler annet enn standardrådene om redusert inntak og økt aktivitet som løsning på overvekt. I tillegg argumenterer jeg jevnt og trutt for større forståelse for mennesker som ikke klarer å løse sine vektproblemer, da min erfaring er at sterkt overvektige som regel har prøvd mange fremgangsmåter - inkl. den typen løsning du anbefaler - men at de så ikke har klart å holde fast ved et begrenset inntak i stor nok grad. At disse så i tillegg innimellom gjør nesten "hva som helst" for å kickstarte en ny runde med vektreduksjon, ser jeg ingen grunn til å kritisere. Mange mennesker med en spiseproblematikk sliter hele livet med å forsøke å holde dette under kontroll, og jeg er glad for enhver som ikke gir opp helt  og prøver å unngå at vekten øker og øker. Du sier at mennesker i din omgangskrets ikke har forsøkt vanlige fornuftige løsninger, men det har  de jeg snakker om.  

Begrepet "bagatellisering var det du som innførte i forhold til oss som sier at man heller bør jobbe kognitivt for å endre matvaner permanent framfor å hoppe på diett etter diett. Mitt poeng er at dette resonnementet i såfall også må være gjeldende mht din argumentasjon ad røykekutt, siden du sier at "alle kan... bare de bestemmer seg" (som jo er omtrent ordrett det samme både Nicklus og jeg sier i forhold til kostholdsendringer). Bagatelliserer vi, bagatelliserer du.

 

Mitt første svar til deg var altså en kommentar til dette at du mener at det er så vrient å endre matvaner, men (relativt) enkelt å endre røykevaner. Jeg har sett at du har forklart dette ut fra nedtrapping vs totalavhold i ettertid, men jeg er ikke helt enig med deg i dette heller. I tillegg er det mye også de som hopper på diett etter diett kan ha et totalavhold fra, og dette har jeg beskrevet i flere innlegg her inne.

 

Jeg har ellers gang på gang påpekt og presisert at jeg snakker om gjenganger-slankerne, de som hopper på kur etter kur, og ikke de med ekstrem overvekt eller de med et patologisk forhold til kropp/ mat.

 

Ellers syns jeg ikke du bare snakket ut fra et konkret tilfelle. Du generaliserte mellom linjene og sa i prinsippet at når den og den du kjente kunne så "kunne alle om de ville".

 

Med det sagt: jeg skjønner hva du mener og du skjønner hva jeg mener nå og jeg er ikke sikker på at vi kommer så mye lenger i denne runden. Noe sier meg imidlertid at det ikke er siste gang vi diskuterer dette Frosken

 

Men nå er det natta her..

Endret 12. mars 2014 av Kayia

[AnonymBruker]

Champix er veldig bra for å slutte å røyke. Røyken smaker til slutt ingenting og man kan få tabletter i 6 mnd. Jeg skal bruke dem når jeg skal slutte. Uansett sinnstilstand må man være forberedt på å klare å holde ut russuget. Man må være bestemt og sette en dato slik at man kan forberede seg til suget kommer. Jeg skal slutte etter sydenturen jeg har bestilt til sommeren. Da skal jeg begynne på Champix. Håper du greier å slutte. Røyk er noe dritt å være avhengig av.  Anonymous poster hash: de4d2...d1f

Jeg fikk resept på champix men tør ikke ta den. Har den ikke mange skumle psykiske bivirkninger?

Anonymous poster hash: 351c8...bf9

[AnonymBruker]

Jeg tror at alle egentlig er i stand til å ta en avgjørelse om å slutte og så gjennomføre den. Men det blir litt som med folk som skal slutte helt med alkohol, man må ta en dag av gangen, evt. en time av gangen, evt. 10 minutter av gangen - inntil den nye vanen er godt etablert.

 

Begge svigerforeldrene mine sluttet momentant - når de hadde fått kols. Målet må jo være å slutte før man må.

