– Trekk lønn for sykmeldte

[AnonymBruker]

Terskelen for å bli sykmeldt er for lav, mener psykiater Nils Håvard Dahl.

 

Til Trønder-Avisa torsdag sier han trekk i lønna for sykmeldte vil få ned sykefraværet. Ifølge en Nav-rapport har legemeldt sykefravær knyttet ti psykiske lidelser økt med 39 prosent i Nord-Trøndelag de siste 12 åra.

 

Nils Håvard Dahl synes ikke det er så rart at folk lar seg sykmelde.

 

– Vi har ordninger i dag som gjør at man ikke har noen økonomisk gevinst av å gå på jobb. Man sparer

reiseutgiftene ved å være sykmeldt, og det blir mer lønnsomt å gå hjemme, sier han til Trønder-Avisa, og peker blant annet også på at sykmeldinger har en smitteeffekt.

 

– Hvis flere sykmelder seg, smitter det over på resten av befolkningen.

 

Alvorlige psykiske lidelser utgjør kun en svært liten del av sykefraværet, mens sykmelding som følge av lettere psykiske lidelser har økt med 184 prosent siden siden år 2000, viser Nav-rapporten.

 

http://www.levangeravisa.no/nyheter/article6428559.ece

 

Hva regnes som 'lettere' psyksiske lidelser, og hva er alvorlige?

Anonymous poster hash: 98133...07e

[Trine]

Det lurte jeg på også. Er ikke det individuelt? Blir jo som med annen sykdom. En går på jobben med 39 i feber, mens andre er halvdøde med den feberen. Eller hva om man har mange forskjellige små ting, både fysisk og psykisk, som tilsammen blir en for stor belastning, men man skal tvinges i jobb fordi ingen av tingene er alvorlige nok. Jeg er enig i at noen blir for lett sykemeldt. Vet om en som fikk sykemelding fordi kona var gravid og hadde endel komplikasjoner. Han hadde egentlig ikke krav på sykemelding. I tillegg så jobbet han svart og fylte dagene med alt annet enn kona, Det eneste var at han fort kunne kjørt henne på sykehuset og det kunne han gjort selv om han jobbet. Jeg derimot har slitt i 9 år med intense smerter i foten (har et yrke hvor jeg står og går hele tiden), jeg har hatt så vondt at jeg ikke har visst  hvor jeg skulle gjøre av meg. For 1,5 år siden kom samme smertene i den andre foten. Da fikk jeg så vidt sykemelding fordi jeg satt og grein hos legen. Så gikk jeg 50% fram til for et år siden, da opererte jeg og siden den tid har jeg vært 100% sykemeldt. Jeg kan jo ikke hjelpe for at jeg tenker at om jeg hadde fått sykemelding tidligere så hadde det kanskje ikke blitt kronisk og jeg hadde ikke sittet med kun 66% av lønna mi nå vel vitende om at yrket mitt, som jeg betaler studielån for, er null verdt lenger, jeg kommer ikke tilbake i den jobben. Nå er jeg både fysisk og psykisk utslitt. Men jeg har ingen diagnose. Men jeg vet at nå er det alvorlig, heldigvis tror jeg legen min også forstår det, har byttet fastlege mange ganger før jeg endelig fant ei som er interessert i å finne ut av ting. Jeg er på bristepunktet, jeg orker ikke mer. Jeg har en milelang liste over ting som gjør at jeg helst bare vil gi opp og gå bak låven. Men er det alvorlig nok? Nå har det jo gått så langt at man trygt kan si at jeg ikke tjener på å være syk. Det gir egentlig nok et problem. Jeg må finne noen løsninger på økonomien.

 

Med det sagt så har de også testet arbeidslysten i forskjellige land. Sammenlignet Norge med bl.a Sverige. Nordmenn flest gleder seg til å dra på jobb, men svenskene ser på det som tvang. De har ihvertfall en karantenedag og har ikke råd til å bli sykemeldt. Arbeidsinsatsen blir vel bedre når man trives på jobb? Så kanskje får vi gjort like mye som svenskene selv om vi er mer syke. I en kommune i Norge testet de med å ha så mange egenmeldinger de ville, fraværet gikk ikke opp, om jeg ikke husker feil så gikk det faktisk litt ned.

