Rystet!!!! Og redd!!

[Gjest]

Jeg vil heller stå i det jeg tror på ennå la meg styre blindt - om det så er det siste jeg gjør

[AnonymBruker]

Jeg vil heller stå i det jeg tror på ennå la meg styre blindt - om det så er det siste jeg gjør

 

Hadde du holdt på på denne måten hvis legen mente du hadde en somatisk sykdom?

Anonymous poster hash: f385d...074

[Gjest]

Jeg kjenner meg visst litt på felgen , da blir du mindre motstandsdyktig . Hadde vært godt for meg å våge og ta innover meg råd- klarer ikke tro på dem? Er jeg gal el innbilt syk? Noe har i alle fall slått m ut

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg visst litt på felgen , da blir du mindre motstandsdyktig . Hadde vært godt for meg å våge og ta innover meg råd- klarer ikke tro på dem? Er jeg gal el innbilt syk? Noe har i alle fall slått m ut

 

Det kan virke som om psykologen på DPS er inne på noe med den diagnosen som er satt.,

Anonymous poster hash: f385d...074

[XbellaX]

XBellax: hvordan ksn du vite st ikke vi har holdt på mange timer ????? Nå ble jeg litt...... Forbi snakke " deres" språk ---/ mistenksom ..

 

Det vet jeg fordi jeg har lest innleggene dine.

[XbellaX]

Jeg vil heller stå i det jeg tror på ennå la meg styre blindt - om det så er det siste jeg gjør

 

Om det er dette synet du har på terapi kommer du heller aldri til å bli bedre. 

 

Iblant må man våge å la seg lede, av mennesker som er spesialister på det de driver med, for å komme i mål. Den type tillit kan være vanskelig å skrape frem når man strever, men jeg ser ikke at du har andre alternativer. Med mindre du ønsker å synke enda lengre ned i gjørmen.

[cimp]

Jeg synes det er veldig trist at du kaver og strever så fryktelig nå. Beklager hvis spørsmålene mine er banale, men jeg ønsker så gjerne å forstå. Jeg forstår ikke hvorfor du er så opptatt av å sette "riktig" navn på ulike problemer og vanskeligheter du har. Hvorfor skulle det være bedre å være nede for telling enn å være syk, og ha sosial angst i stedet for å ha en personlighetsforstyrrelse? Spiller det så stor rolle om vaktsomhet og mistenksomhet er noe som kan knyttes til pf, til depresjon eller til sosial angst FOR DEG? Ville det ikke vært bedre for deg å fokusere på hva som er dine vanskeligheter akkurat nå, i stedet for hva dette kan defineres som. Jeg har stor forståelse for at det må være vanskelig å stole på psykolog og andre som forsøker å hjelpe, men hvis du konkretiserer hvilke problemer du har nå (gjerne med konkrete eksempler og uten å bruke mye tid på hva det skal defineres som) vil det kanskje hjelpe deg med å skifte fokus. 

[Gjest]

Det kan virke som om psykologen på DPS er inne på noe med den diagnosen som er satt.,

Anonymous poster hash: f385d...074

vet du diagnosen????????

[Gjest]

Om det er dette synet du har på terapi kommer du heller aldri til å bli bedre.

Iblant må man våge å la seg lede, av mennesker som er spesialister på det de driver med, for å komme i mål. Den type tillit kan være vanskelig å skrape frem når man strever, men jeg ser ikke at du har andre alternativer. Med mindre du ønsker å synke enda lengre ned i gjørmen.

du virker som en fagperson: Jeg tenker dr online kanskje ikke er bra for meg . Terapi hver dag. Blir slagen. Går det an å slette sin profil . Føler jeg har " utlevert" meg nok. Har betydd mye for meg, men blir hektet på å utlevere tankene mine, mer el mindre reflekterte. Burde selvsagt bestemme st jeg kun skriver en sjelden gang , blir så sterkt å skrive og forholde seg til egen situasjon . Kan svare være å fortrenge alt vondt og kun forsøke å eksistere litt? Burde skifte fokus. Prøver å la meg bergta av vakker natur og god mat, annet-/ få krisefølelser litt på avstand. De blir visst aktivisert av at jeg skriver her, da må jeg forholde meg til hvordan jeg tenker og har det dypest inni meg . Å skrive ned sitt tankekjør har kanskje begrenset verdi for sndre? Og er det nødv sunt ? Redd jeg kan bli identifisert . Skrevet så mye her. Noen tanker sikkert passet bedre som egne notat .. El jeg kunne kjempe mot - forsøke å la dem forsvinne . Det destruktive tar for stor plass i meg, dessverre Endret 27. juli 2014 av En namnlaus

[AnonymBruker]

vet du diagnosen????????

