Gå til innhold

Hektet på et håp om kjærlighet


Gjest Mina1

Anbefalte innlegg

Gjest Mina1

Har du vært der? 

Leste en interessant link på nettet. Det er en bok om det også. Jeg vurderer faktisk å lese boken, for jeg kjenner meg så igjen i det. Jeg forsøker å gjøre alt for å ikke havne i samme blindspor som jeg har vært før i igjen. Altså være den som løper til i full fart når han sier : "Kino, biltur, står utenfor døren og vil kose osv".  Og man mister jo ganske mye selvtillit av et slikt hekt.

Jeg tenkte at å være hektet var negativt før, men det er jo ikke så negativt med tanke på at jeg tror det ligger i instinktet i oss, og vi kan jo havne på ville marker når vi er i oppi det. Oppi en relasjon eller noe som kan virke gjensidig, men så viser det seg mer og mer signaler hvor det tyder på at det ikke er det, osv. 

Jeg kan huske fra relasjoner hvordan jeg kunne leve meg inn i drømmene mine om at kjærligheten var sann. Kyssene hans... Opplevelsene våre osv. Men hvordan magefølelsen sa til meg at jeg ikke måtte tro at dette var sant. Jeg så sprikende signaler, og nektet å lytte til dem. Noe jeg burde ha gjort. Istedet så ble jeg bare mer og mer hektet i håpet på at jeg egentlig var elsket. Der vil jeg ikke havne igjen. Det er litt av et blindspor å tråkke i :) 

https://psykologisk.no/2015/03/hekta-pa-et-hap-om-kjarlighet/

Endret av Mina1
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Xtra
9 minutter siden, Mina1 skrev:

Har du vært der? 

Leste en interessant link på nettet. Det er en bok om det også. Jeg vurderer faktisk å lese boken, for jeg kjenner meg så igjen i det. Jeg forsøker å gjøre alt for å ikke havne i samme blindspor som jeg har vært før i igjen. Altså være den som løper til i full fart når han sier : "Kino, biltur, står utenfor døren og vil kose osv".  Og man mister jo ganske mye selvtillit av et slikt hekt.

Jeg tenkte at å være hektet var negativt før, men det er jo ikke så negativt med tanke på at jeg tror det ligger i instinktet i oss, og vi kan jo havne på ville marker når vi er i oppi det. Oppi en relasjon eller noe som kan virke gjensidig, men så viser det seg mer og mer signaler hvor det tyder på at det ikke er det, osv. 

Jeg kan huske fra relasjoner hvordan jeg kunne leve meg inn i drømmene mine om at kjærligheten var sann. Kyssene hans... Opplevelsene våre osv. Men hvordan magefølelsen sa til meg at jeg ikke måtte tro at dette var sant. Jeg så sprikende signaler, og nektet å lytte til dem. Noe jeg burde ha gjort. Istedet så ble jeg bare mer og mer hektet i håpet på at jeg egentlig var elsket. Der vil jeg ikke havne igjen. Det er litt av et blindspor å tråkke i :) 

https://psykologisk.no/2015/03/hekta-pa-et-hap-om-kjarlighet/

Det finnes mange tråder om temaet/boken her på forumet, se f.eks. (ellers bare å søke):  

 

 

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mina1
9 minutter siden, Xtra skrev:

Det finnes mange tråder om temaet/boken her på forumet, se f.eks. (ellers bare å søke):  

 

 

 

Sant det. Det er utrolig frustrerende spesiellt dersom man har vært intim eller i nær relasjon til personen. Også går man rundt å er hektet på personen som man ikke kunne få. 

Interessant akkurat dette, jeg husker hvor forelsket jeg var i det vi sto under et tre / satt på en benk osv å kysset intenst... Men inni meg så var det mest nerver slik som det står i forklaringen på hektet. Jeg forsto at den personen ikke var ute etter et livslangt forhold med meg selv om han ville ha meg til å tro det, men at det kun var nok sex for en stund. Alt tydet på det. Men så lever man seg helt inn i det. Blir han full i konflikt og hat i det mål at han ønsker å lage det slik for å få meg til å ta avstand så trodde jeg at han gjorde det fordi han egentlig ville ha meg, og ble sur fordi han måtte gå... Og så satt jeg der igjen og ventet på han. Ventet og ventet .. på at han endelig kunne ta en samtale.... Dermed forstår jeg at det er jo et hekt. Sitte å vente på en person. Og at man levde seg inn i en illusjon. Tror det er nok av de som opplever dette. Har hørt mye om av - og på forhold, osv. Og det dummeste man kan gjøre er å sitte å våke over telefonen sin.. kommer det en melding nå osv? Jeg har lært så mye av det. Aldri igjen, selv om det er veldig spesiell følelse, altså det å føle seg forelsket for så at man får han for en stund på en måte. : 

