Dør

[Andreaswell]

13 minutter siden, frosken skrev:

Ofte ender man veldig kjapt ut igjen, og mange opplever et betydelig innslag av avvisning i forbindelse med denne typen innleggelser. Ikke å anbefale, slik jeg ser det. 

Vel, funket for meg når jeg hadde en krise. Nå får jeg mer oppfølging enn noen andre her inne (som har kommentert)

[Andreaswell]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

..., og hva er forandret når en kommer ut igjen?

Anonymkode: dd5fc...091

Videre oppfølging.....

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Andreaswell skrev:

Videre oppfølging.....

Det har hen jo nu også. Om TS blir akuttinnlagt, blir det sannsynligvis 3 dager på sofaen eller i sengen, bare et annet sted. Så er det ut igjen til det samme.

Anonymkode: dd5fc...091

[Eva Sofie]

4 minutter siden, Andreaswell skrev:

Vel, funket for meg når jeg hadde en krise. Nå får jeg mer oppfølging enn noen andre her inne (som har kommentert)

 

Du er inne på noe, "noen andre her inne", og beklager å måtte si det, men jeg tror ikke du dekker flertallet av pasientene som opplever akutte innleggelser.

[Eva Sofie]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mente ikke at du tenkte sånn...bare ordla meg litt rart☺ her er åtte leiligheter...så lite ja. Mot og krefter er lenge siden jeg har hatt...men jeg klarer å snu alt til det negative i hodet mitt, uansett hva jeg tenker jeg kan gjøre med situasjonen, så kommer det like fort tanken om at "jeg har prøvd alt, ingenting hjelper"...og når det er et humlebol i hodet så er det som om kroppen blir helt paralysert og nekter å gjøre de bra tinga...

Anonymkode: 4fa1f...2fd

 

Det er lett å snu alt til det negative i hodet og spesielt om man er mye alene og får altfor mye tid til å tenke. Har du noe du trives med å gjøre som kanskje ikke krever så mye av deg? Du er jo på DOL og kanskje andre forum. Det er blitt nevnt håndarbeid og kryssord. Hva med scrapping eller lesing? Det kan kanskje være lettere å høre på en lydbok enn å lese selv om konsentrasjonen ikke er den beste. Hva med å se filmer? Lytte til musikk?

Som noen sikkert har fått med seg, har jeg troen på at skriving kan være en god måte å sortere tanker og følelser på. Hvis du går for den løsningen, forsøk da også å skrive ned det positive som skjer i livet ditt. Du tenker nå "det er ikke noe", for det er slik negative tanker fungerer, men skriv om du føler du har mer energi en dag. Om du fikk en hyggelig telefon. Om du leste noe interessant i en bok eller i en avis. Forsøk å komme på humoristiske eller hyggelige minner fra oppveksten. Igjen tenker du "det var ingen", men jeg tror ganske sikkert det ligger noen minner langt der bak. Jeg tenkte som du kanskje gjør, "jeg har ingen gode minner", men etter hvert som jeg kom på de, litt nå og litt da over flere måneder, har jeg skrevet de ned og det har nå blitt et tresifret antall minner jeg kan ta frem og smile av.

Endret 28. oktober 2017 av Eva Sofie

[FGT]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

En av de største navnene innen kognitiv terapi, David Clarke fra universitetet i Oxford, holdt et foredrag for norske spesialister. Han startet foredraget med spørsmålet: "Hva er den mest effektive behandling av depresjon?" Salen delte seg i to der en del mente psykoterapi, den andre medisiner. Så kom han med fasiten dokumentert i mange studier: Aktivitet.

En trenger ikke like fakta, en trenger ikke bry seg om fakta eller la det påvirke ens synsinger, men uansett er det fakta :-)

Anonymkode: dd5fc...091

Vel,hvis depresjonen er situasjonsbetinget, altså på grunn av at en er kommet inn i en ond sirkel, da må en komme seg ut av den, og bli mer aktiv. Men mennesker som sliter med en kronisk depresjon, som står allikevel på , de trenger mest av alt  en håndfull hvile.  

