Utredning asperger

[Trine]

Jeg mener det prinsipielt er en klar fordel å ikke lese seg opp på de testene man skal gjennomgå på forhånd. Samtidig så man nok gjennom en langvarig grundig utredning som regel uansett komme frem til korrekt resultat.

 

Når man f.eks. IQ-tester barn, så anses det f.eks. ikke hensiktsmessig å teste for ofte, fordi tidligere testing vil påvirke neste testresultat dersom det blir for kort tidsperiode i mellom. Tilsvarende med en haug av andre tester - dersom man av en eller annen grunn fristes til å påvirke testresultatet i en eller annen retning, så finnes det gode muligheter for det dersom man har god kjennskap til testen.

 

Nå som de fleste har gode muligheter til å sette seg inn i testers innhold på forhånd via nettet, så vet jo også utrederne at så er tilfellet, og kan ta høyde for det i sin totalvurdering. Folk kan jo ikke nektes å sette seg inn i testene på forhånd, men testene er ikke konstruert med tanke på det og skåringen er heller ikke beregnet på det, så for mye forhånds"trening" vil helt klart kunne gi et mindre sikkert testresultat.

 

Jeg tror også man kan øve seg slik at testresultatet blir feil. Men jeg tror det å sette seg inn i diagnosen kan slå begge veier. Det gjør det lettere for de som ønsker å late som de er friske/syke, men det gjør det også lettere for de som hele livet har latet som de er noe annet enn det de egentlig er. Ihvertfall syns jeg det. Nå visste jeg at de nok ikke forventer mye øyekontakt så da tenkte jeg ikke så mye på det mens jeg var der. Normalt tar det ganske mye av fokuset mitt fordi jeg har lært at man skal se på de man prater med.

[Trine]

hei!

jeg kjenner testene. De brukte de ikke på meg da jeg fikk diagnosen asperger, jeg fikk asperger uten utredning må jeg vel nesten skrive.

men pga av utprøving av oxytocin måtte jeg senere gjennom en sånn type utredning.

jeg husker historien om frosker på blader som flyr...jeg likte det ikke, og klarte ikke si stort, jeg fikk drahjelp av psykologen, hun fortalte hva som skjedde på sidene, så tok jeg neste side, jeg ble forbauset og syns dette fantasisystemet kom for brått på.

på historien om apekatten, ble jeg stiv, fordi jeg konsentrerte meg om å gjenfortelle historien nøyaktig som psykologen hadde fortalt den.

jeg holdt da hendene stivt ned og så ned i gulvet...fordi jeg konsentrerte meg, det de så på var ikke hvor nøyaktig og presist jeg gjenfortalte, men måten jeg oppførte meg på:-(

det plaget meg en stund, for jeg kan være løs og ledig og henslengt bare jeg ikke må konsentrere meg ekstremt.

jeg er ikke sånn stiv til daglig, jeg ble det fordi jeg ville gjøre det riktig.

kort tid etter tok jeg nøyaktig de samme testene på nytt, og da:-) husket jeg det så godt!!

både rekkefølger, systemer, historer osv...jeg var forberedt og de sa dette viste at slike tester ikke kan gjøres med så korte mellomrom når jeg tydeligvis husket for bra, gjenkjente og visste hva de var ute etter.

så der har nok Frosken rett.

men glad jeg slapp sånn utredning før jeg ble diagnostisert.

 

Jeg syns de fortellingene jeg måtte lage var plagsomme. Visste jo ikke hvor mye jeg skulle si, eller hva jeg skulle si. Så det ble jo ikke akkurat fortellinger da, jeg bare sa det jeg så.

[Madelenemie]

Jeg syns de fortellingene jeg måtte lage var plagsomme. Visste jo ikke hvor mye jeg skulle si, eller hva jeg skulle si. Så det ble jo ikke akkurat fortellinger da, jeg bare sa det jeg så.

Hei!

Ja samme gjorde jeg. Jeg har fantasi litt, tror jeg, men her kom det brått på.

Jeg måtte til og med plukke 4 ting fra en pose: jeg tok det som så ut som noe forståelig, en liten ball, en bil, et sånt monopolhus, "parasoll" (sånn man putter i drinker) ut i fra det skulle jeg lage en historie:-(

Jeg sa omtrent sånn: bilen kjørte til stranden, på stranden settes parasollen opp, ballen blir kastet i vannet også kjører bilen hjem til huset.

Altså det er så flaut....igjen ble jeg stresset, og mer opptatt av hva tingene gjør , feks den lille ballen, så ut som en badeball, da syns jeg det passer og kaste den i vannet...men så kjørte bilen hjem til huset, og uten at badeballen ble med tilbake:-(

Men det var pga av stress at historien ble så teknisk...hadde jeg visst/ vært litt forberedt hadde jeg klart dette bedre.