Denne teksten er jo sant: Og det er nok flere som kjenner seg igjen i det samme: 

Nå er det jo slik at de aller fleste forholds romantiske oppstart inneholder et sterkt element av dirrende, nervøs forventing og hyperfokusering, men de fleste forelskelser inneholder et intenst gledeselement, altså en sterk og gjennomtrengende følelse av letthet og eufori. I hektet, derimot, er det mest nerver.

 

Endret av Mina1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
 cilie

Oj yes. Been there, done that. Leste boken uten at den hjalp den gang, utover å gjøre meg bevisst på "hekt"-problematikken. Lena Andersson har også skrevet et par bøker med samme problemstilling. Jeg kommer aldri til å bli "hektet" igjen. Vet egentlig ikke hvordan det kunne skje, men det er vel først og fremst hvis en er veldig av og på, og den andre svermer og er forelsket. Samtidig kan hekteren også være hektet på sin måte, og virkelig girer opp når den andre endelig gir opp. Deilig å komme ut av i alle fall.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Xtra
37 minutter siden, cilie skrev:

Oj yes. Been there, done that. Leste boken uten at den hjalp den gang, utover å gjøre meg bevisst på "hekt"-problematikken. Lena Andersson har også skrevet et par bøker med samme problemstilling. Jeg kommer aldri til å bli "hektet" igjen. Vet egentlig ikke hvordan det kunne skje, men det er vel først og fremst hvis en er veldig av og på, og den andre svermer og er forelsket. Samtidig kan hekteren også være hektet på sin måte, og virkelig girer opp når den andre endelig gir opp. Deilig å komme ut av i alle fall.

Tenkte på deg da jeg så denne tråden. Så godt du har kommet deg videre!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mina1
1 time siden, cilie skrev:

Oj yes. Been there, done that. Leste boken uten at den hjalp den gang, utover å gjøre meg bevisst på "hekt"-problematikken. Lena Andersson har også skrevet et par bøker med samme problemstilling. Jeg kommer aldri til å bli "hektet" igjen. Vet egentlig ikke hvordan det kunne skje, men det er vel først og fremst hvis en er veldig av og på, og den andre svermer og er forelsket. Samtidig kan hekteren også være hektet på sin måte, og virkelig girer opp når den andre endelig gir opp. Deilig å komme ut av i alle fall.

Det er det som skjer. Det kan jo ha vært sanne følelser fra den som får henne hektet sin side. Umulig å si. Men jeg tror at iblant så kan man faktisk lese signalene, og de er jo tydelig at de ikke er sanne om personen foreks viser handlinger som viser det motstridende. Jeg tenkte å kutte ut de som jeg har vært hektet til før da jeg skjønte at de kun var der for å bruke meg. Men jeg klarte det ikke,for de sa noe annet, men de beviste jo med handling at de kun var interessert i å ha meg for en stund og å bruke meg. Allikevel jeg levde meg inn i falske emosjonelle illusjoner, som om det var på film ;) . Never again!!!!! 

Jeg er der selv: ønsker ikke å bli hektet igjen i noen som helst. Jeg er fortsatt ikke over det forrige, men jeg lever videre. Er ekstra forsiktig når det gjelder mannfolk. Skal aldri leve meg så emosjonellt inn i det, at jeg gjør alt for han. Jeg skal leve mitt eget liv, og sette grenser, men er man skikkelig hektet så klarer man ikke alltid å sette fornuftige sperrer. Livet er så mye. Det er så mye mer enn et hekt!. 

Noen som har lest boken hektet av Sissel Gran? . Har hørt at den er god, men jeg har ikke lest den. 

 

 

 

 

 

Endret av Mina1
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

 cilie
4 timer siden, Xtra skrev:

Tenkte på deg da jeg så denne tråden. Så go

 

3 timer siden, Mina1 skrev:

Det er det som skjer. Det kan jo ha vært sanne følelser fra den som får henne hektet sin side. Umulig å si. Men jeg tror at iblant så kan man faktisk lese signalene, og de er jo tydelig at de ikke er sanne om personen foreks viser handlinger som viser det motstridende. Jeg tenkte å kutte ut de som jeg har vært hektet til før da jeg skjønte at de kun var der for å bruke meg. Men jeg klarte det ikke,for de sa noe annet, men de beviste jo med handling at de kun var interessert i å ha meg for en stund og å bruke meg. Allikevel jeg levde meg inn i falske emosjonelle illusjoner, som om det var på film ;) . Never again!!!!! 

