Hvordan holde maska?

[AnonymBruker]

Hvilken respons ønsker du egentlig på dette? Det vil jeg gjerne ha et konkret svar på.

 

Ønsker du at jeg skal si:

 

"Å unnskyld, jeg skulle ikke vært ærlig med deg ettersom du blir lei deg nå"

 

eller kanskje heller  

 

"Det er jeg som skal be om unnskyldning. Nå har jeg fått deg til å føle at du må skjerpe deg og det var ikke meningen altså, unnskyld"

 

og så videre og blabla.

 

Det høres sikkert brutalt ut, men begge deler er feil og jeg kommer ikke til å unnskylde meg på noe vis. Det burde ikke du gjort heller.

 

Jeg antar at du får noe ut av å sette deg selv i denne martyrrollen, uten at jeg greier å skjønne hva det gir deg på sikt. Jeg tenker iallefall ikke å mate dette behovet ditt med å svare mer i denne tråden. Utgangspunktet var at du ønsket råd for å holde maske og jeg står bare enda mer inne for mitt råd: oppsøke lege og få hjelp. 

 

Oi, nei var ikke det jeg tenkte. Det er på ingen måte du som har fått meg til å føle at jeg burde skjerpe meg, ei heller har jeg tenkt tanken at du skulle unnskylde noe som helst. Er det virkelig slik min kommentar fremstår? Jeg er takknemlig for de rådene jeg har fått. Jeg blir så frustrert og lei meg over alt jeg ikke får til, og kom nok da med en veldig uheldig kommentar. Jeg får også så dårlig samvittighet av ikke å klare å følge opp råd jeg har fått, så lot jeg det gå ut over deg. Jeg beklager det.

 

Jeg angret meg vel kanskje litt over at jeg hadde skrevet her når jeg kjenner meg så fortvilet. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å holde masken generelt i morgen og så videre, når ting kjennes som nå, det var derfor jeg spurte. 

 

Jeg vet egentlig ikke hvilken respons jeg ønsket. Ønsket egentlig alt fjernet, og ikke bli møtt med slik godhet. Jeg er lei meg for at jeg ikke tenkte meg bedre om. 

Anonymous poster hash: f0c7f...79e

[AnonymBruker]

Du har rett til å eksistere du som andre. Jeg er overbevist om at du har en urealistisk selvoppfatning, det er blant annet din sosiale angst som gjør at du antar at du bør holde deg unna andre mennesker - og hjelpeapparatet.

 

Jeg skulle ønske at du fant en måte å klare å oppsøke hjelp på. Det er ikke nødvendig å ha det så vondt som du har det måned etter måned, det finnes behandling som kan gi deg et bedre liv.

 

Det var ikke meningen å skrive her når jeg kjenner meg så fortvilet. Jeg ser at det er en dårlig ide at jeg skal ha noe med andre mennesker å gjøre da. Jeg prøvde bare konsentrere meg om noe litt mer konstruktivt, men kanskje det egentlig ikke er det likevel.

 

Jeg ser du skriver det, men akkurat nå ser jeg så lite muligheter for det. Men jeg skal prøve å se løsninger. Akkurat nå er hovedfokuset å komme igjennom de neste dagene uten å være ødeleggende for de rundt meg. Det er sikkert å være i martyrrollen, men når det kjennes som jeg skal revne så må jeg fokusere på noe konkret. Jeg vet av erfaring at det blir kaos da hvis jeg skal fokusere på for mye. 

Anonymous poster hash: f0c7f...79e

[frosken]

Jeg mener du blir feiltolket når noen påstår du er i martyrrollen. Du _er_ virkelig så fortvilet og har så lave tanker om deg selv, det er ikke noe du sier for å få respons fra andre.

[Kayia]

1. Er det virkelig slik min kommentar fremstår? 

 

2. Jeg angret meg vel kanskje litt over at jeg hadde skrevet her når jeg kjenner meg så fortvilet.

 

3. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å holde masken generelt i morgen og så videre, når ting kjennes som nå, det var derfor jeg spurte. 

