Ekspertsvar Jaja, da er det jobb igjen da!

[ISW]

Vi har ikke det. Han ønsker seg veldig, og jeg kunne ønske den avgjørelsen ikke måtte tas asap.... Det frister bare ikke med barn. Men klokka tikker veldig for min del nå. 

ASAP må den vel ikke tas, men skjønner poenget. Å være i et ikke bra forhold og få barn tror jeg er veldig uheldig. Jeg vil i alle fall holde veldig tilbake i min situasjon (det er ikke noe problem for vi er ikke intime uansett). 

[Gjest]

Hei!

Jeg tror ingenting er skjebnebestemt, men jeg tror mye avhenger av gener og  vilje og personlighet, som sikkert igjen mye vikles inn i hverandre og avhenger av hverandre:-)

Ja, det er snedige greier. Det er vel derfor det ikke finnes like til oss selv. Vi er alle unike individer. 

[Madelenemie]

Jeg gledet meg ikke til å komme på "jobb" i dag, men det er litt godt å være tilbake i hverdagen for jeg blir fort stresset når jeg ikke har rutiner jeg kan følge. Når jeg bare sitter hjemme går tiden så sakte og jeg føler jeg må fylle den med noe fornuftig uten at jeg har energi til det. Jeg har fått gjort mye fornuftig i ferien da, men ikke alt jeg gjerne skulle gjort.

Jeg synes det er hyggelig å lese at andre er glad for å være tilbake på jobb. At andre kan trives på jobb betyr at det burde være mulig for meg også å gjøre det en dag. Jeg er glad på deres vegne.

Godt nytt år og gledelig hverdag til dere alle.

Godt nytt år!

da er det flere enn oss autister som liker rutiner:-)

Derfor syns jeg det er så viktig å skape feks arbeidsplasser til også mennesker med autisme, de fleste jeg kjenner med autisme, er over gjennomsnittet av befolkningen flinke teknisk, på data m.m. Tror mange ville fått det bedre med et arbeide som gir daglige rutiner, tilfredshet ved å gi noe til samfunnet, samt bedre evne til å klare seg selv. 

Vi som har autisme, greier sjeldent slike ekstremt.sosiale arbeidsplasser, så det burde vært flere "autist-avdelinger" , jeg kunne feks likt å sitte forran en PC i ro og for meg selv, uten masing, jeg kunne fint klart å finne systemfeil, m.m. faktisk kunne jeg også jobbet noe på support, men jo mer jeg må snakke...jo fortere blir jeg sliten. Slik at mine skravlete brødre, ekstremt ekstroverte og bråkete, takler support bra, jeg trenger absolutt mer ro, slik at 2 timer pr dag med support kunne jeg nok klart, men ikke 8 timer. Men finne feil er jeg flink på, jeg er jo nøyaktig og ganske god på detaljer, jeg er bedre enn gjennomsnittet.

Jeg slår et slag for hverdagen! Er lei av alt mas om endelig fredag, endelig helg, endelig ferie! Jeg sier heller endelig mandag!! 

Anonymkode: 115cc...85e

Ja hverdagen er så bra, at den burde ha en egen dag for feiring :-)

Feks kunne man hatt offisiell flaggdag for hverdagen, og bare noe så enkelt som at man sa når man kommer på jobb, "gratulerer med hverdagen", noe enkelt, kjapt og greit, men hverdagen er jo heldigvis de aller beste dagene i menneskers liv.

Det er helt greit å være på jobb igjen, men jeg må vel være ærlig å si at jeg gjerne kunne hatt en uke ferie til... eller to :-)

 

 

Det ville jeg også ha:-) men jammen viste det seg at det har jeg :-)

Jeg engstet meg sånn for å møte stresset...ikke ane studieplan og timeplan, så jeg ble kjempeglad da plutselig og uventet lå alt der, inne på mobilen min :-)

Det er nok lettere å trives på jobben hvis man liker å være sammen med andre mennesker.

Ja det tror jeg også.

Ja, det er vel slik å forstå at personlige egenskaper er noe man er født med (arv), som så blir forsterket eller svekket av miljøet man vokser opp i. Men hva med den frie viljen? Hvordan kan man med viljen f.eks. bli sosial, eller få pågangsmot og styrke, hvis man ikke er født med det eller har lært slikt i oppveksten? Da må man vel velge å tillære seg slike positive egenskaper når man blir voksen nok? Men er det da personlige egenskaper, når de tillæres/tilegnes? 