 

Det har du da selv skrevet flere ganger.

 

 

Anonymous poster hash: f385d...074

[Gjest Gargamel]

Hei namnlaus. Jeg har ikke lest alle innleggene, men det ser ut som om du fortsatt løper i ring og jakter på halen din.

 

Vi hadde en personlighetstest på jobben. Jeg synes det var ille å få sementert fast en personlighetstype selv om alle personlighetstypene liksom skulle være like bra. Jeg forstår at det er 10x mer ubehagelig å bli "stemplet" med en diagnose. Allikevel får det være grenser for hvor lenge du skal være i krisemodus på grunn av begrepsbruk.

 

Diagnoser er et verktøy for fagpersoner. Psykologen må få lov til å bruke sine verktøy og sitt språk.

 

I mitt fag har vi også faguttrykk som ligner på vanlige ord, men som har en ganske annen, presist definert betydning. For meg er det bortkastet tid å diskutere begrepsbruken med folk som ikke er fagpersoner.

 

Altså: Du kan gjerne beskrive deg selv som slått ut, nedfor, engstelig eller hvilke ord du synes passer best. Det kan være gode nok beskrivelser til husbruk. Bare ikke insister på at fagpersoner skal bruke dine begrep.

[cimp]

du virker som en fagperson: Jeg tenker dr online kanskje ikke er bra for meg . Terapi hver dag. Blir slagen. Går det an å slette sin profil . Føler jeg har " utlevert" meg nok. Har betydd mye for meg, men blir hektet på å utlevere tankene mine, mer el mindre reflekterte. Burde selvsagt bestemme st jeg kun skriver en sjelden gang , blir så sterkt å skrive og forholde seg til egen situasjon . Kan svare være å fortrenge alt vondt og kun forsøke å eksistere litt? Burde skifte fokus. Prøver å la meg bergta av vakker natur og god mat, annet-/ få krisefølelser litt på avstand. De blir visst aktivisert av at jeg skriver her, da må jeg forholde meg til hvordan jeg tenker og har det dypest inni meg . Å skrive ned sitt tankekjør har kanskje begrenset verdi for sndre? Og er det nødv sunt ? Redd jeg kan bli identifisert . Skrevet så mye her. Noen tanker sikkert passet bedre som egne notat .. El jeg kunne kjempe mot - forsøke å la dem forsvinne . Det destruktive tar for stor plass i meg, dessverre

Jeg synes det høres fornuftig ut å skifte litt fokus. Jeg tror ikke mennesker generelt har godt av å gå rundt og tenke på hvordan de har det dypest inne hele tiden. Jeg mener at dette ikke nødvendigvis trenger innebære fortrengning, men rett og slett kan være å forsøke å fokusere på noe annet. Jeg forstår deg slik at du har det litt bedre når du går tur, og da en venninne tok deg med ut, så det ville jeg fortsatt med. Og du har rett til å nyte livet litt selv når det er svært vanskelig (det tok meg personlig lang tid å forstå). Masse lykke til!

[frosken]

Hei namnlaus. Jeg har ikke lest alle innleggene, men det ser ut som om du fortsatt løper i ring og jakter på halen din.

 

Vi hadde en personlighetstest på jobben. Jeg synes det var ille å få sementert fast en personlighetstype selv om alle personlighetstypene liksom skulle være like bra. Jeg forstår at det er 10x mer ubehagelig å bli "stemplet" med en diagnose. Allikevel får det være grenser for hvor lenge du skal være i krisemodus på grunn av begrepsbruk.

 

Diagnoser er et verktøy for fagpersoner. Psykologen må få lov til å bruke sine verktøy og sitt språk.

