– Trekk lønn for sykmeldte

[Trine]

Fritid kan tydeligvis diskuteres, det er ikke fritid å alltid måtte være tilgjengelig. Hodet trenger pauser fra jobb, når jobb blir en del av livet 24 timer i døgnet så er ikke det bra. Noen takler det sikkert. Men det er en grunn til at de har godt betalt, de er på jobb hele tiden, selv om de ikke jobber hele tiden.

[ISW]

:-) ok

men feks min manns nærmeste venner driver med egenoppstartede teknologibrdrifter,

de har like mye fri som min mann, selvsagt er det møter på ugunstige tider, telefoner på kveldstid eller tildig søndag morgen, men det er en del av jobben, og jeg syns ikke jobbing, det er mer ansvar, og er godt betalt.

mens min mann tar telefoner søndag morgen baker jeg feks kakene til lotteriet han kjører til når kakene er ferdig.

ja min mann er energisk, men vi og han er også priviligerte.

så alle vi rike/ priviligerte bør slutte å klage, vi har mer fritid enn en stuepike eller en rema annsatt.

 

Det handler nok for min del om at jobben er mer uforutsigbar.

 

Jeg kan godt ha tid til å sitte på DOL et kvarter både nå og da mens jeg er på jobb. På en annen side kan noe plutselig dukke opp som gjør at jeg må jobbe 14 timer en dag eller flere. Det er også viktig at jeg har tid til samtaler med ansatte som kan dukke opp til enhver tid, være seg telefoner natt til søndag eller innimellom på jobb. Jeg kan ikke fylle opp 100% av dagen med papirarbeid. Papirarbeidet må jeg ofte ta etter 16.00.

 

Det kan være rolige perioder, og det kan være ekstremt hektiske perioder. Man vet ikke alltid hva som møter meg når jeg kommer på jobb om morgenen.

[Madelenemie]

Det inntrykket har jeg også.

anta at min man får 150 000 kr i bonus til denne julen.

ok han jobber ogsåpå ugunstige tider....

men en rema ansatt eller en ansatt i oslo kommune får ikke det.

jeg tror om de kunne få det... at de også hadde jobbet mye ekstra,

men forskjellen er at de aldri vil få det!!

det er en stor forskjell.

[Madelenemie]

Det handler nok for min del om at jobben er mer uforutsigbar.

 

Jeg kan godt ha tid til å sitte på DOL et kvarter både nå og da mens jeg er på jobb. På en annen side kan noe plutselig dukke opp som gjør at jeg må jobbe 14 timer en dag eller flere. Det er også viktig at jeg har tid til samtaler med ansatte som kan dukke opp til enhver tid, være seg telefoner natt til søndag eller innimellom på jobb. Jeg kan ikke fylle opp 100% av dagen med papirarbeid. Papirarbeidet må jeg ofte ta etter 16.00.

 

Det kan være rolige perioder, og det kan være ekstremt hektiske perioder. Man vet ikke alltid hva som møter meg når jeg kommer på jobb om morgenen.

jeg er sikker på at mange ville hatt dine muligheter eller min manns.

beundringen jeg har for min mann skyldes i stor grad at han står på de svakes side, forsvarer de, ser seg selv som priviligert,

tar ikke bonuser som velfortjent inntekt.

jeg har innprentet han med at vi er heldige, han med sin oppvekst, jeg med han...kort oppsummert,

men det forplikter desto mer, at vi ikke glemmer, men ser våre søstre og brødre som holder andre hjul igang og med mindre inntekt!!

skal noen forsvares så er det arbeiderene, de som står uten våre goder!!

[Trine]

anta at min man får 150 000 kr i bonus til denne julen.

ok han jobber ogsåpå ugunstige tider....

men en rema ansatt eller en ansatt i oslo kommune får ikke det.

jeg tror om de kunne få det... at de også hadde jobbet mye ekstra,

men forskjellen er at de aldri vil få det!!

det er en stor forskjell.

