Ekspertsvar Kan dere hjelpe meg?

[Beautiful_Creatures]

2 timer siden, issomethingwrong skrev:

Det er en beklagelig situasjon at vi ikke lengre er der hvor man stolte 100% på legen og hans behandling, men det er jo et faktum i 2016. Psykiatrien er jo i så måte ikke annerledes, på mange måter verre enn andre områder i medisin. 

Alt er så gjennomsiktig nå, mht erfaringer, feilbehandling og kompetanse, og informasjon er så lett tilgjengelig. Enig med deg i at vi ikke skal være der hvor vi går til legen og "bestiller" en medisin, men jeg tror ikke man skal underslå det faktum at vi pasienter er vesentlig bedre opplyst nå enn for 30 år siden. På godt og vondt. 

Da er det tilsvarende viktig at også "motparten" (legene) er det og er klar over konsekvensene av dårlig arbeid. Slik jeg oppfatter Stjernestøv så er hun tilnærmet neglisjert av sin behandler og det gir selvsagt en grobunn for egne ønsker, samt fortvilelse.

Kunne ikke vært mere enig med deg ISW. Et konkret eksempel fra min egen hverdag:

Jeg har siste 4 mnd slitt med lavt stoffskifte, etter å ha vært OK (ikke "frisk) av dette i rundt 14 år. Svært mange fastleger, inkludert min egen kan alt for lite om dette som rammer svært mange mennesker. 

Mine blodprøver har forandret seg disse månedene og jeg føler meg langt fra bra. Ved time hos fastlegen hadde jeg mange spørsmål jeg lurte på i forbindelse med min sykdom. Legen kunne ikke svare på noen av dem. Hans svar på alle spørsmålene mine var (ordrett) "vet ikke". Jeg spør av typen : "kan det være at XX kan skyldes at XX ..."osv (orker ikke gjengi alt her). Etter å ha svart "vet ikke" på alle spørsmålene mine ser han til slutt på meh og sier "du har så mange spørsmål du!" "Ja, det handler jo om helsen min og hvis du ikke vet hvem skal jeg spørre da?" sier jeg. Legen trekker på skuldrene og har rett og slett ikke noe svar. 

I forrige uke var jeg på et foredrag angående temaet. En allmennlege med stor interesse for fagfeltet holdt dette for pasienter og pårørende. De hadde forventet rundt 30 stk til dette foredraget. Det møtte opp over 450 mennesker! (Dette sier litt om behovet og fortvilelsen hos mange pasienter). De får rett og slett ikke den hjelpen de trenger hos sine fastleger. Endokrinologer tar heller ikke lenger i mor denne pasientgruppen. Så hva gjør man? Jo, man må lese seg til ting selv, med mindre man kan betale privat for en lege som er spesielt interessert i fagfeltet. 

Legen uttalte bl.a at "det skal jo være slik at det er legen som sier til pasienten at h*n ser at her må noe gjøres (på tross av at blodprøvene er "normale). Ikke at pasienten må be om og lese seg til hjelp for så å "lære opp" legen. Men slik har det blitt, og mange av dere i salen har opplevd dette". 

Et spørsmål meldte seg etter foredraget fra en i salen på vegne av (tror jeg) de fleste pasienter tilstede: "Kan du være så snill å lære opp Oslos allmennleger i dette?"

Dette er altså en historie fra de siste ukene i mitt liv, og mange kjenner seg sikkert igjen i dette, selv om dette ikke er psykiatri. Lar være å nevne spesifikke navn her, men mange her vet sikkert hvilket foredrag og hva det dreier seg om;-)

Et lite PS til dere som jeg vet jeg skulle kontaktet på pm for lenge siden: jeg har rett og slett ikke krefter til annet enn å holde meg såvidt oppegående. Dere vet hvem dere er, og jeg kontakter dere så snart jeg klarer:-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

6 timer siden, issomethingwrong skrev:

Jeg innrømmer gjerne at jeg er en fæl pasient for de fleste leger å ha, siden jeg spør så mye. Men (for å ta en tidligere aktuell problemstilling) hvis jeg spør en psykiater om "hvilken del av virkningen til Zeldox er det som hjelper meg" (slik at jeg eventuelt kunne få en annen medisin som fungerer spesifikt på dette med færre bivirkninger) så skaper det ikke tillit å få et halvhånlig svar av typen "nei men så flink du er til dette, da. Du burde vært psykiater". 