 

I mitt fag har vi også faguttrykk som ligner på vanlige ord, men som har en ganske annen, presist definert betydning. For meg er det bortkastet tid å diskutere begrepsbruken med folk som ikke er fagpersoner.

 

Altså: Du kan gjerne beskrive deg selv som slått ut, nedfor, engstelig eller hvilke ord du synes passer best. Det kan være gode nok beskrivelser til husbruk. Bare ikke insister på at fagpersoner skal bruke dine begrep.

 

Dette synes jeg var en bra presisering av skillet mellom faguttrykk og hverdagsspråk.

[Gjest]

Begrepsbruk betyr stigma i mine øyne, dessverre . Jeg tror helsevesen skjønner hva jeg sikter til uten at de vil stå inne for det. " in public". Diagnoser et verktøy som avgjør hvilken ramme du som pasient skal bli sett i. Derved viktig at den er korrekt . Føler m misforstått . Virker jeg emosjonelt ustabil da?? Kan en ikke være det situert i lys av livssituasjon uten å ha pf som indikerer stabile mønstre.?

Endret 28. juli 2014 av En namnlaus

[stjernestøv]

Begrepsbruk betyr stigma i mine øyne, dessverre . Jeg tror helsevesen skjønner hva jeg sikter til uten at de vil stå inne for det. " in public". Diagnoser et verktøy som avgjør hvilken ramme du som pasient skal bli sett i. Derved viktig at den er korrekt . Føler m misforstått . Virker jeg emosjonelt ustabil da?? Kan en ikke være det situert i lys av livssituasjon uten å ha pf som indikerer stabile mønstre.?

Virker iallefall som du er i fornektelse, og ja du virker ganske ustabil også. Iallefall her inne, hvordan du er med familie i RL vet jeg ikke.

[Gjest]

Gargamel : takk for ditt velmenende og som alltid refleksive innspill . Nei de skal få eie faguttrykkene sine selv , tror jeg respekterer det da:) ( til tross for at jeg finner det svært utfordrende å bli benevt m noen av dem. Noe jeg ikke legger skjul på her:/

Dette synes jeg var en bra presisering av skillet mellom faguttrykk og hverdagsspråk.

[Gjest]

enig

[Gjest]

Virker iallefall som du er i fornektelse, og ja du virker ganske ustabil også. Iallefall her inne, hvordan du er med familie i RL vet jeg ikke.

ustabil jeg? Skjønner ikke at de kan tro jeg er slik ellers. Kan ikke se de skulle ha grunnlag for det. Snill hjemme til vanlig , utagerende ikke slik som beskrives at emosjonelt ustabile gjør. De må kun se dette i lys sv siste tid ( som jeg tidl har referert til/ samt muligens i terapirommet . Blir heeeelt vrak der Endret 28. juli 2014 av En namnlaus

[Gjest Gargamel]

Begrepsbruk betyr stigma i mine øyne, dessverre . Jeg tror helsevesen skjønner hva jeg sikter til uten at de vil stå inne for det. " in public". Diagnoser et verktøy som avgjør hvilken ramme du som pasient skal bli sett i. Derved viktig at den er korrekt . Føler m misforstått . Virker jeg emosjonelt ustabil da?? Kan en ikke være det situert i lys av livssituasjon uten å ha pf som indikerer stabile mønstre.?

Et stigma er et merke man brant inn i ansiktet på forbrytere i gamle dager så alle i ettertiden kunne se hva de hadde gjort.

En diagnose er mellom deg og behandlerne. Den avgjør kun hvilken ramme du blir sett som pasient, og ikke hvordan du blir sett som privatperson.

Er det ikke uansett på tide å glemme hele pf-diskusjonen?

[Gjest]

Et stigma er et merke man brant inn i ansiktet på forbrytere i gamle dager så alle i ettertiden kunne se hva de hadde gjort.

En diagnose er mellom deg og behandlerne. Den avgjør kun hvilken ramme du blir sett som pasient, og ikke hvordan du blir sett som privatperson.

Er det ikke uansett på tide å glemme hele pf-diskusjonen?

Håper psykologen sier det til meg når vi har drøftet litt mer:) Ah- da blir jeg lettet:)