Gå til innhold

Jaja, da er det jobb igjen da!


Gjest anbr42

Anbefalte innlegg

Jo, takk:) Skriver ikke særlig om det etter at jeg oppdaget at jeg hadde en "tilskuer" her inne en periode. I tillegg til at jeg synes det er for anstrengende og flaut å drøfte for ente gang; Vi bor sammen i et såkalt åpent forhold, uten at jeg tror vi benytter oss av det i så stor grad, inntil videre og har det tidvis fint og tidvis ekstremt slitsomt.  Dvs at det egentlig er slutt. 

Ok, takk for kort oppdatering :). Du vet hva jeg og flere andre mente/mener om saken ;). Men ting kan jo endre seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det var litt tungt å begynne i dag, men er glad for hverdag. Jeg håper å komme inn i rutiner igjen.

Håper dere alle har hatt en fin første hverdag i 2016 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er det ikke godt?   :-)

Her var det mange å svare, men jeg velger deg. Jo, det er godt å komme i gang igjen og slippe å forholde meg til mine egne tanker og følelser, i alle fall for noen timer hver dag. Jeg har ikke godt av å være så navlebeskuende. På jobb treffer jeg hyggelige medarbeidere, og jeg har det ganske trivelig der. Og det er godt å igjen ikke ha så mye kontakt med familie som bare er... *fyll inn et negativt ladet ord som kunne tenkes å passe* Ikke rart at jeg er blitt som jeg er blitt, med DE slektningene. Er nok en del arv og mye miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mange å svare, men jeg velger deg. Jo, det er godt å komme i gang igjen og slippe å forholde meg til mine egne tanker og følelser, i alle fall for noen timer hver dag. Jeg har ikke godt av å være så navlebeskuende. På jobb treffer jeg hyggelige medarbeidere, og jeg har det ganske trivelig der. 

Det er nok lettere å trives på jobben hvis man liker å være sammen med andre mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok lettere å trives på jobben hvis man liker å være sammen med andre mennesker.

Ja, det er det nok. Er i grunnen ganske sosial av meg. Iallefall når jeg er frisk/føler meg frisk. Jeg vil bare komme med et tillegg til innlegget mitt over her som du svarte på. Og det er dette med arv og miljø. Vi blir formet av livets "tilfeldigheter", men vi har også hver og en av oss fått utdelt en fri vilje. Den kan man bruke konstruktivt for å få et bedre liv. Men jeg er den første til å si at det ikke er lett. Mange trenger profesjonell hjelp til å komme ut av hengemyra og all den dritten som er blitt påført en ved arv og det miljøet en har vokst opp i. Den frie viljen kan få en f.eks til å søke slik hjelp. Men egenskapen _pågangsmot_ er kanskje også arvelig betinget? Eller er det miljøet en har blitt påvirket av som bestemmer hvilke ressurser en greier å ta i bruk? Interessante ting, synes jeg. Dette med arv, miljø og den frie viljen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er nok lettere å trives på jobben hvis man liker å være sammen med andre mennesker.

Hei!

Jeg liker hverdagene best og rutinene, tidene og strukturen, derfor var det deilig i dag, alt sånn som det skal.

Jeg har begynt å like ferier også, men de må ikke vare for lenge. Varer  de for lenge er det vanskelig å komme i gang, dessuten er ferier mer strukturløse og alle mine uorganiserte anlegg/gener kommer frem på en dårlig måte, jeg liker struktur og trenger tidene, avtalene, og det jeg må, 

Jeg gruer meg imidlertid til å møte alle de andre menneskene...jeg syns det er slitsomt fordi det er så mange mennesker, fordi det blir bråk, fordi de snakker for fort og fordi jeg syns emneskifter i grupper er krevende.

Hadde jeg ikke hatt organiseringsvansker, samt ikke forvansket og vært så til fingerspissene perfeksjonistisk anlag i alt jeg gjør..:-(  hadde jeg blitt forfatter og tegner av fantasy for barn og barnslige voksne. Men dessverre har jeg organiseringsvansker, men enda verre en perfeksjonistisk personlighet, som gjør at det meste jeg skriver/tegner ødelegges, før det får bli noe. ( jeg oppdaget nylig at min perfeksjonisme ødelegger mye mer for hva jeg produserer og får til, enn liten selvtillit, jeg tror ikke jeg har veldig liten selvtillit, men jeg er irritert på meg selv, det er jeg!)

Vi har alle noe å slite med :-) Godt nytt år!

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Pågangsmot" er nok også både arv og miljø.

Ja, det er vel slik å forstå at personlige egenskaper er noe man er født med (arv), som så blir forsterket eller svekket av miljøet man vokser opp i. Men hva med den frie viljen? Hvordan kan man med viljen f.eks. bli sosial, eller få pågangsmot og styrke, hvis man ikke er født med det eller har lært slikt i oppveksten? Da må man vel velge å tillære seg slike positive egenskaper når man blir voksen nok? Men er det da personlige egenskaper, når de tillæres/tilegnes? 