 

Så lurer jeg på, hvorfor kan vi ikke gjøre noe med årsaken til sykemeldingene istedefor å straffe de som blir syke? Om man ikke tjener veldig bra så er det jo f.eks helt umulig å få time hos en psykolog dersom man har lettere psykiske lidelser. Om man hadde behandlet mens de var lette så hadde man unngått mye fravær og kanskje forhindret noen alvorlige tilfeller. Det er ikke rart vi blir syke når alt hele tiden bare er tvang, tvang, tvang. Sørg for et godt arbeidsmiljø, trivsel og tidlig behandling. Da er mye gjort. Folk flest har samvittighet og trives de med kollegaer så ønsker de ikke utsette dem for den belastningen det blir på de andre når en er borte.

[AnonymBruker]

Så lurer jeg på, hvorfor kan vi ikke gjøre noe med årsaken til sykemeldingene istedefor å straffe de som blir syke? Om man ikke tjener veldig bra så er det jo f.eks helt umulig å få time hos en psykolog dersom man har lettere psykiske lidelser. Om man hadde behandlet mens de var lette så hadde man unngått mye fravær og kanskje forhindret noen alvorlige tilfeller. Det er ikke rart vi blir syke når alt hele tiden bare er tvang, tvang, tvang. Sørg for et godt arbeidsmiljø, trivsel og tidlig behandling. Da er mye gjort. Folk flest har samvittighet og trives de med kollegaer så ønsker de ikke utsette dem for den belastningen det blir på de andre når en er borte.

 

Men hvorfor er det så ille å få mindre enn 100% når man er (korttids) sykmeldt, mens er man syk mer enn ett år og må over på AAP må man klare seg med 66%?

Anonymous poster hash: 98133...07e

[AnonymBruker]

Men hvorfor er det så ille å få mindre enn 100% når man er (korttids) sykmeldt, mens er man syk mer enn ett år og må over på AAP må man klare seg med 66%? Anonymous poster hash: 98133...07e

Jeg har flere ganger sett sykemelding et år, friskmelding et halvt år, så ny sykemelding.

Uansett hvilke tiltak de prøver på så er det de syke som blir rammet. De som ikke klarer å gå på jobb uansett hvor dårlig økonomien blir av det. Svindlerne klarer seg alltid.

Anonymous poster hash: 4ea4f...6f2

[AnonymBruker]

Jeg har flere ganger sett sykemelding et år, friskmelding et halvt år, så ny sykemelding.

 

Det høres ut som utnyttelse av systemet. Det beste hadde vært om sykmelding og AAP hadde samme sats, for eksempel 75%.

Anonymous poster hash: 98133...07e

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 14 Dec 2014 - 10:30, said:

Det høres ut som utnyttelse av systemet. Det beste hadde vært om sykmelding og AAP hadde samme sats, for eksempel 75%.

Anonymous poster hash: 98133...07e

Jeg er enig at det kunne hatt samme sats. Men 75 % kan også være en stor økonomisk belastning for eneforsørgere med flere barn.

Når jeg gikk fra delvis AAP til delvis uføretrygd gikk jeg ned flere tusen kroner i måneden. AAP ble regnet ut fra inntekt siste 3 år der jeg hadde vært i nesten fullt arbeid, men uføretrygd ble minstepensjon pga at jeg var hjemmeværende når barna var små. Jeg hadde fått innvilget AAP et år til. Men pga at jeg ble sykere av å forholde meg til NAV så ble vi enige om at jeg skulle søke delvis uføretrygd. Men hadde jeg vært frisk nok til å holde ut et år til, ville jeg spart ganske mange tusen.

For de som er friske nok til å spekulere litt så er det mye å spare. Men jeg kjenner også til kreftssyke som har vært tvunget til å spekulere for å klare seg økonomisk. Så uansett så har jeg inntrykk av at det er de svakeste som blir rammet. Anonymous poster hash: 4ea4f...6f2

[ISW]

Jeg er helt enig, og jeg synes det er fint at NHD tar opp denne veldig viktige problemstillingen.

Jeg hadde nok en lett til moderat alvorlig psykisk lidelse, og jeg ble omtrent "prakket på" sykmeldinger av lege en periode. Jeg takket nei til samtlige. Rett og slett fordi jobb er terapi i seg selv, og jeg var livredd for å "havne utenfor".

Igrunn sliter jeg med å forstå hvorfor man skal tjene like mye på å være syk som på å jobbe. Det er klart man skal ha noe penger når man er syk, men det må også foreligge et insentiv til å komme raskt tilbake i jobb. Det vil også ha en oppdragende effekt, både i form at man forebygger sykdom og at man kommer raskere tilbake fra sykdom.

[AnonymBruker]

Jeg takket nei til samtlige. Rett og slett fordi jobb er terapi i seg selv

 

Sånn er det kanskje for deg, men ikke for alle. Ihvertfall ikke hvis en er alvorlig syk.