Jeg er der selv: ønsker ikke å bli hektet igjen i noen som helst. Jeg er fortsatt ikke over det forrige, men jeg lever videre. Er ekstra forsiktig når det gjelder mannfolk. Skal aldri leve meg så emosjonellt inn i det, at jeg gjør alt for han. Jeg skal leve mitt eget liv, og sette grenser, men er man skikkelig hektet så klarer man ikke alltid å sette fornuftige sperrer. Livet er så mye. Det er så mye mer enn et hekt!. 

Noen som har lest boken hektet av Sissel Gran? . Har hørt at den er god, men jeg har ikke lest den. 

 

 

 

 

 

Det høres lurt ut!

Se på handling og ikke ord, ja.

Endret av cilie
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mina1
4 timer siden, cilie skrev:

 

Det høres lurt ut!

Se på handling og ikke ord, ja.

Ja, jeg så egentlig situasjonen på forhånd av de hekt som jeg har kommet i før. Jeg har blitt hektet på flere menn. Det må jeg innrømme. Ikke bare han forrige som jeg var sammen med, men da jeg traff han var jeg hektet på en annen mann men så gikk hektet over på han. Jeg fikk følelser, og hektet for den mannen jeg var hektet på fra før av gikk endelig helt bort. Jeg ble mer og mer hektet. Og jo mer vanskelig han gjorde seg med tanke på kommunikasjon osv, så ble det bare verre. 

Han kunne fortalte meg at jeg var veldig viktig for han osv. Men han viste det ikke i handling. Jeg ville tro hans ord, men egentlig så jeg at han ikke eide de følelsene som han burde gjøre for meg om han var interessert. Jeg ville allikevel tro noe annet osv. En vanskelig situasjon å komme i. Et hekt er mer nevrotisk enn sunt. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mina1

Det er jo det å legge alt gammelt bak seg. For meg var det slik at jeg satt igjen med et spørsmål om alt sammen i ettertid. Men det å komme ut av et hekt er lurt. Det er ikke bra å være hektet. Det er slik at den som vil være i livet mitt får vise det med handling. Har lært av det å være hektet. Det er deilig å føle en svevende rus av forelskelse, men det er ikke deilig å være nervøs av en hektelse :) 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Gjest Mina1
1 time siden, Gargamel skrev:

Ja, den passer nok bra for din situasjon. En ganske deprimerende artikkel.

Den passer helt inn under hvordan jeg har opplevd det. 

Det er ganske deprimerende og merkelig situasjon når man opplever det. For det er jo slik at man ønsker å være så mye mye mer av verdi enn det man har vært/ er for akkurat den personen som man forelsket i. 

Den følelsen jeg sitter med er : hvorfor ville han bare lempe meg ut av sitt liv rett etter en sexøkt og å beskylde meg for å være patetisk / og ønsket meg til helv.... Jo svaret til meg selv blir : jo for han ville videre med livet sitt. Og derfor følte han bare for å få det bort. Han ble redd for at jeg ble klengete i det han ønsket å finne ny dame. Men så sitter jeg da igjen med : jaja dette var måten å kaste meg bort på... uffda. Og såret igjen. Men samtidig på vent på at han skal komme tilbake å ville prate ut siden det ble avsluttet på fiendtlig vis. Helt kjip situasjon. Men så må man konkludere med at personen følte ikke noe og ville bare videre til en han føler for. En som i hans øyne er bedre enn meg.  Og fikk panikk og måtte bare kaste meg bort. Og etter all den tid sammen? Hva om han selv opplevde det fra mitt hold? Hvordan ville han selv opplevd den siden? Utifra inntrykket mitt er at han ser mer pytt pytt på det og tenker at jeg burde jo forstå at han ville ha noe bedre og nytt og derfor måtte dette gjøres slik han var sikret å ha meg ut av livet sitt. Kast og på med lokket liksom. Jepp..... 

