Hvordan holde maska?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt om jeg fyller vilkårene for dette, men jeg kjenner meg igjen i en del. Men det er det vel slik at det er mange som gjør. 

 

Har du noen gang fått en skikkelig utredning?

Anonymous poster hash: 553e3...9df

[umakenverdt]

 

Har du noen gang fått en skikkelig utredning?

 

Jeg fikk akutthjelp en gang for noen år siden, men var mest fokus på at jeg skulle komme meg på beina igjen. Tror ikke det var en utredning, men jeg vet ikke. 

[Trine]

Jeg vet ikke helt om jeg fyller vilkårene for dette, men jeg kjenner meg igjen i en del. Men det er det vel slik at det er mange som gjør. 

 

Joda, det er det sikkert. Men du har ikke et helt realistisk bilde av deg selv Så jeg tenker at det er stor sannsynlighet for at du har en eller annen diagnose og at du kan få hjelp til å mestre de utfordringene du har. Også er det ikke slik at man må ha absolutt alle symptomene for å ha en sykdom/tilstand.

[umakenverdt]

Joda, det er det sikkert. Men du har ikke et helt realistisk bilde av deg selv Så jeg tenker at det er stor sannsynlighet for at du har en eller annen diagnose og at du kan få hjelp til å mestre de utfordringene du har. Også er det ikke slik at man må ha absolutt alle symptomene for å ha en sykdom/tilstand.

 

Tror du virkelig det? At det er helt urealstisk? Du kjenner meg jo ikke, og du kan jo ikke vite at jeg faktisk ikke er slik. 

[Trine]

Tror du virkelig det? At det er helt urealstisk? Du kjenner meg jo ikke, og du kan jo ikke vite at jeg faktisk ikke er slik. 

 

Det har du rett i, men sannsynligheten for at du er slik som du beskriver er ekstremt liten. Dessuten leser jeg jo det du skriver og du er veldig snill mot andre her inne. Men selv mener du at du er til bry. Så jeg tenker at jeg ikke trenger kjenne deg for å vite at du ikke har et helt realistisk syn på deg selv. Alternativt så undervurderer du andre mennesker siden du påstår at du er til bry for dem

[umakenverdt]

Det har du rett i, men sannsynligheten for at du er slik som du beskriver er ekstremt liten. Dessuten leser jeg jo det du skriver og du er veldig snill mot andre her inne. Men selv mener du at du er til bry. Så jeg tenker at jeg ikke trenger kjenne deg for å vite at du ikke har et helt realistisk syn på deg selv. Alternativt så undervurderer du andre mennesker siden du påstår at du er til bry for dem

 

Jeg vet ikke. Jeg føler jeg har gode argumenter for hvorfor jeg er til bry for alle de jeg er i kontakt med, og det kjennes virkelig slik. Jeg tror også at hvis du hadde sett meg i virkeligheten hadde du vært mer enig i at jeg er ekkel og ubrukelig. 

[Trine]

Jeg vet ikke. Jeg føler jeg har gode argumenter for hvorfor jeg er til bry for alle de jeg er i kontakt med, og det kjennes virkelig slik. Jeg tror også at hvis du hadde sett meg i virkeligheten hadde du vært mer enig i at jeg er ekkel og ubrukelig. 

 

Men du mener jo at du er til bry på dol også. Jeg mener at du ikke er til bry. Vet ikke om noen andre her heller som mener du er til bry. Ergo, det er hodet ditt som sier du er til bry og du ilegger andre meninger som de ikke har

[Trine]

Avhengig av hvor i landet du bor så klart, men om du ikke bor langt unna så kan jeg sikkert møte deg og si hva jeg mener etter det Så kan madelenemie kanskje være med og banke litt vett i hodet på deg

[umakenverdt]

Men du mener jo at du er til bry på dol også. Jeg mener at du ikke er til bry. Vet ikke om noen andre her heller som mener du er til bry. Ergo, det er hodet ditt som sier du er til bry og du ilegger andre meninger som de ikke har

 

Hvilken ekkel person jeg er kommer jo ikke frem her, hvor ubehagelig det er å være i samme rom som meg kommer ikke frem her, hvordan jeg ødelegger stemningen for andre ved å prøve å være til stede kommer ikke frem her. Hvor dårlig jeg er til å gjøre arbeidsoppgaver kommer ikke frem her. 

 

Her er jeg imidlertid til bry ved at jeg forteller og spør når jeg er så fortvilet at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg klarer ikke ta til meg råd på en god og voksen måte og jeg tar opp andres tid. Jeg burde ikke la det gå utover andre at jeg ikke klarer å skjerpe meg! 

