Skulle ønske jeg trodde på gud

[stjernestøv]

 

Det er ikke mye kjærlighet og godhet i naturen. Der er det den sterkeste som rår, intet annet en rå dawinisme.

Anonymous poster hash: 9401d...a93

 

 

 

Det er ikke mye kjærlighet og godhet i naturen. Der er det den sterkeste som rår, intet annet en rå dawinisme.

Anonymous poster hash: 9401d...a93

 

Ser ikke ut som det er mye kjærlighet på jorden nei, er derfor jeg må begynne å lese igjen for jeg forstår ikke helt lenger. Må få klarhet i endel ting jeg tydeligvis har glemt

[AnonymBruker]

Ser ikke ut som det er mye kjærlighet på jorden nei, er derfor jeg må begynne å lese igjen for jeg forstår ikke helt lenger. Må få klarhet i endel ting jeg tydeligvis har glemt

 

Kjærlighet, godhet og ondskap er menneskape begreper. Naturen er hverken god eller ond, naturen bare er.

Anonymous poster hash: 9401d...a93

[stjernestøv]

 

Kjærlighet, godhet og ondskap er menneskape begreper. Naturen er hverken god eller ond, naturen bare er.

Anonymous poster hash: 9401d...a93

 

Alt bare ER egentlig.

[AnonymBruker]

Alt bare ER egentlig.

 

Nettopp, og derfor er det helt meningsløst å snakke om at gud=universet=energi/lys/kjærlighet. Det gir ikke mening i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 9401d...a93

[Gjest Gargamel]

Du kan lese til du blir grønn, du ender til slutt opp på et punkt der noe eksisterer, og noe kan ikke ha blitt til fra intet. Altså må noe alltid ha vært her, men hvem skapte det som alltid var her. Uendelig løkke som ikke vitenskapen kan besvare, og da er gud en like bra forklaring som noe annent, desverre.

 

Det er noen filosofer som mener de kan forklare det, ref "Possible World" tenkning og spesielt David Lewis. Kort sagt sier han at vårt univers eksisterer fordi det er mulig, og er virkelig for oss kun fordi vi eksisterer i dette universet. Forøvrig skiller det seg ikke fra andre mulige/hypotetiske univers.

 

Sprøtt? Definitivt.

 

Problemet er at tankesettet til Lewis til en viss grad støttes av enkelte fysiske observasjoner, f.eks "virtuelle partikler". Virtuelle partikler oppstår rett ut av intet så å si "bare fordi de kan". De utnytter nærmest et smutthull i fysikkens lover, nemlig Heisenbergs usikkerhetsprinsipp.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal tro, men jeg tør i alle fall ikke påstå at vitenskapen *aldri* vil kunne forklare hvorfor universet eksisterer. 

[stjernestøv]

 

Nettopp, og derfor er det helt meningsløst å snakke om at gud=universet=energi/lys/kjærlighet. Det gir ikke mening i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 9401d...a93

 

Men det er jo nettopp bare det som egentlig Er, resten er en illusjon.

[AnonymBruker]

Men det er jo nettopp bare det som egentlig Er, resten er en illusjon.

Illusjonen er altså ond, men bakenfor er dt bare kjærlighet og godhet? Og hva baserer du dette på?

Anonymous poster hash: 9401d...a93

[stjernestøv]

Illusjonen er altså ond, men bakenfor er dt bare kjærlighet og godhet? Og hva baserer du dette på?

Anonymous poster hash: 9401d...a93

Det blir min sak.

[FGT]

Joda

 

Er Gud i dine øyne en gammel mann som sitter på utsiden av alt og skaper?

Han sitter vel ikke akkurat, men vi er jo bare støv,så for oss er jo bare det skapte universet uforståelig stort og mektig , samt at det er skjønnet og orden der.  

[FGT]

Hvem skapte gud da?

Hvis en begynner å spør slik, blir en aldri ferdig, og kommer tilbake til start igjen. 

[stjernestøv]

Han sitter vel ikke akkurat, men vi er jo bare støv,så for oss er jo bare det skapte universet uforståelig stort og mektig , samt at det er skjønnet og orden der.  

Ja.

[stjernestøv]

Hvis en begynner å spør slik, blir en aldri ferdig, og kommer tilbake til start igjen. 

Rigtig, og ingen sitter med alle svarene.

[FGT]

Rigtig, og ingen sitter med alle svarene.