 

 

Igrunn sliter jeg med å forstå hvorfor man skal tjene like mye på å være syk som på å jobbe. Det er klart man skal ha noe penger når man er syk, men det må også foreligge et insentiv til å komme raskt tilbake i jobb. Det vil også ha en oppdragende effekt, både i form at man forebygger sykdom og at man kommer raskere tilbake fra sykdom.

 

 

Mange lavtlønnede vil nok være fucked hvis man fikk vesentlig mindre. Uansett, et par karentsdager kunne man begynne med for å se om det har noen effekt.

Anonymous poster hash: 02042...99f

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig, og jeg synes det er fint at NHD tar opp denne veldig viktige problemstillingen.

Jeg hadde nok en lett til moderat alvorlig psykisk lidelse, og jeg ble omtrent "prakket på" sykmeldinger av lege en periode. Jeg takket nei til samtlige. 

 

Det gjorde jeg også til å begynne med. Sånn i ettertid vet jeg ikke om det var så lurt.

Anonymous poster hash: 02042...99f

[Gjest Gargamel]

Jeg er mener dette ikke rammer en svak gruppe. Det rammer nordmenn i jobb, som for eksempel NHD og meg selv. Selv lavtlønnede nordmenn nekter jeg å kalle en svak gruppe. En lavtlønnet nordmann tjener jo over gjennomsnittet i et av verdens rikeste land.

[AnonymBruker]

Jeg er mener dette ikke rammer en svak gruppe. Det rammer nordmenn i jobb, som for eksempel NHD og meg selv. Selv lavtlønnede nordmenn nekter jeg å kalle en svak gruppe. En lavtlønnet nordmann tjener jo over gjennomsnittet i et av verdens rikeste land.

 

Så er kostnadsnivå også over gjennomsnittet i et av verdens rikeste land. Prøv å leve på minstelønn og se hvor mye du har til overs etter at de faste utgiftene er betalt.

 

Hvorfor kan dere ikke like godt skyte oss som er syke og ikke jobber? Da ville dere på enda mer i lønningsposen og kunne kose dere med enda mer luksus.

 

Stakkars dere som tvinges til å holde liv i oss som bare later oss. Det er virkelig syndt på dere.

Anonymous poster hash: 98133...07e

[AnonymBruker]

Gargamel, on 14 Dec 2014 - 13:43, said:

Jeg er mener dette ikke rammer en svak gruppe. Det rammer nordmenn i jobb, som for eksempel NHD og meg selv. Selv lavtlønnede nordmenn nekter jeg å kalle en svak gruppe. En lavtlønnet nordmann tjener jo over gjennomsnittet i et av verdens rikeste land.

Det er ikke alle nordmenn som er så heldig å ha en full fast stilling. Du har kanskje aldri fått telefon fra en av dine nærmeste om penger til litt mat for en har hatt lite jobb en periode, og har ikke mer enn litt ris på huset. Anonymous poster hash: 4ea4f...6f2

[Gjest Gargamel]

Det er ikke alle nordmenn som er så heldig å ha en full fast stilling. Du har kanskje aldri fått telefon fra en av dine nærmeste om penger til litt mat for en har hatt lite jobb en periode, og har ikke mer enn litt ris på huset. Anonymous poster hash: 4ea4f...6f2

Jo, jeg har masse erfaring med folk som ikke klarer å styre økonomien sin.

[AnonymBruker]

Gargamel, on 14 Dec 2014 - 14:06, said:

Jo, jeg har masse erfaring med folk som ikke klarer å styre økonomien sin.

Jeg skal ikke uttale meg så mye mer. Men det er nok mye du ikke kjenner til. Det kan også finnes mye sykdom inne i bildet som du ikke kjenner til. Jeg skal ikke si noe på dine erfaringer, men jeg kjenner til egne erfaringer. Anonymous poster hash: 4ea4f...6f2

[AnonymBruker]

Jo, jeg har masse erfaring med folk som ikke klarer å styre økonomien sin.

 

Arbeidsløshet og sykdom er ikke det samme som ikke å klare å styre økonomien sin. Jeg blir så oppgitt over egolistiske fehoder fra ytterste høyre.

Anonymous poster hash: 39a4a...d98

[Gjest Gargamel]

 

 

Hvorfor kan dere ikke like godt skyte oss som er syke og ikke jobber? Da ville dere på enda mer i lønningsposen og kunne kose dere med enda mer luksus.

 

Anonymous poster hash: 98133...07e

 

 

Jeg kan jo starte med å skyte meg selv i så fall, for jeg har også vært hjemme fra jobb pga sykdom noen ganger.