 

Avhengig av hvor i landet du bor så klart, men om du ikke bor langt unna så kan jeg sikkert møte deg og si hva jeg mener etter det Så kan madelenemie kanskje være med og banke litt vett i hodet på deg

 

Tror nok jeg bor på et helt annet sted i landet slik jeg har forstått. Men tror jeg hadde fortjent litt bank

[frosken]

@umakenverdt

 

Det er egentlig litt rart at du som har en så god analytisk sans og er god til å argumentere, i så liten grad bygger på mer objektive fakta når det kommer til deg selv. Du har jo ingen objektive holdepunkter for din oppfatning om at du er et forferdelig menneske, du bygger alt på at det føles slik for deg. Egne følelser på dette området er lite sikre holdepunkter for sannhet når det gjelder deg.

[umakenverdt]

@umakenverdt

 

Det er egentlig litt rart at du som har en så god analytisk sans og er god til å argumentere, i så liten grad bygger på mer objektive fakta når det kommer til deg selv. Du har jo ingen objektive holdepunkter for din oppfatning om at du er et forferdelig menneske, du bygger alt på at det føles slik for deg. Egne følelser på dette området er lite sikre holdepunkter for sannhet når det gjelder deg.

 

Nå er det din mening at jeg har en slik analytisk sans og er god til å argumentere. Jeg føler jeg bygger på litt objektive fakta i tillegg. Jeg klarer ikke det jeg skal av oppgaver, jeg gjør mye feil. Jeg klarer ikke snakke normalt med andre mennesker når jeg skal snakke med dem. Jeg lager dårlig stemning. Jeg er overvektig og påvirker andre negativt når de må være i nærheten av meg. Hver gang jeg sitter på en buss, i et fly, i en sofa med andre eller bare må sitte nærme dem påvirker jeg dem negativt. Jeg klarer ikke ta til meg råd på en god og voksen måte, jeg klarer ikke nye ting jeg må gjøre. Jeg klarer ikke stå i vanskelige ting. Jeg klarer ikke trøste noen som er lei seg. Jeg har lite å tilby noen andre mennesker. Jeg ser ikke at dette bare er å bygge på egne følelser.

[frosken]

Du gjør noe feil, ikke mye. Vi gjør alle feil fra tid til annen.

 

Du er sosialt utrygg og det merker kanskje andre som er sensitive. Men det betyr ikke at du lager dårlig stemning eller påfører andre noe dårlig. Det er du som har utrygghetsfølelsen, ikke alle rundt deg.

 

Overvektige påvirker ikke andre negativt, men de sliter ofte med at de utsettes for stigmatiserende holdninger fra andre. Du har lov til å ta den plassen kroppen din tar, det er plass til både deg og andre mennesker.

 

Du tar til deg råd på en rimelig god måte, selv om du ikke klarer akkurat det med å oppsøke hjelp for dine vansker. Du kommer til å klare det etter hvert.

 

Du klarer også i rimelig grad å stå i vanskelige følelser. Du har knapt nok vært borte fra jobb til tross for at du har hatt det vanskelig fra første dag.

 

Du klarer å trøste folk som er lei seg, du trøstet f.eks. Trine i tråden om introversjon hvor jeg var ganske krass mot henne. Du har mye medfølelse med andre, så du har så avgjort noe å tilby andre mennesker.

 

Du trenger å få hjelp fra behandlingsapparatet i forhold til dine psykiske vansker. Det er ikke meningen at du skal gå og ha det så vondt i måned etter måned, du kan få hjelp både med all angsten og usikkerheten din i forhold til andre, og du kan få hjelp til å få et mer realistisk selvbilde.

[umakenverdt]

Du gjør noe feil, ikke mye. Vi gjør alle feil fra tid til annen.

 

Du er sosialt utrygg og det merker kanskje andre som er sensitive. Men det betyr ikke at du lager dårlig stemning eller påfører andre noe dårlig. Det er du som har utrygghetsfølelsen, ikke alle rundt deg.

 

Overvektige påvirker ikke andre negativt, men de sliter ofte med at de utsettes for stigmatiserende holdninger fra andre. Du har lov til å ta den plassen kroppen din tar, det er plass til både deg og andre mennesker.

 

Du tar til deg råd på en rimelig god måte, selv om du ikke klarer akkurat det med å oppsøke hjelp for dine vansker. Du kommer til å klare det etter hvert.

 

Du klarer også i rimelig grad å stå i vanskelige følelser. Du har knapt nok vært borte fra jobb til tross for at du har hatt det vanskelig fra første dag.

 

Du klarer å trøste folk som er lei seg, du trøstet f.eks. Trine i tråden om introversjon hvor jeg var ganske krass mot henne. Du har mye medfølelse med andre, så du har så avgjort noe å tilby andre mennesker.

