Rystet!!!! Og redd!!

[DoleMari]

Jeg skjønner ikke alt fokuset på personlighetsforstyrrelse hos psykologen din, jeg?

Jeg har selv vært veldig opptatt og redd diagnoser, men det er ikke noe tema i behandlingen. Det akkurat som jeg vli ha henne til å stille en diagnose på meg, samtidig er jeg livredd for EUPF jeg også.

 

Men er det så viktig da? Er det ikke viktigere at du får hjelp?

[Gjest]

Det kan virke som mange har vanskelig for å forstå hvorfor jeg er redd for denne formen for diagnostikk. Jeg føler det blir å dra det for langt og at min personlighet ikke er forenlig m den form for diagnostikk som her blir skissert. Ja jeg leser psykiaters ord om igjen og ser særlig på innledning hvor han definerer meg som en som turer frem med mitt og ikke er lydhør. Åpenbart det ikke er noen god strategi å sette seg på bakbeina i psykiatrien , være uenig og stille seg kritisk til å bli definert på måter en ikke kjenner seg igjen i. På den annen side beroliger vedk m med at mine pf aktige væremåter kan skyldes depresjon som jeg muligens er undermedisinert for?! Dps snakker lite om medisin, jeg fortalte jeg synes cipralex gjør m ytterligere apatisk - totalt likegyldig etter noen timer. Fortalte og at psykiater her har lurt på om jeg burde økt dosen. Jeg vet derfor ikke hva som er depresjon og hva som er bivirkning av medisin . Cipralex kun hjulpet på blussende og ukontrollert sinne jeg opplevde i kjølvannet av min krise hvor jeg følte jeg var i ferd m å miste kontroll på meg selv på en syk måte. DVs fant min adferd grusom , mao uvant. Får lite respons på dette med medisin av dps psykolog, er det fordi hun vil sette diagnose først og ikke tror på min depresjon. Tror hun jeg bare er et ubalansert menneske som roter meg inn i trøbbel?? Min livshistorie viser lite trøbbel m andre , men en økende gras av sosial angst slik jeg oppfatter det. Jeg skal forsøke å høre på deres Evt argument men sliter alvorlig m å akseptere slik diagnostikk , synes det er noe lett over den argumentasjon psykolog legger til grunn- virker som hun bygger sine mulige indikasjoner på pf på hvordan jeg har fremstått når jeg har vært psykemeldt (( for første gang i mitt liv).

[frosken]

Jeg skjønner ikke alt fokuset på personlighetsforstyrrelse hos psykologen din, jeg?

Jeg har selv vært veldig opptatt og redd diagnoser, men det er ikke noe tema i behandlingen. Det akkurat som jeg vli ha henne til å stille en diagnose på meg, samtidig er jeg livredd for EUPF jeg også.

 

Men er det så viktig da? Er det ikke viktigere at du får hjelp?

Siden Namnlaus selv er så opptatt av dette med diagnoser, så tenker jeg det også er greit at psykologen snakker med henne om det. Og siden det også er snakk om å igangsette en prosess med nav, så er det nødvendig at psykologen evt. skriver noe om hvordan dps tenker om situasjonen.

[frosken]

Det kan virke som mange har vanskelig for å forstå hvorfor jeg er redd for denne formen for diagnostikk. Jeg føler det blir å dra det for langt og at min personlighet ikke er forenlig m den form for diagnostikk som her blir skissert. Ja jeg leser psykiaters ord om igjen og ser særlig på innledning hvor han definerer meg som en som turer frem med mitt og ikke er lydhør. Åpenbart det ikke er noen god strategi å sette seg på bakbeina i psykiatrien , være uenig og stille seg kritisk til å bli definert på måter en ikke kjenner seg igjen i. På den annen side beroliger vedk m med at mine pf aktige væremåter kan skyldes depresjon som jeg muligens er undermedisinert for?! Dps snakker lite om medisin, jeg fortalte jeg synes cipralex gjør m ytterligere apatisk - totalt likegyldig etter noen timer. Fortalte og at psykiater her har lurt på om jeg burde økt dosen. Jeg vet derfor ikke hva som er depresjon og hva som er bivirkning av medisin . Cipralex kun hjulpet på blussende og ukontrollert sinne jeg opplevde i kjølvannet av min krise hvor jeg følte jeg var i ferd m å miste kontroll på meg selv på en syk måte. DVs fant min adferd grusom , mao uvant. Får lite respons på dette med medisin av dps psykolog, er det fordi hun vil sette diagnose først og ikke tror på min depresjon. Tror hun jeg bare er et ubalansert menneske som roter meg inn i trøbbel?? Min livshistorie viser lite trøbbel m andre , men en økende gras av sosial angst slik jeg oppfatter det. Jeg skal forsøke å høre på deres Evt argument men sliter alvorlig m å akseptere slik diagnostikk , synes det er noe lett over den argumentasjon psykolog legger til grunn- virker som hun bygger sine mulige indikasjoner på pf på hvordan jeg har fremstått når jeg har vært psykemeldt (( for første gang i mitt liv).