Huff ja. Artikkelen passet til min situasjon ;) 

Endret av Mina1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mina1

Det er noe også i at jeg husker at jeg viste så mye interesse egentlig fra min side. Han så jo hvor såret jeg ble. Han lot meg nok bli lenger enn han hadde tenkt pga han så hvor interessert jeg var. Men så fikk han panikk og ville ha meg bort så fort som mulig. Ble sint i avslutningen på meg fordi jeg ønsket å prate. Han gjorde seg fiendtlig for han tenkte at det var en enkel måte å komme seg ut av det på og videre på for hans del mens jeg satt med alle spørsmålene og håpet på at han ville i det minste komme igjen å avslutte verdigere slik at jeg kom meg lettere videre. Men ifølge det jeg fikk vite så ville han bare ha en avtale om at vi aldri prates igjen slik at alt var ferdig ut. Og slik at han kunne gå videre med andre. Kompliserte saker slike ting. 

 

Endret av Mina1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
ISW

Jeg tror egentlig du kommer lengre ved å slutte å dra opp dette forferdelige mennesket hver eneste dag. Ja, han var en stor idiot, og ja, du var nok naiv, men jeg tenker at gjort er gjort og det er ikke noe særlig mer å gjøre med den saken.

Dere blir aldri venner. Ingenting blir forandret av å tenke mer på han. Han var en helt alminnelig drittsekk som det går tretten på dusinet av. Når du svømmer i sjøen, så treffer du iblant en brennmanet. Sånn er livet. Det er en dårlig ide, både å oppsøke brennmaneten igjen og å finne nye brennmaneter.

Endret av issomethingwrong
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Xtra
3 timer siden, Mina1 skrev:

Det er noe også i at jeg husker at jeg viste så mye interesse egentlig fra min side. Han så jo hvor såret jeg ble. Han lot meg nok bli lenger enn han hadde tenkt pga han så hvor interessert jeg var. Men så fikk han panikk og ville ha meg bort så fort som mulig. Ble sint i avslutningen på meg fordi jeg ønsket å prate. Han gjorde seg fiendtlig for han tenkte at det var en enkel måte å komme seg ut av det på og videre på for hans del mens jeg satt med alle spørsmålene og håpet på at han ville i det minste komme igjen å avslutte verdigere slik at jeg kom meg lettere videre. Men ifølge det jeg fikk vite så ville han bare ha en avtale om at vi aldri prates igjen slik at alt var ferdig ut. Og slik at han kunne gå videre med andre. Kompliserte saker slike ting. 

 

For din egen del bør du slutte å gjenta denne historien i det uendelige (som jeg har skrevet flere ganger, og kanskje ikke siste gang?). Plager ikke meg, men det virker på ingen måte som du har bestemt deg for å legge dette bak deg. Det er faktisk en beslutning du må ta (og nei, det hjelper ikke å skrive at du tenker å slutte).

Endret av Xtra
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mina1
1 time siden, issomethingwrong skrev:

Jeg tror egentlig du kommer lengre ved å slutte å dra opp dette forferdelige mennesket hver eneste dag. Ja, han var en stor idiot, og ja, du var nok naiv, men jeg tenker at gjort er gjort og det er ikke noe særlig mer å gjøre med den saken.

Dere blir aldri venner. Ingenting blir forandret av å tenke mer på han. Han var en helt alminnelig drittsekk som det går tretten på dusinet av. Når du svømmer i sjøen, så treffer du iblant en brennmanet. Sånn er livet. Det er en dårlig ide, både å oppsøke brennmaneten igjen og å finne nye brennmaneter.

Jeg er preget av det, men jeg forsøker å bare konkludere med at han er jo en stor drittsekk. Ja, som du sier: rettere sagt : en brennmanet. Og det fins flere av de, så det gjelder å passe på at man ikke finner nye :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
6 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg er preget av det, men jeg forsøker å bare konkludere med at han er jo en stor drittsekk. Ja, som du sier: rettere sagt : en brennmanet. Og det fins flere av de, så det gjelder å passe på at man ikke finner nye :)

Du skjønner det, men likevel fortsetter du bare og kverner om det...

Anonymkode: 44320...0dc

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mina1
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skjønner det, men likevel fortsetter du bare og kverner om det...

Anonymkode: 44320...0dc

Det er det som er problemet for jeg går att og frem og tenker på at han la all skyld på at alt var min feil. Men jeg må slutte å tenke sånn. Det er sant. Jeg skjønner at han var en brennmanet i livet mitt bare. Det var et bra ord for det. 

Det viktgste er å tenke fremover, og positivt. Og ikke la andre menn få gjøre det samme. Skal ikke gå i samme felle igjen. Jeg kaster dem heller med en gang jeg ser tendensen. 

Endret av Mina1
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...