Jeg kommer aldri til å bli bra.

[Trine]

Jeg får ikke medisiner for adhd fordi de mener jeg har angst og at medisinene kan forværre angsten. Men jeg har fått behandling for angst før og da ble jeg bare værre og sykepleieren mente jeg ikke hadde angst. Så må jeg igjennom det samme en gang til. Nå har jeg bare lyst til å dø, men det kan jeg ikke. Men jeg kommer aldri til å få hjelp så jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare resten av livet. Jeg orker ikke mer, har ikke lyst til å prøve mer. Jeg kommer aldri til å få det bra.

[Elionoe]

Nå har jeg bare lyst til å dø, men det kan jeg ikke. Men jeg kommer aldri til å få hjelp så jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare resten av livet. Jeg orker ikke mer, har ikke lyst til å prøve mer. Jeg kommer aldri til å få det bra.

Med det som utgangspunkt, at du aldri kommer til å bli bra, vil du heller ikke oppleve bedring. Dessverre. Vi må kjempe hver dag med troen på at det en dag skal bli bedre selv om det virker håpløst.

Du nevnte tidligere om sosial angst og at dette ikke hjalp. Jeg kom over en fin side med både informasjon, selvhjelp, symptomer og behandling av sosial angst. Om du fortsatt er villig til å investere i din egen fremtid kan du lese Hvordan mestre sosial angst.

[stjernestøv]

Jeg får ikke medisiner for adhd fordi de mener jeg har angst og at medisinene kan forværre angsten. Men jeg har fått behandling for angst før og da ble jeg bare værre og sykepleieren mente jeg ikke hadde angst. Så må jeg igjennom det samme en gang til. Nå har jeg bare lyst til å dø, men det kan jeg ikke. Men jeg kommer aldri til å få hjelp så jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare resten av livet. Jeg orker ikke mer, har ikke lyst til å prøve mer. Jeg kommer aldri til å få det bra.

Det er synd du ikke får bedre hjelp

Dessverre kommer jeg heller aldri til å bli bra, jeg lærer meg å leve med det. Rarhet og angst er der fremdeles. 

[Momo]

Jeg får ikke medisiner for adhd fordi de mener jeg har angst og at medisinene kan forværre angsten. Men jeg har fått behandling for angst før og da ble jeg bare værre og sykepleieren mente jeg ikke hadde angst. Så må jeg igjennom det samme en gang til. Nå har jeg bare lyst til å dø, men det kan jeg ikke. Men jeg kommer aldri til å få hjelp så jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare resten av livet. Jeg orker ikke mer, har ikke lyst til å prøve mer. Jeg kommer aldri til å få det bra.

Du har allerede måttet akseptere unødvendig mye rundt din livssituasjon synes jeg, og hvis det er sant at du aldri kan få den riktige hjelpen, så håper jeg at du likevel kan holde fast ved de delene av livet ditt som er bra nok. Til tross for smerter og annet slit har du et sted å bo for deg selv, du kommer deg ut i naturen, du har hundene dine, og det virker som du i stor grad klarer deg uten andre. Om du ikke kan få hjelp til mer bedring, så kanskje det er noen småting du kunne fått hjelp til som i det minste ville gjort situasjonen din litt mer utholdelig. Jeg vet ikke hva det skulle vært og jeg tenker egentlig bare høyt her, for jeg liker ikke at du er så fortvilet.

[Trine]

 

Med det som utgangspunkt, at du aldri kommer til å bli bra, vil du heller ikke oppleve bedring. Dessverre. Vi må kjempe hver dag med troen på at det en dag skal bli bedre selv om det virker håpløst.

Du nevnte tidligere om sosial angst og at dette ikke hjalp. Jeg kom over en fin side med både informasjon, selvhjelp, symptomer og behandling av sosial angst. Om du fortsatt er villig til å investere i din egen fremtid kan du lese Hvordan mestre sosial angst.

