Desperat..

[AnonymBruker]

Jeg sliter så voldsomt med depresjon om dagen, jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre... Jeg går i terapi og har prøvd antidep. Men jeg blir bare verre.. Jeg prøver å finne svar på nett, har også ringt hjelpetelefon, men det er absolutt ingenting som hjelper! Jeg har mistet meg selv totalt, og klarer ikke å være noe som helst. Jeg har det siste halvåret hatt 1-3 dager i uka som har vært veldig vonde, mens resten av uka har vært holdbar. Men nå har det vært konstant helt forferdelige dager i snart 2 uker, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre! Jeg har desverre mistet all troen på psykiatrien, da det eneste som tydeligvis hjelper er mindfullnes og kognitiv terapi. Dette har jeg forsøkt i over 2 år, og det har heller gått bakover enn framover.. Jeg må bare forsøke her, om noen har hatt det på samme måte som kan gi meg noen råd? Jeg er helt desperat..

Anonymkode: 5b812...465

[Gjest elina777]

Litium er eneste som tar knekken på mine depresjoner 

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at du er deprimert da? Du er jo nødt til å gjøre noe med selve årsaken til at du er deprimert...

Anonymkode: c13b4...d4e

[AnonymBruker]

Hvilke AD har du prøvd, i hvilke doser og hvor lenge?

Anonymkode: fa088...847

[emilie321]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter så voldsomt med depresjon om dagen, jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre... Jeg går i terapi og har prøvd antidep. Men jeg blir bare verre.. Jeg prøver å finne svar på nett, har også ringt hjelpetelefon, men det er absolutt ingenting som hjelper! Jeg har mistet meg selv totalt, og klarer ikke å være noe som helst. Jeg har det siste halvåret hatt 1-3 dager i uka som har vært veldig vonde, mens resten av uka har vært holdbar. Men nå har det vært konstant helt forferdelige dager i snart 2 uker, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre! Jeg har desverre mistet all troen på psykiatrien, da det eneste som tydeligvis hjelper er mindfullnes og kognitiv terapi. Dette har jeg forsøkt i over 2 år, og det har heller gått bakover enn framover.. Jeg må bare forsøke her, om noen har hatt det på samme måte som kan gi meg noen råd? Jeg er helt desperat..

Anonymkode: 5b812...465

Jeg var svært dårlig i flere år før jeg selv begynte å se litt bedring. Innimellom så går det bakover før det igjen går framover igjen. Så du må ikke gi opp. 

Hvis en er skikkelig dårlig og har en stor og tung ryggsekk, så er nok ikke 2 år så lenge. Nå vet jeg ikke hva du sliter med, men ting tar tid. Da jeg begynte å røre oppi min ryggsekk så ble jeg enda dårligere før det roet seg noe for å så gå framover igjen. Den gang hadde jeg ikke et leve verdig liv, det har jeg i dag.

 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er grunnen til at du er deprimert da? Du er jo nødt til å gjøre noe med selve årsaken til at du er deprimert...

Anonymkode: c13b4...d4e

Jeg vet egentlig ikke akkurat grunnen. Har hatt perioder med depresjon fra jeg var ganske ung. I terapien får jeg beskjed om at det ikke er så viktig å finne ut av grunnen, men heller å endre tankemønstret mitt.. 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke AD har du prøvd, i hvilke doser og hvor lenge?

Anonymkode: fa088...847

Zoloft, Cipralex og remerom. Zoloft prøvde jeg bare i 2-3 mnd, før legen bestemte at jeg skulle gå over til cipralex. Det har jeg gått på i litt over et år (full dose), supplerte med remeron i et par mnd, men hadde så mye bivirkninger av de at jeg måtte kutte ut. Har fått tilbud om å prøve effexor nå, men kjenner jeg ikke er helt klar for en eventuell skuffelse der også..

5 timer siden, emilie321 skrev:

Jeg var svært dårlig i flere år før jeg selv begynte å se litt bedring. Innimellom så går det bakover før det igjen går framover igjen. Så du må ikke gi opp. 