Hvis du har gode argumenter for at du ikke har en pf, så kan du vel bare snakke med psykologen om det? Du sa jo at hun ikke var insisterende, men bare luftet noen tanker hun hadde.

 

Det er liten vits i å diskutere medisiner inngående med din psykolog. Enten bør du be om å få en medisinvurdering av lege på dps eller du bør oppsøke fastlegen og diskutere medisiner med ham (han kan jo i såfall rådføre seg med dps).

[Pallida]

Skulle dette med emosjonell ustabil pf stemme, vil du jo få behandling tilpasset dette, som jo på sikt vil gjøre livet lettere. Og det ville jo vært bra? Hypotetisk sett; si at dere endte opp med at det "bare" er sosial fobi du sliter med, mens det egentlig var en skjult/udiagnostisert pf som lå til grunn og skapte trøbbel og uro. OK; så unngikk du en diagnose du ikke ville ha, men... nissen var like fullt med på lasset, og livet fortsatte i samme skjeve spor... Ville dét vært å foretrekke? 

 

 

Du er utvilsomt en ressurssterk person, med mange gode kvaliteter. Dette vil jobbe for deg, når du først får fast grunn under føttene igjen, pf eller ikke. 

[Gjest]

Nå synes jeg du skal trekke pusten og gå deg en lang tur.

[Gjest]

XBellax: gikk tur på 70 minutt . Kroppen var tung å bære i dag og tårene trillet.

[frosken]

XBellax: gikk tur på 70 minutt . Kroppen var tung å bære i dag og tårene trillet.

Hvorfor er du så veldig sårbar i forhold til andres oppfatninger av deg? Du er jo den du er - uavhengig av om du blir riktig oppfattet av psykologen din eller ikke. Du sier hun var vennlig i dag, men allikevel virker det som om du blir fryktelig fortvilet av at hun luftet sine synspunkter.

[Gjest]

Når du kjenner på gikta at nesten halve kloden hater deg el på noe vis ikke finner deg bra nok el verd, da er det tvers gjennom knusende at såkalt hjelpeapparat kan mene det samme. Jeg får ytterligere skyldfølelse og selvforakt ( den ligger der latent og lurer). Sikkert ikke riktig vel bevart , og godt familien min får slippe meg nå. Selv om de kommer til å bli lei seg over at jeg ikke er med på tur. Sagt fra til mannen som mener jeg skal ta hensyn til meg selv og sette de grensene jeg må i nåværende situasjon. Orket i ødelegge barnas nattesøvn , men sa jeg var sykehuset til dem i går fordi mamma ikke er i form. Ligget på sofa og grått på soverommet . La meg her e tur kl 19. Skal si jeg er syk i morgen, håper det går ok- Grur meg til å møte deres skuffende blikk. Burde gått gjennom ild og vann for dem men makter ikke stille opp på store slektsarrangement nå. Kjenner meg på randen av sammenbrudd , godt psykolog var vennlig og åpen men likevel blir dette så feil for meg:((

[frosken]

Jeg vet ikke hvor gamle dine barn er, men de kan fort bli engstelige av antydninger om sykdom som ikke blir konkretisert.

 

Du har et ekstremt negativt syn på personlighetsforstyrrelser; dette gjør at du tolker hjelpeapparatet mye mer negativt enn hva som er nødvendig. Jeg vet ikke om du har en personlighetsforstyrrelse eller ikke, men dersom du kunne være litt mer nysgjerrig og litt mindre fordømmende, så ville du kanskje kunne oppdage noe nytt.

[Gjest]

Jeg sier til barna at jeg har angst , at jeg er redd for ting jeg egentlig ikke behøver å være så redd for . Jeg kaller det også at mamma sliter med nervøsitet , men får hjelp av sykehuset til å bli frisk. Blir lei meg når du sier jeg er fordømmende, prøvet etter beste evne å være saklig / samt relatere det til min opplevelse. Dessverre føler jeg meg fordømt enten det et sykelig el ikke:(

[Gjest]

Skulle dette med emosjonell ustabil pf stemme, vil du jo få behandling tilpasset dette, som jo på sikt vil gjøre livet lettere. Og det ville jo vært bra? Hypotetisk sett; si at dere endte opp med at det "bare" er sosial fobi du sliter med, mens det egentlig var en skjult/udiagnostisert pf som lå til grunn og skapte trøbbel og uro. OK; så unngikk du en diagnose du ikke ville ha, men... nissen var like fullt med på lasset, og livet fortsatte i samme skjeve spor... Ville dét vært å foretrekke?