 

Nei sånn sett. Hvis bibelen er guds ord, har vi kun den å forholde oss til. så ingen menneske sitter med svarene

[ecbole]

Det er tolkninger av vitenskapen, ikke vitenskap i seg selv. Vitenskapen lefler ikke med ting det er umulig å vite noe om.

 

Jeg har f.eks. en følelse av at alt er en illusjon. Mener du at vitenskapen kan motbevise dette?

 

Tror du smerte kan være en illusjon?

[stjernestøv]

Nei sånn sett. Hvis bibelen er guds ord, har vi kun den å forholde oss til. så ingen menneske sitter med svarene

Og bibelen er en bok som ble kanalisert for svært lenge siden, det har kommet flere kanaliserte bøker etter den. Sier ikke at alt er seriøst men noe av det.

[Gjest Gargamel]

Tror du smerte kan være en illusjon?

Smerte er ikke noe fysisk, men en følelse som hjernen skaper når det mottar visse signaler fra nervesystemet. Jeg synes ikke illusjon er riktig begrep allikevel.

[ecbole]

Hvem skapte gud da?

 

Noe må være evig, enten Gud eller materie/energi.

 

Gud er definert som evig, har alltid vært til i følge Bibelen. De som ikke tror at Gud finnes, må i tilfelle anta at universets materie og energi alltid må ha vært til.

[ecbole]

Smerte er ikke noe fysisk, men en følelse som hjernen skaper når det mottar visse signaler fra nervesystemet. Jeg synes ikke illusjon er riktig begrep allikevel.

 

Altså elektrisk feil i hjernen uten at sanseinntrykk finnes?

[iAnonym]

Her er jeg usikker på hva du egentlig mener?

 

Vitenskapen forholder seg (som du muligens sier?) til det som det er mulig å ha/få viten om, og vitenskapen er samtidig veldig klar på at jo mer vi får viten om, jo mer forstår vi at vi enda ikke vet (dess flere spørsmål vitenskapen finner svar på, dess flere spørsmål skaper det).

 

Vitenskapen har ikke som mål å motbevise noe, så fremt det ikke er som et verktøy i å forsøke å bevise at noe stemmer/er fakta.

 

At du har en følelse av at alt er en illusjon er ingen grunn god nok til å kaste bort tid og ressurser på å forsøke å motbevise det. Men kan du legge frem en plausibel hypotese som grunnlag for din mening (for det bør helt klart være mer enn bare en følelse....) om at alt bare er en illusjon, så vil det straks være mer vitenskapelig interessant.

 

Så spørsmålet er ikke om vitenskapen kan motbevise dine følelser. Spørsmålet er om du kan fremlegge en plausibel hypotese for hvorfor du mener at dine følelser om dette har noe vitenskapelig grunnlag

 

Det jeg mener, er at vitenskapen har et visst "domene" den jobber på. Det er domenet til det som kan bevises eller motbevises. Men det finnes flere "domener" enn dette, f.eks. domenet til "religiøs tro".

 

Det er egentlig automatikk i at vitenskapens domene er den eneste man trenger å være interessert i.

 

Vitenskapen kan jo ikke motbevise Gud. Gud er av et annet domene enn vitenskapens. Derfor kan man fint tro på Gud selv om man er naturvitenskapelig - noen mener jo at "sammenhengene" er et tegn på Gud, til og med.

 

Men hvis man kommer med en bokstavtro tolkning av Bibelen som f.eks. at Jorden bare er noen få tusen år gammel - da kan man komme med vitenskapen å motbevise dette. Likevel, man kan hevde at vitenskapen er noe tull, og man er like langt.

 

Troen på vitenskap er like full en tro som alle slags religiøse konsepter. 

 

Innholdet i vitenskapen, det er noe annet. Det er noe man vet, ikke noe man tror. Men forutsetningen for dette er troen på vitenskapen.

[iAnonym]

Tror du smerte kan være en illusjon?

 

Jeg tror ikke det er en illusjon i den forstand at jeg kan ville den vekk. Men det slår meg mange ganger at det "livet" jeg lever kan være noe annet enn det jeg tror det er... det er jo visselig en god del filosofiske spørsmål vi aldri kommer til å få noe svar på. Vi kan ikke vite...

 

Jeg tror på vitenskap, men vitenskapen kan per definisjon ikke gi noe helhetlig forståelse av "alt".