Gå til innhold

Hva er dine mål?


Anbefalte innlegg

umakenverdt

Jeg vil jo prøve latuda, men men det er jo ikke jeg som bestemmer det :( Ja håper det går bedre snart, det ser litt svart ut nå med alle disse bivirkningene. Kanskje jeg burde holdt meg til 3 mg. 

 

Har du spurt om du kan prøve det? Har de i så fall sagt hvorfor ikke? Jeg tror ikke jeg ville forandret dosen uten å gjøre det i samarbeid med medisinsk personell. 

Fortsetter under...

stjernestøv

Har du spurt om du kan prøve det? Har de i så fall sagt hvorfor ikke? Jeg tror ikke jeg ville forandret dosen uten å gjøre det i samarbeid med medisinsk personell. 

ar spurt ja og det ble ikke aktuelt, da ble jeg visst nesten prøvekanin virket det som. Men den er jo utprøvd. Så jo hva som skjedde da jeg reuserte, ble dårlig og jeg hater å være dårlig. Men jeg hater også medisiner.

AnonymBruker

Det kan jeg forstå at en har som mål :) Har du noen mer overordnede mål også, for hva ønsker du å bli psykisk stabil?

Jeg har det greit på alle vis.  Det er bare psyken som ødelegger alt for mye av livet mitt.

 

Når jeg var ungdom hadde jeg et mål. Og det var å bli slank.  Jeg trodde at bare jeg ble slank så ville jeg bli lykkelig.  I dag vet jeg mye bedre. 

 

Er jeg frisk setter jeg pris på alle små ting i livet.  Jeg trenger ikke høye mål.  Jeg liker å gå tur. Jeg har hus, mann og barn.  Økonomi til å handle det meste vi trenger. Jobb jeg trives i. Slik sett har jeg vel oppnådd noen mål. 

 

Er jeg syk nytter ingenting av dette. 

 

Det siste du spør om. For hva ønsker jeg å bli psykisk stabil?  Det er for å glede meg over det jeg har. 

Anonymous poster hash: ed425...1da

Annonse

umakenverdt

ar spurt ja og det ble ikke aktuelt, da ble jeg visst nesten prøvekanin virket det som. Men den er jo utprøvd. Så jo hva som skjedde da jeg reuserte, ble dårlig og jeg hater å være dårlig. Men jeg hater også medisiner.

 

Jeg skjønner det, valg mellom pest og kolera da altså. Jeg sender deg noen gode tanker i alle fall! Og ta vare på de gode øyeblikkene når de er der. Du er fin!

umakenverdt

 

Jeg har det greit på alle vis.  Det er bare psyken som ødelegger alt for mye av livet mitt.

 

Når jeg var ungdom hadde jeg et mål. Og det var å bli slank.  Jeg trodde at bare jeg ble slank så ville jeg bli lykkelig.  I dag vet jeg mye bedre. 

 

Er jeg frisk setter jeg pris på alle små ting i livet.  Jeg trenger ikke høye mål.  Jeg liker å gå tur. Jeg har hus, mann og barn.  Økonomi til å handle det meste vi trenger. Jobb jeg trives i. Slik sett har jeg vel oppnådd noen mål. 

 

Er jeg syk nytter ingenting av dette. 

 

Det siste du spør om. For hva ønsker jeg å bli psykisk stabil?  Det er for å glede meg over det jeg har. 

 

Jeg synes dette var et fint svar! Og en virkelig god tanke bak hvorfor du ønsker å bli psykisk stabil. Skulle virkelig ønske du klarte det, da det synes som du har mye i livet som kan gi deg glede :)

umakenverdt

Har hverken mål eller ambisjoner. Liker best å sove.

 

Det er noe med det du skriver og med måten du skriver på som berører meg veldig. Jeg skulle ønske det var noe som kunne gi deg litt mer i livet, men jeg vet ikke helt hva det skulle være. Jeg håper virkelig det ligger noe fint i din fremtid!

Endret av umakenverdt
stjernestøv

Jeg skjønner det, valg mellom pest og kolera da altså. Jeg sender deg noen gode tanker i alle fall! Og ta vare på de gode øyeblikkene når de er der. Du er fin!

Tusen takk for det :) Jeg nyter de gode øyeblikkene :) Ja det er valg mellom pest og kolera :( Virkelig. 

AnonymBruker

Mine mål er

1.) Å glede meg over små, hverdagslige ting, og alle de øvrige tingene som man kan sette pris på: natur, musikk, bøker. Hver dag. Det fins så mye fantastisk som ikke koster noe at det er helt utrolig, nok til at man kan oppdage noe nytt hver dag. Det er for dumt å gå glipp av det, det er gratis mening med livet. Og god mat. Nesten grunn nok til å leve alene.

 

2.) Å ikke ønske å være noen andre enn jeg er, siden det tross alt er det absolutt mest hensiktsmessige. Man får jobbe med det man har.  

 

3.) Å vende fokus utover og ikke innover. Å fokusere på meg selv hindrer meg å oppfatte andre ting, som er mye mer interessante.

