Legen - hjelp meg!!

[sivertsen]

Har skrevet dette èn gang før, men ikke fått noe respons fra lege/psykiater. Trenger despereat hjelp... fort! Vær så snill, ta deg tid å lese dette doktor...

Jeg har 1000 problemer på en gang! Det føles i allefall slik... :-( For å gjøre en lang historie kort: Jeg har blitt slått av eksen min over øret, slik at den ene trommehinnen har en diger perforering som må opereres. Det vil gå tilsammen over 1 år fra dette skjedde, til jeg er ferdig med operasjon. Eksen min var gift, men han har holdt meg for narr i 10 måneder, hvor han hardnakket har påstått at han skulle skille seg, for så å bli min. Han var forøvrig dobbelt så gammel som meg, jeg er 21, han 42. Han har lånt penger av meg, tilsammen over 20.000,- men jeg har fått tilbake ca. 14.000,- av dem. De resterende 6.000,- får jeg ikke tilbake. Selvtilliten min - som fra før av var ganske lav, bl.a. pga overvekt og at jeg er veldig sjenert - ble bortimot ikke-eksisterende. Jeg har anmeldt han for vold, men grøsser bare ved tanken på at jeg kanskje må møte han i retten e.l. 1 uke etter at vårt forhold ble slutt (vi ble oppdaget av hans kone), fikk jeg sparken på jobben. Jeg gikk til fagforening og fikk igjen jobben, men ble sagt opp for 2.gang nå for 1 måneds tid siden. Ble også nylig sjikanert ganske grovt, da sjefen inkalte til fellesmøte med alle ansatte, hvor hun informerte om at jeg hadde ekstremt store problemer, og at jeg ikke var skikket til å gjøre min jobb etc. og derfor bare skulle gjøre en hel del "drittarbeid". Fra før av var jeg sykemeldt 50%, men etter dette gikk jeg over til 100% sykemelding. Grunnen til at jeg er/var 50% sykemeldt, var at jeg har store plager med hodepine/nakkesmerter/bihuler. Jeg har vært til utredning hos ØNH-spesialist, og skal opereres i bihulene. Jeg har det siste halve året vært aktiv bruker av Somadril, Pinex forte og vanlige paracet. I begynnelsen brukte jeg det KUN for smertene jeg hadde (har), mens i den senere tid (siste halve året) har jeg begynt å bruke det også for og bli "sløv"... Jeg har på det meste tatt 7 somadril, 5 pinex forte og 5 paracet. Jeg husker ikke stort av den natta, for jeg sovnet ganske fort. Nå tar jeg - så å si daglig - mellom 7 og 10 paracet, og gjerne noen somadril også. Det er ikke noe problem for meg å få tak i somadril, da jeg bare bytter leger med med jevne mellomrom. Helt siden det ble slutt med eksen, har jeg hatt seriøse selvmordstanker. Hvor mange ganger jeg har blitt stoppet i siste liten av venner rundt meg, har jeg ikke tall på... Jeg har til og med vært så langt nede at jeg fikk politiet på døra - noen venner av meg som ikke hadde mulighet å komme til meg selv, ringte politiet. De ransaket leiligheta min etter piller, og snakket litt med meg for å forsikre seg om at jeg hadde det bra. Dette har nå pågått siden April i år, og jeg har daglig selvmordstanker og er ofte deprimert. Jeg har tanker i hodet om å ta livet av eksen og sjefen min, for så å kjøre meg i hjel. Alle disse tankene kommer som regel når jeg er "ruset" - noe som jeg er så å si daglig. Venner av meg er veldig på vakt for hva jeg gjør, fordi de vet at jeg er truende til å ta mitt eget liv. Jeg har også prøvd noe som jeg alltid har vært veldig motstander av, nemlig hasj. Det ga meg egentlig ingenting, men jeg vet at jeg kommer til å prøve det igjen når anledningen byr seg - i håp om at jeg skal bli ruset. For meg betyr det ingenting lenger hva som skjer med mitt liv. Jeg kjører som et svin, gjerne i "ruset" tilstand, og bryr meg katta om jeg mister lappen eller kjører meg i hjel. Prøver imidlertid å ikke utsette andre enn meg selv for fare med kjøringen. Nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre... Jeg har blitt totalt likegyldig til alt, og tanken på å oppsøke lege for å få hjelp til dette, byr meg i mot. Dette er min siste utvei, og jeg håper vel innerst inne du kan hjelpe meg... :-(

[frosken]

Siden det er noen dager til du kan regne med å få svar av legen her inne - så vil jeg bare oppfordre deg til å oppsøke din egen allmennlege og be om hjelp til å få ryddet litt opp i livet ditt. For å komme deg ut av dette blir du nødt til å mobilisere noen av dine egne krefter og vilje til å komme deg videre. Det å starte med å kontakte legen for å drøfte om det finnes noen tiltak som kan være aktuelle for deg, er en god start!

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Nå trenger du skikkelig hjelp!

Det begynner med at du skaffer deg EN allmennpraktiker og holder deg til denne. Denne legen kan og bør trekke andre inn i behandlingen: psykiatrisk poliklinikk er den mest nærliggende. Kanskje trenger du en innleggelse for å bryte det onde mønsteret du er inne i nå.

Uansett: Start med å velge deg en lege i dag, legg alle kort på bordet/skjul ingenting. Hold deg til denne legen.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen

[sivertsen]

Nå trenger du skikkelig hjelp!

Det begynner med at du skaffer deg EN allmennpraktiker og holder deg til denne. Denne legen kan og bør trekke andre inn i behandlingen: psykiatrisk poliklinikk er den mest nærliggende. Kanskje trenger du en innleggelse for å bryte det onde mønsteret du er inne i nå.

Uansett: Start med å velge deg en lege i dag, legg alle kort på bordet/skjul ingenting. Hold deg til denne legen.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen

Hva mener du med "innleggelse"? Jeg vil ikke at noen av mine nærmeste skal vite at jeg sliter med dette... :-(