Hvordan holde maska?

[umakenverdt]

Er ikke frekt. Jeg håndterer det ikke. Jeg har prøvd i mange år, men det blir bare værre og værre. Noen ganger, selv om det er fryktelig slitsomt å ha fysiske smerter, så tenker jeg at det kanskje har reddet meg. Nå er jeg sykemeldt pga det, men jeg aner ikke hvordan jeg skulle overlevd om jeg ikke hadde vært sykemeldt. Jeg tenkte som deg at jeg ikke skulle utsette enda flere for meg og mine problemer, men jeg har gått til en lege på sykehuset pga vestibulitt og sist jeg var der sa hun at om jeg skulle ha noen sjans til å bli bra så måtte jeg oppsøke en psykolog. Hun mente det ikke var vanskelig å se på meg at jeg ikke hadde det bra. Hun har sagt det flere ganger, men jeg har tenkt at det er andre som trenger det mer enn meg så jeg vil ikke ta opp en plass. Men da jeg byttet fastlege og var der for smertene, spurte hun om det var noe mer og om jeg hadde det bra ellers. Da begynte jeg å gråte. Vi ble enige om at jeg skulle dra til en psykiatrisk sykepleier. Etter ca 10 timer der kommer hun fram til at jeg kanskje kan ha Asperger og at jeg bør utredes for det. Hun skulle snakke med legen min dersom hun fikk tak i henne. Nå føler jeg at jeg har brent lunta i begge ender hele livet, og at det ikke er mere lunte igjen. Jeg er helt tom, orker ikke tanken på å late som mer. Og siden jeg ikke orker late som mer så er jeg jo nødt til å få hjelp. Kanskje det viser seg at det faktisk er en grunn for alle mine problemer.

 

Det høres ikke ut som du har hatt det lett. Jeg skjønner at du har prøvd lenge, og at du ikke orker tanken på å late som mer. Håper virkelig du får god hjelp for dine vansker.

 

Jeg vet ikke om jeg har prøvd lenge og godt nok ennå. Jeg har til nå i livet ikke bidratt med noe til noen, og det smerter meg. Jeg vil så gjerne passe inn, men synes mennesker er så vanskelige. Jeg brenner også mye, og sliter med å klare å gjøre noe som gir meg noe positivt, men når det alltid har vært sånn, er det kanskje bare slik jeg er. Men når man verken bidrar med noe positivt til andre eller seg selv, sliter jeg litt med å se at jeg burde ta noen plass.

[Trine]

Det høres ikke ut som du har hatt det lett. Jeg skjønner at du har prøvd lenge, og at du ikke orker tanken på å late som mer. Håper virkelig du får god hjelp for dine vansker.

 

Jeg vet ikke om jeg har prøvd lenge og godt nok ennå. Jeg har til nå i livet ikke bidratt med noe til noen, og det smerter meg. Jeg vil så gjerne passe inn, men synes mennesker er så vanskelige. Jeg brenner også mye, og sliter med å klare å gjøre noe som gir meg noe positivt, men når det alltid har vært sånn, er det kanskje bare slik jeg er. Men når man verken bidrar med noe positivt til andre eller seg selv, sliter jeg litt med å se at jeg burde ta noen plass.

 

Tusen takk, det håper jeg også.

 

Kanskje du kan få hjelp slik at du kan bidra senere i livet. Tror ikke du blir bra av å grave deg selv lenger og lenger ned. Jeg er helt sikker på at du har noen egenskaper som andre vil kunne få glede av. Men først må du tenke på deg selv og gjøre det som vil tjene deg best. Du skal ta en plass for å få hjelp til å klare å bidra med noe positivt til deg selv. Hva er det du lever av dersom du ikke er i behandling og ikke jobber?

[umakenverdt]

Tusen takk, det håper jeg også.

 

Kanskje du kan få hjelp slik at du kan bidra senere i livet. Tror ikke du blir bra av å grave deg selv lenger og lenger ned. Jeg er helt sikker på at du har noen egenskaper som andre vil kunne få glede av. Men først må du tenke på deg selv og gjøre det som vil tjene deg best. Du skal ta en plass for å få hjelp til å klare å bidra med noe positivt til deg selv. Hva er det du lever av dersom du ikke er i behandling og ikke jobber?

