Utredning asperger

[Trine]

Joda, skade er et begrep, men slik jeg bruker sykdomsbegrepet så er det et overbegrep som rommer også skade og det du kaller lyte.

 

Disse begrepene kan brukes på mange måter, og så lenge man er tydelig på hvordan man velger å bruke dem, så vil ulike begrepsinnhold være helt adekvat.

 

Nå føler jeg du kompliserer ting. Det er ikke jeg som kaller det lyte. Du kan lese det overalt i trygdesaker. Det er vel en grunn til at de skiller disse begrepene og ikke kaller alt for sykdom? Om du mener alt er sykdom så kunne du sagt det med en gang, at skader også er sykdom. Din oppfatning av ordet sykdom strekker seg da langt over det andre definerer som sykdom. Da er det ikke rart det blir misforståelser. Hvorfor da i det hele tatt ha ordene skade og lyte?

[Toga]

Man krangler ikke om begreper. Man blir enige om begreper, og krangler om følgene.

 

Så sånn er det.

[frosken]

Man krangler ikke om begreper. Man blir enige om begreper, og krangler om følgene.

Så sånn er det.

Nettopp ;-)

[AnonymBruker]

Nå føler jeg du kompliserer ting. Det er ikke jeg som kaller det lyte. Du kan lese det overalt i trygdesaker. Det er vel en grunn til at de skiller disse begrepene og ikke kaller alt for sykdom? Om du mener alt er sykdom så kunne du sagt det med en gang, at skader også er sykdom. Din oppfatning av ordet sykdom strekker seg da langt over det andre definerer som sykdom. Da er det ikke rart det blir misforståelser. Hvorfor da i det hele tatt ha ordene skade og lyte?

 

Jeg har sett trygderettskjennelser som kalles aspergers syndrom både sykdom og lyte, så tror ikke det skillet er så sterkt i trygderetten egentlig. Grunnen til at den omfatter både sykdom, skade og lyte er vel at man skal slippe slike diskusjoner når det gjelder en så viktig rettighet som rettigheter etter folketrygden er. Da (i trygderettslig sammenheng) spiller det ingen rolle om det er en sykdom eller en lyte, det omfattes uansett

I andre sammenhenger kan det sikkert ha større betydning, men i rettslig sammenheng tror jeg i alle fall man er (til en viss grad) oppmerksom på disse uenighetene og dermed bruker uttrykk slik at man sikrer at alle man ønsker å omfatte blir omfattet.

Anonymous poster hash: c1ecb...509

[Toga]

I stedet for å bruke froskens superbegrep sykdom, for å slippe forvirring, så kan man jo kalle alt sammen for "funksjons- og livskvalitets-nedsettende avvik".

 

Funksjons- og livskvalitets-nedsettende avvik.

[FGT]

Ja på noen områder, men en kan få store utfordringer , som ikke trenger å være det for mange andre, andre, som kan gi indre stress og kan bli syk, å få tilleggsvansker og trygd med å ha ha asperger.

[FGT]

Og hvordan definerer du så sykdom?

Sykdom er en fellesbetegnelse for tilstander som er karakterisert av forstyrrelser av organismens normale fynksjoner. Mens asperger er et syndrom.

Endret 23. mars 2015 av FGT

[IsabellaMaria]

Som en med asperger, tenker jeg at autisme kan være lyte, syndrom og/eller sykdom helt avhengig av hvor hardt man er rammet av det.

[FGT]

Som en med asperger, tenker jeg at autisme kan være lyte, syndrom og/eller sykdom helt avhengig av hvor hardt man er rammet av det.

For meg blir dette gal innfalsvinkel, fordi en kan ikke være mer en blind, hvis en er blind.Er døv så er man døv, hverken mer heller mindre. Mangler man en lillefinger, så mangler man en lillefinger, ikke pekefinger, eller hele handa. Det er heller hva en kan gjøre ut av situasjonen å ha AS, ikke hvor hardt en er rammet.

[slabbedask]

For meg blir dette gal innfalsvinkel, fordi en kan ikke være mer en blind, hvis en er blind.Er døv så er man døv, hverken mer heller mindre. Mangler man en lillefinger, så mangler man en lillefinger, ikke pekefinger, eller hele handa. Det er heller hva en kan gjøre ut av situasjonen å ha AS, ikke hvor hardt en er rammet.

 

Men hva en kan gjøre med situasjonen henger da sammen med hvor "hardt en er rammet", vil jeg tro.

[FGT]

Men hva en kan gjøre med situasjonen henger da sammen med hvor "hardt en er rammet", vil jeg tro.

Hvor skal en sette grensen da? AS eller autisme? Selv om vi er kommet dit at en kan kaste alt i en stor sekk og kalle autismespektforstyrrelser, så kommer AS diagnosen noe seg selv.Før mente man mye klarere at As hørte egenlig ikke til vanlig autisme.

[slabbedask]

Hvor skal en sette grensen da? AS eller autisme? Selv om vi er kommet dit at en kan kaste alt i en stor sekk og kalle autismespektforstyrrelser, så kommer AS diagnosen noe seg selv.Før mente man mye klarere at As hørte egenlig ikke til vanlig autisme.

