Meningen med livet uten mening

[slabbedask]

Skjønner ikke, hva er det vi frykter med døden ?

 

Det ukjente? Intetheten?

[skrev]

Det ukjente? Intetheten?

Hvordan var det å ikke være født da? Var det fælt ? Neida, skjønner at folk er usikre på slikt da. Tror nok det er fordi jeg er deprimert så jeg frykter ingenting egentlig la det komme

[skrevet]

Hvordan var det å ikke være født da? Var det fælt?

Det kan jo ha vært det, siden man ikke husker. For alt vi vet kan vi ha eksistert før det, og glemt det.

[skrevet]

Frykt er uansett bare en følelse. Det har ikke nødvendigvis noe å si for filosofien din.

[skrev]

Frykt er uansett bare en følelse. Det har ikke nødvendigvis noe å si for filosofien din.

 

Frykt er jo bare en måte å unngå farer på. Og med farer så er det alt som kan gjøre at du ikke får spredt genene dine videre. Ofte er disse fryktene ikke veldig rasjonelle, men sålenge de gjør nytta si så er det jo greit nok

 

Gjør frykt for at du blir pint etter at du er død at du får mer lyst til å leve så kjør på, jeg er helt for det

[skrevet]

Ja, tenker om jeg havner i en boks, helt levende? Og blir bevisst i uendeligheten... eller dette som buddhistene kaller "nirvana" - blir ikke det det samme som å miste alle sansene, men likevel være i live?

Bare tenk deg å leve uten å ha sanser, for uendelig. Høres det behagelig ut?

[slabbedask]

Ja, tenker om jeg havner i en boks, helt levende? Og blir bevisst i uendeligheten... eller dette som buddhistene kaller "nirvana" - blir ikke det det samme som å miste alle sansene, men likevel være i live?

Bare tenk deg å leve uten å ha sanser, for uendelig. Høres det behagelig ut?

 

Nå kom jeg til å tenke på denne:

 

https://www.youtube.com/watch?v=WM8bTdBs-cw

[Caylee]

Hva vi frykter med døden? Enkelt

 

Alle er redd for døden i større eller mindre grad. Hvis noen setter en pistol mot pannen din, vil de fleste bli redd (Eller så å si alle).

[Gjest Gargamel]

Frykt for døden er et urinstinkt vi har for at arten skal overleve.

Vi får milliarder av år til å være døde senere så det haster ikke for min del.

Jeg synes det ville vært rart om en døgnflue tok livet sitt bare fordi den hadde en dårlig dag. Burde holde ut til kvelden i alle fall for å få med seg litt av verden.

[Madelenemie]

Jeg synes det ville vært rart om en døgnflue tok livet sitt bare fordi den hadde en dårlig dag. Burde holde ut til kvelden i alle fall for å få med seg litt av verden.

Hei!

 

Ja men så slipper de autisme og depresjon o.l.

Eller i vertfall føle seg utilstrekkelig og bekymre seg for barn.

[Gjest Gargamel]

Hei!

Ja men så slipper de autisme og depresjon o.l.

Eller i vertfall føle seg utilstrekkelig og bekymre seg for barn.

Jeg har vondt av deg for tiden, men jeg har inntrykk av at du har evne til å glede deg over ting. Jeg mener også alvorlig at meningen med livet kan være andre ting enn å være lykkelig selv. F.eks å ta vare på barn.

PS: Håper ikke jeg såret deg i går.

[FGT]

Det er altså kun religiøse som kan finne mening med livet.

Ikke religiøsitet som er bare basert på kjemi. Altså der følelser dominerer fremfor kunnskap.

Endret 15. november 2014 av FGT

[slabbedask]

Ikke religiøsitet som er bare basert på kjemi. Altså der følelser dominerer fremfor kunnskap.

 

Er religiøsitet basert på kunnskap?

[FGT]

Man må ikke være religiøs for å frykte døden.

Jeg vil heller si at frykt for døden kommer mye av at en ikke kjenner til hva døden er. Men uansett ingen ønsker å dø, selv om de har  sterke lidelser, men døden kan føles som bedre en det de føler i øyeblikket. 

[Madelenemie]

Jeg har vondt av deg for tiden, men jeg har inntrykk av at du har evne til å glede deg over ting. Jeg mener også alvorlig at meningen med livet kan være andre ting enn å være lykkelig selv. F.eks å ta vare på barn.

PS: Håper ikke jeg såret deg i går.

Hei!

 

Ja jeg gleder meg normalt mye, har mange interesser, og er vanligvis glad.

 

Men jeg har endret meg, jeg er mye fortvilt for tiden. Jeg blir likevel glad når jeg glemmer de store problemene og bekymringene, jeg så "nytt på nytt" i dag tidlig og lo , jeg ble forundret, men ble glad av å høre meg selv le. 

 

Jeg våknet med en følelse av pustestopp i natt, sikkert bare innbilning, men jeg ble redd, gikk til min mann og fortalte om den nummererte listen over sorgene mine. Jeg sa, "jeg er jo ikke deprimert for jeg vet rekkefølgen på sorgene mine, men jeg tror det er dette som forårsaker søvnproblemene", jeg sa videre jeg ble skremt av "pustestoppet", sånn føltes det, men det var nok bare tull.