Det som gjør det litt vanskelig for meg er at samboeren min også røyker. Vet ikke om han har "lyst" å slutte ennå. Men jeg er inne i en slags modningsprosess selv. Det blir liksom litt sånn destruktivt når begge sliter psykisk. Vel og merke når det gjelder røyking. Det er nettopp det med psykiske lidelser. Og så har jeg så klart mange ganger hørt fra hjelpeapparatet at jeg må vente med å slutte, osv.....

Anonymous poster hash: 351c8...bf9

[AnonymBruker]

Jeg har iallefall prøvd både plaster og tyggis, men endte med å røyke i tillegg.

E-cig'en gir meg den følelsen at jeg får den litt "rivende" følelsen i halsen, akkurat som røyk. I tillegg får man jo "dosen" som man er avhengig av.

Har lest masse om dette den siste tiden og har etterhvert skjønt at det er nikotinen som er vanedannende, men det er de andre giftstoffene som faktisk er skadelige og som dreper deg. Foreløpig har det ikke vært lovlig i Norge med nikotinholdige væsker for e-cig, men det er lov å importere fra andre EØS land for eget forbruk. Den gledelige nyheten er at det nå er fattet vedtak om dette også nå skal tillates i Norge og innen 2 år vil det være tilgjengelig her til lands.

Forøvrig er det ikke noe problem å kjøpe dette på nettet, du har det i posten innen 2 dager.

Så er det også mye rimeligere enn å røyke.

Jeg kan leve med å være avhengig av den "dampen" for en tid. Jeg merker at jeg og mer glemmer å "dampe" og satser på at det blir en naturlig avslutning på det hele etterhvert som jeg trapper ned på nikotinmengden i væsken. Stresser ikke for å si det sånn. Det er viktigere å lykkes sakte men sikkert, istedenfor å feile brått for så å starte helt med røyk i igjen.

Nå var jeg så heldig at min samboer også prøvde seg og har også endt om med knapt å røyke, det skjer vel helst om han går tom for batteri eller væske de dagene han har lange dager på jobb. Hjemme røyker han ikke i det hele tatt :-) Jeg hadde ingen forventninger når jeg startet og hadde ikke satt meg noen mål. Var bare så utrolig lei å kjenne røyklukta av meg selv + angsten for alle rynkene nå som jeg nærmer meg slutten av 30-årene.

Regnet også ut kostnadene og fant at jeg måtte tjene 60 000 Brutto i året for å finanisere røyken...det er ganske mye penger det! Tenker at jeg nå blir en hyppigere klient hos hudsalongen for å rette opp i skaden som er skjedd, i håp om en strålende frisk og ungdommelig hud

Det er iallefal ingenting å tape på å prøve dette.

Anonymous poster hash: aed7d...cb3

Dette skal jeg virkelig prøve! Tusen takk for gode tips og at du delte av deg selv. Det finnes altså håp :-)

Anonymous poster hash: 351c8...bf9

[AnonymBruker]

Tips til hvordan få det til (selvprøvde):

En lang telttur på Hardangervidda med sekk (og hund) uten tilgang til røyk.

Mer realistisk:

Kun en røyk om morgenen og en før leggetid. Det hjelper mot suget å vite at kl 23 skal du få en røyk. Kutt så ut morgenrøyken. Etter hvert har i hvert fall nikotinbehovet roet seg, og det blir lettere å kutte helt. Dette kan man gjerne bruke en måned eller mer på. Vær forberedt på at det kan føles trist å slutte. Det er litt som å miste en god (men negativ) venn. Men følelsen i kroppen når man er kvitt suget, er kjempebra.

Jeg har også veldig mye indre uro. Røyk hjelper (dessverre) mot dette. Men jeg klarer å kompensere med mye frisk luft og daglig fysisk aktivitet.

Anonymous poster hash: 2f2d7...8bf

Beundringsverdig at du klarte å slutte! Jeg også føler liksom at røyken er en "god venn". Men lurer på om jeg også får angst av den. Jeg har nå kjøpt tyggis og håper det hjelper. Men det å ta en om morgenen og en om kvelden er kanskje ikke så dumt en periode for at det skal bli oppnåelig?