Jeg kan fort gå meg bort i tankespinn og grubling, og det er en personlig egenskap ved meg. Er det medfødt eller er det tillært? Jeg tror det er tillært, og at slike ting går an å avlæres og læres på nytt, da på en konstruktiv og positiv måte slik at denne egenskapen blir god istedet for dårlig.

Så et eksempel til. Jeg er depressiv anlagt, og det har jeg både fra arv (flere i familien har bipolar lidelse) og miljø (triste, vonde opplevelser). Og depressivitet går vel ikke an å avlæres når en på en måte er forhåndsprogrammert til å være deprimert. Da må en istedet ha medisiner for å bli frisk. Rare greier. I noen situasjoner er man altså kapabel til selv å bli frisk(ere) ved egenviljen og de valgene man tar, mens andre ganger er det sånn at man må ha medisiner fordi en selv med viljens hjelp ikke klarer å forandre seg/bli "udeprimert". (Men det er jo også i bunnen og grunnen et valg man tar; å søke hjelp og få medisiner for sin lidelse. Da bruker man jo egenviljen til å bli frisk(ere) her også).

Men jeg har litt problemer med å akseptere hvorfor jeg må ha medisiner. Hvorfor kan jeg liksom ikke bare _velge_ å være frisk? Det irriterer meg veldig at jeg tydeligvis ikke kan det. Men hva _kan_ jeg gjøre da, bortsett fra å velge med viljen å ta medisinene? Jeg har vært/er til tider suicidal, noe som gjerne hører med til diagnosen, men jeg tror at grunnen til at jeg ikke har begått selvmord er et reint valg, og ikke p.g.a medisinene. Men mulig jeg tar feil.

Dette ble nok bare rot. Har ingen forventninger om at du eller andre som leser dette vil forstå hva jeg mener. Jeg har mange tanker, men det er vanskelig å få skrevet noe vettugt ut av det. Beklager hvis jeg ikke greide det. Det er jo uansett bare tanker og forsøk på å reflektere.

Jeg syns du fikk ting klart og tydelig frem. Selv har jeg vært irritert og tvilende rundt min asperger diagnose, for andre er SÅ sikker, og ingenting er synlig i speilet. 

Da er du bipolar forstår jeg, jeg har selv familie som er bipolare, de har ingen diagnose, og får ikke medisiner, det går derfor veldig opp og ned med livene deres. De er hyggelige og snille, men etter noen mnd blir de borte, helt, som forduftet fra jordens overflate, da leter vi etter dem, så er de tilbake, men da er de så verdensmestere at jeg i vertfall ser ut sånn: ?

Jeg skjønner ingenting jeg, for det er som om de ikke lærer av erfaring:-(

Jeg syns dette er leit, jeg tror disse menneskene hadde trengt både diagnose og hjelpen medisiner kan gi, ja sånn at livet ikke svinger så ekstremt.

Ja, det er snedige greier. Det er vel derfor det ikke finnes like til oss selv. Vi er alle unike individer. 

Yepp:-)

 

Endret 7. januar 2016 av Madelenemie

[Momo]

Godt nytt år!

da er det flere enn oss autister som liker rutiner:-)

Derfor syns jeg det er så viktig å skape feks arbeidsplasser til også mennesker med autisme, de fleste jeg kjenner med autisme, er over gjennomsnittet av befolkningen flinke teknisk, på data m.m. Tror mange ville fått det bedre med et arbeide som gir daglige rutiner, tilfredshet ved å gi noe til samfunnet, samt bedre evne til å klare seg selv. 

Vi som har autisme, greier sjeldent slike ekstremt.sosiale arbeidsplasser, så det burde vært flere "autist-avdelinger" , jeg kunne feks likt å sitte forran en PC i ro og for meg selv, uten masing, jeg kunne fint klart å finne systemfeil, m.m. faktisk kunne jeg også jobbet noe på support, men jo mer jeg må snakke...jo fortere blir jeg sliten. Slik at mine skravlete brødre, ekstremt ekstroverte og bråkete, takler support bra, jeg trenger absolutt mer ro, slik at 2 timer pr dag med support kunne jeg nok klart, men ikke 8 timer. Men finne feil er jeg flink på, jeg er jo nøyaktig og ganske god på detaljer, jeg er bedre enn gjennomsnittet.