[Gjest Kanuttius]

Hvor lite orker du da? Jeg antar at du kreker deg på do, man har liksom ikke noe valg der. Får du stelt deg f.eks? Aktivitet kan være så enkelt som at du begynner med å dra børsten gjennom håret hver morgen når du er på toalettet. Hent posten hver dag. Drøm deg bort i pinterest appen sammen med morgenkaffen. Det handler om å gi hjernen impulser som ikke er negative og å bevege kroppen litt. Sett små mål for neste dag før du legger deg. Skriv det på en lapp så du husker det. Når du har gjort det du skulle legger du lappen i en boks. Det synliggjør fremskrittene. Høres kanskje  enkelt ut men det virker.

[AnonymBruker]

8 timer siden, FGT skrev:

 Men mennesker som sliter med en kronisk depresjon, som står allikevel på , de trenger mest av alt  en håndfull hvile.  

Det er det siste de trenger. Det er ved å "hvile" at de har gjort tilstanden kronisk.

Anonymkode: dd5fc...091

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er det siste de trenger. Det er ved å "hvile" at de har gjort tilstanden kronisk.

Anonymkode: dd5fc...091

Min 18-åring var innlagt på psykiatrisk. Hun har hatt depresjon lenge og er under behandling for det. 

Hun gikk på en «smell» fordi det ble for mye for henne, og ble nylig akutt innlagt på psykiatrisk. 

 

Hun hadde lite nytte av innleggelsen og ønsker seg ikke tilbake. Hun fikk en seng å sove i og en kontakt hun kunne prate med - en fremmed person hun aldri har snakket med før og på ingen måte har opparbeidet noen tillit til. 

 

Hun var hjemme hos oss en uke hvor hun hvilte ut og roet helt ned, det var det hun trengte. Kanskje folk er forskjellig og har ulike behov også? 

Anonymkode: 629c4...441

[FGT]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min 18-åring var innlagt på psykiatrisk. Hun har hatt depresjon lenge og er under behandling for det. 

Hun gikk på en «smell» fordi det ble for mye for henne, og ble nylig akutt innlagt på psykiatrisk. 

 

Hun hadde lite nytte av innleggelsen og ønsker seg ikke tilbake. Hun fikk en seng å sove i og en kontakt hun kunne prate med - en fremmed person hun aldri har snakket med før og på ingen måte har opparbeidet noen tillit til. 

 

Hun var hjemme hos oss en uke hvor hun hvilte ut og roet helt ned, det var det hun trengte. Kanskje folk er forskjellig og har ulike behov også? 

Anonymkode: 629c4...441

Ja dette er et typisk eksempel at noen trenger ro og hvile. Depresjon kommer ikke nødvendigvis i kjøevannet av en passivitet, men kan ha en arvelig komponent , som kan slå ut i at en går på en smell, en kjemisk reaksjon som kan gå over i kronisk tilstand, ikke  fordi en kviler for mye I dette tilfelle.

[AnonymBruker]

10 timer siden, frosken skrev:

Vil du si noe om hvorfor du mener du er låst i den livssituasjonen du er i? 

Og har du selv noe forslag til tiltak du tror kan være til hjelp for deg? Hvis du fritt kunne velge hvilken hjelp du fikk, hva ville du da ha valgt?

Bor i nærheten av mine foreldre. Mora mi er veldig ustabil, kritiserer alt jeg gjør/er, har ikke grenser. Skal kontrollere og manipulere. Har ikke råd til å flytte. Hun kan si mye stygt som plager meg, blir psyk av det. Prøver alt for å holde avstand.. Så bor jeg med noen som ikke er frisk, som sover mye...hn er en fantastisk person, men i perioder syk. Økonomien er dårlig for å si det mildt. Har nesten ikke venner...er ufør og føler jeg faller utafor..Og så er det alle tinga i fortiden som plager meg.