Hvis en er skikkelig dårlig og har en stor og tung ryggsekk, så er nok ikke 2 år så lenge. Nå vet jeg ikke hva du sliter med, men ting tar tid. Da jeg begynte å røre oppi min ryggsekk så ble jeg enda dårligere før det roet seg noe for å så gå framover igjen. Den gang hadde jeg ikke et leve verdig liv, det har jeg i dag.

 

Det er godt å høre at det går ann å bli frisk, selv om det ikke virker slik nå. Kan jeg spørre hva slags behandling du fikk?

Anonymkode: 5b812...465

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg vet egentlig ikke akkurat grunnen. Har hatt perioder med depresjon fra jeg var ganske ung. I terapien får jeg beskjed om at det ikke er så viktig å finne ut av grunnen, men heller å endre tankemønstret mitt.. 

Zoloft, Cipralex og remerom. Zoloft prøvde jeg bare i 2-3 mnd, før legen bestemte at jeg skulle gå over til cipralex. Det har jeg gått på i litt over et år (full dose), supplerte med remeron i et par mnd, men hadde så mye bivirkninger av de at jeg måtte kutte ut. Har fått tilbud om å prøve effexor nå, men kjenner jeg ikke er helt klar for en eventuell skuffelse der også..

Det er godt å høre at det går ann å bli frisk, selv om det ikke virker slik nå. Kan jeg spørre hva slags behandling du fikk?

Anonymkode: 5b812...465

En blir ikke deprimert uten grunn.. men isåfall er du vel bipolar og burde heller bruke lamictal..

Er det sånn at du har en samboer eller bor du alene? Har du venner? Jobb?

Anonymkode: c13b4...d4e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En blir ikke deprimert uten grunn.. men isåfall er du vel bipolar og burde heller bruke lamictal..

Er det sånn at du har en samboer eller bor du alene? Har du venner? Jobb?

Anonymkode: c13b4...d4e

Bipolar er jeg ikke, har blitt utredet for det. Tja, det er vel kanskje mange "små" grunner som tilsammen har ført til en depresjon. Men ingen åpenbare grunner. Jeg har så mye bra i livet mitt at jeg i prinsippet burde være "lykkelig", men det får jeg ikke til.. 

Anonymkode: 5b812...465

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Bipolar er jeg ikke, har blitt utredet for det. Tja, det er vel kanskje mange "små" grunner som tilsammen har ført til en depresjon. Men ingen åpenbare grunner. Jeg har så mye bra i livet mitt at jeg i prinsippet burde være "lykkelig", men det får jeg ikke til.. 

Anonymkode: 5b812...465

Javel, men noe må du da tenke på når du er deprimert? Eller sitter du bare å depper og gråter i senga di mens du tenker på alle vennene dine som du elsker å være med og alt det fine i livet ditt? 

Syns det høres ut som en rar depresjon du har.. når jeg er deprimert og får selvmordstanker å sitter i senga å griner så er jeg deprimert fordi jeg lever et misreabelt uverdig liv, et liv uten noen venner, jeg bor alene og er mye ensom, får ingen jobb osv.

 

Anonymkode: c13b4...d4e

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter så voldsomt med depresjon om dagen, jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre... Jeg går i terapi og har prøvd antidep. Men jeg blir bare verre.. Jeg prøver å finne svar på nett, har også ringt hjelpetelefon, men det er absolutt ingenting som hjelper! Jeg har mistet meg selv totalt, og klarer ikke å være noe som helst. Jeg har det siste halvåret hatt 1-3 dager i uka som har vært veldig vonde, mens resten av uka har vært holdbar. Men nå har det vært konstant helt forferdelige dager i snart 2 uker, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre! Jeg har desverre mistet all troen på psykiatrien, da det eneste som tydeligvis hjelper er mindfullnes og kognitiv terapi. Dette har jeg forsøkt i over 2 år, og det har heller gått bakover enn framover.. Jeg må bare forsøke her, om noen har hatt det på samme måte som kan gi meg noen råd? Jeg er helt desperat..

