Er kjæresten min en psykopat?

[erina]

Vær så snill og les dette!

Jeg har vært sammen med en gutt i 4 måneder nå. Jeg elsker ham men kan være i tvil om han er litt psykotisk. Han var som drømmemannen da jeg traff ham. Alt var bare superfint. Men oppdaget at han blir fryktelig fort sjalu. Uten grunn. Er sjalu på jobben min om jeg må jobbe lenger en jeg antok.

Har kalt meg en egoist fordi jeg ikke ville ha barn sammen med ham. Jeg har to barn fra tidligere og har bestemt meg for å ikke få flere barn. Dette fortalte jeg ham og han sa at han var vel ikke bra nok han, for meg. Det var veldig sårende. Man kan vel elske hverandre for det?

Han er hissig, og har blitt fryktelig sint to ganger, hvor jeg faktisk har blitt ganske redd. Han har aldri gjort meg noe.

Han har lett i skapene for å se om han fant noe fra min fortid. Brev o.l., fordi han plutselig var blitt usikker på meg, sa han. Jeg har aldri gitt noe inntrykk av det. Jeg har hele tiden bedyret hvor mye han betyr for meg og hvor glad jeg er i ham, både med ord og handling.

Han har også sjekket tekstmeldinger på mobilen min. Vil alltid vite hvem som ringer osv. Og selvfølgelig sier jeg hvem det er. Jeg har jo ingenting å skjule for ham. Jeg har ikke kontakt med andre og har heller ingen interresse av det.

Men dette sliter meg. En venninne sier at jeg må kutte ham ut, at dette vil aldri bli bra. Men problemet mitt er at jeg elsker ham så høyt og at bortsett fra hans "lune" så har og er han alt jeg har savnet og ønsket meg i flere år.

Er det noen som kan være så snill og si hva de mener? Føler jeg trenger noen objektive syn på dette. Er ganske fortvilet...

[butte]

Definitivt JA!! Om han aldri så mye er drømmemannen din har verken du eller barna dine godt av å leve slik!!!! En skal vere sammen med noen for å ha det bedre enn å vere alene heter det...hadde jeg vert deg hadde jeg gjort det slutt JA!! Ønsker deg all hell og lykke!

[Milflores]

hei,

Jeg vet at det ikke er enkelt å tenke at du må kutte han ut, nettopp fordi du har slike følelser for han. Men jeg synes det er mange tegn her du bør ta svært alvorlig. Jeg kjenner dessverre alt for godt til et slikt forhold selv...

Da jeg var ca. 16 ble jeg sammen med en gutt på min egen alder. Han og virket veldig grei i begynnelsen, men etterhvert dukket det opp en del skremmende trekk, lik de du forteller om. Han viste tydelig at han ville ha kontroll over meg, og var svært sjalu. Det er mye som kunne fortelles her, men jeg har ikke lyst til å legge ut for mye.

Om kjæresten din er psykopat er ikke noe jeg kan uttale meg om, men at han har et tydelig kontrollbehov for deg er helt klart. Og dette må du kjenne etter om du greier å leve med i lengden. Du har jo allerede lagt merke til disse tingene og reagert på dem. Du føler at noe er galt, men samtidig er du usikker... sikkert fordi han er svært overbevisende i sin framferd. Du sier du ikke har noe å skjule, derfor lar du han lese mobilmeldinger, du forteller hvem som ringer, du tillater han å gå igjennom dine private ting... alt dette er grove overtramp, etter min mening.

Det han driver med er sannsynligvis å ville bryte ned din selvtillit og dine grenser, slik at han etterhvert kan ha full kontroll over deg og din hverdag. Han reagerer på ting som faktisk er helt normale, for eksempel at du jobber overtid. Kjenn etter; ville du synes det var rart om noen du kjenner jobbet overtid?

