Jump to content
AnonymBruker

spisevegring

Recommended Posts

AnonymBruker

Jeg klarer ikke terroren med å passe på et barn som stadig mister vekt.

Jeg har flere barn med autisme i tillegg:-( Jeg er sliten nå.

Jeg har så mye tilrettelegging jeg må få på plass at det tar mye tid.

 

I frustrasjon lagde jeg ferdig middag nå og sa jeg klarer ikke sitte ved bordet.

Jeg lagde geite-kje asparges brokkoli, saus, jordskokkpure og salat, jeg er dårlig av sorg.

 

Storebror skal se til at søster spiser de bittelille mengdene med mat så hun overlever.

 

Jeg er utslitt nå, så jeg spurte han, han sa ja, jeg gikk og lukket døren, 

 

Det er for mye for meg jeg har snart ikke krefter igjen..

 

Var det ok at jeg spurte storebror, eller burde jeg kjørt til legevakten og sagt at jeg klarer ikke mer sitte ved bordet med et barn som bruker 1 time på 3 mandler, dette har pågått et par år.

 

Hun er blitt tynn, kragebeina stikker ut, hun har svarte ringer under øynene., hun klarer dårlig å gå uten å støtte seg, hun mister hår, ser syk ut, er medtatt, tannemaljen er blitt dårlig, hun raser ned i vekt.

Fastlegen sa forrige uke, "sånn går det når man ikke spiser".

 

Jeg er enig, men nå er jeg sorgtung og fortvilt.

 

Jeg googler hjelp i utlandet,

 



Anonymous poster hash: 6771e...6a9

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

laban

Hvis det har pågått et par år, håper jeg fastlegen eller noen andre gjør mer enn å veie henne og be henne spise?  Har dere hjelp av noen andre?

 

Du skal ikke dille i evigheter med en anoreksipasient.  Måltidene (til faste tider) skal vare inntil en halvtime, fulgt av en halvtime med "hvile", altså lite aktivitet.  I tillegg skal du la noe mat hun liker stå framme, f.eks. frukt og nøtter.  Men dette skal ikke være noen unnskyldning for å unngå de vanlige måltidene. 

 

Det er sikkert greit at en eldre bror passer på under måltidene iblant, men de skal altså ikke vare ubegrenset lang tid.

 

Drikker hun næringsdrikk fra apoteket?  Det finnes mange sorter / smaker.

Share this post


Link to post
Share on other sites
XbellaX

 

Jeg klarer ikke terroren med å passe på et barn som stadig mister vekt.

Jeg har flere barn med autisme i tillegg:-( Jeg er sliten nå.

Jeg har så mye tilrettelegging jeg må få på plass at det tar mye tid.

 

I frustrasjon lagde jeg ferdig middag nå og sa jeg klarer ikke sitte ved bordet.

Jeg lagde geite-kje asparges brokkoli, saus, jordskokkpure og salat, jeg er dårlig av sorg.

 

Storebror skal se til at søster spiser de bittelille mengdene med mat så hun overlever.

 

Jeg er utslitt nå, så jeg spurte han, han sa ja, jeg gikk og lukket døren, 

 

Det er for mye for meg jeg har snart ikke krefter igjen..

 

Var det ok at jeg spurte storebror, eller burde jeg kjørt til legevakten og sagt at jeg klarer ikke mer sitte ved bordet med et barn som bruker 1 time på 3 mandler, dette har pågått et par år.

 

Hun er blitt tynn, kragebeina stikker ut, hun har svarte ringer under øynene., hun klarer dårlig å gå uten å støtte seg, hun mister hår, ser syk ut, er medtatt, tannemaljen er blitt dårlig, hun raser ned i vekt.

Fastlegen sa forrige uke, "sånn går det når man ikke spiser".

 

Jeg er enig, men nå er jeg sorgtung og fortvilt.

 

Jeg googler hjelp i utlandet,

 

Anonymous poster hash: 6771e...6a9

 

 

Hvor gammel er barnet?  Er andre voksne involvert i spisesituasjonen, eksempelvis far/barnepasser osv? Har spisevegringen årsak i autisme?

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Hvis det har pågått et par år, håper jeg fastlegen eller noen andre gjør mer enn å veie henne og be henne spise?  Har dere hjelp av noen andre?

 

Du skal ikke dille i evigheter med en anoreksipasient.  Måltidene (til faste tider) skal vare inntil en halvtime, fulgt av en halvtime med "hvile", altså lite aktivitet.  I tillegg skal du la noe mat hun liker stå framme, f.eks. frukt og nøtter.  Men dette skal ikke være noen unnskyldning for å unngå de vanlige måltidene. 