Anonymkode: 5b812...465

Jeg har det akkurat som deg! Gått i psykiatrien i 3 år nå og kognetiv terapi og mindfullness som liksom skal kurerer alle. Har ikke hjulpet en drit.

ingen hører på meg. Og de blir sure når jeg sier at det ikke hjelper! Da er det bare synd for meg.

gjør depresjon og dødstankene totalt. Har bare gått sånn inn i mørke nå og gitt opp alt håp. 

Det er ingen forståelse eller prøver å tenke utenfor boksen i psykiatrien.

føler at de driter i om du lider så bare det. 

Jeg er også desperat nå og aner ikke hva jeg skal gjøre! 

Anonymkode: 56d54...787

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter så voldsomt med depresjon om dagen, jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre... Jeg går i terapi og har prøvd antidep. Men jeg blir bare verre.. Jeg prøver å finne svar på nett, har også ringt hjelpetelefon, men det er absolutt ingenting som hjelper! Jeg har mistet meg selv totalt, og klarer ikke å være noe som helst. Jeg har det siste halvåret hatt 1-3 dager i uka som har vært veldig vonde, mens resten av uka har vært holdbar. Men nå har det vært konstant helt forferdelige dager i snart 2 uker, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre! Jeg har desverre mistet all troen på psykiatrien, da det eneste som tydeligvis hjelper er mindfullnes og kognitiv terapi. Dette har jeg forsøkt i over 2 år, og det har heller gått bakover enn framover.. Jeg må bare forsøke her, om noen har hatt det på samme måte som kan gi meg noen råd? Jeg er helt desperat..

Anonymkode: 5b812...465

Forstår ikke hvorfor de ikke kan forstå alt alle ikke er like og ikke alle blir frisk av samme terapi.

jeg tror medsiner må til og man trenger en psykiater med god kunnskap om medsin og som kan tenke utenfor boksen. Og høre på pasienten. Opplever få som gjør det.

kollapset i fjor og er nok på vei igjen og havnet på sykehuset, og der var det mer forståelse at det er ikke slik at man bare kan tenke seg frisk. Hadde det vært så lett hadde vi ikke trengt psykiatrien.

men psykiatrien i Norge er total utdatert. Ingen leser seg opp på ny forsking som er gjort i utland, nye medsiner. Pluss pluss. Og absolutt ingen jeg har møtt har noe som helst forståelse for at det er seponeringssymtomer. 

har prøvd en del selv, men de har gjerne ikke vært riktig.

startet hos ny behandler før sommeren og bare blitt dårligere. 

Hun nekter å hjelpe med medsiner. Skal bare leve som normalt! Er ute av jobb på 3 året nå.

det er så tafatige råd å få når en virkelig sliter, føler at man blir kristisert av behandler også her inne på forumet for at man liksom ikke gjør nok selv.

det verste man kan høre når man kjemper for sitt eget liv hver dag!

alle er ikke like i hodet selv om man har samme diagnose.

det er det Tydligvis ingen som forstår.

jeg tok opp med min behandler som sa hun ikke kunne hjelpe meg på det medisinske om å bytte psykiater noe hun i utgangspunktet var enig i, men timen etter ble hun sur når jeg hadde funnet fram hvem som kunne være akutuell etter liste fra helsenorge som vi hadde avtalt. Hun sa selv at jeg nok trengte mer medsiner og noen andre måtte hjelpe, for hun hadde ikke kunnskap om d. Gikk rett hjem etter timen og har bare tenkt at alt håp er ute. Når hun blir sur for noe vi allerede har avtalt.

Anonymkode: 56d54...787

[emilie321]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg vet egentlig ikke akkurat grunnen. Har hatt perioder med depresjon fra jeg var ganske ung. I terapien får jeg beskjed om at det ikke er så viktig å finne ut av grunnen, men heller å endre tankemønstret mitt.. 