 

Nå forstår jeg hva du mener. Jeg fikk et inntrykk av at du mener de som tjener mye jobber mindre enn de som tjener lite. Men ansvar er jobb. En Rema ansatt kan jobbe sine timer og gå hjem uten å tenke mere jobb, mens en sjef eller lignende har jobben i hodet hele tiden. Så sånn sett fortjener de mer lønn. Butikkansatte blir nok littt utnyttet, sånn syns jeg det er i mange lavtlønnsyrker. Min personlige erfaring er at jo mer sjefen setter pris på det jeg gjør, dess mer gjør jeg.

[ISW]

anta at min man får 150 000 kr i bonus til denne julen.

ok han jobber ogsåpå ugunstige tider....

men en rema ansatt eller en ansatt i oslo kommune får ikke det.

jeg tror om de kunne få det... at de også hadde jobbet mye ekstra,

men forskjellen er at de aldri vil få det!!

det er en stor forskjell.

 

Jeg synes du skryter fælt av hvor mye din mann tjener og hvor godt dere lever. 

 

Penger er jo ikke eneste vei til lykke.

[Madelenemie]

Nå forstår jeg hva du mener. Jeg fikk et inntrykk av at du mener de som tjener mye jobber mindre enn de som tjener lite. Men ansvar er jobb. En Rema ansatt kan jobbe sine timer og gå hjem uten å tenke mere jobb, mens en sjef eller lignende har jobben i hodet hele tiden. Så sånn sett fortjener de mer lønn. Butikkansatte blir nok littt utnyttet, sånn syns jeg det er i mange lavtlønnsyrker. Min personlige erfaring er at jo mer sjefen setter pris på det jeg gjør, dess mer gjør jeg.

ok godt du forstod:-)

men jeg mener fortsatt at vi som tjener godt har et lettere liv og skal betale mer, feks i skatt og andre ytelser.

Endret 15. desember 2014 av Madelenemie

[Madelenemie]

Jeg synes du skryter fælt av hvor mye din mann tjener og hvor godt dere lever. 

 

Penger er jo ikke eneste vei til lykke.

ok jeg skrev ikke hva han tjener:-)

men jo jeg mener vi som tjener mye har et godt/ enklere liv:-)

OG viktigst skal betale mer skatt OG være mer ydmyke,

jeg syns du er fælt lite ydmyk.....

[Trine]

ok godt du forstod:-)

men jeg mener fortsatt at vi som tjener godt har et lettere liv og skal betale mer, feks i skatt og andre ytelser.

 

Ja, det kan jeg til en viss grad være enig i. Ihvertfall at de som tjener bidrar mer. Hva som er et lett liv er jo avhengig av hva man verdsetter mest. Men økonomiske bekymringer er det nok mange som har og sånn sett har de som tjener godt et lettere liv.

[Madelenemie]

Ja, det kan jeg til en viss grad være enig i. Ihvertfall at de som tjener bidrar mer. Hva som er et lett liv er jo avhengig av hva man verdsetter mest. Men økonomiske bekymringer er det nok mange som har og sånn sett har de som tjener godt et lettere liv.

ja

og det hadde vært enklere å ikke si noe om...

men de som tjener godt klager også mye og DET musliker jeg.

er man priviligert må man være fornøyd med det

[Gjest Gargamel]

Jeg synes det burde vært et mer progressivt skattesystem uten å ramme bedriftene direkte. i praksis mer skatt på aksjeutbytte og høy lønn.

 

Det beste er å jevne ut inntektsforskjeller gjennom skattesystemet. Hvis man "tvinger" butikker og hotell til å sette opp lønna vil de ha færre ansatte tror jeg, og det er ikke bra. I alle fall har de mange ansatte i land hvor minimumslønna er lav.