Du er utvilsomt en ressurssterk person, med mange gode kvaliteter. Dette vil jobbe for deg, når du først får fast grunn under føttene igjen, pf eller ikke.

[Gjest]

Takk Mari. Du er reflekterende , jeg har noen indre sperrer som gjør det vanskelig å være så åpen og stole på psykolog .Ja måtte det gå vel og at de finner ut hva jeg lider av. Skammer meg over meg selv .

[frosken]

Jeg sier til barna at jeg har angst , at jeg er redd for ting jeg egentlig ikke behøver å være så redd for . Jeg kaller det også at mamma sliter med nervøsitet , men får hjelp av sykehuset til å bli frisk. Blir lei meg når du sier jeg er fordømmende, prøvet etter beste evne å være saklig / samt relatere det til min opplevelse. Dessverre føler jeg meg fordømt enten det et sykelig el ikke:(

Du er fordømmende i din tenkning rundt pf, selv om jeg skjønner at du ikke mener å ramme andre med din fordømmelse. Men den gjør deg helt blind for å være utforskende og forsøke å forstå hva det er psykologen mener å observere hos deg.

[Gjest]

Du er fordømmende i din tenkning rundt pf, selv om jeg skjønner at du ikke mener å ramme andre med din fordømmelse. Men den gjør deg helt blind for å være utforskende og forsøke å forstå hva det er psykologen mener å observere hos deg.

[Gjest]

Jeg spør henne hva hun menerbog tenker og hvorfor ...

[frosken]

Jeg spør henne hva hun menerbog tenker og hvorfor ...

Ja, men du tolker situasjonen som om hun tenker negativt om deg.

[cimp]

Jeg synes det er fryktelig trist at du sliter slik nå, og jeg håper for din del at du etter hvert klarer å se at det er svært få som er fordømmende overfor personer som har det vanskelig.

 

Jeg ser at du er svært opptatt av diagnoser, og hva som er riktig og galt når det kommer til slike spørsmål. Nå er jeg lekmann på dette feltet, men jeg synes det virker som om diagnoser er mer eller mindre passende. Noe kan vel karakteriseres som klassiske tilfeller av diagnoser, men mange passer vel mer eller mindre ulike diagnoser? Ingen kan vel strengt tatt vite hva som foregår inne i ditt hode.

 

Hvis jeg skal komme med et råd, må det vel være å konkretisere og tydeliggjøre hva du mener du sliter med. Hva går problemene dine ut på. Hvis du klarer å gjøre dette uten å fordømme, vil det kanskje være enklere for deg å arbeide med enkelte ting.

[XbellaX]

XBellax: gikk tur på 70 minutt . Kroppen var tung å bære i dag og tårene trillet.

 

Du var flinkere enn meg, jeg skulle på en lengre tur men ga opp etter 15 min, jeg holdt på å renne bort.

 

Jeg liker ikke det jeg leser fra deg nå, nå er piggene kommet ut igjen. Du stritter i mot. Terapi er et samarbeid namnlaus, la vedkommende bli kjent med deg, jobb sammen med henne og ikke mot henne. Alt blir litt enklere dersom du ikke går i forsvar hele tiden. Jeg merker at jeg begynner å synes din behandler viser dyktige sider, jeg håper egentlig at du holder på henne, jeg tror denne reisen kan være god for deg. 

 

Jeg har lyst til å si til deg at du skal løfte blikket ditt, se fremover, jeg synes du virker for dårlig til å klare det akkurat nå. Hold deg fast, det skal bli bedre. 

[Gjest]

Du var flinkere enn meg, jeg skulle på en lengre tur men ga opp etter 15 min, jeg holdt på å renne bort.

Jeg liker ikke det jeg leser fra deg nå, nå er piggene kommet ut igjen. Du stritter i mot. Terapi er et samarbeid namnlaus, la vedkommende bli kjent med deg, jobb sammen med henne og ikke mot henne. Alt blir litt enklere dersom du ikke går i forsvar hele tiden. Jeg merker at jeg begynner å synes din behandler viser dyktige sider, jeg håper egentlig at du holder på henne, jeg tror denne reisen kan være god for deg.

Jeg har lyst til å si til deg at du skal løfte blikket ditt, se fremover, jeg synes du virker for dårlig til å klare det akkurat nå. Hold deg fast, det skal bli bedre.