 

Du trenger å få hjelp fra behandlingsapparatet i forhold til dine psykiske vansker. Det er ikke meningen at du skal gå og ha det så vondt i måned etter måned, du kan få hjelp både med all angsten og usikkerheten din i forhold til andre, og du kan få hjelp til å få et mer realistisk selvbilde.

 

Jeg ser det du skriver, ser at enkelte av de tankene jeg har om dette kanskje kan nyanseres litt, men det er mye av det du skriver jeg også kunne argumentert ganske kraftig i mot. Jeg opplever at mennesker er så snille med meg, jeg strever med å forstå det, og tenker at det snart kommer til å snu. Det er bare til tider så vanskelig å tro på at jeg fortjener å leve, og det er så vanskelig å ikke tenke at andre ville hatt det bedre dersom jeg var borte når jeg gjør så mange feil. Jeg skal prøve å huske på denne lista når tankene stormer som verst

Endret 23. januar 2015 av umakenverdt

[Madelenemie]

Det vil jeg være med på Hmm...nå håper jeg hun har asperger og at jeg også har det, så kan vi banke henne litt

Der ser du vi tenker mer likt!

 

Humor har vi også derfor kult å treffe andre autister....

Vi er så sære at vi takler hverandre særheter utmerket

[Madelenemie]

Avhengig av hvor i landet du bor så klart, men om du ikke bor langt unna så kan jeg sikkert møte deg og si hva jeg mener etter det Så kan madelenemie kanskje være med og banke litt vett i hodet på deg

Hei!

 

Ja og nå er det jo perfekt vær.

 

Jeg tenker snøballkrig to eller flere aspergere mot umakeverdt, hver gang sier unnskyld, snøballkrig, det tror jeg er bra kur.

[umakenverdt]

Hei!

 

Ja og nå er det jo perfekt vær.

 

Jeg tenker snøballkrig to eller flere aspergere mot umakeverdt, hver gang sier unnskyld, snøballkrig, det tror jeg er bra kur.

 

Men hvordan fortelle at man er lei seg for noe man har gjort/gjør dersom man ikke sier unnskyld?

 

Du er morsom. Får meg til å smile litt uansett hvor fortvilet jeg kjenner meg En god dose snøballer hadde jeg nok fortjent.

[Madelenemie]

Men hvordan fortelle at man er lei seg for noe man har gjort/gjør dersom man ikke sier unnskyld?

 

Du er morsom. Får meg til å smile litt uansett hvor fortvilet jeg kjenner meg En god dose snøballer hadde jeg nok fortjent.

Hadde det ikke vært for humor hadde jeg selv blitt fortvilt.

 

Andre ser tungt og bekymret på meg for tiden, spør hvordan det går, har et barn veldig sykt,

 

da smiler jeg og sier, "hadde blitt fortvilt om jeg ikke visste det bare er et tidsspørmål fra hun blir frisk".

 

En asperger-venn, lo så godt da jeg var der og hentet en boksepute, hun spurte hvordan det gikk og jeg svarte, jo det går jo ganske bra, men ...navn på barnet mitt, har fått enda en sykdom", så ramset jeg opp, og min venn bare lo, jeg lo, også sa jeg, Ja dette er jo bare til å le av, også lo vi begge to enda mer.

 

Det var en sånn latter, "nei nå kan man ikke få mer problemer", hva annet skal man gjøre da enn å le?

 

Se bare hvordan tanken på bank får deg til å glemme å si unnskyld og se lysere på akkurat nå

 

Du skal si unnskyld når det er en grunn for at du har gjort noe galt. Det gjør jeg også. Du sier unnskyld for nærmest å eksistere, da er noe galt. Da må du øve deg på å ta mer plass, tillate deg å ta andres tid, det er helt ok. For deg må dette innøves. Jeg er ingen tålmodig terapeut, har ikke begreper om hvordan overbevise deg, det jeg vet funker er å være ute, bli sliten, le, bli mer robust, og alt det blir man gjennom lek, snøballkrig, bank eller museumsbesøk

Om du tror du fornærmer noen bør din øvelse være å "ikke si/skrive unnskyld",

Om du krever plass, feks skriver mye her, bør din øvelse være å ikke be om unnskyldning for det, 

fordi du tar ikke stor plass du tar for lite plass.

Om du skulle fornærme noen, overlever alle en fornærmelse, gjør de ikke det, har de ett problem.

 

Men nå skal jeg ikke skrive mer om det, for dette her kan jeg lite om, men øv deg på å ikke si unnskyld, du er mer enn bra nok!!