Nå er jo (heldigvis for alle parter) ikke alle like fæle som meg. Men jeg tror helsevesenet som sagt bør ta inn over seg at dr.Google har kommet for å bli, og at vi er mer opplyste enn før. Det gjelder jo ikke bare medisin. På "mine" fagområder merker jeg at ansatte, kunder, osv. er vesentlig mer opplyste innenfor økonomi, juss eller rettigheter (men kanskje ikke plikter ;-) enn før. Det er nok rett og slett slik samfunnet, med bedre tilgang på informasjon, har blitt. Og det trenger ikke være galt.

Jeg holder fast ved at legen først må få høre fakta om plagene samt behandling hittil for å kunne være med å legge opp behandlingen videre. Hvis ikke kunne vi like godt innføre en ordning der pasientene gikk rett på apoteket og ingen medisiner var på resept.

At pasientene deretter er med å legge behandlingsplanen og selvsagt har både rett og plikt til å komme med forslag, synes jeg er en selvfølgelighet i 2016.

[AnonymBruker]

5 timer siden, Beautiful_Creatures skrev:

Kunne ikke vært mere enig med deg ISW. Et konkret eksempel fra min egen hverdag:

Jeg har siste 4 mnd slitt med lavt stoffskifte, etter å ha vært OK (ikke "frisk) av dette i rundt 14 år. Svært mange fastleger, inkludert min egen kan alt for lite om dette som rammer svært mange mennesker. 

Mine blodprøver har forandret seg disse månedene og jeg føler meg langt fra bra. Ved time hos fastlegen hadde jeg mange spørsmål jeg lurte på i forbindelse med min sykdom. Legen kunne ikke svare på noen av dem. Hans svar på alle spørsmålene mine var (ordrett) "vet ikke". Jeg spør av typen : "kan det være at XX kan skyldes at XX ..."osv (orker ikke gjengi alt her). Etter å ha svart "vet ikke" på alle spørsmålene mine ser han til slutt på meh og sier "du har så mange spørsmål du!" "Ja, det handler jo om helsen min og hvis du ikke vet hvem skal jeg spørre da?" sier jeg. Legen trekker på skuldrene og har rett og slett ikke noe svar. 

I forrige uke var jeg på et foredrag angående temaet. En allmennlege med stor interesse for fagfeltet holdt dette for pasienter og pårørende. De hadde forventet rundt 30 stk til dette foredraget. Det møtte opp over 450 mennesker! (Dette sier litt om behovet og fortvilelsen hos mange pasienter). De får rett og slett ikke den hjelpen de trenger hos sine fastleger. Endokrinologer tar heller ikke lenger i mor denne pasientgruppen. Så hva gjør man? Jo, man må lese seg til ting selv, med mindre man kan betale privat for en lege som er spesielt interessert i fagfeltet. 

Legen uttalte bl.a at "det skal jo være slik at det er legen som sier til pasienten at h*n ser at her må noe gjøres (på tross av at blodprøvene er "normale). Ikke at pasienten må be om og lese seg til hjelp for så å "lære opp" legen. Men slik har det blitt, og mange av dere i salen har opplevd dette". 

Et spørsmål meldte seg etter foredraget fra en i salen på vegne av (tror jeg) de fleste pasienter tilstede: "Kan du være så snill å lære opp Oslos allmennleger i dette?"

Dette er altså en historie fra de siste ukene i mitt liv, og mange kjenner seg sikkert igjen i dette, selv om dette ikke er psykiatri. Lar være å nevne spesifikke navn her, men mange her vet sikkert hvilket foredrag og hva det dreier seg om;-)

Et lite PS til dere som jeg vet jeg skulle kontaktet på pm for lenge siden: jeg har rett og slett ikke krefter til annet enn å holde meg såvidt oppegående. Dere vet hvem dere er, og jeg kontakter dere så snart jeg klarer:-)

Herregud, med en så udugelig fastlege hadde jeg byttet!

Anonymkode: 69828...80a

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Jeg holder fast ved at legen først må få høre fakta om plagene samt behandling hittil for å kunne være med å legge opp behandlingen videre. Hvis ikke kunne vi like godt innføre en ordning der pasientene gikk rett på apoteket og ingen medisiner var på resept.