Zoloft, Cipralex og remerom. Zoloft prøvde jeg bare i 2-3 mnd, før legen bestemte at jeg skulle gå over til cipralex. Det har jeg gått på i litt over et år (full dose), supplerte med remeron i et par mnd, men hadde så mye bivirkninger av de at jeg måtte kutte ut. Har fått tilbud om å prøve effexor nå, men kjenner jeg ikke er helt klar for en eventuell skuffelse der også..

Det er godt å høre at det går ann å bli frisk, selv om det ikke virker slik nå. Kan jeg spørre hva slags behandling du fikk?

Anonymkode: 5b812...465

Jeg er ikke frisk, men veldig mye bedre. Så mye bedre at livet er verdt å leve og det må jo være målet.

Først gikk jeg mange år i terapi hos en psykiater. Etter en lang pause med terapi så går jeg på ny i terapi hos en kognitiv terapeut. I tillegg går jeg på medisiner, noe jeg må resten av livet. Har i tillegg jobbet hardt selv. Har vært mye innlagt også.  Av medisiner så går jeg på brintellix, efexor, quetiapin og abilify. Må si at denne kombinasjonen er vel den beste jeg har hatt (også i forhold til bivirkninger)

[AnonymBruker]

På 15.11.2017 den 2.47, AnonymBruker skrev:

Jeg har det akkurat som deg! Gått i psykiatrien i 3 år nå og kognetiv terapi og mindfullness som liksom skal kurerer alle. Har ikke hjulpet en drit.

ingen hører på meg. Og de blir sure når jeg sier at det ikke hjelper! Da er det bare synd for meg.

gjør depresjon og dødstankene totalt. Har bare gått sånn inn i mørke nå og gitt opp alt håp. 

Det er ingen forståelse eller prøver å tenke utenfor boksen i psykiatrien.

føler at de driter i om du lider så bare det. 

Jeg er også desperat nå og aner ikke hva jeg skal gjøre! 

Anonymkode: 56d54...787

Det er jo helt idiotisk at det skal være slik! På en måte godt å høre at jeg ikke er den eneste, men jeg vet hvor jævlig dette er, så unner jo ingen å ha det sånn.. Jeg prøver å fortelle at jeg syns det funker dårlig, men da får jeg bare høre at "Dette er en prosess som tar tid. Så må du selv avgjøre om du vil fortsette, eller om du har lyst til å avslutte behandlingen". Det hadde vært fint om de kunne sagt. "Kanskje vi må prøve andre metoder..".

Lykke til, håper for alle oss som ikke passer inn i den rammen som er satt av psykiatrien, at det finnes noe hjelp som kan passe oss..

Anonymkode: 5b812...465

[AnonymBruker]

På 15.11.2017 den 3.03, AnonymBruker skrev:

Forstår ikke hvorfor de ikke kan forstå alt alle ikke er like og ikke alle blir frisk av samme terapi.

jeg tror medsiner må til og man trenger en psykiater med god kunnskap om medsin og som kan tenke utenfor boksen. Og høre på pasienten. Opplever få som gjør det.

kollapset i fjor og er nok på vei igjen og havnet på sykehuset, og der var det mer forståelse at det er ikke slik at man bare kan tenke seg frisk. Hadde det vært så lett hadde vi ikke trengt psykiatrien.

men psykiatrien i Norge er total utdatert. Ingen leser seg opp på ny forsking som er gjort i utland, nye medsiner. Pluss pluss. Og absolutt ingen jeg har møtt har noe som helst forståelse for at det er seponeringssymtomer. 

har prøvd en del selv, men de har gjerne ikke vært riktig.

startet hos ny behandler før sommeren og bare blitt dårligere. 

Hun nekter å hjelpe med medsiner. Skal bare leve som normalt! Er ute av jobb på 3 året nå.

det er så tafatige råd å få når en virkelig sliter, føler at man blir kristisert av behandler også her inne på forumet for at man liksom ikke gjør nok selv.

det verste man kan høre når man kjemper for sitt eget liv hver dag!

alle er ikke like i hodet selv om man har samme diagnose.

det er det Tydligvis ingen som forstår.

jeg tok opp med min behandler som sa hun ikke kunne hjelpe meg på det medisinske om å bytte psykiater noe hun i utgangspunktet var enig i, men timen etter ble hun sur når jeg hadde funnet fram hvem som kunne være akutuell etter liste fra helsenorge som vi hadde avtalt. Hun sa selv at jeg nok trengte mer medsiner og noen andre måtte hjelpe, for hun hadde ikke kunnskap om d. Gikk rett hjem etter timen og har bare tenkt at alt håp er ute. Når hun blir sur for noe vi allerede har avtalt.