 

Min mann strøk meg i håret, og snakket forklarende ord, flere ganger i løpet av natten, for jeg kom stadig på den ene bekymringen og sorgen etter den andre (mest om barna og fremtiden), han sa en del kloke ting, som at jeg må fokusere på det som er bra nå, og ikke det som er dårlig, og det hjalp meg. Så jeg var ved bedre mot da jeg våknet. Jeg har derfor lagd amerikanske pannekaker, lussekatter, malt kvistene hvite og vært glad. Det var også hyggelig at han midt i all elendighet i natt sa til meg, "men du er det beste som har hendt meg", jeg svarte ikke, men jeg ble varm i hjerte og jeg smilte. Det så ikke han, for han sa hvis jeg hadde hodet på brystet hans ville hjerteslagene mine bli rolige, jeg hadde ekstraslag, og det ble jeg urolig av.

Jeg har ikke snakket så mye med han før om bekymringene, men det hjalp, som om han var en terapeut.

 

Takk for at du har vondt av meg for tiden, det er hyggelig å vite. Min psykiater har aldri direkte sagt hun syns synd på meg, det sa jeg også til min mann i natt, at det hadde vært hyggelig om min psykiater syns synd på meg en gang, men han sa da at en psykiater hadde gjort urett hvis begynte synes synd i, han forklarte også det utrolig bra. En gang har min mann sagt han syns synd i meg, så jeg vet han gjør det, men det er ikke et tema, det holder  at jeg vet det. Jeg vil bare vite at de som står meg nærmest vet at jeg strever men kjemper hver dag. (jeg kom også på i natt at det kan hende min psykiater syns synd i meg fordi jeg får så mange timer, men hun sier ikke trøste-ord, men ord om hvor flink jeg er :-( , at jeg tåler mye og er sterk osv...)

 

Jeg skal ikke ta alle samtalene vi hadde i natt(det blir kjedelig for deg), men jeg fikk ordnet opp i utrolig mye, og jeg visste ikke at min mann hadde så mye kunnskap og hjelpende ord? Jeg håper jeg nå slipper de tunge tankene...

Det raste litt sammen for meg når den psykiateren forklarte om mitt barn, om de eksekutive funksjonsvanskene, om at høy IQ ikke hjalp, at de eneste som greier seg er de som har familie:-( Dette la seg på toppen av all sorg, fortvilelse, manglende forståelse av de mellommenneskelige relasjoner m.m. ( og jeg har jobbet hardt for å forstå de mellommenneskelige relasjoner, likevel skjønner jeg ikke særlig mye av dem) min egen funksjonshemning m.m.

 

Du såret meg forresten ikke!! Jeg er nå glad jeg ikke såret deg, det kom jeg også på i natt, at jeg satte på sint fjes til deg, det var frustrasjon over meg selv, ikke egentlig til deg. 

[Madelenemie]

Er religiøsitet basert på kunnskap?

Hei!

 

Nei ikke basert på kunnskap, men religiøsitet kan komme som resultat av økt kunnskap:-)

[FGT]

Er religiøsitet basert på kunnskap?

JA I HØYESTE GRAD. Da tenker jeg ikke på den type religiøsitet som er bygd bare på følelser, Det er et bedrag, som ikke holder vann. Ja som du sier det, en illusjon, bygd på falske forhåpninger, og skrekk og gru 

Endret 15. november 2014 av FGT

[FGT]

Hvordan var det å ikke være født da? Var det fælt ? Neida, skjønner at folk er usikre på slikt da. Tror nok det er fordi jeg er deprimert så jeg frykter ingenting egentlig la det komme

Interessant tanke. Tenk på alle de årene som har vært forut for vår fødsel, da var vi intet. Det samme er døden. Men når en først har fått livet, så er det vanskelig å forestille seg det å være intet, og hvorfor det ?

[FGT]

Skjønner ikke, hva er det vi frykter med døden ?

Det er vanskelig å bli fortrolig med ubevisstheten, selv om vi er det til en viss grad når vi sover.

[ecbole]

Interessante tanker her, Slabbedask.

 

Det er altså kun religiøse som kan finne mening med livet.

 

Vi burde reflektere over om meningen egentlig er god. En satanist er vel en religiøs person, men h*n har ingen god mening med livet.

 

Det er uansett bare snakk om kjemiske reaksjoner.

 

Mer naturalisme? Naturvitenskapsfolk klarer ikke å vise at våre tanker kun er resultat av kjemiske og fysiske prosesser.

Hvordan vet du at naturalisme ikke er en illusjon?

 

Meningen med livet er bare en illusjon.

 

Hvordan kan du fastslå at meningen med livet er bare en illusjon?

 

Den må man skape selv for å lure hjernen.

 

Hvem bedrar seg selv? Er kriteriet for illusjon at noen har andre oppfatninger om meningen med livet enn deg? Å la være å gjøre seg opp tanker om meningen med livet er også et valg, selv om man ikke tror livet på Jorden kan ha noe formål.