Psykologen viste meg først, hun plukket søppelsaker fra posen, feks en svambit...og jeg var glad jeg slapp å håndtereså vanskelige ting som skrot, det ville da blitt verre, men hun tok skrotet og laget en historie der hun lot som skrotet var noe annet, det hadde jeg ikke mestret.

Jeg var derfor litt lettet over at det lå gjen ting i posen som var noe klart definert.

Blir spennende da å få resultatet, du er sikkert spent:-)

[Madelenemie]

Jeg tror også man kan øve seg slik at testresultatet blir feil. Men jeg tror det å sette seg inn i diagnosen kan slå begge veier. Det gjør det lettere for de som ønsker å late som de er friske/syke, men det gjør det også lettere for de som hele livet har latet som de er noe annet enn det de egentlig er. Ihvertfall syns jeg det. Nå visste jeg at de nok ikke forventer mye øyekontakt så da tenkte jeg ikke så mye på det mens jeg var der. Normalt tar det ganske mye av fokuset mitt fordi jeg har lært at man skal se på de man prater med.

:-)

Jeg fikk nettopp høre via mitt barn, at en pasient spilte syk:-)

Det syns jeg høres veldig rart ut:-)

Psykiateren hadde sagt at enten man er syk og spiller frisk, eller man er frisk og spiller syk, at man er syk,

Det syns jeg også er morsomt:-)

Jeg tenkte, ja man skal ikke kunne snike seg unna en diagnose i vertfall:-)

[Trine]

Hei!

Ja samme gjorde jeg. Jeg har fantasi litt, tror jeg, men her kom det brått på.

Jeg måtte til og med plukke 4 ting fra en pose: jeg tok det som så ut som noe forståelig, en liten ball, en bil, et sånt monopolhus, "parasoll" (sånn man putter i drinker) ut i fra det skulle jeg lage en historie:-(

Jeg sa omtrent sånn: bilen kjørte til stranden, på stranden settes parasollen opp, ballen blir kastet i vannet også kjører bilen hjem til huset.

Altså det er så flaut....igjen ble jeg stresset, og mer opptatt av hva tingene gjør , feks den lille ballen, så ut som en badeball, da syns jeg det passer og kaste den i vannet...men så kjørte bilen hjem til huset, og uten at badeballen ble med tilbake:-(

Men det var pga av stress at historien ble så teknisk...hadde jeg visst/ vært litt forberedt hadde jeg klart dette bedre.

Psykologen viste meg først, hun plukket søppelsaker fra posen, feks en svambit...og jeg var glad jeg slapp å håndtereså vanskelige ting som skrot, det ville da blitt verre, men hun tok skrotet og laget en historie der hun lot som skrotet var noe annet, det hadde jeg ikke mestret.

Jeg var derfor litt lettet over at det lå gjen ting i posen som var noe klart definert.

Blir spennende da å få resultatet, du er sikkert spent:-)

 

Ja, det måtte jeg også. Plukke 5 ting og lage en historie. Valgte en snor som vei og en bil som kjørte på veien, og en fjær så bilen liksom hadde kjørt på en fugl, så en kloss med en svamp oppå som skulle være vaskehall så bilen fikk vasket bort fuglesplætten. Ble stressa og syns det hele var ganske teit.

 

Ja, er veldig spent

[slabbedask]

Ja, det måtte jeg også. Plukke 5 ting og lage en historie. Valgte en snor som vei og en bil som kjørte på veien, og en fjær så bilen liksom hadde kjørt på en fugl, så en kloss med en svamp oppå som skulle være vaskehall så bilen fikk vasket bort fuglesplætten. Ble stressa og syns det hele var ganske teit.

 

Det er forståelig. Glad jeg slapp det der. Høres definitivt ut som no slags 'barneutrednings'. 

 

Kan ikke finne noe om denne type "oppgaver" i "Retningslinjer for diagnostisering av autismespekterforstyrrelser hos voksne"?

 

http://www.oslo-universitetssykehus.no/SiteCollectionDocuments/Om%20oss/Avdelinger/Kvinne-%20og%20barneklinikken/RFM/Retningslinjer%20utredning%20ASF%20voksne.pdf

[Madelenemie]

Ja, det måtte jeg også. Plukke 5 ting og lage en historie. Valgte en snor som vei og en bil som kjørte på veien, og en fjær så bilen liksom hadde kjørt på en fugl, så en kloss med en svamp oppå som skulle være vaskehall så bilen fikk vasket bort fuglesplætten. Ble stressa og syns det hele var ganske teit.

