Er vi trygdede late og udugelige?

[AnonymBruker]

Jeg tror nok att jeg gir faen i hva en eller annen tulling i ett kommentarfelt, har for vrangforestillinger om folk som er trygdet. Hvis han tror det værste om meg, så vet han uansett ikke hva han snakker om. Og da kan han likegjerne holde kjeft

 

Det der er ikke alle som klarer. Det gjør noe med en å lese all den forakten mot syke, arbeidsløse, de på AAP og uføretrygd.

 

Sånne vrangforestillinger er veldig utbredt. Om det var begrenset til bare en og annen i kommentarfelter, kunne man bare "bla forbi" dem i taushet. Forakten kan være direkte og rent fascistisk som denne fra en annen tråd på DOL:

 

 

Jeg lurer på hvor mye en med downs koster samfunnet. Og en naver, dement, blind, lam. Eller en med andre pleie-og støttebehov. Eller de i finnmark, etter hva jeg skjønner går det mer penger dit i subsidier enn de bidrar tilbake med BNP.

Lurer på hvor rike vi kunne vært om vi fjernet alle som bidrar med negativ ønonomisk vekst til fellesskapet.

 

Tenk det - "fjerne" betyr jo at disse ikke får leve lenger. Oftest kommer forakten i form av insinuasjoner. Der har en del politikere gjort det til en vane å terpe på påstander om latskap og store kostnader knyttet til AAP og uføretrygd. Når de først vil gjøre noe, er det bare reduserte budsjetter. Høyre-leder Erna Solberg er lei av trygdesnyltere. "– Jobb eller 70 kr. dagen," sa hun.

 

Politikerne sier veldig lite eller ingenting om hvordan "minusvariantene" med restabeidsevne skal kunne komme inn i gjen i arbeidslivet. Erna Solberg kostet på seg en oppfordring til arbeidsgivere om å ta inn folk med huller i CV. Utrolig naivt ønske. Man ansetter selvfølgelig de med høyest abeidskapasitet, huller i CV gir indikasjon på det motsatte.

 

 

Anonymous poster hash: c459e...6e0

[AnonymBruker]

Vil nevne en meget viktig sak:

Uten de trygdede ville "frivilighetsnorge" ha stoppet opp. Det ville vært katastrofalt for hele landet, men spesielt for ungdommen.

 

Nettopp. Jeg er en av disse "minusvariantene" med trygd Jeg er med på et frivillig/ulønnet tiltak med å dele ut mat til husløse. Hva gjør disse som klager på høye trygdekostnader for hjelpetrengende?

Anonymous poster hash: c459e...6e0

[ISW]

Politikerne sier veldig lite eller ingenting om hvordan "minusvariantene" med restabeidsevne skal kunne komme inn i gjen i arbeidslivet. Erna Solberg kostet på seg en oppfordring til arbeidsgivere om å ta inn folk med huller i CV. Utrolig naivt ønske. Man ansetter selvfølgelig de med høyest abeidskapasitet, huller i CV gir indikasjon på det motsatte.

 

Anonymous poster hash: c459e...6e0

 

 

Jeg har aldri hatt betenkeligheter med å ansette noen med huller i deres CV. Er jeg naiv? Kanskje. Jeg har brent meg på det noen ganger, men i andre tilfeller har det vist seg positivt.

[Madelenemie]

Vil nevne en meget viktig sak:

Uten de trygdede ville "frivilighetsnorge" ha stoppet opp. Det ville vært katastrofalt for hele landet, men spesielt for ungdommen.

Hei!

 

Hva er frivillighetsNorge

Endret 7. oktober 2014 av Madelenemie

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt betenkeligheter med å ansette noen med huller i deres CV. 

 

Da er du nok noe for deg selv;)

Anonymous poster hash: 4d39c...7aa

[missmas]

Jeg håper på å få meg jobb til tross en CV med et stort digert eneste hull. Men hvis de ber om CV`n min så gir jeg opp, da får jeg ikke noe jobb uansett. Men håper på å få jobb gjennom venninna mi.

[Inner self]

 

Det der er ikke alle som klarer. Det gjør noe med en å lese all den forakten mot syke, arbeidsløse, de på AAP og uføretrygd.

 

Sånne vrangforestillinger er veldig utbredt. Om det var begrenset til bare en og annen i kommentarfelter, kunne man bare "bla forbi" dem i taushet. Forakten kan være direkte og rent fascistisk som denne fra en annen tråd på DOL:

 

 

Tenk det - "fjerne" betyr jo at disse ikke får leve lenger. Oftest kommer forakten i form av insinuasjoner. Der har en del politikere gjort det til en vane å terpe på påstander om latskap og store kostnader knyttet til AAP og uføretrygd. Når de først vil gjøre noe, er det bare reduserte budsjetter. Høyre-leder Erna Solberg er lei av trygdesnyltere. "– Jobb eller 70 kr. dagen," sa hun.