 

 

4. Jeg vet egentlig ikke hvilken respons jeg ønsket. Ønsket egentlig alt fjernet, 

1. Ja.

2. Det kommer ingenting godt ut av å angre noe så banalt som å ha skrevet et innlegg på dol. Det er snakk om å ha skrevet et innlegg, ikke forsømmet et barn eller slått en annen person (for det burde man angre skikkelig om man har gjort det). Øv deg heller på å stå for valgene du tar, i dette tilfellet å be om råd uten å greie å ta dem i mot på en god og voksen måte. Ingen skade skjedd, men siden det å klage og beklage ikke ga deg det du ønsket kan du prøve noe annet neste gang.

3. Du bør ikke diskutere dette mer på dol, men med behandleren din.

4. Reflekter litt over dette. Hvorfor liker du martyrrollen? Hvorfor ønsker du å skrive for så å slettes? Er ikke dét å fraskrive seg ansvar, fordi du overlater til andre å vurdere hva som er sunt for deg?

[Kayia]

Jeg mener du blir feiltolket når noen påstår du er i martyrrollen. Du _er_ virkelig så fortvilet og har så lave tanker om deg selv, det er ikke noe du sier for å få respons fra andre.

Jeg registrerer at du vet hvilket nick som skjuler seg bak AnonymBruker, men det gjør ikke jeg. Jeg har derfor ingen annen kontekst enn den som oppgis her. 

Endret 18. januar 2015 av Kayia

[frosken]

@Kaya

 

Jeg synes grunntonen og formuleringene i innleggene er lett gjenkjennbare, og har fulgt vedkommende noen måneder her på dol.

 

Jeg tror det i denne tråden er viktig å forsøke å unngå å legge sten til byrden.

[mariaflyfly]

Hvis du er den jeg tror har skrevet lignende innlegg her i det siste, er ikke dette å innta noen martyrrolle. Jeg forstår at du har det vondt og veldig vanskelig. Det er helt ok at du skriver om det her inne hvis du synes det hjelper. Jeg skulle ønske du kunne snakke med fastlegen din om hvordan du har det. Du trenger hjelp. Du fortjener å ha det bedre enn dette! Du vil få det bedre enn dette dersom du får hjelp. Klem.

[mariaflyfly]

Jeg registrerer at du vet hvilket nick som skjuler seg bak AnonymBruker, men det gjør ikke jeg. Jeg har derfor ingen annen kontekst enn den som oppgis her.

Jeg synes denne brukeren er veldig lett gjenkjennelig dersom man har fulgt med litt på psykiatriforumet i det siste. Jeg kan selvfølgelig ta feil, men tror dette er en bruker som har det innmari vanskelig.

[Kayia]

@Kaya

Jeg synes grunntonen og formuleringene i innleggene er lett gjenkjennbare, og har fulgt vedkommende noen måneder her på dol.

Jeg tror det i denne tråden er viktig å forsøke å unngå å legge sten til byrden.

Jeg tenker på minst tre personer dette kan være, og ville neppe følt meg sikker på det tidspunktet i tråden du uttrykte å vite hvem det var. Poenget var imidlertid at det at du vet, kun betyr at du vet

Endret 18. januar 2015 av Kayia

[umakenverdt]

1. Ja.

2. Det kommer ingenting godt ut av å angre noe så banalt som å ha skrevet et innlegg på dol. Det er snakk om å ha skrevet et innlegg, ikke forsømmet et barn eller slått en annen person (for det burde man angre skikkelig om man har gjort det). Øv deg heller på å stå for valgene du tar, i dette tilfellet å be om råd uten å greie å ta dem i mot på en god og voksen måte. Ingen skade skjedd, men siden det å klage og beklage ikke ga deg det du ønsket kan du prøve noe annet neste gang.

