Er rett og slett sint på en person... - normalt? Og hvordan håndtere?

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke for det, men jeg er rett og slett sint på en person som har behandlet meg dårlig. Er det en naturlig reaksjon at man kan være sint på en som behandlet en dårlig? Den personen har gjort meg vondt på mange måter, og det som ble gjort er ikke noe som er lett å glemme. Hvordan slutte å være sint, tiltross for at jeg har blitt behandlet dårlig av vedkommende? Og tiltross for at vedkommende ikke forstår det selv? Jeg har ikke kontakt med vedkommende i dag, men er rett og slett sur og sint på vedkommende. 

Anonymkode: 1d53e...908

[AnonymBruker]

Selvsagt er det normalt å bli sint på folk som behandler en dårlig. Det er det motsatte som er unormalt. 

Anonymkode: 39121...883

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt er det normalt å bli sint på folk som behandler en dårlig. Det er det motsatte som er unormalt. 

Anonymkode: 39121...883

Ja, selv om tiden går, og det er gått lang tid siden, så er behandlingen den samme som står. Vedkommende har aldri gjort noe for å gjøre det bedre. Vedkommende har oppført seg veldig dårlig. Jeg har forsøkt å ikke være sint, og tilgi som folk sier er det beste, men iblant så kjenner jeg raseriet i meg. Jeg klarer ikke å tilgi en som har behandlet meg slik vedkommende har gjort, når vedkommende ikke vil be om tilgivelse/ eller virker til å se seg selv. . Det er som å si at det er greit, men det var ikke greit. 

Jeg håper at det er en normal reaksjon som jeg har. 

Anonymkode: 1d53e...908

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, selv om tiden går, og det er gått lang tid siden, så er behandlingen den samme som står. Vedkommende har aldri gjort noe for å gjøre det bedre. Vedkommende har oppført seg veldig dårlig. Jeg har forsøkt å ikke være sint, og tilgi som folk sier er det beste, men iblant så kjenner jeg raseriet i meg. Jeg klarer ikke å tilgi en som har behandlet meg slik vedkommende har gjort, når vedkommende ikke vil be om tilgivelse/ eller virker til å se seg selv. . Det er som å si at det er greit, men det var ikke greit. 

Jeg håper at det er en normal reaksjon som jeg har. 

Anonymkode: 1d53e...908

Ser faktisk ikke poenget med å tilgi folk som ikke ber om unnskyldning. Det er helst noe man vurderer om noen er lei seg for ting de har gjort, ikke hvis de gir blanke. Det er bortkastet energi å være sint på folk om man ikke gir uttrykk for det til de det gjelder men akkurat å tilgi ikke-angrende syndere skjønner jeg ikke logikken i. Har du noensinne konfrontert denne personen? Det er ofte det nest effektive..

Anonymkode: 39121...883

[AnonymBruker]

Men å være sint går bare utover en selv, så jeg får bare tenke at vedkommende ikke vet bedre hver gang jeg kjenner at sinne kommer. Og smile og gjøre noe fornuftig  

Anonymkode: 1d53e...908

[Mari Y]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke for det, men jeg er rett og slett sint på en person som har behandlet meg dårlig. Er det en naturlig reaksjon at man kan være sint på en som behandlet en dårlig? Den personen har gjort meg vondt på mange måter, og det som ble gjort er ikke noe som er lett å glemme. Hvordan slutte å være sint, tiltross for at jeg har blitt behandlet dårlig av vedkommende? Og tiltross for at vedkommende ikke forstår det selv? Jeg har ikke kontakt med vedkommende i dag, men er rett og slett sur og sint på vedkommende. 

Anonymkode: 1d53e...908

Ja, men det beste er aa  bearbeide det 

[motorPrøysen]

Troen på tilgivelse er etter mitt syn overdrevet. Det er slett ingen betingelse for å gå videre. Det vedvarende sinnet ditt kommer kanskje av en følelse av at denne personen har ødelagt noe for deg. Første steg er å akspetere at du er sint og slippe disse følelsene til. Deretter kan du bestemme deg for at uansett hva denne personen har gjort mot deg så skal ikke det få ødelegge for deg videre. Og så handler du deretter. Jo mer du handler som den personen du helst vil være, jo mer blir du den personen. 