 

Det er sikkert greit at en eldre bror passer på under måltidene iblant, men de skal altså ikke vare ubegrenset lang tid.

 

Drikker hun næringsdrikk fra apoteket?  Det finnes mange sorter / smaker.

Hei!

 

Nei vi har ikke noe annen hjelp.

 

Jeg har stolt på fornuften hennes, men i kveld innrømmet hun, da jeg overhørte en samtale på kjøkkenet:-(

Hennes far er stadig i daglige diskusjoner med henne, jeg tenker mer sånn, " ja ja, det ordner seg, hun er da fornuftig".

 

Så kanskje sprakk far i sinne og raseri, fordi jeg ikke har sett dette så tydelig... jeg har av og til, men ikke så ofte som han sagt, "nå må du spise", men jeg har ikke passet det opp slik, jeg tenker et hvert menneske må da ha litt ansvar.

 

Men nå har hun innrømmet det, og jeg ble mer enn litt sint!

 

Ikke fordi hun innrømmet, men fordi hun har engstet meg, terrorisert meg, uroet meg med tanker om hun får i seg nok mat, det jeg ser er jo at stadig flere bein stikker ut, og for meg er å passe på at hun spiser frokost umulig, hun er ikke mitt eneste barn!:-(

Noe jeg tydelig har formidlet til henne.

 

Heldigvis er jeg nå, over å være rasende på henne, men jeg er nå så rasende på far og han på meg, at jeg holder meg her.

 

Jeg er nok sint enda, for hun spurte om hun kunne se en film, og jeg sa " ok, men når den er ferdig ligger du her".

Og der gjør hun.

 

Det er merkelig, jeg blir ikke så ofte sint, men når jeg blir det...:-( da er jeg sint da!

 

Så hun skal sove her hos meg, ellers går hun rundt om nettene og gråter, særlig hvis hun har måttet spise mat, og hun har ikveld spist, ikke mye, ikke potet, men litt kjøtt og brokkoli, viktigst er jo næring.

Hvis hun står opp og går rundt vil trene om natten, våkner jeg, derfor må hun sove her, hos meg.

Hun syns jeg er veldig sint, og ja det er jeg!!, Men det får hun tåle, jeg bryr meg!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 6771e...6a9

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lillemus

Dette MÅ dere søke hjelp for! Om dette har vedvart i et par år er hun jo langt ute å kjøre for lenge siden og trenger desperat hjelp!

 

Ta kontakt med hennes fastlege i morgen og ikke gi dere før dere får en hastehenvisning (om det finnes noen slikt) til noen som kan hjelpe dere. Å sitte og google på hjelp i utlandet kan du gjøre i tillegg, men ikke isteden for!

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Barnet er 15 år, strevd med dette i minst to år.

 

men jeg trodde var blitt litt bedre, eller jeg håpet det, hun fikk avslag fordi for nylig oppstått problem på senter på Ullevål- vi søkte for ca 2 år siden.

 

Men da ble det bedre.

 

Ja far, far, han maser og stresser hver dag!!! ringer meg hver dag og spør, har hun spist?

 

Jeg blir frustrert inni mellom fordi jeg tror jo et menneske på den alder er stort nok til å ta et visst ansvar selv!

 

Hun har autisme, om det har sammenheng vet jeg ikke? ufornuft er dette, det er bare det jeg vet!

 

Jeg hadde sære spisevaner selv og var svært tynn, men jeg spiste, jeg spiste bare en ting!

Jeg hadde ikke som min datter tanker om at jeg er smellfeit.

 

Hun er nå 50 kg og 65 cm høy, hun har tung beinbygning, så alle ribbein og kragebein stikker nå ut, og hun må støtte seg for å gå:-(

Hun har lav forbrenning, og noe uvanlig med sitt stoffskifte, hatt fra hun var baby, så hun kan leve på lite mat, vært litt kraftig alltid, selv om spiste veldig lite, nå tynnere, men spiser kun noen mandler og bittelitt salat hver dag.

 

Jeg kan spise 5-10 ganger så mye å være normalvektig, så hun har noe galt ved forbrenningen sin...:-(

Da hun var baby og liten fikk hun så lite mat i forhold til sine tynne søsken som spiste mye mat? det er altså tydelig at noe er feil og avvikende med hennes forbrenning, dette er nok roten til dette onde.:-(

 



Anonymous poster hash: 6771e...6a9

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Lillemus.