I mitt tilfelle endret ting seg da jeg begynte å jobbe. Jeg fikk mer selvtillit av jobben, pga gode tilbakemeldinger og følelsen av at jeg gjorde noe nyttig. Det at jeg tjente egne penger hjalp også godt. På denne tiden ble han helt fortvilet, fordi han merket at jeg forandret meg. Jeg begynte å ta igjen med han, satte grenser jeg ikke hadde satt før - og dette tålte han dårlig.

Jeg synes du skal være veldig forsiktig med hva du innlater deg på - dette vil nok ikke bli bedre etterhvert, heller verre. I hvert fall om du lar han fortsette.

Det du kan gjøre, for å teste om dette forholdet har noen sjangs, er å sette grenser for det han gjør - nekt han å lese meldingene dine, mailen din, gå igjennom tingene dine - osv. Si at du ikke vil ha noe av dette. Du gjør jo ikke noe galt, eller noe som tilsier at tilliten hans til deg burde være liten. Det han gjør, derimot, er fullstendig galt! Ville han tålt om du gjorde det samme overfor han? Hvis han kan forstå at det han driver med er feil, kunne han kanskje fått hjelp. Men dette er noe han selv må be om og forstå at han trenger, hvis ikke er det ikke mulig. Jeg ville heller kuttet han ut, for å være helt ærlig.

Men vær forsiktig... om temperamentet hans er like høyt som min eks, kan han bli voldelig hvis han blir terget. Det ble i hvert fall min eks...

Dersom du har lyst kan du maile meg... [email protected]

(husk å få med hele adressen, også det som står foran _ )

Lykke til!

Vennlig hilsen

[erina]

Definitivt JA!! Om han aldri så mye er drømmemannen din har verken du eller barna dine godt av å leve slik!!!! En skal vere sammen med noen for å ha det bedre enn å vere alene heter det...hadde jeg vert deg hadde jeg gjort det slutt JA!! Ønsker deg all hell og lykke!

Takk for svar butte!

Var "redd" for at det ville bli et slikt et. Men magefølelsen min sier meg det samme av og til. Er fryktelig usikker!

Han skjønner ikke at jeg har blitt redd for ham, han har jo ikke gjort meg noe, sier han. Han har kalt meg alt mulig av ekle, stygge ting da han ble sint. Og også sagt at en dag vil jeg få svi for dette. Da hadde jeg gjort det slutt med ham. Han innrømmer at han kan bli sint men skjønner ikke at jeg tar så på vei for det.

Han er ikke villig til å ha et forhold som ikke har en sikker fremtid. Jeg må bestemme meg for om jeg vil ha ham for bestandig og jobbe ut i fra det, om jeg er usikker så vil han ikke ha et forhold. Man kan vel ikke si etter 4 mnd. at man vil være sammen med et menneske for resten av livet?

Han har også (for 1 mnd. siden) spurt flere ganger om vi skal flytte sammen. Jeg synes det er fryktelig tidlig. Men han vet hva han vil, og det må JEG snart se å finne ut av også, sier han.

Hmmm....

[Milflores]

Takk for svar butte!

Var "redd" for at det ville bli et slikt et. Men magefølelsen min sier meg det samme av og til. Er fryktelig usikker!

Han skjønner ikke at jeg har blitt redd for ham, han har jo ikke gjort meg noe, sier han. Han har kalt meg alt mulig av ekle, stygge ting da han ble sint. Og også sagt at en dag vil jeg få svi for dette. Da hadde jeg gjort det slutt med ham. Han innrømmer at han kan bli sint men skjønner ikke at jeg tar så på vei for det.

Han er ikke villig til å ha et forhold som ikke har en sikker fremtid. Jeg må bestemme meg for om jeg vil ha ham for bestandig og jobbe ut i fra det, om jeg er usikker så vil han ikke ha et forhold. Man kan vel ikke si etter 4 mnd. at man vil være sammen med et menneske for resten av livet?