 

Man må vel avgjøre graden av "funksjonsnedsettelse". Det er det som teller, ikke diagnosen i seg selv.

[FGT]

Man må vel avgjøre graden av "funksjonsnedsettelse". Det er det som teller, ikke diagnosen i seg selv.

Ja, og da blir det andre ting også som avgjør det, altså funksjonsnedsettelse.

[IsabellaMaria]

For meg blir dette gal innfalsvinkel, fordi en kan ikke være mer en blind, hvis en er blind.Er døv så er man døv, hverken mer heller mindre. Mangler man en lillefinger, så mangler man en lillefinger, ikke pekefinger, eller hele handa. Det er heller hva en kan gjøre ut av situasjonen å ha AS, ikke hvor hardt en er rammet.

Autisme er et spektrum og det er avhengig av hvor hardt man er rammet hvordan man klarer seg.

[Madelenemie]

Autisme er et spektrum og det er avhengig av hvor hardt man er rammet hvordan man klarer seg.

Hei!

 

Ja det tror jeg du har rett i.

 

Samtidig er tidlig diagnose og god oppfølging, tilrettelegging og forståelse fra omgivelsene viktig og avgjørende for hvordan mennesker med autisme klarer seg.

 

Feks lykkes alle våre faglig og skolemessig, men så bruker vi enormt mye mer tid enn andre foreldre på lekser, å be om tilrettelegging, gå på møter, kjempe for barna, men igjen, siden de alle er begavede, litt mer enn gjennomsnittet innenfor sine fagfelt, så har de et enormt potensialet i seg, nettopp pga sin autisme, fordi de går så opp i sine interesser.

Dette potensialet bestemte vi oss for å satse på.

[AnonymBruker]

Hei!

 

Ja det tror jeg du har rett i.

 

Samtidig er tidlig diagnose og god oppfølging, tilrettelegging og forståelse fra omgivelsene viktig og avgjørende for hvordan mennesker med autisme klarer seg.

 

Feks lykkes alle våre faglig og skolemessig, men så bruker vi enormt mye mer tid enn andre foreldre på lekser, å be om tilrettelegging, gå på møter, kjempe for barna, men igjen, siden de alle er begavede, litt mer enn gjennomsnittet innenfor sine fagfelt, så har de et enormt potensialet i seg, nettopp pga sin autisme, fordi de går så opp i sine interesser.

Dette potensialet bestemte vi oss for å satse på.

Det høres flott ut. Så flinke dere er! Arbeider dere like mye med at de skal klare seg på andre av livets arenaer, som i det sosiale - få seg venner etc? 

Anonymous poster hash: 6bc58...567

[Madelenemie]

 

Det høres flott ut. Så flinke dere er! Arbeider dere like mye med at de skal klare seg på andre av livets arenaer, som i det sosiale - få seg venner etc? 

Anonymous poster hash: 6bc58...567

 

Hei!

 

Ja jeg trodde jeg skrev det.

 

Ja vi har et veldig åpent hjem, og inviterer ofte deres venner hit, jeg lager da mat og gjør det hyggelig.

 

De er langt flinkere enn meg sosialt, så øvelse hjelper, de har også flere venner.

 

Jeg kan være kjapp med å tenke at venner ikke er viktig, men takket være menneskene på barnehabiliteringen får jeg gode og nødvendige innspill og perspektiver og ikke minst hjelp.

 

Heldigvis foretrekker jeg barn, dvs jeg syns barnas venner er hyggeligere å ha i hus enn foreldre, de fleste på min alder liker jeg ikke, jeg forstår meg ikke så godt på damer og menn på min egen alder, men noen fedre har jeg litt bedre kontakt med, da pga av drageflygning og friluftsliv.

[Manomano]

Hei. Har akkurat vært igjenom det samme. De filmet under tiden jeg skulle fortelle om froskene, og når jeg skulle svare på forskjellige spørsmål. Jeg hadde snakket med en overlege i 20 min, filmet i ca 1 -2 timer og ut ifra det og ados så hadde jeg visst ikke autistiske trekk i det hele tatt. Selv om 2 leger, 1 psykolog og 1 nevropsykolog sier noe annet. Og jeg tenker da hvordan kan man diagnosere noen ved å se de på film? Og snakket med personen i 1 time? Litt rart synes jeg ihvertfall. Jeg er flink med 1-1 samtaler, men takler dårlig masse mennesker rundt meg. Er dårlig på small talk. Jeg har hele livet strevd med å få venner, jeg takler stress veldig dårlig og blir fort irritert/sint om noen kommer forsent eller gjør om planer på kort varsel. Jeg kan være på besøk hos folk over en kort periode, men må da ha noen dager alene etterpå. Jeg sover veldig dårlig på natten, og dette har vært slik så lenge jeg kan huske. Jeg tar ting ofte alt for bokstavelig, glemmer mye og blir oppslukt av noe jeg synes er spennede å drive med. Glemmer da tid og sted. Liker å se filmer. Jeg må alltid skrive ting flere ganger for å huske det jeg skal gjøre. Jeg gnir pekefingeren og tommelen sammen ofte. Takler høylytte mennesker dårlig. Liker ikke at de ser for mye på meg.. Jeg er mye ensom, ikke pga jeg ønsker det, men fordi jeg ikke klarer å holde en samtale gående. Og jeg gjentar meg selv mye når jeg snakker. Så at dette kun er ADHD? Det tror ikke jeg.. Stress sa de at det kunne være men da har jeg vært stressa i alle år jeg da...