 

Politikerne sier veldig lite eller ingenting om hvordan "minusvariantene" med restabeidsevne skal kunne komme inn i gjen i arbeidslivet. Erna Solberg kostet på seg en oppfordring til arbeidsgivere om å ta inn folk med huller i CV. Utrolig naivt ønske. Man ansetter selvfølgelig de med høyest abeidskapasitet, huller i CV gir indikasjon på det motsatte.

 

 

Anonymous poster hash: c459e...6e0

 

 

Så ekstreme folk, finnes det ikke mange av, skal man la seg provosere av slike troll, eller rettere sagt drittstøvler, så lar man de jo vinne.

 

De fleste i Norge er for ett sikkerhetsnett, fordi de fleste vet att de selv kan komme til å trenge det. Hvis man lar slike som kommer med hets, såre en, så oppnår de det de ønsker. Og det gidder ikke jeg gi dem....

 

[FGT]

At man er uføretrygdet trenger ikke og ha noe med udugelighet og latskap og gjøre.

Men det kan ha med lite energi pga. sykdom. De klarer ikke å gå i full jobb, og kanskje en jobb som sliter dem ut,blir tappet for unormal mye energi, samtid skal mange ta vare på seg selv og kanskje en familie også som kreves sitt, Det kan også være snakk om prioritering, med hva som er viktigst, helsa si, eller å jobbe for fult.

Endret 8. oktober 2014 av FGT

[Gondor]

Jeg har aldri hatt betenkeligheter med å ansette noen med huller i deres CV. Er jeg naiv? Kanskje. Jeg har brent meg på det noen ganger, men i andre tilfeller har det vist seg positivt.

 

I den siste jobben jeg fikk ble jeg bedt om å slutte fordi jeg ikke behersket alt som hørte til jobben. Jeg følte meg så utrolig dum! Etter det har det i grunnen bare gått nedover. Både fastlegen og psykiateren min begynte å snakke om uføretrygd og til slutt ble jeg 100 % trygdet. For et nederlag! Noen dager føler jeg meg så mislykket at alt blir kølsvart. Nå prøver jeg å klore meg fast i samfunnet med en aktivitet som kanskje kan være inntektsbringende. Men jeg vet ikke om jeg klarer det. Jeg kan ha uker i strekk hvor jeg bare klarer å være mor og husmor.

 

Hvis en arbeidsgiver hadde sett cv'en min hadde han ledd og bedt meg tørke støv av skrivebordet hans samt pusse skoene hans. Det mest positive med cv'en min er at den er morsom å lese for du verden så mange rare jobber jeg har hatt. Men alltid for korte perioder. For ikke å gjøre alt svart må jeg få nevne at jeg er en mester i å plukke jordbær. Jeg var ansatt i Securitas og lille meg vandret hele natten rundt Historisk museum, Nasjonalgalleriet og hagen til universitetet og passet på. Han som skulle passe på meg satt inne og sov. Så hadde jeg en vaskejobb hvor en av de ansatte lo og ba meg tørke støv av hjernen hans. Jeg skulle faen meg tatt en våt klut og blankpolert skallen hans.

 

Jeg er i oposisjon til autoriteter og respekterer aldri ledere. Jeg synes de fleste av dem er kneppskaller. Jeg har aldri møtt en leder jeg synes har ost av intelligens, men så har jeg da også stort sett hatt jobber der jeg er nederst i hierarkiet. Det er helt klart noe galt med meg. Det er noe galt med innstillingen min, men det kan man selvfølgelig alltids rette på.

 

Nå er jeg altså trygdet og ser ikke at jeg noensinne kan klare det vanlige arbeidsliv. Dessuten er jeg for gammel til å være attraktiv. Nei, det blir bare denne aktiviteten jeg nevnte som kan redde meg.

 

Tror ikke du hadde ansatt meg nei issomethingwrong. Like greit, for jeg hadde vel ikke klart å jobbe for deg heller.

 

"Always look on the bright side of life". Jeg foretrekker natten for da er det mørkt og ingen kan komme å ta meg.

 

Hilsen Solskinnet

[ISW]

I den siste jobben jeg fikk ble jeg bedt om å slutte fordi jeg ikke behersket alt som hørte til jobben. Jeg følte meg så utrolig dum! Etter det har det i grunnen bare gått nedover. Både fastlegen og psykiateren min begynte å snakke om uføretrygd og til slutt ble jeg 100 % trygdet. For et nederlag! Noen dager føler jeg meg så mislykket at alt blir kølsvart. Nå prøver jeg å klore meg fast i samfunnet med en aktivitet som kanskje kan være inntektsbringende. Men jeg vet ikke om jeg klarer det. Jeg kan ha uker i strekk hvor jeg bare klarer å være mor og husmor.