 

Ja jeg gjør det, vi søker på nytt.

 

Men jeg leter også opp sentere i utlandet.

 

Jeg er nok sint, men sinne kommer av dyp fortvilelse, hjelpesløshet og kjærlighet:-(

 

Hun gråter for syns jeg er så sint, og ja jeg sa "jeg er rasende", så gråter hun mer....:-(

 

Jeg har vondt av henne, men jeg er altså så sint!! det er sånn at jeg ikke vet å styre meg:-(



Anonymous poster hash: 6771e...6a9

Share this post


Link to post
Share on other sites
XbellaX

 

Barnet er 15 år, strevd med dette i minst to år.

 

men jeg trodde var blitt litt bedre, eller jeg håpet det, hun fikk avslag fordi for nylig oppstått problem på senter på Ullevål- vi søkte for ca 2 år siden.

 

Men da ble det bedre.

 

Ja far, far, han maser og stresser hver dag!!! ringer meg hver dag og spør, har hun spist?

 

Jeg blir frustrert inni mellom fordi jeg tror jo et menneske på den alder er stort nok til å ta et visst ansvar selv!

 

Hun har autisme, om det har sammenheng vet jeg ikke? ufornuft er dette, det er bare det jeg vet!

 

Jeg hadde sære spisevaner selv og var svært tynn, men jeg spiste, jeg spiste bare en ting!

Jeg hadde ikke som min datter tanker om at jeg er smellfeit.

 

Hun er nå 50 kg og 65 cm høy, hun har tung beinbygning, så alle ribbein og kragebein stikker nå ut, og hun må støtte seg for å gå:-(

Hun har lav forbrenning, og noe uvanlig med sitt stoffskifte, hatt fra hun var baby, så hun kan leve på lite mat, vært litt kraftig alltid, selv om spiste veldig lite, nå tynnere, men spiser kun noen mandler og bittelitt salat hver dag.

 

Jeg kan spise 5-10 ganger så mye å være normalvektig, så hun har noe galt ved forbrenningen sin...:-(

Da hun var baby og liten fikk hun så lite mat i forhold til sine tynne søsken som spiste mye mat? det er altså tydelig at noe er feil og avvikende med hennes forbrenning, dette er nok roten til dette onde.:-(

 

Anonymous poster hash: 6771e...6a9

 

 

 

Dere må ha hjelp, hvor har dere søkt hjelp etter situasjonen på Ullevål?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lillemus

Jeg blir frustrert inni mellom fordi jeg tror jo et menneske på den alder er stort nok til å ta et visst ansvar selv!

 

Hun har autisme, om det har sammenheng vet jeg ikke? ufornuft er dette, det er bare det jeg vet!

 

Anonymous poster hash: 6771e...6a9

Dette har neppe noe med ufornuft eller forbrenning å gjøre, det er en lidelse som kan ha rot i flere ting. Hun vet jo med fornuften at hun må spise, men klarer ikke å gjøre det og det er ikke fordi hun ikke vil. Hvis hun er så svak at hun ikke klarer å gå selv så er det helt klart at hun trenger hjelp så fort som overhodet mulig!

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

 

Jeg klarer ikke terroren med å passe på et barn som stadig mister vekt.

Jeg har flere barn med autisme i tillegg:-( Jeg er sliten nå.

Jeg har så mye tilrettelegging jeg må få på plass at det tar mye tid.

 

I frustrasjon lagde jeg ferdig middag nå og sa jeg klarer ikke sitte ved bordet.

Jeg lagde geite-kje asparges brokkoli, saus, jordskokkpure og salat, jeg er dårlig av sorg.

 

Storebror skal se til at søster spiser de bittelille mengdene med mat så hun overlever.

 

Jeg er utslitt nå, så jeg spurte han, han sa ja, jeg gikk og lukket døren, 

 

Det er for mye for meg jeg har snart ikke krefter igjen..

 

Var det ok at jeg spurte storebror, eller burde jeg kjørt til legevakten og sagt at jeg klarer ikke mer sitte ved bordet med et barn som bruker 1 time på 3 mandler, dette har pågått et par år.

 

Hun er blitt tynn, kragebeina stikker ut, hun har svarte ringer under øynene., hun klarer dårlig å gå uten å støtte seg, hun mister hår, ser syk ut, er medtatt, tannemaljen er blitt dårlig, hun raser ned i vekt.