At pasientene deretter er med å legge behandlingsplanen og selvsagt har både rett og plikt til å komme med forslag, synes jeg er en selvfølgelighet i 2016.

Jeg har lest mange innlegg fra deg der du skriver at du setter pris på at pasientene tar ansvar og kommer med forslag osv. 

Det er ellers etter min mening viktig for oss pasienter å huske at dere leger har det faglige grunnlaget, noe de fleste av oss ikke har. Vi kan selvsagt lese oss opp på nettet - men vi får vel aldri den samme kunnskapen som dere leger har?  Dere har jo tross alt mange år med utdannelse inkl praksis.

Anonymkode: 84169...c7e

[Nicklusheletida]

4 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Jeg holder fast ved at legen først må få høre fakta om plagene samt behandling hittil for å kunne være med å legge opp behandlingen videre. Hvis ikke kunne vi like godt innføre en ordning der pasientene gikk rett på apoteket og ingen medisiner var på resept.

At pasientene deretter er med å legge behandlingsplanen og selvsagt har både rett og plikt til å komme med forslag, synes jeg er en selvfølgelighet i 2016.

Ja, det er greit nok hvis legen bare gidder å lytte. Du er kanskje en av dem som lytter, men noen leger lytter ikke.  Når det ikke hjelper å fortelle fakta og bare bli møtt med et slikt svar : - Bare et ufarlig virus,  kom tilbake hvis hun blir verre. Jeg hadde opplevd henne hele dagen og hele natta og turde ikke sove i frykt for at hun skulle slutte å puste. Legen opplevde henne bare i noen minutter. Jeg kom tilbake og fikk samme svar: - Kom tilbake om hun blir verre, sa legen enda en gang.

Det var da jeg måtte bli streng og begynte å kreve , jeg nektet og sa at jeg ikke ville ha ansvaret for henne hjemme og at jeg ville ha henne innlagt på sykehus. Til slutt kom det fra legen. - Ja ja, du får få en henvisning da, hvis du er så nervøs.

Om ikke jeg hadde fått det, så hadde jeg dratt på sykehuset med henne likevel jeg. Jeg ville ikke ta sjansen på at et for tidlig født barn skulle dø av alvorlig RS-virus forran nesa på meg pga av naivitet.  Da nytter det ikke med "forslag". Da må man være bestemt.

 Da jeg kom til sykehuset fikk jeg høre : - Det var jammen bra du kom ! Først ble hun lagt inn på barneavdelingen og etter en times tid besluttet de at hun måtte på intensiven fordi som de sa : " Vi må passe på at hun ikke gir opp" . Dagen etter : - Det var nummeret før respirator i natt, ble jeg fortalt. Det slapp hun, men lå i oksygentelt i flere dager.

Jeg har flere slike opplevelser jeg ikke skal legge ut i detaljer om, men man må vite hva man selv vil og stole på seg selv, rett og slett. Pasienten har ikke alltid rett, men ofte så har de det.

Endret 27. april 2016 av Nicklusheletida

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En ting jeg lærte i studiet og som jeg alltid har fulgt (ikke så ofte sien jeg jobber med voksne): Når det gjelder barn, vet alltid foreldrene hva som er normalt, hva som er unormalt og ha som er alvorlig. Legens jobb er å finne ut HVA det er.

[Madelenemie]

3 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Jeg svarer de siste tre under ett:

Ja, det er helt ok og ønskelig at pasienten kommer med ønsker og forslag. Men dette skal i så fall komme etter beskrivelsen av vanskene, symptomene, funksjonsproblemene. Disse (sykehistorien) må alltid ligge i bunnen for beslutningen om hvilke tiltak som kan settes inn.

Jeg vil ikke at en pasient skal komme til meg og be om/forlange f.eks. Latuda uten at jeg får et klart innblikk i sykehistorien og de nåværende vansker/problemer. Jeg kan ikke ta ansvar for å skrive ut resept uten at jeg har en klar formening om hensikten (indikasjonen).

Hei!

Da er vi enige, men i ditt første innlegg fremkom ikke dette tydelig, det var det du fikk reaksjoner på. Selvsagt er det forståelig at en lege ikke bare vil ha bestillinger, men mye på et fastlegekontor består jo nettopp av bestillinger:-) Så det er bra du er spesialist:-)