Han har også (for 1 mnd. siden) spurt flere ganger om vi skal flytte sammen. Jeg synes det er fryktelig tidlig. Men han vet hva han vil, og det må JEG snart se å finne ut av også, sier han.

Hmmm....

Han blir fryktelig sint slik at du blir redd... men forstår ikke at dette er noe å ta på vei for.

Huff, nei det gjør han nok ikke, fordi han selv føler han reagerer helt naturlig.

Det du bør vite er at det faktisk ikke er du som trigger disse tingene hos han, alt sammen ligger hos han selv. Det er han som har problemer (sikkert pga ting som ligger langt tilbake i tid), og dermed reagerer han sterkt på ting som minner han om .. hva det nå enn er han reagerer på.

Det at han vil at du skal satse alt på han NÅ, er også et faresignal, etter min mening. Hvorfor har han så dårlig tid? Kanskje fordi at han innerst inne aner at du vil forsvinne når du etterhvert oppdager hvordan han er (noe du har begynt å gjøre).

Fyren trenger hjelp, det er tydelig! Men det er ikke ditt ansvar å redde fyren fra seg selv...

[Gjest flakk]

Hvorfor tuller så mange damer seg bort i slike menn? Faresignalene er jo ganske tidlig tilstede.

[Gjest selungen]

Hallo på deg erina.

Jeg ere ei jente på 26 som har en mor som er i den situvasjonen du er , deteneste er at hun ikke har mobiltelefon. Jeg skla ikke fortelle deg at du skal kutte han ut for det eret valg du bør ta på eget insinativ men jeg kan bare be deg om det. Min mor giftet seg for 4 år siden med en mann og han var verdens beste syntes vi alle den gangen. Nå er det en helt annen side vi ser av han. Her en dag var de på fest og der ble han litt drieta kan en si, min mor oppdaget han i senga medei dame. DSa hun sa noe om det dro han til henne og sa at dette var hennes skyld.

Hun er redd for han, han leter i henne s papirer fpor å sde etter et eller annet.

Jeg vet at det kan være svært vanskelig å komme seg bort fordo bdet ligger jo noen følser bak her, men gjør det du kan.

Hvis du vil kan du få maile meg så jeg kan høre hvordan det går med deg.

[email protected]

[regva]

Jeg vet ikke om jeg ville ha kalt han psykopat.

Det jan virke som om at kjæresten din har veldig liten tro på deg,og seg selv.

Kanskje han ikke tror han er bra nok for deg.

Går det ikke an å sette seg ned og prate med han om dette?

[regva]

Hallo på deg erina.

Jeg ere ei jente på 26 som har en mor som er i den situvasjonen du er , deteneste er at hun ikke har mobiltelefon. Jeg skla ikke fortelle deg at du skal kutte han ut for det eret valg du bør ta på eget insinativ men jeg kan bare be deg om det. Min mor giftet seg for 4 år siden med en mann og han var verdens beste syntes vi alle den gangen. Nå er det en helt annen side vi ser av han. Her en dag var de på fest og der ble han litt drieta kan en si, min mor oppdaget han i senga medei dame. DSa hun sa noe om det dro han til henne og sa at dette var hennes skyld.

Hun er redd for han, han leter i henne s papirer fpor å sde etter et eller annet.

Jeg vet at det kan være svært vanskelig å komme seg bort fordo bdet ligger jo noen følser bak her, men gjør det du kan.

Hvis du vil kan du få maile meg så jeg kan høre hvordan det går med deg.

[email protected]

selungen,dette er jo ikke akkurat det samme som erina beskriver.Din mor ble slått,det ble ikke erina.

Nå glemte jeg alt du hadde skrevet,men er han ute av deres liv nå,selungen.?

[Gjest selungen]

selungen,dette er jo ikke akkurat det samme som erina beskriver.Din mor ble slått,det ble ikke erina.