 

Ja, er veldig spent

Uff...

Glad jeg slapp sånt for å få diagnosen:-(

Syns det virker veldig rart i forhold til utredning av voksne. Min psykiater sa også det, hun bruker ikke dette, men pga av den studien om oxytocin så måtte jeg. Men andre gang husket jeg jo "alt" også listene med ting, og at jeg sorterte de.

Jeg husker bedre etter en tid.

Så hele testen ble preget av at jeg husket den:-)

Men de bruker mange andre spørsmål på voksne som er rare, feks fikk min sønn, snart voksen, spørsmål som,

" hvis du besøker noen, du er litt sliten, og du ser de har et deilig mykt gulvteppe, vil du da legge deg ned litt for å hvile?"

Det ga oss i vertfall en veldig laang og god latter, de spørsmålene der!:-)

[Madelenemie]

Det er forståelig. Glad jeg slapp det der. Høres definitivt ut som no slags 'barneutrednings'. 

 

Kan ikke finne noe om denne type "oppgaver" i "Retningslinjer for diagnostisering av autismespekterforstyrrelser hos voksne"?

 

http://www.oslo-universitetssykehus.no/SiteCollectionDocuments/Om%20oss/Avdelinger/Kvinne-%20og%20barneklinikken/RFM/Retningslinjer%20utredning%20ASF%20voksne.pdf

Hei

Ja det er jeg glad jeg slapp også,

Vet ikke om jeg hadde fått en diagnose om de baserte det på sånt type barneutredning,

Min psykiater kalte det det, men jeg tok det bare pga av den oxytocinstudien, men så ødela jeg hele ved at jeg husket for bra, gang Nr 2.

[Solemnity]

Jeg gjorde ingen slike oppgaver. Det var mange spørreskjema og mange spørsmål til partner, foreldre, søsken og venner. Om barndom, familiehistorikk osv. En del spørsmål relatert til oppfatning om verden rundt meg. Heldigvis ikke slik historiefortelling, det tror jeg ikke jeg hadde orket.

[slabbedask]

Hei

Ja det er jeg glad jeg slapp også,

 

Ja, jeg syntes det er pinlig nok at de skulle snakke med foreldre...

 

Men men. 

[Madelenemie]

Ja, jeg syntes det er pinlig nok at de skulle snakke med foreldre...

 

Men men.

Ja jeg slapp det også,

Men de snakket med min mann og leste fra min barnejournal.

Jeg syns det var helt ok at de snakket med min mann, selv om min psykiater og min mann forstod hverandre veldig godt og jeg av og til følte de forstod noe jeg ikke forstod. Men jeg var så utslitt på den tiden at jeg klarte vel knapt å tenke på om noe var flaut,

Men senere når jeg ble , bevisst, mer rundt de mellommenneskelige rellasjoner kom slike ting til min bevissthet.

[FGT]

Jeg har startet utredning nå. Fikk masse påstander som jeg skulle krysse av på om jeg var enig, litt enig, litt uenig og helt uenig i. Samme skjema finnes på nett. Jeg husker ikke helt hva jeg svarte, men da jeg prøvde hjemme og krysset av der jeg tror jeg krysset av på utredningen så fikk jeg 41. Vet ikke helt hva det vil si. Så fikk jeg masse spørsmål og oppgaver som jeg skulle svare på mens de filmet. Skulle blandt annet lage fortellinger ut ifra ting og bilder. Syns det er vanskelig. Den ene var en bok med bilder av frosker som fløy på blader også mistet de bladene da det ble dagen også var det noen griser som fløy. Visste ikke hva jeg skulle fortelle jeg, så jeg sa bare det jeg så på bildene. Også var det noen bilder med apekatter og kokosnøtter, der skulle jeg se på bildene, så tok hun de bort også skulle jeg fortelle hva jeg så. Nå lurer jeg så fælt på om jeg gjorde det riktig. Skulle ønske hun sa noe om det. Hvordan er det normalt å løse sånne oppgaver?

Har ikke vært borte i en slik utredning.Er det en voksen utredning ? Det inbefatter sant nok noen histhistorier med tegninger og slike ting. Men slike ja og nei svar kan være vanskelig.Det kan ha noe med nor noen spør deg : hvordan har du det? Du kjenner jeg heller ikke til, hvis en kun skal utredes på asperger. Var i utgangspunktet lagt inn for utredning foren depressiv tilstand, der de måtte være åpen med mange forskjellige tester,intervjuer, oppservasjoner.

[FGT]

Ja, jeg syntes det er pinlig nok at de skulle snakke med foreldre...

Men men.