Jeg ønsker meg et opphold på dps for å få hjelp med medisinene og kanskje bygge meg opp litt..sliter med å ta en medisin rett nå som ting er så vanskelige. Behandleren min vil hjelpe meg å klage/søke på nytt...men har fått 4 avslag siste to årene...så tviler på at jeg får det innvilget nå...om tre uker har jeg et opphold på rehab.senter med fysisk opptrening for fibromyalgi..men ser mørkt på det nå så nede som jeg er...har brukerstyrt på dps og lurer på å ringe i dag for å få en plass i morgen..men tør ikke nå..

Anonymkode: 4fa1f...2fd

[AnonymBruker]

11 timer siden, Fionys skrev:

Tror det er viktig å prøve og holde seg i gang med litt aktivitet. Aktiviteten trenger ikke å være trening, men kan for eksempel være å hente posten, vaske koppene, lese en bok, løse kryssord og strikke. Det kan også være lurt å gjøre ting du har likt å gjøre tidligere selv om du ikke har glede av det nå. 

Du skriver at du ikke kan gjøre noe med livssituasjonen din nå, men det kan likevel være lurt å gå igjennom den. Hva har du mulighet til å endre og når.. Hva kan ikke endres.. Da får du litt orden på tankene omkring livssituasjonen. 

Kanskje ikke dumt å få litt oversikt...kanskje jeg skal skrive ned litt i ettermiddag....

Anonymkode: 4fa1f...2fd

[frosken]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bor i nærheten av mine foreldre. Mora mi er veldig ustabil, kritiserer alt jeg gjør/er, har ikke grenser. Skal kontrollere og manipulere. Har ikke råd til å flytte. Hun kan si mye stygt som plager meg, blir psyk av det. Prøver alt for å holde avstand.. Så bor jeg med noen som ikke er frisk, som sover mye...hn er en fantastisk person, men i perioder syk. Økonomien er dårlig for å si det mildt. Har nesten ikke venner...er ufør og føler jeg faller utafor..Og så er det alle tinga i fortiden som plager meg.

Jeg ønsker meg et opphold på dps for å få hjelp med medisinene og kanskje bygge meg opp litt..sliter med å ta en medisin rett nå som ting er så vanskelige. Behandleren min vil hjelpe meg å klage/søke på nytt...men har fått 4 avslag siste to årene...så tviler på at jeg får det innvilget nå...om tre uker har jeg et opphold på rehab.senter med fysisk opptrening for fibromyalgi..men ser mørkt på det nå så nede som jeg er...har brukerstyrt på dps og lurer på å ringe i dag for å få en plass i morgen..men tør ikke nå..

Anonymkode: 4fa1f...2fd

Når det gjelder et planlagt behandlingsopphold på dps, så er dere evt. søke en annen dps enn den du har vært på tidligere. Det er fritt valg av behandlingssted når det gjelder søknad til planlagt innleggelse. Men hjelp til å bygge deg opp vil du jo få på rehabiliteringsoppholdet du skal på om tre uker, så akkurat nå er du vel egentlig godt hjulpet? I tillegg kan du jo benytte deg av den brukerstyrte plassen på dps, hvis du ønsker det. 

Den vanskelige livssituasjonen løser seg ikke gjennom et opphold på dps, den kan du vel like gjerne diskutere med nåværende behandler? Og tilsvarende med vanskelige minner fra fortiden. Dersom du skal få innvilget et behandlingsopphold på dps, så tror jeg det vil være en stor fordel om det foreligger noen klare planer om hva som skal være hensikten med oppholdet. At du synes det er vanskelig å ta medisinen som forskrevet, er ikke noen god grunn til et planlagt behandlingsopphold siden du er såpass voksen og har lang erfaring med behandling. 

Lykke til med opptreningsoppholdet, det høres ut som et veldig godt tiltak i din nåværende situasjon:-)

[AnonymBruker]

55 minutter siden, FGT skrev:

Ja dette er et typisk eksempel at noen trenger ro og hvile. Depresjon kommer ikke nødvendigvis i kjøevannet av en passivitet, men kan ha en arvelig komponent , som kan slå ut i at en går på en smell, en kjemisk reaksjon som kan gå over i kronisk tilstand, ikke  fordi en kviler for mye I dette tilfelle.