[AnonymBruker]

Hei. Har akkurat vært igjenom det samme. De filmet under tiden jeg skulle fortelle om froskene, og når jeg skulle svare på forskjellige spørsmål. Jeg hadde snakket med en overlege i 20 min, filmet i ca 1 -2 timer og ut ifra det og ados så hadde jeg visst ikke autistiske trekk i det hele tatt. Selv om 2 leger, 1 psykolog og 1 nevropsykolog sier noe annet. Og jeg tenker da hvordan kan man diagnosere noen ved å se de på film? Og snakket med personen i 1 time? Litt rart synes jeg ihvertfall. Jeg er flink med 1-1 samtaler, men takler dårlig masse mennesker rundt meg. Er dårlig på small talk. Jeg har hele livet strevd med å få venner, jeg takler stress veldig dårlig og blir fort irritert/sint om noen kommer forsent eller gjør om planer på kort varsel. Jeg kan være på besøk hos folk over en kort periode, men må da ha noen dager alene etterpå. Jeg sover veldig dårlig på natten, og dette har vært slik så lenge jeg kan huske. Jeg tar ting ofte alt for bokstavelig, glemmer mye og blir oppslukt av noe jeg synes er spennede å drive med. Glemmer da tid og sted. Liker å se filmer. Jeg må alltid skrive ting flere ganger for å huske det jeg skal gjøre. Jeg gnir pekefingeren og tommelen sammen ofte. Takler høylytte mennesker dårlig. Liker ikke at de ser for mye på meg.. Jeg er mye ensom, ikke pga jeg ønsker det, men fordi jeg ikke klarer å holde en samtale gående. Og jeg gjentar meg selv mye når jeg snakker. Så at dette kun er ADHD? Det tror ikke jeg.. Stress sa de at det kunne være men da har jeg vært stressa i alle år jeg da...

 

Hvordan kan man i det hele tatt stole på diagnoser når hvilken diagnose man ender opp med avhenger helt av den som gjør utredningen? Det er bare tull alt sammen.

Anonymous poster hash: 0e398...c5c

[Trine]

Hei. Har akkurat vært igjenom det samme. De filmet under tiden jeg skulle fortelle om froskene, og når jeg skulle svare på forskjellige spørsmål. Jeg hadde snakket med en overlege i 20 min, filmet i ca 1 -2 timer og ut ifra det og ados så hadde jeg visst ikke autistiske trekk i det hele tatt. Selv om 2 leger, 1 psykolog og 1 nevropsykolog sier noe annet. Og jeg tenker da hvordan kan man diagnosere noen ved å se de på film? Og snakket med personen i 1 time? Litt rart synes jeg ihvertfall. Jeg er flink med 1-1 samtaler, men takler dårlig masse mennesker rundt meg. Er dårlig på small talk. Jeg har hele livet strevd med å få venner, jeg takler stress veldig dårlig og blir fort irritert/sint om noen kommer forsent eller gjør om planer på kort varsel. Jeg kan være på besøk hos folk over en kort periode, men må da ha noen dager alene etterpå. Jeg sover veldig dårlig på natten, og dette har vært slik så lenge jeg kan huske. Jeg tar ting ofte alt for bokstavelig, glemmer mye og blir oppslukt av noe jeg synes er spennede å drive med. Glemmer da tid og sted. Liker å se filmer. Jeg må alltid skrive ting flere ganger for å huske det jeg skal gjøre. Jeg gnir pekefingeren og tommelen sammen ofte. Takler høylytte mennesker dårlig. Liker ikke at de ser for mye på meg.. Jeg er mye ensom, ikke pga jeg ønsker det, men fordi jeg ikke klarer å holde en samtale gående. Og jeg gjentar meg selv mye når jeg snakker. Så at dette kun er ADHD? Det tror ikke jeg.. Stress sa de at det kunne være men da har jeg vært stressa i alle år jeg da...

 

Var du på Glenne? Jeg var der litt over en time første gangen, hos en pedagogdame. Så var jeg hos legen i en time. Men så har jeg også skrevet veldig mye som legen min la ved henvisningen, men legen sa han ikke hadde lest det. Håper han gjør det. Jeg klarer ikke si noe og svarer kun akkurat på det jeg blir spurt om. Tok en test på ADHD og der scooret jeg visst høyt. Men om så mange mistenker asperger hos deg så kanskje du burde få en annen lege til å utrede deg. Sa de at det kun var ADHD? Jeg har lest mye nå og funnet ut at det er mye likt i ADHD og asperger, spesielt om du er jente. Jeg vet ikke hva du er.