 

Jeg er ikke helt sikker på det. Det som vil tjene meg best er å slippe å forholde meg til andre, slik at de ikke blir negativt påvirket. Men det er ikke mulig i dagens samfunn. 

 

Jeg er pr. nå i jobb, selv om jeg tviler på at jeg får bli der særlig lenge med tanke på hvor udugelig jeg er. 

[Trine]

Jeg er ikke helt sikker på det. Det som vil tjene meg best er å slippe å forholde meg til andre, slik at de ikke blir negativt påvirket. Men det er ikke mulig i dagens samfunn. 

 

Jeg er pr. nå i jobb, selv om jeg tviler på at jeg får bli der særlig lenge med tanke på hvor udugelig jeg er. 

 

Om du er i jobb så bidrar du jo da. Trives du i jobben da? Eller, trives du så godt som du er i stand til å trives?

[umakenverdt]

Om du er i jobb så bidrar du jo da. Trives du i jobben da? Eller, trives du så godt som du er i stand til å trives?

 

Jeg bidrar ikke fordi jeg får så lite til, og dermed skaper jeg mer problemer enn det som blir vunnet på å ha meg der. Jeg ødelegger for mine kolleger ved å være som jeg er. Jeg takler så lite at jeg ikke vet hva jeg burde gjøre. Jeg får så uendelig dårlig samvittighet for at jeg faktisk tar i mot lønn, men ellers hadde jeg ikke hatt noe å leve av.

[Trine]

Jeg bidrar ikke fordi jeg får så lite til, og dermed skaper jeg mer problemer enn det som blir vunnet på å ha meg der. Jeg ødelegger for mine kolleger ved å være som jeg er. Jeg takler så lite at jeg ikke vet hva jeg burde gjøre. Jeg får så uendelig dårlig samvittighet for at jeg faktisk tar i mot lønn, men ellers hadde jeg ikke hatt noe å leve av.

 

Hvordan vet du at du lager mer problemer enn det som blir vunnet på å ha deg der? Har de sagt det til deg? Dersom du ødelegger for dine kolleger ved å være sånn du er så burde jo det i seg selv være grunn god nok til å oppsøke hjelp. Da kanskje du kan få til å gjøre en enda bedre jobb enn det du allerede gjør. Jeg har forøvrig vanskelig for å tro at du gjør en så dårlig jobb som det du påstår, jeg er sånn selv også. Tror jeg gjør en dårligere jobb enn det jeg gjør. Eller akkurat nå gjør jeg jo en rimelig dårlig jobb da. Så nå har du en større nytteverdi enn meg, jeg er jo bare en utgift. Og alikevel så benytter jeg meg av helsevesenet, mens du prøver så godt du kan å skjule smertene. Det er da virkelig ikke rettferdig at jeg skal få hjelp og ikke du. Kanskje jeg må si fra meg retten til å få hjelp og løse alle mine problemer på egenhånd. Jeg gir jo ingenting tilbake. Du har en jobb som du tror du mister dersom du ikke klarer ta deg sammen. Har de forresten sagt det eller er det noe du tror? Dersom du blir bedre så kan du beholde jobben og tjene egne penger istedefor å leve på NAV, slik som jeg gjør. Tro meg, det er ikke særlig attraktivt å leve på NAV. Da kan du fortsette å bidra, men du vil ha overskudd til å bidra enda litt mer. Dersom det viser seg at du har en diagnose som ikke kan behandles så vil ting bli tilrettelagt slik at du kan fortsette å bidra dersom du ønsker det. Syns du skal slutte å tenke på hva du koster for andre. Du må jo betale for at jeg skal få noe å leve av. Tusen takk det setter jeg stor pris på.

[frosken]

Jeg bidrar ikke fordi jeg får så lite til, og dermed skaper jeg mer problemer enn det som blir vunnet på å ha meg der. Jeg ødelegger for mine kolleger ved å være som jeg er. Jeg takler så lite at jeg ikke vet hva jeg burde gjøre. Jeg får så uendelig dårlig samvittighet for at jeg faktisk tar i mot lønn, men ellers hadde jeg ikke hatt noe å leve av.