[AnonymBruker]

Jeg kan jo starte med å skyte meg selv i så fall, for jeg har også vært hjemme fra jobb pga sykdom noen ganger.

 

Er du høytlønnet og et borte fra jobben en uke eller to klarer du deg sikkert med med mindre enn 100%. Tjener du 260.000 i året og plutselig mister 1/3 av inntekten i et halvt år er du i deep shit.

 

Og hva med oss uføre? Fortjener vi i det hele tatt penger, eller skal vi brøfø oss med tigging?

 

 

Anonymous poster hash: 98133...07e

[frosken]

 

Terskelen for å bli sykmeldt er for lav, mener psykiater Nils Håvard Dahl.

 

Til Trønder-Avisa torsdag sier han trekk i lønna for sykmeldte vil få ned sykefraværet. Ifølge en Nav-rapport har legemeldt sykefravær knyttet ti psykiske lidelser økt med 39 prosent i Nord-Trøndelag de siste 12 åra.

 

Nils Håvard Dahl synes ikke det er så rart at folk lar seg sykmelde.

 

– Vi har ordninger i dag som gjør at man ikke har noen økonomisk gevinst av å gå på jobb. Man sparer

reiseutgiftene ved å være sykmeldt, og det blir mer lønnsomt å gå hjemme, sier han til Trønder-Avisa, og peker blant annet også på at sykmeldinger har en smitteeffekt.

 

– Hvis flere sykmelder seg, smitter det over på resten av befolkningen.

 

Alvorlige psykiske lidelser utgjør kun en svært liten del av sykefraværet, mens sykmelding som følge av lettere psykiske lidelser har økt med 184 prosent siden siden år 2000, viser Nav-rapporten.

 

http://www.levangeravisa.no/nyheter/article6428559.ece

 

Hva regnes som 'lettere' psyksiske lidelser, og hva er alvorlige?

Anonymous poster hash: 98133...07e

 

 

Det er godt mulig at man kunne ha innført en karensdag for å unngå det mest unødvendige fraværet. Men generelt sett så er jeg ikke tilhenger av å fjerne retten til 100% sykepenger, blant annet fordi jeg er overbevist om det bare vil føre til en enda mer utbredt todeling mellom de som har forsikringsordninger og de som ikke har det. Vi er allerede i ferd med å få et samfunn hvor de med helseforsikringer har et helt annet tilbud om behandling enn de som ikke har det, jeg ønsker ikke en videreutvikling av et privat forsikringsbasert velferdssystem.

[AnonymBruker]

Det er godt mulig at man kunne ha innført en karensdag for å unngå det mest unødvendige fraværet. Men generelt sett så er jeg ikke tilhenger av å fjerne retten til 100% sykepenger, blant annet fordi jeg er overbevist om det bare vil føre til en enda mer utbredt todeling mellom de som har forsikringsordninger og de som ikke har det. Vi er allerede i ferd med å få et samfunn hvor de med helseforsikringer har et helt annet tilbud om behandling enn de som ikke har det, jeg ønsker ikke en videreutvikling av et privat forsikringsbasert velferdssystem.

 

Frosken har som vanlig et fornuftig og ikke-egoistisk svar.

Anonymous poster hash: 98133...07e

[ISW]

Det er godt mulig at man kunne ha innført en karensdag for å unngå det mest unødvendige fraværet. Men generelt sett så er jeg ikke tilhenger av å fjerne retten til 100% sykepenger, blant annet fordi jeg er overbevist om det bare vil føre til en enda mer utbredt todeling mellom de som har forsikringsordninger og de som ikke har det. Vi er allerede i ferd med å få et samfunn hvor de med helseforsikringer har et helt annet tilbud om behandling enn de som ikke har det, jeg ønsker ikke en videreutvikling av et privat forsikringsbasert velferdssystem.

Man betaler jo selv for en helseforsikring (evt.betaler arbeidsgiver men det blir i praksis det samme siden man alternativt kunne fått denne kostnaden i lønn). Det er altså et valg man selv tar, det handler ikke om å være heldig eller ikke heldig. Dessuten er slike forsikringer tilnærmet alltid bare en behandlingsforsikring. Med redusert sykelønn kan det være at det blir annerledes.

Om vi trenger et privat helsevesen i det hele tatt er jo en annen diskusjon. Jeg er også her tilhenger av valgfrihet. Hvis man tar seg råd til dette, så mener jeg at det er greit. Men jeg ser problemstillingen rundt de som ikke har denne muligheten. Jeg synes derimot at klaging av typen "hvorfor kan dere ikke bare skyte oss" ikke hører hjemme i en ellers konstruktiv diskusjon.