Nå glemte jeg alt du hadde skrevet,men er han ute av deres liv nå,selungen.?

sorry meg for min skrivge feil, det var ikke ment som fysisk slag , men han dro til henne med ord ikke slkag

[erina]

Jeg vet ikke om jeg ville ha kalt han psykopat.

Det jan virke som om at kjæresten din har veldig liten tro på deg,og seg selv.

Kanskje han ikke tror han er bra nok for deg.

Går det ikke an å sette seg ned og prate med han om dette?

REGVA jeg har prøvd å snakke om det. Jeg har sagt at jeg opplever ham som veldig sjalu. men han blåser av det. Sier at: Det var bare noe jeg ikke likte!

Han kom hjem her en dag når jeg kjørte min datter til en venninne. Var borte i 15-20 min. Han hadde vel kommet rett etter jeg dro, for når jeg kom inn var det så vidt jeg fikk et hei. Han var sur!! Spurte: hvor har du vært da? Jeg svarte som var. Og han ble ennå mer sur, skikkelig sur og jeg så at han begynte å hisse seg opp, fordi han mente at jeg kunne i det minste skrive en lapp! Han visste jo ikke hvor jeg var hen!

Men herregud, jeg var borte i maks 20 min. Jeg trenger vel ikke å gjøre rede for hvert minutt jeg er borte?? Svaret jeg fikk var at neivel, det er greit, da gadd ikke han å gi beskjeder heller.

For å være helt ærlig så synes jeg dette var barnslig, rett og slett.

Han mener også at han har vært berettiget i å bli sint. Han har også sagt at det var det som var meningen, å skremme meg. Og at han mente alt det ekle, stygge han sa DA, pga. en misforståelse som aldri rakk å bli snakket om en gang???

Ellers elsker han meg nemlig over alt på denne jord. Jeg betyr ALT for ham, han LEVER for meg, sier han. Kan man si så mye stygt til et menneske og tro at neste gang vi snakker om det så er det glemt.

Tror DU det går an å snakke med ham om ham?

[regva]

REGVA jeg har prøvd å snakke om det. Jeg har sagt at jeg opplever ham som veldig sjalu. men han blåser av det. Sier at: Det var bare noe jeg ikke likte!

Han kom hjem her en dag når jeg kjørte min datter til en venninne. Var borte i 15-20 min. Han hadde vel kommet rett etter jeg dro, for når jeg kom inn var det så vidt jeg fikk et hei. Han var sur!! Spurte: hvor har du vært da? Jeg svarte som var. Og han ble ennå mer sur, skikkelig sur og jeg så at han begynte å hisse seg opp, fordi han mente at jeg kunne i det minste skrive en lapp! Han visste jo ikke hvor jeg var hen!

Men herregud, jeg var borte i maks 20 min. Jeg trenger vel ikke å gjøre rede for hvert minutt jeg er borte?? Svaret jeg fikk var at neivel, det er greit, da gadd ikke han å gi beskjeder heller.

For å være helt ærlig så synes jeg dette var barnslig, rett og slett.

Han mener også at han har vært berettiget i å bli sint. Han har også sagt at det var det som var meningen, å skremme meg. Og at han mente alt det ekle, stygge han sa DA, pga. en misforståelse som aldri rakk å bli snakket om en gang???

Ellers elsker han meg nemlig over alt på denne jord. Jeg betyr ALT for ham, han LEVER for meg, sier han. Kan man si så mye stygt til et menneske og tro at neste gang vi snakker om det så er det glemt.

Tror DU det går an å snakke med ham om ham?

Nei,det er nok ikke lett,nei.

uansett hva vi sier her,så er det jo du som tar avgjørelsen videre.

Ut i fra det siste du skrev her,så hadde jeg gått på flekken.

Han virker veldig barnslig.

[Gjest mjaja]

Jeg synes ikke dette høres bra ut. Å sette en diagnose på ham er ikke nødvendig, men ønsker du å leve livet ditt med denne mannen? Han mangler grunnleggende respekt for deg, uansett om ham selv tror noe annet.