[aa-k-j]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke for det, men jeg er rett og slett sint på en person som har behandlet meg dårlig. Er det en naturlig reaksjon at man kan være sint på en som behandlet en dårlig? Den personen har gjort meg vondt på mange måter, og det som ble gjort er ikke noe som er lett å glemme. Hvordan slutte å være sint, tiltross for at jeg har blitt behandlet dårlig av vedkommende? Og tiltross for at vedkommende ikke forstår det selv? Jeg har ikke kontakt med vedkommende i dag, men er rett og slett sur og sint på vedkommende. 

Anonymkode: 1d53e...908

Har selv vært i den situasjonen og jeg løste det ved å ikke ha mer kontakt med personen. Den personen var falsk ovenfor både meg og andre, løy om alt mulig og la skylda på andre for det personen selv sa eller gjorde. Jeg har mye mindre angst nå enn da jeg hadde kontakt med personen og føler meg mer fri. Personen beskyldte meg for ting også og det var alvorlige ting. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, aa-k-j skrev:

Har selv vært i den situasjonen og jeg løste det ved å ikke ha mer kontakt med personen. Den personen var falsk ovenfor både meg og andre, løy om alt mulig og la skylda på andre for det personen selv sa eller gjorde. Jeg har mye mindre angst nå enn da jeg hadde kontakt med personen og føler meg mer fri. Personen beskyldte meg for ting også og det var alvorlige ting. 

Vedkommende vil ikke ha kontakt med meg. Jeg forsøkte å prate ut med vedkommende om dette, men det som sårte var at vedkommende later og vil ha det til at det er meg som har behandlet han dårlig. Men det er en årsak til at jeg er sint. Jeg vet at jeg har blitt behandlet dårlig. Jeg er ikke blid på vedkommende og å tilgi blir vel umulig. Jeg har forsøkt lenge å tilgi. En stund forsøkte jeg å ta skylden på meg selv, men det som jeg kom frem til er at jeg er sint fordi jeg vet at jeg ble dårlig behandlet. 

Vedkommende har beskyldt meg for å drive løgner, men vedkommende har både utnyttet meg og drevet løgner, og virker til at han vil legge alt over på meg. Man kan si at det er fint at vedkommende ikke vil ha kontakt med meg, men jeg føler at det er bittert med tanke på at han tok siste ordet om det, og vil ha det til at han ikke kunne ha kontakt med meg fordi at jeg er gal i hodet , løgner osv. Vedkommende har ødelagt meg ganske mye, for jeg stoler ikke på andre mennesker lenger. Jeg sliter og minnene og tankene om han kommer opp. 

Anonymkode: 1d53e...908

[AnonymBruker]

44 minutter siden, motorPrøysen skrev:

Troen på tilgivelse er etter mitt syn overdrevet. Det er slett ingen betingelse for å gå videre. Det vedvarende sinnet ditt kommer kanskje av en følelse av at denne personen har ødelagt noe for deg. Første steg er å akspetere at du er sint og slippe disse følelsene til. Deretter kan du bestemme deg for at uansett hva denne personen har gjort mot deg så skal ikke det få ødelegge for deg videre. Og så handler du deretter. Jo mer du handler som den personen du helst vil være, jo mer blir du den personen. 

Du har helt rett i det. det er denne følelsen som er gjensittende etter det. Jeg føler at vedkommende har ødelagt mye for meg. Jeg er sint, og jeg får bare akseptere det. Og bestemme meg for at uansett så skal ikke dette ødelegge for meg. 

Anonymkode: 1d53e...908

[Gjest Gargamel]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke for det, men jeg er rett og slett sint på en person som har behandlet meg dårlig. Er det en naturlig reaksjon at man kan være sint på en som behandlet en dårlig? Den personen har gjort meg vondt på mange måter, og det som ble gjort er ikke noe som er lett å glemme. Hvordan slutte å være sint, tiltross for at jeg har blitt behandlet dårlig av vedkommende? Og tiltross for at vedkommende ikke forstår det selv? Jeg har ikke kontakt med vedkommende i dag, men er rett og slett sur og sint på vedkommende. 

Anonymkode: 1d53e...908

Det er helt ok å være sint. Ikke vits i å prøve å presse seg til å føle annerledes, men kanskje nødvendig å innse at det ikke er noe å gjøre med det. 