 

4.) Å ikke frykte motstand eller problemer som måtte oppstå. Noe ubehag kan man ikke unngå, så man får takle det etterhvert som det kommer. Men problemer kan også være ganske interessante, man kan lære mye om mennesker, seg selv, og livet generelt av de, og komme ut på den andre siden som et litt klokere menneske. Og de fleste problemer er ikke større enn man gjør de selv, det er utrolig hvor mye man selv kan påvirke opplevelsen av ting. 

 

5.) Akseptere fortiden: når man aksepterer fortiden, til tross for at ting ikke ble som man har tenkt, så kan man ikke frykte framtiden. Det høres sikkert ut som jeg ikke aner hva jeg snakker om, men jeg har gått fra å tenke at jeg like gjerne kunne vært død, til å merke at jeg egentlig er ganske glad i livet, og spent på hva det har å bringe videre. Så etter år med bekymring er mitt overordnede mål nå å følge hjertet i mine valg, gjøre det som føles riktig uten å være redd for at jeg ikke greier det, jobbe for det jeg vil uten å tenke på framtiden, framtiden passer seg selv. Mål var for meg noe jeg forbant med en figur langt der framme som flyttet seg to skritt vekk for hvert skritt jeg nærmet meg, og det genererte bare en følelse av håpløshet. Nå tenker jeg at man må bare finne ut hva som føles riktig her og nå, og stupe i det, det blir ikke feil uansett. Dette jobber jeg med hver dag, og jeg merker etterhvert som tiden går at terskelen for hva som føles mulig stadig blir lavere:-) 

 



Anonymous poster hash: 6b84c...953
påskelilje

Nei, når jeg skrev ikke noe stort, så mente jeg altså også veldig små ting, og begrepet "lære" er vel kanskje å trekke det litt langt ;) Jeg tenkte på lage en middagsrett jeg aldri har laget før, lese om et tema jeg interesserer meg for men som jeg kan lite om, gå på tur et sted jeg ikke har vært før, handle på en butikk jeg aldri har vært på før, lære noen nye ord enten på norsk eller andre språk, dyrke agurker eller andre grønnsaker, snakke med et menneske man ikke har snakket særlig mye med før.

 

Mulighetene er mange, det var det jeg kom på for øyeblikket, men det kan altså være knøttsmå ting altså :)

Så spennende mål! Dette synes jeg var kjempeinteressant og lurt! Fin måte å utvide egen horisont på, og øve seg på å utvide grenser. Har aldri tenkt på den måten, men mulig jeg skal gjøre det!

Annonse

påskelilje

Jeg har egentlig hatt et litt planløst liv, uten så mange mål. Hadde et sterkt ønske som ungdom, å få meg kjæreste. De fleste vennene mine hadde minst en kjæreste gjennom tenårene, jeg var bare lykkelig og ulykkelig forelsket, uten at de guttene jeg falt for, falt for meg... Men så traff jeg en som også ble forelsket i meg (da var jeg 20), og vi har vært gift i over tjue år nå.

 

Utdannelsesvalg var litt tilfeldig, men jeg trivdes med studiene. Visste ikke helt hva jeg skulle jobbe med etterpå, men der hadde jeg flaks og fikk en kjempespennende jobb like etter studiene. Har blitt i bransjen, selv om jeg har byttet jobb et par ganger. Har ingen planer om noen store endringer jobbmessig.

 

Men... jeg ser jo at årene går, og at jeg kanskje bør ta noen tak og sette noen konkrete mål i livet, hvis jeg virkelig vil oppnå noe konkret. Eller så tusler årene avgårde uten aktive valg...

 

Noe av det jeg kanskje bør jobbe med, og evt sette meg konkrete mål om, er:

 

  • Sette ord på vanskelige ting mellom meg og mannen - oppfordre oss begge til bedre samtaler om relasjon og samliv
  • Fortsette å være en trygg mor for barna mine - det er spennende å ha ungdommer, og fantastisk å se at de har tillit til meg, og kan snakke med meg om mye. Fortsette å bygge dem opp til å bli trygge unge voksne som kan stå på egne bein
  • Fortsette å pleie vennskap og være sammen med gode venner
  • Få et godt og nært forhold til min søster
  • Gå på flere konserter og teaterforestillinger
  • Trene regelmessig
  • Gå pilgrimsferd i Frankrike - Spania
  • Få et litt mer utviklet ryddegen :-P
Gjest Ladytron

I årene som kommer så er de viktigste målene mine å bli ferdig med utdannelse, finne meg en interessant jobb og (forhåpentligvis) få barn. Helst i den rekkefølgen :)

 

Ellers så prøver jeg å lære et nytt språk, bli flinkere til å lage mat, lese mer og fortsette å trene mye. Jeg tenker mye på ting jeg ønsker og eget forbedringspotensiale, men jeg kunne sikkert vært flinkere til å konkretisere målene mine.

AnonymBruker

Jeg har egentlig aldri vært spesielt opptatt av mål, men så har jeg surra rundt en stund uten, så nå er det kanskje på tide. Her kommer noen punkter.