God nytt år

Ja, det er ikke bare for autister at man skulle hatt arbeidsplasser som var mer sånn som du beskriver. Jeg blir også sliten av arbeidsplasser med mye sosialt og vil helst sitte for meg selv i ro, dog av litt andre grunner enn deg så klart. For meg er det visstnok mulig å avlære dette og å tilpasse meg, så da prøver jeg det. Dersom det var mer generelt akseptert å være sånn og å ønske å jobbe på den måten så hadde kanskje ikke autister trengt like mye tilpasning og dermed ville de blitt mindre utenfor og "sære". Men det finnes da jobber som ikke krever supportarbeid. Som programmerer er det bare et faktum at når man sitter flere timer inn i en kode og den ekstroverte konsulenten ved siden av skal slå av en prat, så ødelegger det veldig for arbeidet.

[laban]

Når man sitter flere timer inn i en kode og den ekstroverte konsulenten ved siden av skal slå av en prat, så ødelegger det veldig for arbeidet.

En annen ting som ville vært fint for veldig mange - også ikke-autister og ekstroverte - var om noen kunne få stoppet den blårussmafiaen som forkynner at det er så kostnadsbesparende å ødelegge arbeidsplasser med landskap der alle forstyrrer hverandre og / eller ingen har en fast plass   Noen steder er stolleken fullkommen, slik at man verken kan etterlate seg noe til neste dag eller være sikker på at man i det hele tatt får en sitteplass hvis man må komme litt for sent.  Man trenger ikke ha noen spesielle vanskeligheter for å synes at sånt er negativt.

[Madelenemie]

God nytt år

Ja, det er ikke bare for autister at man skulle hatt arbeidsplasser som var mer sånn som du beskriver. Jeg blir også sliten av arbeidsplasser med mye sosialt og vil helst sitte for meg selv i ro, dog av litt andre grunner enn deg så klart. For meg er det visstnok mulig å avlære dette og å tilpasse meg, så da prøver jeg det. Dersom det var mer generelt akseptert å være sånn og å ønske å jobbe på den måten så hadde kanskje ikke autister trengt like mye tilpasning og dermed ville de blitt mindre utenfor og "sære". Men det finnes da jobber som ikke krever supportarbeid. Som programmerer er det bare et faktum at når man sitter flere timer inn i en kode og den ekstroverte konsulenten ved siden av skal slå av en prat, så ødelegger det veldig for arbeidet.

mm enig.

Min mann som er temmelig ekstrovert, hater avbrytelser selv i sitt arbeide, når han er midt i noe viktig.

Han har en så skravlete sjef at han på beste diplomatvis og fyldt av humor sendte sjefen en påminnelse om at han lite setter pris på å bli avbrutt. Det er ikke da snakk om timesvis, men sjefen hans, kan faktisk gå forbi, stoppe opp, og stå å snakke til hans frustrasjon i 30 min 

 

 

[Madelenemie]

En annen ting som ville vært fint for veldig mange - også ikke-autister og ekstroverte - var om noen kunne få stoppet den blårussmafiaen som forkynner at det er så kostnadsbesparende å ødelegge arbeidsplasser med landskap der alle forstyrrer hverandre og / eller ingen har en fast plass   Noen steder er stolleken fullkommen, slik at man verken kan etterlate seg noe til neste dag eller være sikker på at man i det hele tatt får en sitteplass hvis man må komme litt for sent.  Man trenger ikke ha noen spesielle vanskeligheter for å synes at sånt er negativt.

hm

fins det slike arbeidsplasser, det man ikke har fast plass?

Min mor jobber på et sted, som hun sier de blir målt daglig, målene går på effektivitet, hun misliker det, mistrives, men selv kommer hun godt ut av det.

Men de har faste plasser, men det er ikke lov å ha noe personlig på plassen, plassen, dvs pulten, skal være, helt uten personlighet, det er ikke lov å henge opp en postitlapp mere.

Siden min mor ikke har autisme, er hun så fleksibel og har slike gode organiseringsevner at slikt ikke hindrer henne, det bare irriterer henne, noe  jeg virkelig forstår.

 

[Gjest Gargamel]

hm

fins det slike arbeidsplasser, det man ikke har fast plass?