 

Du bør la det være opp til dine kolleger å vurdere hvordan de synes det er å jobbe sammen med deg. Du har tidligere tatt ganske grundig feil mht ditt prestasjonsnivå, og det er mye mulig at du feilvurderer denne gangen også. Prøv å fokusere på de oppgavene du skal utføre på jobb og se om du kan unnlate å surre deg inn i alle disse negative selvvurderingene.

[Trine]

Jeg blir egentlig litt bekymret for deg umakenverdt. Skulle så gjerne ønske du kunne tillate noen å hjelpe deg. Jeg vet hvordan det er å skulle bære på alt alene. Det er utrolig slitsomt. Man kan holde maska en stund, men det er bedre å jøre noe med situasjonen før maska faller av, noe den gjør på et eller annet tidspunkt.

[umakenverdt]

Jeg blir egentlig litt bekymret for deg umakenverdt. Skulle så gjerne ønske du kunne tillate noen å hjelpe deg. Jeg vet hvordan det er å skulle bære på alt alene. Det er utrolig slitsomt. Man kan holde maska en stund, men det er bedre å jøre noe med situasjonen før maska faller av, noe den gjør på et eller annet tidspunkt.

 

Den smuldrer opp. Klarer ikke slutte å gråte. Jeg er så veldig svak. Jeg gjør så mye feil. Lurer på om jeg fortjener å leve i det hele tatt, når jeg ødelegger slik for de rundt meg. 

[umakenverdt]

Hvordan vet du at du lager mer problemer enn det som blir vunnet på å ha deg der? Har de sagt det til deg? Dersom du ødelegger for dine kolleger ved å være sånn du er så burde jo det i seg selv være grunn god nok til å oppsøke hjelp. Da kanskje du kan få til å gjøre en enda bedre jobb enn det du allerede gjør. Jeg har forøvrig vanskelig for å tro at du gjør en så dårlig jobb som det du påstår, jeg er sånn selv også. Tror jeg gjør en dårligere jobb enn det jeg gjør. Eller akkurat nå gjør jeg jo en rimelig dårlig jobb da. Så nå har du en større nytteverdi enn meg, jeg er jo bare en utgift. Og alikevel så benytter jeg meg av helsevesenet, mens du prøver så godt du kan å skjule smertene. Det er da virkelig ikke rettferdig at jeg skal få hjelp og ikke du. Kanskje jeg må si fra meg retten til å få hjelp og løse alle mine problemer på egenhånd. Jeg gir jo ingenting tilbake. Du har en jobb som du tror du mister dersom du ikke klarer ta deg sammen. Har de forresten sagt det eller er det noe du tror? Dersom du blir bedre så kan du beholde jobben og tjene egne penger istedefor å leve på NAV, slik som jeg gjør. Tro meg, det er ikke særlig attraktivt å leve på NAV. Da kan du fortsette å bidra, men du vil ha overskudd til å bidra enda litt mer. Dersom det viser seg at du har en diagnose som ikke kan behandles så vil ting bli tilrettelagt slik at du kan fortsette å bidra dersom du ønsker det. Syns du skal slutte å tenke på hva du koster for andre. Du må jo betale for at jeg skal få noe å leve av. Tusen takk det setter jeg stor pris på.

 

Det er nok reelt at jeg gjør en så dårlig jobb. Jeg har ingen nytteverdi.Jeg har et vikariat, slik at jobben mister jeg uansett, det er bare et spørsmål om når. 

 Du har en smertesykdom som gjør at du ikke kan arbeide, og må behandles for den og annen sykdom. Du virker som en sterk person som har kommet i en veldig vanskelig situasjon. Jeg håper virkelig at det hjelper deg.

 

Jeg er vel kanskje bare svak, og det finnes vel ingen behandling for det uansett.

[Trine]

Det er nok reelt at jeg gjør en så dårlig jobb. Jeg har ingen nytteverdi.Jeg har et vikariat, slik at jobben mister jeg uansett, det er bare et spørsmål om når. 

 Du har en smertesykdom som gjør at du ikke kan arbeide, og må behandles for den og annen sykdom. Du virker som en sterk person som har kommet i en veldig vanskelig situasjon. Jeg håper virkelig at det hjelper deg.

 

Jeg er vel kanskje bare svak, og det finnes vel ingen behandling for det uansett.