Anonymkode: 56d54...787

Jeg kjenner meg så veldig igjen i det du skriver, og er så enig! Min terapeut påstår at forskning viser at kognitiv terapi er det som hjelper for deprimerte. Jeg har lest meg opp på det, og nyere forskning viser at antidepressiva og kognitiv terapi har like stor effekt som en sukkerpille.. Og uansett om det hadde vært som min terapeut påstår, og det hadde fungert på for eksempel 99 av 100 personer, så er det jo uansett noen som faller utenfor! Det er helt utrolig at de som jobber med noe så udefinerbart som psykisk helse egentlig er, er så utrolig firkanta!! 

Jeg får også beskjed om å leve så normalt som mulig, og at alt jeg gjør av hverdagslige ting er bra. Men jeg har ikke energi eller kapasitet til å greie alt, og nå har jeg i over et år jobbet HARDT for å trosse lysten til å bare legge meg i senga å bli der hele dagen. Jeg har tvunget meg på jobb, tvunget meg til å gå tur hver dag, tvunget meg til å gjøre husarbeid o.s.v. Jeg har jobbet mye med å "endre tankemønsteret" mitt, og pliktoppfyllende gjort alle oppgaver jeg har fått av terapeuten min. Men jeg har blitt MYE verre.. Jeg hadde ikke ventet å bli frisk alt nå, men en ørliten bedring hadde jeg forventet isåfall. Og når jeg tar opp dette på samtaler, så får jeg liksom ikke noe svar på det.. Da får jeg bare høre at "jeg velger selv, om jeg ønsker å slutte fordi det ikke fungerer, står jeg fritt til å gjøre det"..!! Jeg er jo desperat etter hjelp, men hvis jeg ikke er fornøyd med den hjelpem jeg får der så kan jeg liksom bare ha det så godt? Det er liksom ikke NOE som kan bli endret på andre veien..

Ja, det er jo det de tror, at når en ikke blir bedre, så gjør en bare ikke nok selv! Det er så idiotisk det, det vitner om at de ALDRI har vært i situasjonen selv hvertfall! Som du skriver, en kjemper for livet (helt bokstavelig talt) hver eneste dag, også kan en liksom bare skylde seg selv hvis en ikke klarer å bli frisk?! Kjenner jeg koker over av sinne!!

Nei, selv om noen mekanismer fungerer relativt likt i hjernen vår er vi ikke prikk like i hodet selv om vi har samme diagnose! Alt fungerer ikke for alle, selv om det gjør det for de fleste. Og er det noen som burde være åpne på å prøve forskjellige metoder, bør det hvertfall være de som jobber i psykiatrien!! Tenk hvis alle leger også hadde tenkt slik? "Nei, disse medisinene funket ikke? Jaja, da er det ikke noe mer jeg kan gjøre for deg. For det jeg vet, er at disse fungerer for de fleste." (Noen leger er jo desverre slik). Men de fleste leger ville jo da, enten henvist til spesialist eller funnet ut som de hadde stilt feil diagnose eller forsøkt en annen type medisin.

Man føler seg jo totalt hjelpesløs, når de som "skal" hjelpe, gir oss opp og legger skylda på oss.. 😞

 

Anonymkode: 5b812...465

[AnonymBruker]

På 15.11.2017 den 1.47, AnonymBruker skrev:

Javel, men noe må du da tenke på når du er deprimert? Eller sitter du bare å depper og gråter i senga di mens du tenker på alle vennene dine som du elsker å være med og alt det fine i livet ditt? 