3. Du bør ikke diskutere dette mer på dol, men med behandleren din.

4. Reflekter litt over dette. Hvorfor liker du martyrrollen? Hvorfor ønsker du å skrive for så å slettes? Er ikke dét å fraskrive seg ansvar, fordi du overlater til andre å vurdere hva som er sunt for deg?

 

Jeg burde kanskje ikke skrevet som anonym, synes bare som du skriver at det er vanskelig å stå for de valgene jeg tar. Jeg mente ikke lage slike diskusjoner. Det var dumt av meg. 

 

Jeg prøver å finne andre ting som fungerer, men får det så lite til. Jeg vet det er dårlig gjort å ta opp deres tid, når jeg ikke klarer følge alle de råd jeg får, og at jeg da heller burde klare meg på egenhånd. Jeg blir bare av og til så fortvilet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med meg selv. Jeg prøver virkelig å ikke la det gå utover noen andre. Her har jeg sluppet opp alt for mye og jeg er veldig lei meg for at jeg har tatt av deres tid og deres godhet. 

 

Jeg burde nok tenkt meg mer om før jeg skrev, da hadde jeg kanskje ikke tenkt at jeg ville slette det senere. Jeg blir bekymret og redd av å tenke på at det faktisk sitter noen som skriver tilbake, og at jeg har tatt opp deres tid, og jeg har skrevet og så fått svar som jeg ikke klarer å følge. Jeg mener ikke være så slem mot deg. Jeg vet at det er respektløst og at jeg har gjort det for mange ganger nå til at det er greit lenger. 

[umakenverdt]

Hvis du er den jeg tror har skrevet lignende innlegg her i det siste, er ikke dette å innta noen martyrrolle. Jeg forstår at du har det vondt og veldig vanskelig. Det er helt ok at du skriver om det her inne hvis du synes det hjelper. Jeg skulle ønske du kunne snakke med fastlegen din om hvordan du har det. Du trenger hjelp. Du fortjener å ha det bedre enn dette! Du vil få det bedre enn dette dersom du får hjelp. Klem.

 

Det var dårlig gjort av meg å skrive som anonym og lage slike diskusjoner.

 

Jeg prøver ikke å spørre for mye. Jeg er klar over at jeg tar veldig mye plass, og likevel er alle så snille. Det er kanskje ikke en helt konstruktiv måte å handle på å skrive her inne, men det hjelper av og til, og er bedre enn endel andre ukonstruktive måter å handle på. 

 

Jeg skal prøve å finne en akseptabel løsning. Jeg vil så gjerne ikke påvirke deg eller andre her negativt. Jeg skal forsøke å bli et bedre menneske nå, ikke virke så ødeleggende på de rundt meg. 

[mariaflyfly]

Det var dårlig gjort av meg å skrive som anonym og lage slike diskusjoner.

 

Jeg prøver ikke å spørre for mye. Jeg er klar over at jeg tar veldig mye plass, og likevel er alle så snille. Det er kanskje ikke en helt konstruktiv måte å handle på å skrive her inne, men det hjelper av og til, og er bedre enn endel andre ukonstruktive måter å handle på. 

 

Jeg skal prøve å finne en akseptabel løsning. Jeg vil så gjerne ikke påvirke deg eller andre her negativt. Jeg skal forsøke å bli et bedre menneske nå, ikke virke så ødeleggende på de rundt meg. 

 

Det viktigste er at du får hjelp til å komme deg ovenpå igjen. Du trenger profesjonell hjelp. Jeg tror at du automatisk vil bli et bedre menneske når du får det bedre med deg selv.

[umakenverdt]

Jeg vil ikke være i martyrrollen, jeg må forsøke å finne ut noe jeg kan klare uten at andre blir negativt påvirket. 