- Bli mer takknemlig, og vise det

- slutte å henge meg opp i bagateller

- følge mitt indre kompass i større grad, ikke bare gjøre det andre hevder er best

- begynne med yoga, meditasjon eller noe sånt som er så populært nå som jeg ikke kommer på hva heter. (Tilstedeværelse)

- skjerme meg mer når det trengs.

- si nei takk, når det ikke passer

- slutte å håpe på og forvente at familien min skal være (eller bli) noe annet enn det de er. Her gjelder det å klare seg selv

- begynne å studere et fag som ingen har tro på at jeg klarer, men som interesserer meg enormt

- finne verdi i meg selv

- finne grunner til å leve. Statistisk sett har jeg maaaange år igjen.

- komme meg på fjellet ved enhver mulighet

- få meg en hage. Jeg vet akkurat hvordan den skal se ut

- slutte å bry meg så hardt om hva andre mener om meg

- reise mye

- få nye venner

- danse mer

- spise minst fire måltider om dagen

- redusere grublingen

Ojsann. Her kunne jeg visst bare fortsatt og fortsatt. Jeg sitter fremdeles i sofaen.

Ett siste punkt:

- bli en "do'er"

Anonymous poster hash: 4add5...71e

Likte målet ditt veldig! 

 

Jeg har et stort overodnet mål, og det er å bli frisk nok, både fysisk og psykisk, noe som henger sammen. Frisk nok til å kunne yte mer enn i dag, å kunne utøvet yrket mitt, om ikke fulltid så iallfall deltid. Å kunne ha det bra "privat" sammen med andre mennesker i mye større grad enn i dag. Å ha nok overskudd til å mestre det som skal til for å holde de kroniske sykdommene i sjakk. Og å være i stand til å be om hjelp når jeg trenger det. 

 

Det ligger langt der fremme, men det er der. Målene i hverdagen nå er først og fremst å spise fire måltider til noenlunde samme tid hver dag, samt få i meg de medisnene jeg trenger. At hver dag inneholder både hvile og aktivitet. Å være mest mulig tilstede her og nå. Å vende blikket og stemmen innover hver dag. Og å forholde meg til målene som noe jeg skal trene på hver dag, ikke få til fra første stund. Og ja - fortsette å holde fast på veien som er avtalt fremover, selvom den til tider gir meg stor angst og kraftige protester innenfra. 

umakenverdt

 

Mine mål er

1.) Å glede meg over små, hverdagslige ting, og alle de øvrige tingene som man kan sette pris på: natur, musikk, bøker. Hver dag. Det fins så mye fantastisk som ikke koster noe at det er helt utrolig, nok til at man kan oppdage noe nytt hver dag. Det er for dumt å gå glipp av det, det er gratis mening med livet. Og god mat. Nesten grunn nok til å leve alene.

 

2.) Å ikke ønske å være noen andre enn jeg er, siden det tross alt er det absolutt mest hensiktsmessige. Man får jobbe med det man har.  

 

3.) Å vende fokus utover og ikke innover. Å fokusere på meg selv hindrer meg å oppfatte andre ting, som er mye mer interessante.

 

4.) Å ikke frykte motstand eller problemer som måtte oppstå. Noe ubehag kan man ikke unngå, så man får takle det etterhvert som det kommer. Men problemer kan også være ganske interessante, man kan lære mye om mennesker, seg selv, og livet generelt av de, og komme ut på den andre siden som et litt klokere menneske. Og de fleste problemer er ikke større enn man gjør de selv, det er utrolig hvor mye man selv kan påvirke opplevelsen av ting. 

 

5.) Akseptere fortiden: når man aksepterer fortiden, til tross for at ting ikke ble som man har tenkt, så kan man ikke frykte framtiden. Det høres sikkert ut som jeg ikke aner hva jeg snakker om, men jeg har gått fra å tenke at jeg like gjerne kunne vært død, til å merke at jeg egentlig er ganske glad i livet, og spent på hva det har å bringe videre. Så etter år med bekymring er mitt overordnede mål nå å følge hjertet i mine valg, gjøre det som føles riktig uten å være redd for at jeg ikke greier det, jobbe for det jeg vil uten å tenke på framtiden, framtiden passer seg selv. Mål var for meg noe jeg forbant med en figur langt der framme som flyttet seg to skritt vekk for hvert skritt jeg nærmet meg, og det genererte bare en følelse av håpløshet. Nå tenker jeg at man må bare finne ut hva som føles riktig her og nå, og stupe i det, det blir ikke feil uansett. Dette jobber jeg med hver dag, og jeg merker etterhvert som tiden går at terskelen for hva som føles mulig stadig blir lavere:-) 

 

Så fine mål! Det er tydelig at dette har du tenkt igjennom. Disse kan det hende jeg låner noe av :) 

 

Det er interessant det du skriver om at mål tidligere var noe som du forbant med en figur langt der fremme som flyttet seg lenger bort for hvert skritt du nærmet deg og at det bare genererte en følelse av håpløshet, det er en følelse jeg kjenner godt til selv. Kanskje derfor jeg ikke har klart å svelge viktigheten av å ha et mål tidligere, nettopp fordi det har generert så dårlige følelser...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...