Jeg kan fort gå meg bort i tankespinn og grubling, og det er en personlig egenskap ved meg. Er det medfødt eller er det tillært? Jeg tror det er tillært, og at slike ting går an å avlæres og læres på nytt, da på en konstruktiv og positiv måte slik at denne egenskapen blir god istedet for dårlig.

Så et eksempel til. Jeg er depressiv anlagt, og det har jeg både fra arv (flere i familien har bipolar lidelse) og miljø (triste, vonde opplevelser). Og depressivitet går vel ikke an å avlæres når en på en måte er forhåndsprogrammert til å være deprimert. Da må en istedet ha medisiner for å bli frisk. Rare greier. I noen situasjoner er man altså kapabel til selv å bli frisk(ere) ved egenviljen og de valgene man tar, mens andre ganger er det sånn at man må ha medisiner fordi en selv med viljens hjelp ikke klarer å forandre seg/bli "udeprimert". (Men det er jo også i bunnen og grunnen et valg man tar; å søke hjelp og få medisiner for sin lidelse. Da bruker man jo egenviljen til å bli frisk(ere) her også).

Men jeg har litt problemer med å akseptere hvorfor jeg må ha medisiner. Hvorfor kan jeg liksom ikke bare _velge_ å være frisk? Det irriterer meg veldig at jeg tydeligvis ikke kan det. Men hva _kan_ jeg gjøre da, bortsett fra å velge med viljen å ta medisinene? Jeg har vært/er til tider suicidal, noe som gjerne hører med til diagnosen, men jeg tror at grunnen til at jeg ikke har begått selvmord er et reint valg, og ikke p.g.a medisinene. Men mulig jeg tar feil.

Dette ble nok bare rot. Har ingen forventninger om at du eller andre som leser dette vil forstå hva jeg mener. Jeg har mange tanker, men det er vanskelig å få skrevet noe vettugt ut av det. Beklager hvis jeg ikke greide det. Det er jo uansett bare tanker og forsøk på å reflektere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Pågangsmot" er nok også både arv og miljø.

For å sammenfatte det jeg mente i forrige svar, til ett spørsmål: Hva er skjebnebestemt og hva kan påvirkes av viljen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, takk for kort oppdatering :). Du vet hva jeg og flere andre mente/mener om saken ;). Men ting kan jo endre seg.

Ja... Egentlig uutholdelig å leve sånn. Det er akkurat som vi får det bedre når "det er slutt." Men så fortsetter vi å leve i fellesskap...Vi skulle flyttet ordentlig fra hverandre for noen år siden, så hadde kanskje alt vært  bedre i dag. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja... Egentlig uutholdelig å leve sånn. Det er akkurat som vi får det bedre når "det er slutt." Men så fortsetter vi å leve i fellesskap...Vi skulle flyttet ordentlig fra hverandre for noen år siden, så hadde kanskje alt vært  bedre i dag. 

Mystisk at det finnes noen som er i akkurat samme situasjon som meg slik sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg hadde også planer om å begynne å jobbe igjen, men ting går ikke alltid som man planlegger.

Anonymkode: 89648...e81

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mystisk at det finnes noen som er i akkurat samme situasjon som meg slik sett.

Så vi er flere :)

Vi får satse på en endelig konklusjon dette året... Jeg tror imidlertid mange strever rundt omkring hvorvidt man skal bli eller gå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vi er flere :)

Vi får satse på en endelig konklusjon dette året... Jeg tror imidlertid mange strever rundt omkring hvorvidt man skal bli eller gå. 

Ja, konklusjon tvinger seg fram. Særlig i en situasjon der det er på tide med barn. Det nekter jeg hvis jeg ikke er sikker. Har dere barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å sammenfatte det jeg mente i forrige svar, til ett spørsmål: Hva er skjebnebestemt og hva kan påvirkes av viljen? 

Hei!

Jeg tror ingenting er skjebnebestemt, men jeg tror mye avhenger av gener og  vilje og personlighet, som sikkert igjen mye vikles inn i hverandre og avhenger av hverandre:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg tror ingenting er skjebnebestemt, men jeg tror mye avhenger av gener og  vilje og personlighet, som sikkert igjen mye vikles inn i hverandre og avhenger av hverandre:-)

Ikke glem miljø!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, konklusjon tvinger seg fram. Særlig i en situasjon der det er på tide med barn. Det nekter jeg hvis jeg ikke er sikker. Har dere barn?

Vi har ikke det. Han ønsker seg veldig, og jeg kunne ønske den avgjørelsen ikke måtte tas asap.... Det frister bare ikke med barn. Men klokka tikker veldig for min del nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...