[Trine]

Det du trenger er bedre selvtillitt. Du skal ikke tenke på at du tar opp andres tid. Man velger jo selv om man vil svare eller ikke. Du må ikke ta på deg ansvaret for andres valg. Du har også like mye rett til å klage som alle andre her. Hvor mange konstruktive innlegg er det egentlig i dette forumet? Ikke veldig mange. Jeg syns de fleste dreier seg om at noen har noe de trenger å få ut. Hvorfor skal andre ha denne retten og ikke du? Du er et godt menneske som trenger hjelp for å få det bra, og du fortjener å få hjelp

[umakenverdt]

Det du trenger er bedre selvtillitt. Du skal ikke tenke på at du tar opp andres tid. Man velger jo selv om man vil svare eller ikke. Du må ikke ta på deg ansvaret for andres valg. Du har også like mye rett til å klage som alle andre her. Hvor mange konstruktive innlegg er det egentlig i dette forumet? Ikke veldig mange. Jeg syns de fleste dreier seg om at noen har noe de trenger å få ut. Hvorfor skal andre ha denne retten og ikke du? Du er et godt menneske som trenger hjelp for å få det bra, og du fortjener å få hjelp

 

Men for å få selvtillit må jeg gjøre noe som jeg kan si meg fornøyd med. Nå får jeg ikke noe som jeg prøver på til, og dermed må jeg prestere bedre for å kunne få den selvtilliten. I tillegg er jeg en belastning på de rundt meg som må forholde seg til meg.

 

Jeg kjenner meg fortvilet for tiden, og jeg er klar over at jeg er en av de minst konstruktive som skriver her. Når jeg ikke klarer ta til meg alle de råd jeg har fått på en god og voksen måte, er jeg redd jeg ødelegger for de andre som er her. Da er jeg også usikker på om jeg fortjener retten til å skrive innlegg her. Det er noen ganger jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg selv.

[Trine]

Men for å få selvtillit må jeg gjøre noe som jeg kan si meg fornøyd med. Nå får jeg ikke noe som jeg prøver på til, og dermed må jeg prestere bedre for å kunne få den selvtilliten. I tillegg er jeg en belastning på de rundt meg som må forholde seg til meg.

 

Jeg kjenner meg fortvilet for tiden, og jeg er klar over at jeg er en av de minst konstruktive som skriver her. Når jeg ikke klarer ta til meg alle de råd jeg har fått på en god og voksen måte, er jeg redd jeg ødelegger for de andre som er her. Da er jeg også usikker på om jeg fortjener retten til å skrive innlegg her. Det er noen ganger jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg selv.

 

Om du ikke får til noe av det du prøver på så stiller du kanskje for høye krav til deg selv. Du er jo i live så det får du ihvertfall til. Hva er det du må gjøre for å bli fornøyd med det du har gjort da?

 

Du fortjener retten til å skrive her Det har jeg sagt før også, så det kan du slutte å tenke på

[umakenverdt]

Om du ikke får til noe av det du prøver på så stiller du kanskje for høye krav til deg selv. Du er jo i live så det får du ihvertfall til. Hva er det du må gjøre for å bli fornøyd med det du har gjort da?

 

Du fortjener retten til å skrive her Det har jeg sagt før også, så det kan du slutte å tenke på

 

Jeg stiller nok ikke for høye krav til meg selv. Jeg synes at det at jeg har klart å holde meg i live ikke er helt nok til å gi meg selvtillit, spesielt ikke når jeg strever slik selv med å gjøre det på en ok måte. 

 

Jeg klarer ikke være omgjengelig, sosial. Jeg ødelegger stemningen bare ved å sette meg sammen med andre mennesker. Jeg klarer ikke prestere det som er forventet av meg på noen områder. Jeg har problemer selv med de enkleste gjøremål. Jeg synes så synd på alle de som må forholde seg til meg daglig, og jeg er så lei meg for at de må være i kontakt med meg.

