Suicidal i kveld

[AnonymBruker]

Jeg er ateist, men har bedt om - hvis Gud finnes - å bli slått til jorden. Jeg ønsker å dø. Ingen lytter til meg.

Anonymkode: c8688...234

[frosken]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ateist, men har bedt om - hvis Gud finnes - å bli slått til jorden. Jeg ønsker å dø. Ingen lytter til meg.

Anonymkode: c8688...234

Har det skjedd noe som gjør at du er ekstra opprørt i kveld?

[AnonymBruker]

Tjaa, hvis du virkelig ønsket å dø så hadde du nok vært død.  Virker som at du fortsatt har noe inni deg som holder deg gående, det er jo veldig bra.  Handler bare om å bygge videre på det lille du har, et steg av gangen.  Stå på.  Har du noen du kan snakke med?  Familie, Fastlege, Psykolog etc etc.  

Anonymkode: fe05a...650

[AnonymBruker]

Anonymkode: c8688...234

[stjernestøv]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: c8688...234

Er det like ille i dag? 

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke dø. Jeg har forpliktelser i dette livet som ikke tillater et så egoistisk valg. Jeg er tvunget til å leve et liv jeg ikke ønsker, et liv som ikke inneholder mening. Det eneste som holder meg i live er tanken på mine barn. Hadde jeg visst den gang hvor mye lidelse livet mitt ville inneholde så hadde jeg aldri fått barn, da hadde jeg kanskje valgt den utveien tidligere. Damned if I do, damned if I don't. 

Jeg har noen å snakke med, men snakking fører ingen steder hen. Jeg er så ufattelig slem mot meg selv, så selvdestruktiv. Jeg lar være å gjøre gode ting for meg selv fordi jeg egentlig bare vil bort. Jeg fortjener å kjenne på alle disse grusomme følelsene. Jeg fortjener å ha det fælt.

Anonymkode: c8688...234

[AnonymBruker]

Det er like ille i dag ja.

Anonymkode: c8688...234

[stjernestøv]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er like ille i dag ja.

Anonymkode: c8688...234

Jeg syns det er bra du har barn, det hjelper på å holde deg i livet. Men jeg vet livet kan være veldig vanskelig...

[frosken]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke dø. Jeg har forpliktelser i dette livet som ikke tillater et så egoistisk valg. Jeg er tvunget til å leve et liv jeg ikke ønsker, et liv som ikke inneholder mening. Det eneste som holder meg i live er tanken på mine barn. Hadde jeg visst den gang hvor mye lidelse livet mitt ville inneholde så hadde jeg aldri fått barn, da hadde jeg kanskje valgt den utveien tidligere. Damned if I do, damned if I don't. 

Jeg har noen å snakke med, men snakking fører ingen steder hen. Jeg er så ufattelig slem mot meg selv, så selvdestruktiv. Jeg lar være å gjøre gode ting for meg selv fordi jeg egentlig bare vil bort. Jeg fortjener å kjenne på alle disse grusomme følelsene. Jeg fortjener å ha det fælt.

Anonymkode: c8688...234

Du fortjener ikke å ha det fælt, og det hjelper heller ingen at du har det. 

Jeg er glad for at du har noen å snakke med, ikke fordi jeg innbiller meg at det alltid hjelper, men fordi jeg tenker at smerten kan bli enda større hvis du skal bære den alene hele tiden. 

Kan du finne en vei ut av selvdestruktivitet?

[AnonymBruker]

Jeg har gode og dårlige perioder. I de gode periodene klarer jeg stort sett å holde meg unna det selvdestruktive, men nå har det kommet over meg igjen. Akkurat nå er jeg midt i et opplegg der det er stort fokus på å ta vare meg selv, og jeg burde ha skjønt at jeg kunne reagere sånn. Det som holder meg oppe er vissheten om at barna mine fortjener å ha en mamma som kan ta vare på seg selv, og det er derfor jeg fortsatt kjemper. Jeg er bare så ufattelig sliten.

Anonymkode: c8688...234

[AnonymBruker]

Mannen min er sint og kjefter på meg fordi jeg er så egoistisk og ikke tenker på familien. Jeg har allerede svart samvittighet for det jeg gjør og den jeg er, men nå har den nådd nye høyder. Kniven lokker.

Anonymkode: c8688...234

[AnonymBruker]

Jeg har klart å komme meg opp av dette forferdelig mørke hullet. I dag kjenner jeg med hver fiber i kroppen at livet begynner å få mening igjen. Jeg nyter barna, dyrene, været, hagen, solnedgangen og kjenner meg ydmyk for at jeg har gitt meg selv muligheten til å føle det sånn igjen. Noe er i ferd med å endres, utelukkende til det positive. Jeg klarer å se at jeg har vært umenneskelig hard mot meg selv, og jeg skjønner at jeg må ta vare på det mennesket jeg er. Så lenge har jeg gått med tanken på at jeg er et dårlig menneske, nå tør jeg å utfordre den tanken. Det er så mange som er glade i meg, hvordan kan jeg påstå at de tar feil? I dag er livet lyst.

Anonymkode: c8688...234

[Strikka]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har klart å komme meg opp av dette forferdelig mørke hullet. I dag kjenner jeg med hver fiber i kroppen at livet begynner å få mening igjen. Jeg nyter barna, dyrene, været, hagen, solnedgangen og kjenner meg ydmyk for at jeg har gitt meg selv muligheten til å føle det sånn igjen. Noe er i ferd med å endres, utelukkende til det positive. Jeg klarer å se at jeg har vært umenneskelig hard mot meg selv, og jeg skjønner at jeg må ta vare på det mennesket jeg er. Så lenge har jeg gått med tanken på at jeg er et dårlig menneske, nå tør jeg å utfordre den tanken. Det er så mange som er glade i meg, hvordan kan jeg påstå at de tar feil? I dag er livet lyst.

Anonymkode: c8688...234

Hvordan kom du deg opp?  Og bruker du medisiner?

Hold deg unna disse sidene og nyt dagene dine nå!!!!

[AnonymBruker]

Jeg har brukt medisiner siden i høst. Nå har jeg brukt en terapiform som heter ACT, og jeg lærer litt etter litt å ta bedre vare på meg selv. Har ikke tenkt å sitte her i dag nei, nå skal jeg ut i sola. Du finner meg ute i hagen med rumpa i været!

Anonymkode: c8688...234

[Strikka]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har klart å komme meg opp av dette forferdelig mørke hullet. I dag kjenner jeg med hver fiber i kroppen at livet begynner å få mening igjen. Jeg nyter barna, dyrene, været, hagen, solnedgangen og kjenner meg ydmyk for at jeg har gitt meg selv muligheten til å føle det sånn igjen. Noe er i ferd med å endres, utelukkende til det positive. Jeg klarer å se at jeg har vært umenneskelig hard mot meg selv, og jeg skjønner at jeg må ta vare på det mennesket jeg er. Så lenge har jeg gått med tanken på at jeg er et dårlig menneske, nå tør jeg å utfordre den tanken. Det er så mange som er glade i meg, hvordan kan jeg påstå at de tar feil? I dag er livet lyst.

Anonymkode: c8688...234

 

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har brukt medisiner siden i høst. Nå har jeg brukt en terapiform som heter ACT, og jeg lærer litt etter litt å ta bedre vare på meg selv. Har ikke tenkt å sitte her i dag nei, nå skal jeg ut i sola. Du finner meg ute i hagen med rumpa i været!

Anonymkode: c8688...234

Prøve å google ACT jeg tror jeg Desperat etter å få tips til hvordan komme ut av grøfta   Kos deg i sola