AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2017 Del Skrevet 5. oktober 2017 Har seg slik at jeg for en kort tid tilbake var veldig bekymret for 13-åringen i huset. Han hadde mye fravær fra skolen og brøt konsekvent reglene her hjemme. Jeg tok kontakt med barnevernet da jeg følte meg ganske fortvilet og rådløs. Det har gått en stund da saken har vært i undersøkelse prosess. For en uke siden fikk jeg da beskjed om at de ville gå inn i saken og de referer til barnevernloven 4.4, og at det ikke er tvang. men kjenner nå etter jeg har lest masse på disse lovene at jeg er forvirret og livredd. De går jo fra 4.4- 4.12 og dette kan bety så mye. Er nå redd for at jeg er blitt misforstått og at de tror jeg har dårlig omsorgsevne. Redd er jeg også at vi nå er stemplet for alltid og at vi aldri vil bli "sluppet av syne" Noen med erfaring? Anonymkode: 6b540...dc1 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2017 Del Skrevet 5. oktober 2017 Er det kun 4.4 de henviser eller 4.4 til 4.12? Hvis det er 4.4 så er det ikke noe skummelt mtp å flytte barnet bort fra deg. Det står eksempler på tiltak i det tredje avsnittet i 4.4 f.eks støttekontakt, at de går inn og hjelper med fritidstilbud ol. Som ung ble flere av mine jevnaldrende tatt inn under den paragrafen og selv om det utviklet seg til det verre (var en heftig gjeng som drev med rus og kriminalitet) så var det ingen av dem som ble fratatt foreldrene. Noen reiste på ungdomskollektiv men da etter foreldrenes ønske. Ikke bekymre deg så mye. konsentrer deg om å ha ett godt og åpent forhold til tenåringen og vis at du er glad i den så ordner det seg med hjelp og støtte ❤ Anonymkode: 82315...5d3 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2017 Del Skrevet 5. oktober 2017 Tusen takk for beroligende svar . Hun nevnte lov 4.4 det var bare jeg som fortsatte å lese utover alt som omhandler denne loven og så at det var veldig mye her. Håper dette går godt.😃 Anonymkode: 6b540...dc1 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Kanuttius Skrevet 6. oktober 2017 Del Skrevet 6. oktober 2017 Jeg er sikker på det går bra. Det du kan gjøre er å forsøke å snakke med ungdommen om hva den kunne tenke seg å gjøre for å få det bedre. Er det en organisert aktivitet (få nye trygge venner), en støttekontakt (ikke alle liker å ha det), støtte og hjelp fra abup, leksehjelp etc jeg tenker det er viktig at tenåringen selv vil noe så ikke det blir satt inn fotball som aktivitet hvis turn er mere intressant. En hobby som engasjerer har de med seg inn i voksenlivet. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.