Anonymous poster hash: 351c8...bf9

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man bør prioritere.

Jeg viser også til diverse legesvar jeg har lest om dette på Lommelegen i sin tid, hvor legene helt klart råder en til å bli frisk fra sin psykiske lidelse før man slutter å røyke.

Røykeslutt fører jo naturlig til en viss nedstemthet og uro. Jeg synes man bør mobilisere sin styrke for å komme over en psykisk lidelse, og etter det mestre røykeslutt bedre.

En psykisk lidelse kan være akutt farlig. Røyking er farlig over tid, og da snakker man tiår.

Men jeg er helt enig i at til syvende og sist bør røykingen selvfølgelig kuttes ut.

Jeg er kronisk psykisk syk og det er ikke sikkert jeg blir helt frisk, så jeg kan ikke tenke på det selv om folk i hjelpeapparatet råder meg til å vente. Dessuten har jeg mye sykdomsangst. Men det føles samtidig litt uoverkommelig all den tid min sambo også røyker. Uff er ikke lett...føler det litt som Stjernestøv....

Anonymous poster hash: 351c8...bf9

[frosken]

Røyker dere innendørs? I såfall kan kanskje et første skritt være å konsekvent kun røyke utendørs. Da vil sannsynligvis forbruket gå litt ned, noe av kjederøykingen forsvinner, og du legger samtidig grunnlag for at du evt. på et senere tidspunkt kan slutte uten samtidig å måtte sitte sammen med en som røyker :-)

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å slutte flere ganger men aldri fått det helt til. Jeg har en veldig stressende jobb, som gjør at jeg har brukt røyken for en liten "mini timeout" når det  har toppet seg. Ellers har jeg blitt veldig deppa de gangenge jeg har prøvd. Trøtt og uopplagt og bare lyst til å sove, noe jeg ikke har hatt anledning til. Har prøvd alt av hjelpemidler også, men er så innbarka røyker at jeg tenkte jeg var uhelbredelig! Helt til jeg for noen uker siden hadde mitt første møte med en såkalt e-sigarett. Hallelujah ! Jeg har ikke røykt siden, og ikke fordi jeg har strevdt iherdig, men fordi jeg rett og slett ikke har hatt behov. En får selvfølgelig da dosen med nikotin, men ikke alle de andre skadelige stoffene ifm røyking.Allerede første uken merket jeg enoram forskjell i huden min (problemhud) og røykhosten (hosting/harking omtrent hvert 5 min) var fullstendig forduftet. Og ikke minst; jeg følte meg ren og velduftende. Har allerede trappet ned på nikotinmengde og det tar mindre og mindre plass i livet mitt. Kjenner at jeg tar det som det kommer og ikke stresser nå med at jeg MÅ slutte. Røyken ligger i veska mi, men som sagt, har ikke rørt den på mange uker..ca 6 tror jeg. E-cig minner på en måte på vannpipa en røyker på ferie i Tyrkia :-)  Anbefaler deg å sjekke ut Norsk Dampselskap på FB for mer info/tips og råd Anonymous poster hash: aed7d...cb3

Anonymous poster hash: 70cc4...cc7

Det er biZZart å se at Doktor online lenker til et forum hvor det påstås at nikotin er overdrevet farlig, at dampen fra elektroniske sigaretter bare inneholder vann og en masse annet helsefarlig sprøyt. Klar el sigg kan hjelpe folk som røyker - men å spre usannheter hjelper ikke.

Ellers driver de med reklame for en masse mer eller mindre tvilsomme produkter, og bryter markedsførings loven over en lav sko.

Jeg mener at Doktor online bør være mer seriøs en å "lenke" til eller anbefale slike nettsteder.

Anonymous poster hash: 70cc4...cc7

Anonymous poster hash: 70cc4...cc7

[xxløvetannxx]

Et inne i en omveltende situasjon nå. Mye som skjer på en gang, og oppå det hele har jeg nå byttet ut røyk med snus.... Ja, sikkert dumt, men kan ikke være røyker når man skal ut på leiemarkedet. Fungerer fint.