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Gargamel skrev:

Det er helt ok å være sint. Ikke vits i å prøve å presse seg til å føle annerledes, men kanskje nødvendig å innse at det ikke er noe å gjøre med det. 

Det er ingenting å gjøre med det. Jeg kan ikke gjøre noe mer. Vedkommende vil ha det til at jeg er en sinnsyk psykopatisk idiot. Og vedkommende skal få lov til å ikke se seg selv i det hele, og tenke sånn. Ja, jeg er sint!. Men det er som du sier ingenting å gjøre med det. 

Anonymkode: 1d53e...908

[yellow ledbetter]

Nettopp. Det er normalt og helt greit å være sint på noen, og det er ingen grunn til å tilgi folk som har oppført seg dårlig og ikke bedt om unnskyldning. Men vi skal velg nøye hva vi bruker energi på, og sånne folk er det kanskje best å bare holde på avstand. 

[AnonymBruker]

Få en time hos psykolog å få det ut,kanskje det hjelper 💗

Anonymkode: 70833...262

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd å bli urettferdig behandlet og det er forferdelig vondt. Folk sa at jeg skulle tilgi og jeg følte skyldfølelse for at jeg ikke klarte det. Men etter hvert med litt hjelp har jeg klart å gi slipp på det. Å ikke gi slipp er som å drikke gift og tro at det rammer den man er sint på. Sinne og bitterhet er ødeleggende følelser når man går lenge å bærer på de . Og det er du som blir ødelagt ikke den du et sint på. Å gi slipp ( eller tilgi?) er en prossess (som man kanskje må ta sammen med en god venn eller terapaut.) Å gi slipp betyr ikke at  man ikke har opplevd en urett og det er godt å få fortelle noen det man har opplevd. Å få forståelse for den smerten hjelper. Så lenge du har disse følelsene er du bundet til den personen. Velg å slippe taket i det og bli fri. Det er en gave til deg selv. Dessuten er sinne en naturlig reaksjon på å føle seg såret , avvist og litt hjelpesløs. Eller at man føler seg ydmyket og skamfull. Men man blir ikke sterkere av å være sinnt

Anonymkode: 400e7...2d0

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har opplevd å bli urettferdig behandlet og det er forferdelig vondt. Folk sa at jeg skulle tilgi og jeg følte skyldfølelse for at jeg ikke klarte det. Men etter hvert med litt hjelp har jeg klart å gi slipp på det. Å ikke gi slipp er som å drikke gift og tro at det rammer den man er sint på. Sinne og bitterhet er ødeleggende følelser når man går lenge å bærer på de . Og det er du som blir ødelagt ikke den du et sint på. Å gi slipp ( eller tilgi?) er en prossess (som man kanskje må ta sammen med en god venn eller terapaut.) Å gi slipp betyr ikke at  man ikke har opplevd en urett og det er godt å få fortelle noen det man har opplevd. Å få forståelse for den smerten hjelper. Så lenge du har disse følelsene er du bundet til den personen. Velg å slippe taket i det og bli fri. Det er en gave til deg selv. Dessuten er sinne en naturlig reaksjon på å føle seg såret , avvist og litt hjelpesløs. Eller at man føler seg ydmyket og skamfull. Men man blir ikke sterkere av å være sinnt

Anonymkode: 400e7...2d0

Jeg er enig i at det å gå rundt å være sint ødelegger kun for meg. Den personen som jeg føler meg dårlig behandlet av har det nok helt fint. Mens det er meg som sitter igjen, med sinne kokende i hodet/ tankene osv. 

Jeg følte at han ønsket å legge alt av skyldfølelse/ skam/ osv over på meg. Det kan føles forvirrende fra min side for iblant så tror jeg at han behandlet meg sånn fordi han ikke kunne ha et forhold med meg pga visse situasjoner i hans liv. Iblant så tror jeg at han bare ikke forstår hvordan han selv har oppført seg.. Mange tanker. 

Jeg kunne ønske at han hadde kunne tatt seg tid til å prate og forsøke å forstå hveandre men det ville han ikke. Eneste han gjorde var å bare vise kinnet til å legge meg for hat. Samt gå rundt å fortelle andre hvilke dårlig menneske jeg er. 