Men jeg har jo ikke angst. Det er ikke angst som er problemet. Jeg har forsøkt alle triksene for å bli kvitt det de kaller angsten, men jeg blir bare værre av det, fordi jeg ikke har angst. Så nå skal de altså få meg enda værre. Når skal det ta slutt, hvor jævlig langt skal de grave meg ned. Jeg skal lese hele linken din, men først må jeg gå en tur. Jeg klarer ikke konsentrere meg. Nok et problem med å skulle jobbe med denne angsten, som jeg ikke har, jeg klarer ikke huske alt man skal og ikke skal gjøre.

Dette var det jeg klarte lese nå:

For å overvinne den sosiale angsten er det spesielt fire ting man selv kan gjøre for å hjelpe seg selv. Disse fire tingene er:

• Å redusere de fysiske angstsymptomene.
• Å utfordre de negative tankene.
• Å gradvis møte sin egen frykt mer og mer.
• Å bygge bedre relasjoner med andre mennesker.

-De fysiske symptomene lar seg ikke redusere. Jeg får vondt i magen, blir kvalm, svett og kald på engang og spenner musklene. Jeg får ikke panikk og hyperventilerer ikke.                                                                                                         -Jeg vet ikke hva de mener med å utfordre de negative tankene, jeg forteller meg selv at det vil gå bra og at det ikke er noe å stresse for. Men så blir jeg sliten, klarer ikke følge med, forsvinner i tankene o.s.v. Det er ikke angst, det er manglende evne til å konsentrere meg og fokusere.                                                                                                                               -Jeg møter min egen "frykt" hele tiden. Det er ikke frykt, jeg bare hater situasjonene fordi jeg ikke mestrer dem og jeg blir sliten av folk. Jeg får ikke noe glede av å omgås andre mennesker. Jeg blir bare sliten av det. Men jeg omgås folk i situasjoner hvor jeg får noe igjen for det.                                                                                                                                  - Hvordan skal jeg bygge bedre relasjoner med andre, jeg vil ikke ha bedre relasjoner med andre.

Ikke meningen å virke hissig, jeg er bare dritt lei av "gjør sånn og slik så blir det bredre". Sånn og slik fungerer ikke på meg.                                                                             

[Trine]

Det er synd du ikke får bedre hjelp

Dessverre kommer jeg heller aldri til å bli bra, jeg lærer meg å leve med det. Rarhet og angst er der fremdeles. 

Men det forventes vel heller ikke at du skal bli bra? NAV vil jo ha meg i tiltak, men jeg forstår ikke hvordan jeg skal fikse det. Hadde jeg bare kunne vært for meg selv så skulle jeg nok klart meg sånn passe bra.

[Trine]

Du har allerede måttet akseptere unødvendig mye rundt din livssituasjon synes jeg, og hvis det er sant at du aldri kan få den riktige hjelpen, så håper jeg at du likevel kan holde fast ved de delene av livet ditt som er bra nok. Til tross for smerter og annet slit har du et sted å bo for deg selv, du kommer deg ut i naturen, du har hundene dine, og det virker som du i stor grad klarer deg uten andre. Om du ikke kan få hjelp til mer bedring, så kanskje det er noen småting du kunne fått hjelp til som i det minste ville gjort situasjonen din litt mer utholdelig. Jeg vet ikke hva det skulle vært og jeg tenker egentlig bare høyt her, for jeg liker ikke at du er så fortvilet.

Hadde jeg bare kunne vært for meg selv så hadde jeg sikkert klart meg greit. Men jeg må jo følge det behandlingsopplegget som gis meg, selv om jeg vet det bare vil gjøre situasjonen min værre. Jeg kan ikke risikere at NAV stopper utbetalingene for da har jeg ingenting å leve av. Det er så frustrerende at andre skal styre livet mitt.

[stjernestøv]

Men det forventes vel heller ikke at du skal bli bra? NAV vil jo ha meg i tiltak, men jeg forstår ikke hvordan jeg skal fikse det. Hadde jeg bare kunne vært for meg selv så skulle jeg nok klart meg sånn passe bra.

Nei det forventes ikke at jeg skal bli bra, har jo ufør. Det er kjipt da at nav vil ha deg i tiltak, men klarer du ikke så klarer du ikke. Det må de jo forstå. 