 

Hvis en arbeidsgiver hadde sett cv'en min hadde han ledd og bedt meg tørke støv av skrivebordet hans samt pusse skoene hans. Det mest positive med cv'en min er at den er morsom å lese for du verden så mange rare jobber jeg har hatt. Men alltid for korte perioder. For ikke å gjøre alt svart må jeg få nevne at jeg er en mester i å plukke jordbær. Jeg var ansatt i Securitas og lille meg vandret hele natten rundt Historisk museum, Nasjonalgalleriet og hagen til universitetet og passet på. Han som skulle passe på meg satt inne og sov. Så hadde jeg en vaskejobb hvor en av de ansatte lo og ba meg tørke støv av hjernen hans. Jeg skulle faen meg tatt en våt klut og blankpolert skallen hans.

 

Jeg er i oposisjon til autoriteter og respekterer aldri ledere. Jeg synes de fleste av dem er kneppskaller. Jeg har aldri møtt en leder jeg synes har ost av intelligens, men så har jeg da også stort sett hatt jobber der jeg er nederst i hierarkiet. Det er helt klart noe galt med meg. Det er noe galt med innstillingen min, men det kan man selvfølgelig alltids rette på.

 

Nå er jeg altså trygdet og ser ikke at jeg noensinne kan klare det vanlige arbeidsliv. Dessuten er jeg for gammel til å være attraktiv. Nei, det blir bare denne aktiviteten jeg nevnte som kan redde meg.

 

Tror ikke du hadde ansatt meg nei issomethingwrong. Like greit, for jeg hadde vel ikke klart å jobbe for deg heller.

 

"Always look on the bright side of life". Jeg foretrekker natten for da er det mørkt og ingen kan komme å ta meg.

 

Hilsen Solskinnet

 

Utfordringen, slik jeg ser det - og det jeg har brent meg på ved noen anledninger, er utrolig hyppige sykmeldinger. Man skal selvfølgelig gjøre det man kan for å tilrettelegge, men det hviler et veldig stort ansvar på arbeidstaker også - man er nødt til å gå 100% inn for å jobbe. For å bruke en metafor, hvis du er toppidrettsutøver så må du gi avkall på visse ting, eksempelvis stabile arbeidstider, alkohol i sesongen - du er nødt til å dedikere deg 100% til å trene masse hver dag og stille til konkurranser i helgene. På samme måte, som arbeidstaker er du nødt til å gi avkall på en del rare vaner som man legger til seg ved å ikke jobbe. Man kan ikke få i pose og sekk.

 

I dette ligger også at man er nødt til å slepe seg på jobb selv om man ikke føler seg 100%. Jeg har knapt hatt en fraværsdag i arbeidslivet (unntaket var 3 dager da jeg fikk svineinfluensa og en 10 dager lang 30% sykmelding ved en anledning). Jeg har også forkjølelser, bivirkninger av medikamenter, nedstemthet, angst, vondt i magen og hodepine. Jeg har ikke disse forventningene til de jeg jobber sammen med, men man må i det minste tenke litt i den retningen.

 

I ditt tilfelle tenker jeg at du kanskje ikke er optimalt behandlet for lidelsen din. Ville fått noen råd av en dyktig psykiater, og deretter vurdert arbeidslivet.

[AnonymBruker]

I ditt tilfelle tenker jeg at du kanskje ikke er optimalt behandlet for lidelsen din. Ville fått noen råd av en dyktig psykiater, og deretter vurdert arbeidslivet.

 

Syntes du har litt vel stor tro på at alle lidelser kan behandles/medisineres bort.

Anonymous poster hash: f2c6f...de0

[AnonymBruker]

... godt nok til at en kan klare å yte 100%.

Anonymous poster hash: f2c6f...de0

[Gjest Gargamel]

 

... godt nok til at en kan klare å yte 100%.

Anonymous poster hash: f2c6f...de0

 

 

Ingen yter alltid 100% på jobb. Det er ikke bare en liten elite av supermennesker som klarer å jobbe,  

 

Det er heller ikke nødvendig med plettfri CV. Det er mange med store hull i CV'en som får jobb, også her på DOL, men man må jo være noenlunde frisk for å klare å stå i en jobb.

 

Er man for syk så kan man ikke jobbe, og må få trygd. Det skjønner alle, og det er helt ukontroversielt.