Min mor jobber på et sted, som hun sier de blir målt daglig, målene går på effektivitet, hun misliker det, mistrives, men selv kommer hun godt ut av det.

Men de har faste plasser, men det er ikke lov å ha noe personlig på plassen, plassen, dvs pulten, skal være, helt uten personlighet, det er ikke lov å henge opp en postitlapp mere.

Siden min mor ikke har autisme, er hun så fleksibel og har slike gode organiseringsevner at slikt ikke hindrer henne, det bare irriterer henne, noe  jeg virkelig forstår.

 

Ja, det finne noen som ikke har fast plass. Det er vel unødvendig å si at det er et idiotisk konsept.

Jeg tror noen ledere føler at det ikke skjer noe når folk sitter konsentrert og jobber. Hvis det er masse prat, bevegelse og distraksjoner får man inntrykk av at det er en travel arbeidsplass.

[laban]

fins det slike arbeidsplasser, det man ikke har fast plass?

Ja.  Det er ikke engang sikkert at det er plass til alle, hvis de tar inn konsulenter i en periode.  Da kan man risikere å få beskjed om å ta hjemmekontor, fordi konsulentene må ha plass.  En i min familie jobbet et slikt sted tidligere.  Man føler seg ikke veldig velkommen hvis man starter dagen på et møte et annet sted i byen, og vet at man ikke får plass i kontorlandskapet sitt etterpå.  Da er fristende å la (det påtvungne) hjemmekontoret resten av dagen bli litt slapt... 

[Madelenemie]

Ja, det finne noen som ikke har fast plass. Det er vel unødvendig å si at det er et idiotisk konsept.

Jeg tror noen ledere føler at det ikke skjer noe når folk sitter konsentrert og jobber. Hvis det er masse prat, bevegelse og distraksjoner får man inntrykk av at det er en travel arbeidsplass.

mm,

Rart disse enkeltmenneskene kan få såpass stor gjennomslagskraft med sine forslag til endringer og nye løsninger?

Mulig det veldig isolert sett øker effektivitet og lønnsomhet...kanskje blandes dette med respons på stress, noe som over tid, er dårlig for de fleste, samt ikke minst sett større på det, samfunnsøkonomisk, fører til at flere havner utenfor arbeidslivet, blir uføre osv...

[Madelenemie]

Ja.  Det er ikke engang sikkert at det er plass til alle, hvis de tar inn konsulenter i en periode.  Da kan man risikere å få beskjed om å ta hjemmekontor, fordi konsulentene må ha plass.  En i min familie jobbet et slikt sted tidligere.  Man føler seg ikke veldig velkommen hvis man starter dagen på et møte et annet sted i byen, og vet at man ikke får plass i kontorlandskapet sitt etterpå.  Da er fristende å la (det påtvungne) hjemmekontoret resten av dagen bli litt slapt... 

hm

Det høres stressende ut,

men hjemmekontor er jo kjekt da:-) Da får man i vertfall mer fred og ro.

[cilie]

Pga alder så er det ikke akkurat mye tid å tenke dessverre. Har aldri hatt sååå lyst på barn, dog likevel ikke sett for meg å ikke få. Liker heller ikke å bli sett "undrende" på. Ikke så mye "action" her heller. 

[ISW]

Huff ja, du sier noe. Men hvordan fungerer det å være i et "åpent forhold"? Blir ikke det bare sjalusi og drit?

[cilie]

Huff ja, du sier noe. Men hvordan fungerer det å være i et "åpent forhold"? Blir ikke det bare sjalusi og drit?

Det er vel egentlig ikke et åpent forhold heller. Vi bor sammen, gjør ting sammen - uten å egentlig å være sammen. Så muligheten til å gjøre "noe" er på en måte til stede.

Jeg forholder meg til sånn det er og opplever at jeg er stabil i humøret mot han. Han derimot synes jeg er svært vekslende. Forrige uke var han på tur og gadd ikke si om han kom hjem lørdag eller søndag. Helt uakseptabelt og utrolig barnslig, spør du meg. Uansett, så var det deilig å være alene. 

[Nicklusheletida]

Det er vel egentlig ikke et åpent forhold heller. Vi bor sammen, gjør ting sammen - uten å egentlig å være sammen. Så muligheten til å gjøre "noe" er på en måte til stede.