[Elionoe]

Jeg får ikke panikk og hyperventilerer ikke.                                                                                                         -Jeg vet ikke hva de mener med å utfordre de negative tankene, jeg forteller meg selv at det vil gå bra og at det ikke er noe å stresse for. Men så blir jeg sliten, klarer ikke følge med, forsvinner i tankene o.s.v. Det er ikke angst, det er manglende evne til å konsentrere meg og fokusere.                                                                                                                               -Jeg møter min egen "frykt" hele tiden. Det er ikke frykt, jeg bare hater situasjonene fordi jeg ikke mestrer dem og jeg blir sliten av folk. Jeg får ikke noe glede av å omgås andre mennesker. Jeg blir bare sliten av det. Men jeg omgås folk i situasjoner hvor jeg får noe igjen for det.                                                                                                                                  - Hvordan skal jeg bygge bedre relasjoner med andre, jeg vil ikke ha bedre relasjoner med andre.

Ikke meningen å virke hissig, jeg er bare dritt lei av "gjør sånn og slik så blir det bredre". Sånn og slik fungerer ikke på meg.                                                                             

Vi er alle individer med ulike evner og forutsetninger og jeg synes det ser ut som at du ikke har blitt møtt på punktet med forutsetninger. Beklager, jeg overså ADHD-setningen din i første innlegget ditt.

Jeg så nå, for nysgjerrighetens del, i Felleskatalogen på Ritalin som er en av medisinene som kan brukes mot ADHD:

Kliniske undersøkelser mht. angst, agitasjon eller spenning bør gjøres før bruk av metylfenidat, og pasienter bør følges opp regelmessig mht. utvikling eller forverring av disse symptomene under behandling, ved hver dosejustering og deretter minst hver 6. måned eller hvert besøk.

I listen over bivirkninger nevnes angst og angstanfall, uten at det er gitt at du skulle få disse bivirkningene.

Jeg støtter Momos holdning fullt ut!

 

PS: God mestring du har med å gå deg en tur

[Trine]

Nei det forventes ikke at jeg skal bli bra, har jo ufør. Det er kjipt da at nav vil ha deg i tiltak, men klarer du ikke så klarer du ikke. Det må de jo forstå. 

Ja, de bør jo det, men jeg tror ikke de gjør det.

[Momo]

Hadde jeg bare kunne vært for meg selv så hadde jeg sikkert klart meg greit. Men jeg må jo følge det behandlingsopplegget som gis meg, selv om jeg vet det bare vil gjøre situasjonen min værre. Jeg kan ikke risikere at NAV stopper utbetalingene for da har jeg ingenting å leve av. Det er så frustrerende at andre skal styre livet mitt.

Det forstår jeg at er frustrerende, ja. Jeg får inntrykk av at såpass mye er forsøkt for deg nå at de snart burde innse at du trenger å leve på din måte. Så det du egentlig trenger er å komme til den rette legen som kan si til nav at her er det intet håp for bedring. Trist, men sant.

[Trine]

Etter å nå ha lest "mestre sosial angst" så er jeg bare enda mer fortvila. Jeg syns det er så tydelig at angst ikke er problemet mitt. Så står det "Bygg bedre relasjoner". Hvordan skal jeg gjøre det da? Jeg kan ikke tvinge folk til å like meg og faktum er jo at de færreste ønsker å ha en god relasjon til meg. Eller, de fleste driter i meg. Jeg er mer som et spøkelse som ingen ser og ingen bryr seg om. Det er ikke pga noen angst, men fordi jeg er sær, ikke sosial og blir sliten av å være sammen med folk.

Jeg forstår ikke hvorfor de skal prøve samme behandling om igjen når de vet det ikke fungerer. Kanskje det sosiale hadde gått bedre om jeg ikke følte meg så forbanna anderledes. Kanskje det hadde gått bedre dersom jeg hadde forstått andre mennesker og klart å følge med i samtaler.

