Følelser.

[stjernestøv]

Merker det kommer mer tilbake nå når jeg trapper ned,kjenner på all slags følelser. Men det er jo noe man skal takle? Det er jo sletts ikke normalt å være uten følelser...og det er bare etter jeg har trappet ned. Hva faen er vitsen uten følelser? 

[Gondor]

Følelser kan være gode og dårlige. Destruktive og oppløftende. Håper du mest opplever de gode følelsene!

 

[stjernestøv]

6 minutter siden, Gondor skrev:

Følelser kan være gode og dårlige. Destruktive og oppløftende. Håper du mest opplever de gode følelsene!

 

Ja det er det jeg vil føle, vil føle kjærlighet og takknemlighet. Men jeg merker når folk snakker negativt om andre blir jeg trykket ned på en måte det er ikke riktig. Men det er jo det for dem, må lære meg å være over det inni meg selv. Være sterk og ikke bli påvirket av det rundt meg, vet jo hva jeg er. Men det er jo alle inni seg <3 

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske jeg ikke hadde følelser.. Det ødelegger så mye for meg.. 

Anonymkode: 3f82f...617

[stjernestøv]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle ønske jeg ikke hadde følelser.. Det ødelegger så mye for meg.. 

Anonymkode: 3f82f...617

Ta en høy dose ap da...

[AnonymBruker]

Jeg savner følelsene mine. Det å kunne tenke og filosofere. Det å kunne være i naturen og kjenne det kribble i kroppen. Det å kjenne håp og forventning. Det å elske noen så det gjør vondt i sjelen. Det å ha lyst til liv , det å ha lyst til sex.. Jeg føler ingenting når jeg går på medisiner bortsett fra en tung , tung smerte over brystet som jeg ikke klarer å beskrive. Fordi tankene er tatt fra meg og ordene blir så tomme. Jeg har ingen gode følelser lengre , bare de vonde i en litt mer dempet og innpakket versjon. 

Anonymkode: 253c9...a4b

[Trine]

Hvorfor trapper du ned på medisinene?

[AnonymBruker]

Jeg "sperrer av" for følelsene og det er heller ikke bra. 

Anonymkode: 5fabb...ffa

[stjernestøv]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg savner følelsene mine. Det å kunne tenke og filosofere. Det å kunne være i naturen og kjenne det kribble i kroppen. Det å kjenne håp og forventning. Det å elske noen så det gjør vondt i sjelen. Det å ha lyst til liv , det å ha lyst til sex.. Jeg føler ingenting når jeg går på medisiner bortsett fra en tung , tung smerte over brystet som jeg ikke klarer å beskrive. Fordi tankene er tatt fra meg og ordene blir så tomme. Jeg har ingen gode følelser lengre , bare de vonde i en litt mer dempet og innpakket versjon. 

Anonymkode: 253c9...a4b

Ja det akkurat det, hvem vil ha det sånn? Men hvis legen sier det er det vel rett, ikke sant? 

[stjernestøv]

15 minutter siden, Trine skrev:

Hvorfor trapper du ned på medisinene?

Er det meg du mener? Vil ha kontakt med meg selv og mine følelser, vil utvikle meg. 

[stjernestøv]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg "sperrer av" for følelsene og det er heller ikke bra. 

Anonymkode: 5fabb...ffa

Klarer du det selv? Jeg savner å føle meg rørt/gråte. 

[AnonymBruker]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Klarer du det selv? Jeg savner å føle meg rørt/gråte. 

Det er ikke noe jeg gjør bevisst, det er på en måte en slags overlevingsmekanisme. Går til behandling og arbeider med å tolerere følelsene, men det ser ut som om det blir et hardt og langvarig arbeid.

Anonymkode: 5fabb...ffa

[stjernestøv]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke noe jeg gjør bevisst, det er på en måte en slags overlevingsmekanisme. Går til behandling og arbeider med å tolerere følelsene, men det ser ut som om det blir et hardt og langvarig arbeid.