 

Jeg har skiftet mening om formueskatten. Jeg trodde det diskriminerte norske eiere i forhold til utenlandske, og og at dette bidro til at mange bedrifter blir kjøpt opp av utlendinger (og det skremmer meg litt). Jeg leste en god forklaring på at dette er tull, og at effekten faktisk er motsatt, så jeg legger meg flat som en skinnfell.

 

Dette ble off-topic, men la det være eksempler på hva jeg mener er mer målrettet bruk av ressurser enn en sykelønnsordning som gir mest til de med høy lønn. Jeg synes ideen til ISW med 100% sykelønn for lave inntekter var god. Jeg kunne levd godt på 85%.

[AnonymBruker]

 

Arbeidsløshet og sykdom er ikke det samme som ikke å klare å styre økonomien sin. Jeg blir så oppgitt over egolistiske fehoder fra ytterste høyre.

Anonymous poster hash: 39a4a...d98

 

Takk!

Anonymous poster hash: da9d3...5ee

[*skal*]

For min del var ACE-studien i USA ( http://www.acestudy.org) en vekker iforhold til urettferdigheten når det gjelder helse. Det er ikke sånn at dårlig helse er jevnt fordelt i befolkningen. Jo jævligere du har hatt det som barn, jo større er sjansen for sykdom og tidlig død. Ikke bare psykisk, men bl.a. kreft og diabetes. Og det er direkte sammenheng med graden av vold/omsorgssvikt og sjansen for sykdom. 

 

På mange måter har man trukket vinnerloddet ved å bo i Norge. Men et barn som vokser opp med to rusmisbrukere, "selges" for å skaffe doppenger til mor og far, ikke får skikkelig mat eller klær. Slås og rakkes ned på. Så er det vanskelig å se det vinnerloddet som barn. Nei, jeg har ikke opplevd dette, men det skjer, også i dag, for vi er fortsatt elendige til å se, og si i fra og barn er veldig lojale, og redde.

 

Men når min mor sendte meg dag etter dag til han som voldtok og truet meg på livet, da hadde jeg ikke noen følelse av vinnerlodd. Andre igjen blir kanskje "bare" tatt på av pappa, eller fortalt at de skulle vært død av mamma, eller finner storebror hengt på loftet. Jeg tror ikke de kjenner på vinnerloddet da de heller.

 

Først som voksen kan man få ta del av vinnerloddet. Ikke de store summene, de er det andre som får, men kanskje en femtilapp så man kan kjøpe et nytt lodd, eller en legetime. Men man har en sjanse fordi vi faktisk har sykelønnordninger og aap og uføretrygd. Fordi vi har et rimelig godt utbygd helsevesen og forhåpentligvis en psykiatri i (positiv) utvikling. 

 

Det kan bare bøte litt på den urettferdigheten om ligger i bunn. Jeg synes det er viktig å ha med når man diskuterer ordninger for syke mennesker. Det er de svakeste, de som aldri fikk en skikkelig sjanse fra starten som er mest og alvorligst syk. 

 

Jeg er av de  "heldige" uheldige som ikke fikk de verste opplevelsene. Og har klart å jobbe store deler av voksenlivet. Men jeg kjenner også de som virkelig aldri hadde en sjanse. Når de endelig slapp unna bardommens terror, så kastet voksenlivet den ene sykdommen etter den andre i trynet på de. Og de lever hele livet på svært lite penger for å bo i Norge. De slipper bo-på-gaten-og-lev-på-søppel-loddet, men de må se alle de "heldige" rundt seg leve et helt annet liv enn de noen sinne kan. 

 

I tillegg har de gjerne vokst opp med å bli kalt og behandlet som søppel, så enhver antydning om snyltende uføretrygdede går selvfølgelig rett inn i det eksisterende selvbildet. Det er ikke de som burde ta det til seg som tar inn de kommentarene. Det er de som allerede ligger nede, og har lagt og blitt trakket på hele livet.

 

Hilsen skal som visst måtte en tur opp på såpekassen i kveld.... 

[AnonymBruker]

Du har jo en eksepsjonell arbeidsmoral og du gjør prioriteringer som virkelig må gjøre vondt.