[Trine]

Jeg stiller nok ikke for høye krav til meg selv. Jeg synes at det at jeg har klart å holde meg i live ikke er helt nok til å gi meg selvtillit, spesielt ikke når jeg strever slik selv med å gjøre det på en ok måte. 

 

Jeg klarer ikke være omgjengelig, sosial. Jeg ødelegger stemningen bare ved å sette meg sammen med andre mennesker. Jeg klarer ikke prestere det som er forventet av meg på noen områder. Jeg har problemer selv med de enkleste gjøremål. Jeg synes så synd på alle de som må forholde seg til meg daglig, og jeg er så lei meg for at de må være i kontakt med meg.

 

Jeg klarer heller ikke være sosial, klarer ikke prestere det som forventes av meg og har problemer med de enkleste gjøremål. Noen mennesker er bare sånn. Du burde få en ordentlig utredning syns jeg, slik at du kan få hjelp til problemene dine.

[umakenverdt]

Jeg klarer heller ikke være sosial, klarer ikke prestere det som forventes av meg og har problemer med de enkleste gjøremål. Noen mennesker er bare sånn. Du burde få en ordentlig utredning syns jeg, slik at du kan få hjelp til problemene dine.

 

Jeg håper du ikke oppfatter meg som frekk, men hvordan håndterer du å måtte forholde deg til andre mennesker og krav. Slik jeg har forstått det har du klart å gjøre mange ting, men så har sykdom satt deg ut. Jeg får selv ikke til å bidra med så mye. Jeg er klar over at mange her synes jeg er dum som ikke går til lege, men jeg tenker at jeg kan rett og slett ikke ødelegge enda mer. Jeg vil ikke utsette flere enn nødvendig for meg.

[Trine]

Jeg håper du ikke oppfatter meg som frekk, men hvordan håndterer du å måtte forholde deg til andre mennesker og krav. Slik jeg har forstått det har du klart å gjøre mange ting, men så har sykdom satt deg ut. Jeg får selv ikke til å bidra med så mye. Jeg er klar over at mange her synes jeg er dum som ikke går til lege, men jeg tenker at jeg kan rett og slett ikke ødelegge enda mer. Jeg vil ikke utsette flere enn nødvendig for meg.

 

Er ikke frekt. Jeg håndterer det ikke. Jeg har prøvd i mange år, men det blir bare værre og værre. Noen ganger, selv om det er fryktelig slitsomt å ha fysiske smerter, så tenker jeg at det kanskje har reddet meg. Nå er jeg sykemeldt pga det, men jeg aner ikke hvordan jeg skulle overlevd om jeg ikke hadde vært sykemeldt. Jeg tenkte som deg at jeg ikke skulle utsette enda flere for meg og mine problemer, men jeg har gått til en lege på sykehuset pga vestibulitt og sist jeg var der sa hun at om jeg skulle ha noen sjans til å bli bra så måtte jeg oppsøke en psykolog. Hun mente det ikke var vanskelig å se på meg at jeg ikke hadde det bra. Hun har sagt det flere ganger, men jeg har tenkt at det er andre som trenger det mer enn meg så jeg vil ikke ta opp en plass. Men da jeg byttet fastlege og var der for smertene, spurte hun om det var noe mer og om jeg hadde det bra ellers. Da begynte jeg å gråte. Vi ble enige om at jeg skulle dra til en psykiatrisk sykepleier. Etter ca 10 timer der kommer hun fram til at jeg kanskje kan ha Asperger og at jeg bør utredes for det. Hun skulle snakke med legen min dersom hun fikk tak i henne. Nå føler jeg at jeg har brent lunta i begge ender hele livet, og at det ikke er mere lunte igjen. Jeg er helt tom, orker ikke tanken på å late som mer. Og siden jeg ikke orker late som mer så er jeg jo nødt til å få hjelp. Kanskje det viser seg at det faktisk er en grunn for alle mine problemer.