Joda.. men hun hadde nesten ingen nytte av innleggelsen. Og det var en frivillig innleggelse. Jeg vet ikke hvor mye ett døgn med innleggelse koster? 

Anonymkode: 629c4...441

[AnonymBruker]

En ting forundrer meg . Folk er mer opptatt av å forsvare systemet enn å se mennesker som lever med lidelse. Det er faktisk psykisk LIDELSE. Har selv jobbet i helsevesenet og det var en selvfølge å lindre fysisk smerte så raskt som mulig. Så ble jeg veldig psykisk syk og måte vente , vente og vente. Min lidelse ble målt opp mot andre sin lidelse, ventelister og kapasitet. Vi kunne absolutt hatt et bedre system for de med psykiske lidelser.

Anonymkode: 9b7d9...e7b

[AnonymBruker]

10 timer siden, Eva Sofie skrev:

 

Det er lett å snu alt til det negative i hodet og spesielt om man er mye alene og får altfor mye tid til å tenke. Har du noe du trives med å gjøre som kanskje ikke krever så mye av deg? Du er jo på DOL og kanskje andre forum. Det er blitt nevnt håndarbeid og kryssord. Hva med scrapping eller lesing? Det kan kanskje være lettere å høre på en lydbok enn å lese selv om konsentrasjonen ikke er den beste. Hva med å se filmer? Lytte til musikk?

Som noen sikkert har fått med seg, har jeg troen på at skriving kan være en god måte å sortere tanker og følelser på. Hvis du går for den løsningen, forsøk da også å skrive ned det positive som skjer i livet ditt. Du tenker nå "det er ikke noe", for det er slik negative tanker fungerer, men skriv om du føler du har mer energi en dag. Om du fikk en hyggelig telefon. Om du leste noe interessant i en bok eller i en avis. Forsøk å komme på humoristiske eller hyggelige minner fra oppveksten. Igjen tenker du "det var ingen", men jeg tror ganske sikkert det ligger noen minner langt der bak. Jeg tenkte som du kanskje gjør, "jeg har ingen gode minner", men etter hvert som jeg kom på de, litt nå og litt da over flere måneder, har jeg skrevet de ned og det har nå blitt et tresifret antall minner jeg kan ta frem og smile av.

Gode forslag, men jeg mangler inititativ, når jeg først får et glimt av det, så klarer jeg ikke gjennomføre det jeg vil. Klarer knapt følge en tankerekke...men begynner å se at jeg sliter meg ut for alle andre og gir blaffen i meg selv...burde absolutt vært litt ego og dyrka mine ting også av og til.....men vet liksom ikke hvor jeg skal begynne...konsentrasjonen er lik null..

Anonymkode: 4fa1f...2fd

[frosken]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En ting forundrer meg . Folk er mer opptatt av å forsvare systemet enn å se mennesker som lever med lidelse. Det er faktisk psykisk LIDELSE. Har selv jobbet i helsevesenet og det var en selvfølge å lindre fysisk smerte så raskt som mulig. Så ble jeg veldig psykisk syk og måte vente , vente og vente. Min lidelse ble målt opp mot andre sin lidelse, ventelister og kapasitet. Vi kunne absolutt hatt et bedre system for de med psykiske lidelser.

Anonymkode: 9b7d9...e7b

Selvfølgelig kan helsevesenet alltid forbedres. Men jeg synes det er rart at du sier at det er en selvfølge å lindre fysisk smerte så raskt som mulig, mens du mener det er annerledes innenfor psykisk helsefeltet. Det er vel slik innenfor begge sektorer at folk må tåle smerte av mange årsaker. En årsak er kapasitetsmangel og ventetider. En annen årsak er det helt grunnleggende om at behandling ikke skal påføre pasienten ytterligere skade, verken på kort eller lang sikt. Raske smertelindrende løsninger, kan medføre langsiktig skade. Det gjelder både innen somatisk og psykisk helsevesen. Slik jeg ser det, er det alltid viktig å tenke både langsiktig og kortsiktig når mennesker lider. 