 

Jeg tror dessverre du ikke er helt representativ for mye av det som foregår i landet vårt, ved at du til tross for alvorlig sykdom fortsatt velger å stå i jobb.

Det er dessverre ikke alltid lurt å presse seg slik.

Anonymous poster hash: da9d3...5ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 15 Dec 2014 - 23:35, said:

Det er dessverre ikke alltid lurt å presse seg slik.

Anonymous poster hash: da9d3...5ee

Det er min erfaring også. Skulle på jobb hver dag uansett, helt til det endte med langtidssykemelding, og jeg er fremdeles ikke i full jobb igjen. Anonymous poster hash: 4ea4f...6f2

[DoleMari]

For min del var ACE-studien i USA ( http://www.acestudy.org) en vekker iforhold til urettferdigheten når det gjelder helse. Det er ikke sånn at dårlig helse er jevnt fordelt i befolkningen. Jo jævligere du har hatt det som barn, jo større er sjansen for sykdom og tidlig død. Ikke bare psykisk, men bl.a. kreft og diabetes. Og det er direkte sammenheng med graden av vold/omsorgssvikt og sjansen for sykdom. 

 

På mange måter har man trukket vinnerloddet ved å bo i Norge. Men et barn som vokser opp med to rusmisbrukere, "selges" for å skaffe doppenger til mor og far, ikke får skikkelig mat eller klær. Slås og rakkes ned på. Så er det vanskelig å se det vinnerloddet som barn. Nei, jeg har ikke opplevd dette, men det skjer, også i dag, for vi er fortsatt elendige til å se, og si i fra og barn er veldig lojale, og redde.

 

Men når min mor sendte meg dag etter dag til han som voldtok og truet meg på livet, da hadde jeg ikke noen følelse av vinnerlodd. Andre igjen blir kanskje "bare" tatt på av pappa, eller fortalt at de skulle vært død av mamma, eller finner storebror hengt på loftet. Jeg tror ikke de kjenner på vinnerloddet da de heller.

 

Først som voksen kan man få ta del av vinnerloddet. Ikke de store summene, de er det andre som får, men kanskje en femtilapp så man kan kjøpe et nytt lodd, eller en legetime. Men man har en sjanse fordi vi faktisk har sykelønnordninger og aap og uføretrygd. Fordi vi har et rimelig godt utbygd helsevesen og forhåpentligvis en psykiatri i (positiv) utvikling. 

 

Det kan bare bøte litt på den urettferdigheten om ligger i bunn. Jeg synes det er viktig å ha med når man diskuterer ordninger for syke mennesker. Det er de svakeste, de som aldri fikk en skikkelig sjanse fra starten som er mest og alvorligst syk. 

 

Jeg er av de  "heldige" uheldige som ikke fikk de verste opplevelsene. Og har klart å jobbe store deler av voksenlivet. Men jeg kjenner også de som virkelig aldri hadde en sjanse. Når de endelig slapp unna bardommens terror, så kastet voksenlivet den ene sykdommen etter den andre i trynet på de. Og de lever hele livet på svært lite penger for å bo i Norge. De slipper bo-på-gaten-og-lev-på-søppel-loddet, men de må se alle de "heldige" rundt seg leve et helt annet liv enn de noen sinne kan. 

 

I tillegg har de gjerne vokst opp med å bli kalt og behandlet som søppel, så enhver antydning om snyltende uføretrygdede går selvfølgelig rett inn i det eksisterende selvbildet. Det er ikke de som burde ta det til seg som tar inn de kommentarene. Det er de som allerede ligger nede, og har lagt og blitt trakket på hele livet.

 

Hilsen skal som visst måtte en tur opp på såpekassen i kveld...

Det der synes jeg var "djevelsk" bra skrevet! Tatt rett på kornet og noe av det bedre jeg har lest på lenge!

Det er akkurat sånn det er ( iallfall i min tankegang).

Takk!