Syns det høres ut som en rar depresjon du har.. når jeg er deprimert og får selvmordstanker å sitter i senga å griner så er jeg deprimert fordi jeg lever et misreabelt uverdig liv, et liv uten noen venner, jeg bor alene og er mye ensom, får ingen jobb osv.

 

Anonymkode: c13b4...d4e

På 15.11.2017 den 1.47, AnonymBruker skrev:

Javel, men noe må du da tenke på når du er deprimert? Eller sitter du bare å depper og gråter i senga di mens du tenker på alle vennene dine som du elsker å være med og alt det fine i livet ditt? 

Syns det høres ut som en rar depresjon du har.. når jeg er deprimert og får selvmordstanker å sitter i senga å griner så er jeg deprimert fordi jeg lever et misreabelt uverdig liv, et liv uten noen venner, jeg bor alene og er mye ensom, får ingen jobb osv.

 

Anonymkode: c13b4...d4e

Jeg skjønner jo at du er deprimert, det har du jo god grunn til å være, hvis det er som du skriver. Jeg har kjempedårlig samvittighet, fordi jeg egentlig ikke "fortjener" og være deprimert.. Jeg klarer ikke å finne meningen med livet. Jeg husker jeg tenkte på å ta livet mitt da jeg var 17-18 år, men at jeg "reddet" meg inn på tanken om at det kom jo til å være bedre om for eksempel 10 år. Og i dag, litt over 10 år etter, så tenker jeg at jeg angrer på at jeg ikke gjorde det da.. Jeg kan ikke forklare akkurat hva som gjør det, mye av det handler nok om undertrykte følelser over lang tid og om et dårlig selvbilde fra jeg var ganske liten. Og når hjernen er vant til og tenke negativt om seg selv, så blir det vel en slags atomatikk i det, det kommer ubevisst. 

Håper du får hjelp til å klare å få venner og jobb! Skjønner at det må være fryktelig tungt å være uten..

Anonymkode: 5b812...465

[AnonymBruker]

På 15.11.2017 den 4.47, AnonymBruker skrev:

Jeg har det akkurat som deg! Gått i psykiatrien i 3 år nå og kognetiv terapi og mindfullness som liksom skal kurerer alle. Har ikke hjulpet en drit.

ingen hører på meg. Og de blir sure når jeg sier at det ikke hjelper! Da er det bare synd for meg.

gjør depresjon og dødstankene totalt. Har bare gått sånn inn i mørke nå og gitt opp alt håp. 

Det er ingen forståelse eller prøver å tenke utenfor boksen i psykiatrien.

føler at de driter i om du lider så bare det. 

Jeg er også desperat nå og aner ikke hva jeg skal gjøre! 

Anonymkode: 56d54...787

Det finnes da grenser for hvor mye psykiatrien kan gjøre for deg også da.. du har gått der i 3 år og prøvd både kognitiv og mindfulness. Du har fått masse hjelp, og når den hjelpa de tilbyr ikke funker så er det kanskje på tide å finne ut om det er noe du selv kan gjøre?

Altså er du deprimert fordi du er bipolar så prøv ut de forskjellige medisinene som finnes

Er du deprimert fordi du er ensom og uten venner så får du ta  grep for å prøve å skaffe deg venner..

Noe må du gjøre selv også..

Anonymkode: c13b4...d4e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes da grenser for hvor mye psykiatrien kan gjøre for deg også da.. du har gått der i 3 år og prøvd både kognitiv og mindfulness. Du har fått masse hjelp, og når den hjelpa de tilbyr ikke funker så er det kanskje på tide å finne ut om det er noe du selv kan gjøre?

Altså er du deprimert fordi du er bipolar så prøv ut de forskjellige medisinene som finnes

Er du deprimert fordi du er ensom og uten venner så får du ta  grep for å prøve å skaffe deg venner..

Noe må du gjøre selv også..

Anonymkode: c13b4...d4e

Dette vitner om uvitenhet.. Hvordan vet du at denne personen ikke gjør noe selv for å bli frisk? 

 

Anonymkode: 5b812...465

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dette vitner om uvitenhet.. Hvordan vet du at denne personen ikke gjør noe selv for å bli frisk? 