[AnonymBruker]

1 time siden, frosken skrev:

Når det gjelder et planlagt behandlingsopphold på dps, så er dere evt. søke en annen dps enn den du har vært på tidligere. Det er fritt valg av behandlingssted når det gjelder søknad til planlagt innleggelse. Men hjelp til å bygge deg opp vil du jo få på rehabiliteringsoppholdet du skal på om tre uker, så akkurat nå er du vel egentlig godt hjulpet? I tillegg kan du jo benytte deg av den brukerstyrte plassen på dps, hvis du ønsker det. 

Den vanskelige livssituasjonen løser seg ikke gjennom et opphold på dps, den kan du vel like gjerne diskutere med nåværende behandler? Og tilsvarende med vanskelige minner fra fortiden. Dersom du skal få innvilget et behandlingsopphold på dps, så tror jeg det vil være en stor fordel om det foreligger noen klare planer om hva som skal være hensikten med oppholdet. At du synes det er vanskelig å ta medisinen som forskrevet, er ikke noen god grunn til et planlagt behandlingsopphold siden du er såpass voksen og har lang erfaring med behandling. 

Lykke til med opptreningsoppholdet, det høres ut som et veldig godt tiltak i din nåværende situasjon:-)

Det som egentlig sliter mest på meg er at hn jeg bor med ofte sover veldig lenge og mye..og har andre også som jeg får skyldfølelse for å dra fra hvis jeg skal på brukerstyrt...meg selv er det liksom ikke så viktig med og nå har jeg brent meg ut tror jeg....og det føles veldig ydmykende å spør om brukerstyrt nå ang det med medisinene... når jeg er der, så bruker jeg masse tid på å engste meg for de hjemme...og jeg føler mye skyld og som en belastning når jeg er på dps fordi jeg ikke føler jeg har rett på hjelp....

Anonymkode: 4fa1f...2fd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, frosken skrev:

Selvfølgelig kan helsevesenet alltid forbedres. Men jeg synes det er rart at du sier at det er en selvfølge å lindre fysisk smerte så raskt som mulig, mens du mener det er annerledes innenfor psykisk helsefeltet. Det er vel slik innenfor begge sektorer at folk må tåle smerte av mange årsaker. En årsak er kapasitetsmangel og ventetider. En annen årsak er det helt grunnleggende om at behandling ikke skal påføre pasienten ytterligere skade, verken på kort eller lang sikt. Raske smertelindrende løsninger, kan medføre langsiktig skade. Det gjelder både innen somatisk og psykisk helsevesen. Slik jeg ser det, er det alltid viktig å tenke både langsiktig og kortsiktig når mennesker lider. 

Er rett og slett bare forundret over svaret ditt. Og egentlig føler jeg det er litt nytteløst å si noe mer . Så jeg sier: du har rett og jeg har feil. 

Anonymkode: 9b7d9...e7b

[frosken]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som egentlig sliter mest på meg er at hn jeg bor med ofte sover veldig lenge og mye..og har andre også som jeg får skyldfølelse for å dra fra hvis jeg skal på brukerstyrt...meg selv er det liksom ikke så viktig med og nå har jeg brent meg ut tror jeg....og det føles veldig ydmykende å spør om brukerstyrt nå ang det med medisinene... når jeg er der, så bruker jeg masse tid på å engste meg for de hjemme...og jeg føler mye skyld og som en belastning når jeg er på dps fordi jeg ikke føler jeg har rett på hjelp....

Anonymkode: 4fa1f...2fd

Men er det ikke litt absurd at du oppfatter det som at du ikke har rett på hjelp til tross for at du har brukerstyrt plass? Det er jo ikke så mange som får tilbud om brukerstyrt plass.