[Gjest Trainee]

Takk for svar butte!

Var "redd" for at det ville bli et slikt et. Men magefølelsen min sier meg det samme av og til. Er fryktelig usikker!

Han skjønner ikke at jeg har blitt redd for ham, han har jo ikke gjort meg noe, sier han. Han har kalt meg alt mulig av ekle, stygge ting da han ble sint. Og også sagt at en dag vil jeg få svi for dette. Da hadde jeg gjort det slutt med ham. Han innrømmer at han kan bli sint men skjønner ikke at jeg tar så på vei for det.

Han er ikke villig til å ha et forhold som ikke har en sikker fremtid. Jeg må bestemme meg for om jeg vil ha ham for bestandig og jobbe ut i fra det, om jeg er usikker så vil han ikke ha et forhold. Man kan vel ikke si etter 4 mnd. at man vil være sammen med et menneske for resten av livet?

Han har også (for 1 mnd. siden) spurt flere ganger om vi skal flytte sammen. Jeg synes det er fryktelig tidlig. Men han vet hva han vil, og det må JEG snart se å finne ut av også, sier han.

Hmmm....

En ting er om *du* har godt av å leve med en sånn mann. En helt annen ting er det at du i så fall utsetter barna dine for det. Det synes jeg ikke er riktig.

[Gjest mippe]

Takk for svar butte!

Var "redd" for at det ville bli et slikt et. Men magefølelsen min sier meg det samme av og til. Er fryktelig usikker!

Han skjønner ikke at jeg har blitt redd for ham, han har jo ikke gjort meg noe, sier han. Han har kalt meg alt mulig av ekle, stygge ting da han ble sint. Og også sagt at en dag vil jeg få svi for dette. Da hadde jeg gjort det slutt med ham. Han innrømmer at han kan bli sint men skjønner ikke at jeg tar så på vei for det.

Han er ikke villig til å ha et forhold som ikke har en sikker fremtid. Jeg må bestemme meg for om jeg vil ha ham for bestandig og jobbe ut i fra det, om jeg er usikker så vil han ikke ha et forhold. Man kan vel ikke si etter 4 mnd. at man vil være sammen med et menneske for resten av livet?

Han har også (for 1 mnd. siden) spurt flere ganger om vi skal flytte sammen. Jeg synes det er fryktelig tidlig. Men han vet hva han vil, og det må JEG snart se å finne ut av også, sier han.

Hmmm....

Kom deg ut forest mulig. Jo lengere du blir jo sterkere blir grepet hans.

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Med utgangspunkt i det du skriver kan en ikke si at han er psykopat. Derimot virker han svært paranoid/sjalu og kontrollerende. Et samliv med han vil helt sikkert bli svært vanskelig. Jeg er helt enig med din venninne når hun sier at han med stor grad av sikkerhet ikke kommer til å forandre seg i postitiv retning.

Så får det bli ditt valg om du synes det er verdt å fortsette samlivet både for din egen og barnas del.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen

[jostedalsrypa]

Han blir fryktelig sint slik at du blir redd... men forstår ikke at dette er noe å ta på vei for.

Huff, nei det gjør han nok ikke, fordi han selv føler han reagerer helt naturlig.

Det du bør vite er at det faktisk ikke er du som trigger disse tingene hos han, alt sammen ligger hos han selv. Det er han som har problemer (sikkert pga ting som ligger langt tilbake i tid), og dermed reagerer han sterkt på ting som minner han om .. hva det nå enn er han reagerer på.

Det at han vil at du skal satse alt på han NÅ, er også et faresignal, etter min mening. Hvorfor har han så dårlig tid? Kanskje fordi at han innerst inne aner at du vil forsvinne når du etterhvert oppdager hvordan han er (noe du har begynt å gjøre).

Fyren trenger hjelp, det er tydelig! Men det er ikke ditt ansvar å redde fyren fra seg selv...