 

Anonymkode: 5b812...465

Det har jeg ikke sagt at jeg vet.

Jeg spurte om hun hadde tenkt på det på den måten før for å hjelpe henne, siden hun tydeligvis allerede har fått en masse hjelp ifra psykiatrien og fortsatt depper.

Nå vet ikke jeg om det var ts som skrev at hun var deprimert uten noen åpenbar grunn, men dersom man er deprimert uten noe grunn så kan det umulig være lett for psykiatrien / psykolog å hjelpe heller.. da er det jo ingen ting å snakke om i en samtaleterapi liksom.. 

Altså når folk er deprimert uten noe grunn og har alt i livet og fortsatt depper så får en nesten bare gå inn i seg selv å finne ut hvorfor. 

 

Anonymkode: c13b4...d4e

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har jeg ikke sagt at jeg vet.

Jeg spurte om hun hadde tenkt på det på den måten før for å hjelpe henne, siden hun tydeligvis allerede har fått en masse hjelp ifra psykiatrien og fortsatt depper.

Nå vet ikke jeg om det var ts som skrev at hun var deprimert uten noen åpenbar grunn, men dersom man er deprimert uten noe grunn så kan det umulig være lett for psykiatrien / psykolog å hjelpe heller.. da er det jo ingen ting å snakke om i en samtaleterapi liksom.. 

Altså når folk er deprimert uten noe grunn og har alt i livet og fortsatt depper så får en nesten bare gå inn i seg selv å finne ut hvorfor. 

 

Anonymkode: c13b4...d4e

Mulig det bare er meg som oppfatter innlegget ditt som mer negativt ladet, enn at du prøver å hjelpe. I så fall beklager jeg det.

Jeg er ts, og jeg skrev at jeg er deprimert uten åpenbar grunn. Jeg skjønner jo også at det ikke er lett for psykiteren å hjelpe meg. Men nå er ikke samtaleterapi eneste måten å behandle depresjon på, og dessuten finnes det jo ganske mange former for samtaleterapi også. Kognitiv terapi er ikke det eneste som finnes av behandlinger. Og jeg mener at når man jobber so psykiater, kan man ikke være så fast bestemt på at det KUN er den ene metoden som funker, og funker ikke det "kan du ha det så godt" liksom. 

Mener du da også at de som har somatiske plager, bare må gå i seg selv og finne ut hva som feiler dem, dersom legen ikke greier å finne ut hva som er diagnosen etter å ha gjort et forsøk? Jeg hadde hvertfall tenkt at det var en dårlig lege som ikke gjorde jobben sin. 

 

Anonymkode: 5b812...465

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Mulig det bare er meg som oppfatter innlegget ditt som mer negativt ladet, enn at du prøver å hjelpe. I så fall beklager jeg det.

Jeg er ts, og jeg skrev at jeg er deprimert uten åpenbar grunn. Jeg skjønner jo også at det ikke er lett for psykiteren å hjelpe meg. Men nå er ikke samtaleterapi eneste måten å behandle depresjon på, og dessuten finnes det jo ganske mange former for samtaleterapi også. Kognitiv terapi er ikke det eneste som finnes av behandlinger. Og jeg mener at når man jobber so psykiater, kan man ikke være så fast bestemt på at det KUN er den ene metoden som funker, og funker ikke det "kan du ha det så godt" liksom. 

Mener du da også at de som har somatiske plager, bare må gå i seg selv og finne ut hva som feiler dem, dersom legen ikke greier å finne ut hva som er diagnosen etter å ha gjort et forsøk? Jeg hadde hvertfall tenkt at det var en dårlig lege som ikke gjorde jobben sin. 

 

Anonymkode: 5b812...465

Ok, men dersom du er deprimert uten grunn som du sier så tenker jeg (og jeg er ikke lege) at da er det noe galt i hjernen. Da tenker jeg at medisiner er svaret. 

(Dette var ment som et positivt ladet innspill dersom du skulle lure)

Anonymkode: c13b4...d4e