[Trine]

Hvilken ekkel person jeg er kommer jo ikke frem her, hvor ubehagelig det er å være i samme rom som meg kommer ikke frem her, hvordan jeg ødelegger stemningen for andre ved å prøve å være til stede kommer ikke frem her. Hvor dårlig jeg er til å gjøre arbeidsoppgaver kommer ikke frem her. 

 

Her er jeg imidlertid til bry ved at jeg forteller og spør når jeg er så fortvilet at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg klarer ikke ta til meg råd på en god og voksen måte og jeg tar opp andres tid. Jeg burde ikke la det gå utover andre at jeg ikke klarer å skjerpe meg! 

 

 

Tror nok jeg bor på et helt annet sted i landet slik jeg har forstått. Men tror jeg hadde fortjent litt bank

 

Kan du ikke i det minste la det være opp til oss andre her på dol å bestemme om vi syns du er til bry eller ikke? Når jeg sier at jeg ikke syns du er til bry så er det noe jeg mener. Jeg forstår jo at du ikke klarer følge alle råd, at det kanskje går litt opp og ned med deg og at du har ekstremt lav selvtillitt. Sånn er det for mange. Men du er ikke til bry for meg, da hadde jeg jo sluttet å svare Deriomt har du fått fram den stae siden min så nå kommer jeg ikke til å slutte å plage deg før du har forstått at du ikke er til bry

[umakenverdt]

Hadde det ikke vært for humor hadde jeg selv blitt fortvilt.

 

Andre ser tungt og bekymret på meg for tiden, spør hvordan det går, har et barn veldig sykt,

 

da smiler jeg og sier, "hadde blitt fortvilt om jeg ikke visste det bare er et tidsspørmål fra hun blir frisk".

 

En asperger-venn, lo så godt da jeg var der og hentet en boksepute, hun spurte hvordan det gikk og jeg svarte, jo det går jo ganske bra, men ...navn på barnet mitt, har fått enda en sykdom", så ramset jeg opp, og min venn bare lo, jeg lo, også sa jeg, Ja dette er jo bare til å le av, også lo vi begge to enda mer.

 

Det var en sånn latter, "nei nå kan man ikke få mer problemer", hva annet skal man gjøre da enn å le?

 

Se bare hvordan tanken på bank får deg til å glemme å si unnskyld og se lysere på akkurat nå

 

Du skal si unnskyld når det er en grunn for at du har gjort noe galt. Det gjør jeg også. Du sier unnskyld for nærmest å eksistere, da er noe galt. Da må du øve deg på å ta mer plass, tillate deg å ta andres tid, det er helt ok. For deg må dette innøves. Jeg er ingen tålmodig terapeut, har ikke begreper om hvordan overbevise deg, det jeg vet funker er å være ute, bli sliten, le, bli mer robust, og alt det blir man gjennom lek, snøballkrig, bank eller museumsbesøk

Om du tror du fornærmer noen bør din øvelse være å "ikke si/skrive unnskyld",

Om du krever plass, feks skriver mye her, bør din øvelse være å ikke be om unnskyldning for det, 

fordi du tar ikke stor plass du tar for lite plass.

Om du skulle fornærme noen, overlever alle en fornærmelse, gjør de ikke det, har de ett problem.

 

Men nå skal jeg ikke skrive mer om det, for dette her kan jeg lite om, men øv deg på å ikke si unnskyld, du er mer enn bra nok!!

Jeg håper virkelig det går bra med barnet ditt. Husker at du tidligere har fortalt om hvordan du har hatt syke barn, og må si at jeg synes det er veldig trist at du skal oppleve så mye vanskelig. Jeg er glad du finner litt humor i hverdagen, selv om du har mye å stri med. 

 

Takk, skjønne deg. Jeg skal forsøke å jobbe med det, selv om det strider i mot alt jeg føler for å gjøre. 

[umakenverdt]

Kan du ikke i det minste la det være opp til oss andre her på dol å bestemme om vi syns du er til bry eller ikke? Når jeg sier at jeg ikke syns du er til bry så er det noe jeg mener. Jeg forstår jo at du ikke klarer følge alle råd, at det kanskje går litt opp og ned med deg og at du har ekstremt lav selvtillitt. Sånn er det for mange. Men du er ikke til bry for meg, da hadde jeg jo sluttet å svare Deriomt har du fått fram den stae siden min så nå kommer jeg ikke til å slutte å plage deg før du har forstått at du ikke er til bry

 

Det er vanskelig å la være å tenke at det bare er fordi folk er høflige at de ikke sier en er til bry. Men jeg skal prøve å tro på at du ikke synes jeg er til bry, selv om jeg oppfører meg slik jeg gjør.