 

Det kan like mye hende at du også har en sykdom. Jeg trodde også at jeg bare var svak, men nå kan det hende det faktisk er en grunn til at jeg er som jeg er. Hva er det du gjør som du mener er feil? Uansett så fortjener du like mye som alle andre å leve. Det er ingen som har mer rett på livet enn andre.

[Trine]

Hva slags jobb har du? Du behøver ikke svare om du ikke vil. Om du bare har et vikariat så hadde de vel byttet deg ut allerede dersom de ikke var fornøyd med deg.

[umakenverdt]

Det kan like mye hende at du også har en sykdom. Jeg trodde også at jeg bare var svak, men nå kan det hende det faktisk er en grunn til at jeg er som jeg er. Hva er det du gjør som du mener er feil? Uansett så fortjener du like mye som alle andre å leve. Det er ingen som har mer rett på livet enn andre.

 

 

Hva slags jobb har du? Du behøver ikke svare om du ikke vil. Om du bare har et vikariat så hadde de vel byttet deg ut allerede dersom de ikke var fornøyd med deg.

 

Jeg får ikke til arbeidsoppgavene mine. Jeg får ikke gjort det som skal gjøres. Jeg klarer ikke selv de enkleste oppgaver. Jeg jobber på et kontor. 

 

Jeg opplever at jeg er en konstant ødeleggende faktor for de andre jeg jobber sammen med. De sier meg nok opp i løpet av den nærmeste tiden. 

 

Jeg prøver, men får ingenting til. 

[AnonymBruker]

Jeg får ikke til arbeidsoppgavene mine. Jeg får ikke gjort det som skal gjøres. Jeg klarer ikke selv de enkleste oppgaver. Jeg jobber på et kontor. 

 

Jeg opplever at jeg er en konstant ødeleggende faktor for de andre jeg jobber sammen med. De sier meg nok opp i løpet av den nærmeste tiden. 

 

Jeg prøver, men får ingenting til. 

 

Er du nyutdannet?

Anonymous poster hash: 97846...8ba

[umakenverdt]

 

Er du nyutdannet?

 

 

Jeg er forholdsvis nyutdannet.

[AnonymBruker]

Jeg er forholdsvis nyutdannet.

 

Da "går" det seg sikkert til.

Anonymous poster hash: 97846...8ba

[umakenverdt]

 

Da "går" det seg sikkert til.

 

 

Jeg tviler litt på det, da jeg rett og slett er ødeleggende for de som er rundt meg. Jeg ødelegger for alle rundt meg og påvirker alltid stemningen i dårlig retning. 

[AnonymBruker]

Jeg tviler litt på det, da jeg rett og slett er ødeleggende for de som er rundt meg. Jeg ødelegger for alle rundt meg og påvirker alltid stemningen i dårlig retning. 

 

Tviler jeg på. Da hadde du nok allerede fått sparken.

 

Lykke til;)

Anonymous poster hash: 97846...8ba

[umakenverdt]

 

Tviler jeg på. Da hadde du nok allerede fått sparken.

 

Lykke til;)

 

 

Det finnes jo snille folk i denne verden som gir andre en ekstra mulighet, selv om de ikke fortjener den. Jeg tror det er på grunn av slike snille folk at jeg fremdeles står i vikariatet. Hvis ikke hadde jeg nok blitt kastet ut.

[Trine]

Jeg får ikke til arbeidsoppgavene mine. Jeg får ikke gjort det som skal gjøres. Jeg klarer ikke selv de enkleste oppgaver. Jeg jobber på et kontor. 

 

Jeg opplever at jeg er en konstant ødeleggende faktor for de andre jeg jobber sammen med. De sier meg nok opp i løpet av den nærmeste tiden. 

 

Jeg prøver, men får ingenting til. 

 

Har kollegaene dine sagt til deg at du bare ødelegger? Folk er ikke så snille at de beholder en vikar dersom de ikke er fornøyd med denne personen, så de er nok fornøyd med deg. Det er bare hodet ditt som ikke er fornøyd med deg. Det er det mulig å gjøre noe med.

 

Det jeg syns er litt rart er at du er villig til å la livet ditt gå til helvete bare fordi du ikke vil bry noen leger som du faktisk betaler skatt for å kunne bry.