Tenk deg selv 1 år fram i tid, med dagens livssituasjon. Synes du det ser lyst ut ?! Kom deg bort fra fyren og flytt for all del ikke sammen med ham ! Da får han bare større sjanse til å kontrollere livet ditt.

Eller ser du deg selv om et par år, sittende på et krisesenter etter gjentatte mishandlinger.

" Som er din skyld, for det er du som gjør meg sint" ???

Hva da med barna, skal de bli nødt til å se sin mor bli kontrollert. Det er nemlig utrolig hva barn får med seg, selv når man tror de sover. De sier som oftest ikke så mye !

Ønsker deg lykke til med å komme deg ut av forholdet !!!!

[gokken]

Tenk deg selv 1 år fram i tid, med dagens livssituasjon. Synes du det ser lyst ut ?! Kom deg bort fra fyren og flytt for all del ikke sammen med ham ! Da får han bare større sjanse til å kontrollere livet ditt.

Eller ser du deg selv om et par år, sittende på et krisesenter etter gjentatte mishandlinger.

" Som er din skyld, for det er du som gjør meg sint" ???

Hva da med barna, skal de bli nødt til å se sin mor bli kontrollert. Det er nemlig utrolig hva barn får med seg, selv når man tror de sover. De sier som oftest ikke så mye !

Ønsker deg lykke til med å komme deg ut av forholdet !!!!

Heisann!

Mitt råd er å lese boken: Sjarmør og tyrann. etter min mening er det en god bok. der finnes bl.a. en slags sjekkliste du kan stille deg selv.

Det er ikke alltid like lett å avsløre en psykopat, de kan være ekstremt utspekulerte. Manipuleringen er vel noe av det verste de gjør, de kan virke svært så overbevisende. At du nå stopper opp og spør deg selv om han er noe å satse på er bra. Dersom han er psykopat blir det verre og verre og bryte med ham ettersom tiden går. tilslutt er du så kontrollert av ham at du ikke er i stand til å bryte uten hjelp fra andre.

Vær på vakt for alle tegn fra ham, og jeg ønsker deg lykke til.

[Gjest norge]

Heisann!

Mitt råd er å lese boken: Sjarmør og tyrann. etter min mening er det en god bok. der finnes bl.a. en slags sjekkliste du kan stille deg selv.

Det er ikke alltid like lett å avsløre en psykopat, de kan være ekstremt utspekulerte. Manipuleringen er vel noe av det verste de gjør, de kan virke svært så overbevisende. At du nå stopper opp og spør deg selv om han er noe å satse på er bra. Dersom han er psykopat blir det verre og verre og bryte med ham ettersom tiden går. tilslutt er du så kontrollert av ham at du ikke er i stand til å bryte uten hjelp fra andre.

Vær på vakt for alle tegn fra ham, og jeg ønsker deg lykke til.

hei erina.

jeg kan godt svare deg på om du lever med en psykopat,JA DET GJØR DU.har selv levd med en psykopat,oppdaget det ikke før jeg ble gravid ,da ble han veldig voldlig,han fikk meg i sin hule hånd for da eide han meg,da vår sønn kom til verden ble det bare verre og verre hn ble veldig sjalu på vår sønn som krevde meg veldig, etter 3 år klarte jeg ikke mere,klarte å bryte ut av forholdet.fann meg en ny venn med en gang,ble gravid og det viste seg at han er likedan har nå levd slik i 12 år er gift med mannen men klarer ikke å bryte ut av forholdet. du må vere klar over at di klarer å jernevaske oss slik at vi tror at vi lever i et normalt forhold men det gjør vi ikke.bryt ut av dette forholdet med en gang.

foresten takk for svaret jeg fikk av deg,jeg er den som snart rømmer.

hisn jkjl

[khanada]

nei han er ikke psykopat....men dette må du enten gi opp eller gå inn i med viten om hvordan det kommer til å bli....for han forandrer seg nok ikke.