Det er ikke alltid de har så mye å komme med heller. De ser mange ganger ikke slike ting,eller har vært optatt av det heller, særlig nå en har levd en god stund. Endret 22. mars 2015 av FGT

[Trine]

:-)

Jeg fikk nettopp høre via mitt barn, at en pasient spilte syk:-)

Det syns jeg høres veldig rart ut:-)

Psykiateren hadde sagt at enten man er syk og spiller frisk, eller man er frisk og spiller syk, at man er syk,

Det syns jeg også er morsomt:-)

Jeg tenkte, ja man skal ikke kunne snike seg unna en diagnose i vertfall:-)

 

Det er jo kanskje sant det. Man er vel ikke frisk om man ønsker å være syk.

[Trine]

Hun sa de tok slike tester på voksne. Dette er kun utredning for autisme, så om det er noe annet som er problemet mitt så må jeg sendes et nytt sted. Var en pedagogdame som jeg pratet med, så skal jeg til en lege også vil de kalle inn foreldrene mine til samtale. Jeg får vel bare gjøre som de sier. Er visst et helt team som skal se på det og vurdere.

[slabbedask]

Det er jo kanskje sant det. Man er vel ikke frisk om man ønsker å være syk.

 

Så kan man jo diskutere om AS er en sykdom da. 

[Madelenemie]

Hun sa de tok slike tester på voksne. Dette er kun utredning for autisme, så om det er noe annet som er problemet mitt så må jeg sendes et nytt sted. Var en pedagogdame som jeg pratet med, så skal jeg til en lege også vil de kalle inn foreldrene mine til samtale. Jeg får vel bare gjøre som de sier. Er visst et helt team som skal se på det og vurdere.

Ja ok.

Og det er ulempen,

De finner kun autisme. Ikke komorbide tilstander som mange får med årene.

Ved Telemark sykehus utredet de bredt, de fant at mitt ene barn hadde autisme men også ocd og angst,

De sa dette var fordi de brukte utredningsverktrøy som ikke ensidig fokuserte på kun AUtisme, det syns jeg hørtes fornuftig ut.

Endret 22. mars 2015 av Madelenemie

[Trine]

Ja ok.

Og det er ulempen,

De finner kun autisme. Ikke komorbide tilstander som mange får med årene.

Ved Telemark sykehus utredet de bredt, de fant at mitt ene barn hadde autisme men også ocd og angst,

De sa dette var fordi de brukte utredningsverktrøy som ikke ensidig fokuserte på kun AUtisme, det syns jeg hørtes fornuftig ut.

 

Ja, det syns jeg også virker mer fornuftig.

 

 

Så kan man jo diskutere om AS er en sykdom da. 

 

Ja, det er jo ikke en sykdom

[Madelenemie]

Så kan man jo diskutere om AS er en sykdom da. 

Hei!

Hva kaller du Asperger da?

Jeg tenker på for de av oss som feks verken klarer arbeidsliv eller å omgås sosialt uten at andre får en forklaring??

Jeg går i en gruppe med Asperger kvinner som er flinke yrkesmessig, de føder barn i sine permisjoner og er lykkelig tilbake i jobb mellom permisjonene. Ja de er flinke. De bruker alle teknikker jeg foreslår på dol for andre, de lykkes fult og helt, jeg strever fælt.

Av og til tenkte jeg på gruppen, " hvorfor fikk du Asperger syndrom?" Men så glemmer jeg det, for jeg blir imponert over teknikkene, effektiviteten og vellykketheten.

Jeg fødte bare barn og det gikk fint, men jeg klarer ikke manøvrere mellom barn, karriere , jobb, hektisk hverdagsliv osv...

Det var da jeg ble syk, så syk at jeg fikk hjelp

Jeg har sluttet i gruppen, jeg syns NT mennesker gir meg mer, de får jo til det samme, men jeg forstår bedre hvorfor, dessuten er de hakkene mer omtenksomme, og forståelsesfulle. Og det betyr en del, når man har autismeproblemer.

[frosken]

Så kan man jo diskutere om AS er en sykdom da. 

 

Det kan man godt diskutere, men for at en slik diskusjon skal være meningsfull, så man da også tydeliggjøre hva man legger  begrepet sykdom.  Det samme gjelder for øvrig når det gjelder begrepet funksjonshemming.

 

Det finnes mange ulike tilstander som periodevis har blitt diskutert hvorvidt skal defineres som sykdom/funksjonshemming eller ikke. Det mest omtalte eksempelet er døvhet, som ofte defineres som språklig minoritet og ikke sykdom/funksjonshemming.  Men  når det kommer til diskusjon om rettigheter som vanligvis forutsetter sykdom, så mener de fleste at de vil ha samme rettigheter som syke.