[Trine]

Det forstår jeg at er frustrerende, ja. Jeg får inntrykk av at såpass mye er forsøkt for deg nå at de snart burde innse at du trenger å leve på din måte. Så det du egentlig trenger er å komme til den rette legen som kan si til nav at her er det intet håp for bedring. Trist, men sant.

De kan jo prøve adhd-medisiner. Jeg forstår ikke hvorfor de skal behandle en angst som ikke er der før jeg kan få prøve adhd-medisiner. Det virker som de bare ønsker å plage meg. Så øker de dosen med AD, mens jeg sitter og gråter mer enn jeg har gjort på en stund, for nok en gang blir jeg fullstendig misforstått.

[stjernestøv]

Ja, de bør jo det, men jeg tror ikke de gjør det.

Nei de presser jo folk endel. Men når de ser du ikke klarer kan du søke ufør. 

[Aspergers Inc.]

Hadde jeg bare kunne vært for meg selv så hadde jeg sikkert klart meg greit. Men jeg må jo følge det behandlingsopplegget som gis meg, selv om jeg vet det bare vil gjøre situasjonen min værre. Jeg kan ikke risikere at NAV stopper utbetalingene for da har jeg ingenting å leve av. Det er så frustrerende at andre skal styre livet mitt.

Alle må i NAV-tiltak. Men fungerer det ikke så fungerer det ikke.

[Trine]

 

Vi er alle individer med ulike evner og forutsetninger og jeg synes det ser ut som at du ikke har blitt møtt på punktet med forutsetninger. Beklager, jeg overså ADHD-setningen din i første innlegget ditt.

Jeg så nå, for nysgjerrighetens del, i Felleskatalogen på Ritalin som er en av medisinene som kan brukes mot ADHD:

Kliniske undersøkelser mht. angst, agitasjon eller spenning bør gjøres før bruk av metylfenidat, og pasienter bør følges opp regelmessig mht. utvikling eller forverring av disse symptomene under behandling, ved hver dosejustering og deretter minst hver 6. måned eller hvert besøk.

I listen over bivirkninger nevnes angst og angstanfall, uten at det er gitt at du skulle få disse bivirkningene.

Jeg støtter Momos holdning fullt ut!

 

PS: God mestring du har med å gå deg en tur

Hmm...men om de mener bestemt at jeg har angst da, og jeg ikke blir kvitt den, så kan de ikke gi meg medisiner? Jeg blir så forvirra. Kan det ikke like mye være at endel av de tingene de relaterer til angst blir borte dersom jeg får medisiner som gjør at jeg fungerer bedre? Og igjen, jeg beklager at jeg virker hissig. Jeg er ikke hissig på noen av dere, jeg er bare så veldig frustrert nå.

Uff, ja, den turen ja. Hundene sovnet endelig etter en stund med mas, så jeg ble sittende. Men jeg bør nok vekke dem og gå en tur og kanskje få klarnet hodet litt.

[AnonymBruker]

Nå må du ta ansvar!

Anonymkode: b66aa...805

[Trine]

Nei de presser jo folk endel. Men når de ser du ikke klarer kan du søke ufør. 

Mm...men jeg presser meg selv altfor mye. Så alle tror jeg klarer det for de ser ikke fortvilelsen. Jeg later som at det går bra, selv om det absolutt ikke gjør det.

[Trine]

Alle må i NAV-tiltak. Men fungerer det ikke så fungerer det ikke.

Må man i tiltak før man blir bedre? Legen min sier det ikke er noe vits i å ha meg i tiltak enda, ikke før jeg har fått behandling.

[Momo]

De kan jo prøve adhd-medisiner. Jeg forstår ikke hvorfor de skal behandle en angst som ikke er der før jeg kan få prøve adhd-medisiner. Det virker som de bare ønsker å plage meg. Så øker de dosen med AD, mens jeg sitter og gråter mer enn jeg har gjort på en stund, for nok en gang blir jeg fullstendig misforstått.

Ja, de burde jo prøve det til tross for at de mener du har angst. Det er jo en balanse hva man kan leve best med av ulike vansker. Jeg føler jeg blir spurt for mye om hva jeg trenger av behandling, for deg er det omvendt, du burde ha blitt spurt mer.