Anonymkode: 5fabb...ffa

Å det kan ikke være noe godt nei,når jeg føler så føler jeg mye på både godt og vondt. 

[Trine]

2 timer siden, stjernestøv skrev:

Er det meg du mener? Vil ha kontakt med meg selv og mine følelser, vil utvikle meg. 

Ok. Lykke til håper det går bedre denne gangen.

[stjernestøv]

3 minutter siden, Trine skrev:

Ok. Lykke til håper det går bedre denne gangen.

Takk for det  Ja tror det går bra  

[FGT]

På ‎01‎.‎09‎.‎2017 den 15.10, stjernestøv skrev:

Merker det kommer mer tilbake nå når jeg trapper ned,kjenner på all slags følelser. Men det er jo noe man skal takle? Det er jo sletts ikke normalt å være uten følelser...og det er bare etter jeg har trappet ned. Hva faen er vitsen uten følelser? 

Følelser er en slags barometer på hvordan du har det, dermed kan du også justere deg. Men under psykiske tilstander kan de gi deg feile signaler. Følelser kan få deg lyst til å gjøre handlinger som ikke er bra, men fornuften  din kan unngå å gjøre det. Hjerne og hjerte er ikke alltid så samstemt, pga. av sykdom feil og svakheter.  Følelser er komplisert , spør du meg.

 

Endret 2. september 2017 av FGT

[stjernestøv]

13 minutter siden, FGT skrev:

Følelser er en slags barometer på hvordan du har det, dermed kan du også justere deg. Men under psykiske tilstander kan de gi deg feile signaler. Følelser kan få deg lyst til å gjøre handlinger som ikke er bra, men fornuften  din kan unngå å gjøre det. Hjerne og hjerte er ikke alltid så samstemt, pga. av sykdom feil og svakheter.  Følelser er komplisert , spør du meg.

 

Det gjelder vel å føle med hjertet og få svar derfra, da er man på rett vei tror jeg. Frykt er bare dumt, balte noe voldsomt i natt. Det bare kom og kom,det var hvordan jeg skal takle livet...

[stjernestøv]

Så på en ganske stor fisk som ble drept nå,det var jo tortur...da fikk jeg skikkelig vondt inni meg. Hva feiler det oss mennesker?

[FGT]

4 timer siden, stjernestøv skrev:

Det gjelder vel å føle med hjertet og få svar derfra, da er man på rett vei tror jeg. Frykt er bare dumt, balte noe voldsomt i natt. Det bare kom og kom,det var hvordan jeg skal takle livet...

Nei hjerte kan en ikke stole på, det er svikefullt og bedragersk .

[Lillie83]

På 1.9.2017 den 19.07, AnonymBruker skrev:

Jeg savner følelsene mine. Det å kunne tenke og filosofere. Det å kunne være i naturen og kjenne det kribble i kroppen. Det å kjenne håp og forventning. Det å elske noen så det gjør vondt i sjelen. Det å ha lyst til liv , det å ha lyst til sex.. Jeg føler ingenting når jeg går på medisiner bortsett fra en tung , tung smerte over brystet som jeg ikke klarer å beskrive. Fordi tankene er tatt fra meg og ordene blir så tomme. Jeg har ingen gode følelser lengre , bare de vonde i en litt mer dempet og innpakket versjon. 

Anonymkode: 253c9...a4b

Jeg forstår. Jeg savner også de gode følelsene. Også de god/vonde. Men, frykten for å være helt i mørket stopper meg fra å slutte på medisinen. For medisinen holder en oppegående og stabil. I en periode var det mer en godt nok, når man har vært i et smertehelvete. Men etterhvert, blir man trist av å føle man går glipp av livet litt. Ja, man lever jo livet. Men man lever ikke livet. 

Burde man overgå frykten å gjøre et nytt forsøk mon tro....