Fastlegen sa forrige uke, "sånn går det når man ikke spiser".

 

 

Hvordan klarer hun å gå på skolen`?

Anonymous poster hash: 2fb32...3e8

Share this post


Link to post
Share on other sites
laban

Fornuften (med hensyn til spising) er avskrudd når man har anoreksi.  Det blir ikke bedre av forhandlinger eller diskusjoner.

 

Dere må få en kost-/ måltidsplan som er godkjent av en som kjenner til situasjonen (ernæringsfysiolog el.l.) og følge den.  Dette betyr ikke at noen andre bestemmer nøyaktig hva slags mat du skal lage, men et sett med alternativer du kan velge fra.  Så skal hun spise en viss mengde som er bestemt på forhånd.

 

Alternativet er at hun blir lagt inn og må spise det hun får servert under oppsyn, eller får næring via sonde hvis hun ikke samarbeider.  Det er ikke noe trivelig. 

 

Pass på at fastlegen sjekker om hun har fått bilyd på hjertet. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kayia

 

Jeg klarer ikke terroren med å passe på et barn som stadig mister vekt.

Jeg har flere barn med autisme i tillegg:-( Jeg er sliten nå.

Jeg har så mye tilrettelegging jeg må få på plass at det tar mye tid.

 

I frustrasjon lagde jeg ferdig middag nå og sa jeg klarer ikke sitte ved bordet.

Jeg lagde geite-kje asparges brokkoli, saus, jordskokkpure og salat, jeg er dårlig av sorg.

 

Storebror skal se til at søster spiser de bittelille mengdene med mat så hun overlever.

 

Jeg er utslitt nå, så jeg spurte han, han sa ja, jeg gikk og lukket døren, 

 

Det er for mye for meg jeg har snart ikke krefter igjen..

 

Var det ok at jeg spurte storebror, eller burde jeg kjørt til legevakten og sagt at jeg klarer ikke mer sitte ved bordet med et barn som bruker 1 time på 3 mandler, dette har pågått et par år.

 

Hun er blitt tynn, kragebeina stikker ut, hun har svarte ringer under øynene., hun klarer dårlig å gå uten å støtte seg, hun mister hår, ser syk ut, er medtatt, tannemaljen er blitt dårlig, hun raser ned i vekt.

Fastlegen sa forrige uke, "sånn går det når man ikke spiser".

 

Jeg er enig, men nå er jeg sorgtung og fortvilt.

 

Jeg googler hjelp i utlandet,

Dere har sannelig mye å streve med, dette var trist å høre:( Som de andre tenker jeg at det er viktig at hun får hjelp nå, for dette kan ikke fortsette sånn. Som Laban sier er spiseforstyrrelse en sykdom der fornuften i forhold til mat er ikke-eksisterende, og hun har det litt som en med asberger når det kommer til å tenke at noe bare MÅ gjøres slik og slik. For henne stritter det nok helt i mot å skulle spise mer enn hun gjør, og dette må dere få hjelp til å håndtere. Også jeg tenker at det beste er å få hjelp der dere bor, siden det ikke er noen kjappe løsninger som kan hjelpe dere. Både mannen din og du bør få informasjon om hvordan dere kan hjelpe datteren din, og hun bør selv i behandling. Hun høres ut til å spise ekstremt lite, og det er veldig skadelig, og dette må dere fortelle hjelpeapparatet siden vekten hennes ikke er skrikende lav (om det stemmer at hun er 165 høy og 50 kg?). Ikke alle med alvorlig spiseforstyrrelser er avmagret, men de trenger likevel tett oppfølging for å utvikle et sunt og godt spisemønster. I deres tilfelle kan kanskje asberger være et moment i spiseforstyrrelsen også, og desto viktigere er det at hun får hjelp på hjemstedet slik at hun kan følges opp tett i tiden som kommer. Klem til deg!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Gargamel

Et lite tips: Dere foreldre bør selv sjekke vekten hennes, og ikke stole på hva hun selv sier hun veier. Jeg vet ikke om dere har gjort det.

Dere foreldre har gjort deres beste. Vanligvis er det nok å appellere til fornuften, men i dette tilfellet må det nok mer til.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Dere må ha hjelp, hvor har dere søkt hjelp etter situasjonen på Ullevål?