 

Nesten alle partier, ikke minst Arbeiderpartiet, mener at det skal lønne seg å jobbe. Jeg mener også at det blir feil hvis noen taper penger på å ta seg en jobb.

[frosken]

 

 

I ditt tilfelle tenker jeg at du kanskje ikke er optimalt behandlet for lidelsen din. Ville fått noen råd av en dyktig psykiater, og deretter vurdert arbeidslivet.

 

Jeg blir av og til litt forundret over hvor ofte du skriver dette. Det er jo en viktig tilbakemelding til folk som ikke har mottatt behandling for psykiske lidelser, men nå skriver du det også til et menneske som behandles både av en anerkjent psykiater og en psykolog, og som har gått i behandling i lang tid. Jeg tror det kan være greit også å huske at ikke alle blir engang tilnærmet symptomfrie til tross for kompetent behandling.

[Madelenemie]

Jeg blir av og til litt forundret over hvor ofte du skriver dette. Det er jo en viktig tilbakemelding til folk som ikke har mottatt behandling for psykiske lidelser, men nå skriver du det også til et menneske som behandles både av en anerkjent psykiater og en psykolog, og som har gått i behandling i lang tid. Jeg tror det kan være greit også å huske at ikke alle blir engang tilnærmet symptomfrie til tross for kompetent behandling.

 

 

Nettopp

 

og issomethingwrong viser jo i sin avatar sin uheldbredelige katastrofe og sykdomsangst-tankegang.

 

så om ikke den ivrigste pillespiser blir frisk, hvem blir det da:-)?

 

i vertfall ikke pasienter som meg som ikke får en pille

[ISW]

Jeg blir av og til litt forundret over hvor ofte du skriver dette. Det er jo en viktig tilbakemelding til folk som ikke har mottatt behandling for psykiske lidelser, men nå skriver du det også til et menneske som behandles både av en anerkjent psykiater og en psykolog, og som har gått i behandling i lang tid. Jeg tror det kan være greit også å huske at ikke alle blir engang tilnærmet symptomfrie til tross for kompetent behandling.

 

Mulig det var feil i dette tilfellet, men jeg synes ikke det ellers kan gjentas nok. Det er så uakseptabelt at jeg ikke har ord for det, at vi har så mange uføretrygdet som vi har i Norge, for sykdommer som kunne vært behandlet bedre og gjennom det gitt arbeidsevne.

 

Da snakker jeg ikke bare om psykiske lidelser. Mennesker står i kø, sykmeldte eller på AAP eller i verste fall uføretrygdet, i påvente av operasjoner, være seg ryggproblemer eller hjerteflimmer. Vi har et godt helsevesen i Norge for behandling av akutte tilstander mener jeg, men når det gjelder jobben som skal gjøres for å få mennesker tilbake i yrkesaktivitet er under enhver kritikk.

[ISW]

Nettopp

 

og issomethingwrong viser jo i sin avatar sin uheldbredelige katastrofe og sykdomsangst-tankegang.

 

så om ikke den ivrigste pillespiser blir frisk, hvem blir det da:-)?

 

i vertfall ikke pasienter som meg som ikke får en pille

 

Nå får du ta deg ei bolle altså

[Madelenemie]

Nå får du ta deg ei bolle altså

har glutenallergi, men ok, hvis du deler ubehaget med meg:-) liker boller jeg

[ISW]

har glutenallergi, men ok, hvis du deler ubehaget med meg:-) liker boller jeg

[frosken]

Mulig det var feil i dette tilfellet, men jeg synes ikke det ellers kan gjentas nok. Det er så uakseptabelt at jeg ikke har ord for det, at vi har så mange uføretrygdet som vi har i Norge, for sykdommer som kunne vært behandlet bedre og gjennom det gitt arbeidsevne.

 

Da snakker jeg ikke bare om psykiske lidelser. Mennesker står i kø, sykmeldte eller på AAP eller i verste fall uføretrygdet, i påvente av operasjoner, være seg ryggproblemer eller hjerteflimmer. Vi har et godt helsevesen i Norge for behandling av akutte tilstander mener jeg, men når det gjelder jobben som skal gjøres for å få mennesker tilbake i yrkesaktivitet er under enhver kritikk.

Vi er ikke uenig i betydningen av god behandling, og jeg er også enig i at det foregår for lite god yrkesrettet rehabilitering. Men det finnes også sykdomstilstander som vedvarende gir så stor lidelse at yrkesdeltagelse kan være lite realistisk, selv om det er gitt god behandling. Jeg synes det er en tendens på dol (ikke bare fra deg) til en litt urealistisk forestilling om at alle problemer kan "behandles bort".