Jeg forholder meg til sånn det er og opplever at jeg er stabil i humøret mot han. Han derimot synes jeg er svært vekslende. Forrige uke var han på tur og gadd ikke si om han kom hjem lørdag eller søndag. Helt uakseptabelt og utrolig barnslig, spør du meg. Uansett, så var det deilig å være alene. 

Det er helt uforståelig for meg at du ikke tar tak i situasjonen din, men bare lar ting skure og gå slik. Hadde du hatt barn med han, hadde jeg hatt lettere for å forstå det. At du setter livet ditt på vent slik når ingenting binder dere sammen, det er ubegripelig.

Hvorfor vil du deg selv så vondt ?

 

 

 

[Fionys]

Av og til kan det beste være å komme seg bort fra slike forhold selv om man er kjempe glad i hverandre. Man må tenke på seg selv. Et forhold skal være noe man for noe godt ut av, det skal ikke være en byrde.

Hvor lenger har det vært som det er nå?

Tror du det vil bli bedre?

Noen ganger så kan man ikke la hjertet bestemme.

 

[cilie]

Det er helt uforståelig for meg at du ikke tar tak i situasjonen din, men bare lar ting skure og gå slik. Hadde du hatt barn med han, hadde jeg hatt lettere for å forstå det. At du setter livet ditt på vent slik når ingenting binder dere sammen, det er ubegripelig.

Hvorfor vil du deg selv så vondt ?

 

 

 

Det som binder oss er en del - og kanskje mest ønsket om å holde "fasaden"... Beholde hjem, reiser, osv og ikke minst muligheten til - om enn så lenge; være frivillig barnløs.  

Hatt en liten nedtur nå personlig etter nyttår, men håper det går seg til igjen. Så skal jeg fortsette med å holde fokus på å leve livet og gjøre sunne valg. 

Jeg vet; det er bare et pinlig rot. Og jeg tror kanskje det fins en bedre - sunnere - match et sted. 

 

[cilie]

Av og til kan det beste være å komme seg bort fra slike forhold selv om man er kjempe glad i hverandre. Man må tenke på seg selv. Et forhold skal være noe man for noe godt ut av, det skal ikke være en byrde.

Hvor lenger har det vært som det er nå?

Tror du det vil bli bedre?

Noen ganger så kan man ikke la hjertet bestemme.

 

Det har vel vært sånn i 4 år. Hjertet bestemmer nok mye - og sikkert en form for uselvstendighet. 

[Fionys]

Det som binder oss er en del - og kanskje mest ønsket om å holde "fasaden"... Beholde hjem, reiser, osv og ikke minst muligheten til - om enn så lenge; være frivillig barnløs.  

Hatt en liten nedtur nå personlig etter nyttår, men håper det går seg til igjen. Så skal jeg fortsette med å holde fokus på å leve livet og gjøre sunne valg. 

Jeg vet; det er bare et pinlig rot. Og jeg tror kanskje det fins en bedre - sunnere - match et sted. 

 

Jeg levde i mange år i et forhold som var litt likt ditt forhold. Det beste er å komme så raskest mulig bort. Det var et nederlag for meg å bryte forholde, det var hardt og brutalt for meg, men jeg har ikke angret et sekund på det. Fikk et mye bedre liv etter det

[Nicklusheletida]

Det som binder oss er en del - og kanskje mest ønsket om å holde "fasaden"... Beholde hjem, reiser, osv og ikke minst muligheten til - om enn så lenge; være frivillig barnløs.  

Hatt en liten nedtur nå personlig etter nyttår, men håper det går seg til igjen. Så skal jeg fortsette med å holde fokus på å leve livet og gjøre sunne valg. 

Jeg vet; det er bare et pinlig rot. Og jeg tror kanskje det fins en bedre - sunnere - match et sted. 

 

Jeg får inntrykk av at du satser på en helgardering. Du ønsker at den sunnere match`en skal dukke mens du er i det forholdet du er i nå, så du slipper en aleneperiode.

Kan ikke bli annet enn frustrasjoner, surr og rot ut av slikt. Med den holdningen vil du ikke få et helt bra forhold til kjæresten din. Det vil ikke ende bra med dere to sammen.

Like greit å hoppe i det som å krype i det. Husker at dette startet allerede før det ble skilsmisse mellom meg og x-mannen og det er tre år siden. Du kaster bort unødig mye tid.