Senter for spiseforstyrrelser het det ca, saken er at det er helt ok for meg at hun er tynn, men det er farten på vektnedgangen som er skremmende og matinntaket:-( jeg overdriver ikke om det består i et halvt knekkebrød, tre mandler, litt eple, vitaminer og tran, under oppsyn, det er fortvilende:-( jeg sjekker at hun spiser noe før hun går på skolen, alltid ligger halvparten av knekkebrød eller over halvparten av salaten igjen, da er gjerne kun salatbladene spist, ikke fetaost og andre ingredienser:-(

Til middag spiser hun et kjøtt eller fiskestykke som er kanskje 2 femkroner store og to salatblader, litt agurk, kanskje litt kokt brokkoli.

Da er det under tvang og oppsyn av far. Han har vært mye mer bekymret enn meg, og er frustrert fordi jeg ikke passer mer på:-(

Anonymous poster hash: 6771e...6a9

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Dette har neppe noe med ufornuft eller forbrenning å gjøre, det er en lidelse som kan ha rot i flere ting. Hun vet jo med fornuften at hun må spise, men klarer ikke å gjøre det og det er ikke fordi hun ikke vil. Hvis hun er så svak at hun ikke klarer å gå selv så er det helt klart at hun trenger hjelp så fort som overhodet mulig!

Ja hun støtter seg rundt, når hun reiser seg må hun holde seg fast osv...

Sitter lenge på gulvet ofte og det er svimmelheten.

Jeg trodde mye skyldtes denne andre sykdommen hun fikk, og jeg har ikke klart å se at hun kan ha to alvorlige sykdommer:-(

Vi kranglet så høyt i går mannen min og jeg, jeg vet ikke hvem som ble først sint, men jeg ble irritert da han virket irritert for å snakke med denne moren som har en dattermog strever med dette. Nå tenkte jeg datteren som jeg trodde var frisk kunne komme til oss, hun er voksen nå, og snakke med vår datter. Fordi moren hennes fortalte meg om ødelagt tannemalje, håravfall, ekstrem trening, osv...

Dette skyldtes anoreksia.

Min datter har ikke hatt hull i tennene, hun er svært nøye med sitt utseendet og pusser tennene grundig, til hennes sjokk og tannlegens overraskelse har hun mange begynnende hull nå, tannemaljen er blitt dårlig:-( vi var på takosenteret, et spesialist tannlegesenter, der fant de ingen sjelden sykdom som kunne forklare dette....nå tenker jeg dette skyldes spisevegrigen:-(

Hun gråter og sier hun er glad hun har fortalt det, at vi vet det, hun sier hun VIL spise, men får angst hvis hun gjør det??:-(

Om kveldene pakker jeg henne ofte inn i ullpledd, henter te, varmeflasker osv... Hun oppsøker meg mye, savner meg mye, det husket jeg også i natt...:-( kanskje jeg ikke har vært flink til på å være med henne?:-( uff uff jeg er såå fortvilt, og da blir jeg taus eller som i går rasende, det virker jo ikke akkurat som en omsorgsfull person:-(

Hun spurte meg i går om jeg hadde det bedre, jeg svarte" nei selvsagt ikke, jeg er fortvilt" jeg stod og lagde saus, så smilte hun slitent, la hodet inntil meg og sa" det er fint at du alltid sier som det er". Jeg er veeldig glad i henne!

Hun er iskald alltid, har så lavt blodtrykk at jeg alltid siden hun ble så syk, har lurt på hvordan hun kan gå rundt...

Det er mye....

Anonymous poster hash: 6771e...6a9

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Hvordan klarer hun å gå på skolen`? Anonymous poster hash: 2fb32...3e8

Hun kjøres, hun klarer ikke gå trapper og har fått heiskort.

Men jeg trodde dette skyldtes de sterke medisinene hun bruker for en annen sjelden sykdom, som hun er blitt "frisk" av.

Nå tenker jeg svakheten kan skyldes det ekstremt lille matinntaket. Venninner reagerer, familie på min manns side har reagert lenge osv...da de var i USA i sommer, snakket de med min mann om at hun er svært syk og de snakket om spisevegrigen.

Hun går aldri i bursdager, og venninnene har sagt at hun bare drikker te uten honning.

Jeg kjører henne hver dag, derfor klarer jeg ikke mine studier, jeg har så mye nå!

Men jeg klarer det, men jeg savner studiene mine, men det nytter ikke, når det ikke stopper med autisme, sjelden sykdom, men nå enda verre, anoreksia:-(

Anonymous poster hash: 6771e...6a9

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Fornuften (med hensyn til spising) er avskrudd når man har anoreksi.  Det blir ikke bedre av forhandlinger eller diskusjoner.

 

Dere må få en kost-/ måltidsplan som er godkjent av en som kjenner til situasjonen (ernæringsfysiolog el.l.) og følge den.  Dette betyr ikke at noen andre bestemmer nøyaktig hva slags mat du skal lage, men et sett med alternativer du kan velge fra.  Så skal hun spise en viss mengde som er bestemt på forhånd.

 

Alternativet er at hun blir lagt inn og må spise det hun får servert under oppsyn, eller får næring via sonde hvis hun ikke samarbeider.  Det er ikke noe trivelig. 

 

Pass på at fastlegen sjekker om hun har fått bilyd på hjertet.

Takk

Vår fastlege er en snill mann, men han må oftefortelles og minnes på ting, skal be han sjekke bilyd i dag, jeg bestiller akutt time på morgenen, så får vi sendt en hastehenvisning.

Dette bør gå relativt fort nå...

Nå skjønner jeg...:-(

Hun sier hun vil spise, det er et godt tegn, hun vil samarbeide, hun vil bli frisk av dette.

Jeg spurte henne, fordi hun er på ulike talentutviklingsprogrammer, har fått stipender, og muligheter få får, jeg sa i sinne,

" vil du kaste på talentet ditt, mulighetene, gleden du har av din interesse, jeg betaler ikke en mer...time, ikke en! Før du tar til fornuft, da bruker jeg heller penger på dine søsken, så kan du dyrke din kropp og spiseforstyrrelse".

Da gråt hun og sa hun ikke vil kaste bort livet sitt, at hun bare vil bli frisk, hun var flink i går spiste middag, bittelitt, og sover med meg, dette fordi jeg vil ikke hun skal gå rundt om natten, hun går, etter hun har spist sa hun, om natten fordi hummer livredder å leggepå seg.

En dag da hun var like svak, klarte hun få på seg joggesko og løp...:-(

Du er nok sjokkert over hvis blind jeg har vært... Men dette har jeg visst svært lite om.

De trodde på statens senter jeg hadde anoreksia som barn, men det var ikke det, det var sære spisevaner, jeg drev ikke med trening, sultet meg, så jeg sjanglet rundt, mistet hår, ødela tannemaljen, var redd for mat osv....slik at dette er fryktelig alvorlig.

Jeg leste om anoreksia på grunnlaget og vet såpass at det er en dødelig sykdom.

Min datter er mye bedrefungerende enn meg av autisme, hun har venner, og er godt likt av de, hun får med seg moter og trender, og slikt skjønte jeg ingenting av, jeg var et nerdebarn, i min egen verden, det er ikke hun, slik at det gjør hun sikkert mer sårbar for kroppspresset som er idag. Hun er fornuftig kan jeg høre inni henne...men har forvridde tanker...

Jeg hører hun er fortvilt og at hun vil bli frisk.

Anonymous poster hash: 6771e...6a9

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

I stedet for å se etter sentra i utlandet, så ville jeg har prøvd Villa Sult om dere ikke får hjelp på Ullevål. De har et opplegg hvor de gir hjelp til familier i løpet av noen få dager etter henvendelse. Se http://spiseforstyrrelser.no/treatments/rask-respons/

Åå tusen takk!!

Anonymous poster hash: 6771e...6a9

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Fornuften (med hensyn til spising) er avskrudd når man har anoreksi.  Det blir ikke bedre av forhandlinger eller diskusjoner.

 

Dere må få en kost-/ måltidsplan som er godkjent av en som kjenner til situasjonen (ernæringsfysiolog el.l.) og følge den.  Dette betyr ikke at noen andre bestemmer nøyaktig hva slags mat du skal lage, men et sett med alternativer du kan velge fra.  Så skal hun spise en viss mengde som er bestemt på forhånd.

 

Alternativet er at hun blir lagt inn og må spise det hun får servert under oppsyn, eller får næring via sonde hvis hun ikke samarbeider.  Det er ikke noe trivelig. 

 

Pass på at fastlegen sjekker om hun har fått bilyd på hjertet.

Beklager innlegget, svaret på ditt innlegg, ble så feil, grunnfag ble grunnlag og mye rart...

Håper du klarer lese deg gjennom feilene. Sitter på iPad i stuen for hun sover inne hos meg.

Jeg får ikke sove for jeg er så fortvilt, har tenkt helt til kl 03.00 ca da orket jeg ikke ligge mer.

Anonymous poster hash: 6771e...6a9

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...