Jeg er litt bitter over at det er han som sa at han aldri ville vite av meg lenger fordi jeg er en løgner uten å ville diskutere den saken først.  Det ga meg følelsen av at jeg ble sett på som dum og håpløs. Jeg forsøkte å få han i dialog men til ingen nytte. Han ble bare mer hatefull av at jeg forsøkte. Jeg skrev unnskyld for mine feil, men han ville aldri unnskylde sine og pekte bare på meg. 

Jeg kunne ønske at jeg slapp å føle meg sint. Men jeg gjør. Men det beste er nok å ikke la tankene om det som skjedde få stjele av livet mitt mer. Dette er noe som jeg aldri vil glemme. Men det kan bleke med tiden. Og jeg er jo ikke tjent med å irritere meg over en som ikke tenker på meg. 

Sinne kommer bare automatisk : tenker tanker som : uff det var så ydmykende og dårlig gjort osv... Jeg blir så sint osv... Men må forsøke å tenke litt annerledes selv om jeg ikke kan tilgi en som ikke ber om unnskyld. 

Anonymkode: 1d53e...908

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig i at det å gå rundt å være sint ødelegger kun for meg. Den personen som jeg føler meg dårlig behandlet av har det nok helt fint. Mens det er meg som sitter igjen, med sinne kokende i hodet/ tankene osv. 

Jeg følte at han ønsket å legge alt av skyldfølelse/ skam/ osv over på meg. Det kan føles forvirrende fra min side for iblant så tror jeg at han behandlet meg sånn fordi han ikke kunne ha et forhold med meg pga visse situasjoner i hans liv. Iblant så tror jeg at han bare ikke forstår hvordan han selv har oppført seg.. Mange tanker. 

Jeg kunne ønske at han hadde kunne tatt seg tid til å prate og forsøke å forstå hveandre men det ville han ikke. Eneste han gjorde var å bare vise kinnet til å legge meg for hat. Samt gå rundt å fortelle andre hvilke dårlig menneske jeg er. 

Jeg er litt bitter over at det er han som sa at han aldri ville vite av meg lenger fordi jeg er en løgner uten å ville diskutere den saken først.  Det ga meg følelsen av at jeg ble sett på som dum og håpløs. Jeg forsøkte å få han i dialog men til ingen nytte. Han ble bare mer hatefull av at jeg forsøkte. Jeg skrev unnskyld for mine feil, men han ville aldri unnskylde sine og pekte bare på meg. 

Jeg kunne ønske at jeg slapp å føle meg sint. Men jeg gjør. Men det beste er nok å ikke la tankene om det som skjedde få stjele av livet mitt mer. Dette er noe som jeg aldri vil glemme. Men det kan bleke med tiden. Og jeg er jo ikke tjent med å irritere meg over en som ikke tenker på meg. 

Sinne kommer bare automatisk : tenker tanker som : uff det var så ydmykende og dårlig gjort osv... Jeg blir så sint osv... Men må forsøke å tenke litt annerledes selv om jeg ikke kan tilgi en som ikke ber om unnskyld. 

Anonymkode: 1d53e...908

Avvisning er en av de mest smertefulle følelsene som finnes. Og at han ikke vil komme deg i møte i hele tatt forteller mer om han enn deg. Noen klarer ikke å innrømme feil. Er gjerne et tegn på stolthet eller lavt selvbilde. Du vil ordne opp og få ro i dette og han avviser deg og sprer løgn. Uansett hva han måtte si og mene om deg er du verdifull og bra nok. Tror du er en følsom og varmhjertet person som tar medmenneskelige forhold på alvor. Håper du kan gå videre og vite det. At du finner noen å være sammen med som setter pris på deg og behandler deg bra. 

Anonymkode: 400e7...2d0

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Avvisning er en av de mest smertefulle følelsene som finnes. Og at han ikke vil komme deg i møte i hele tatt forteller mer om han enn deg. Noen klarer ikke å innrømme feil. Er gjerne et tegn på stolthet eller lavt selvbilde. Du vil ordne opp og få ro i dette og han avviser deg og sprer løgn. Uansett hva han måtte si og mene om deg er du verdifull og bra nok. Tror du er en følsom og varmhjertet person som tar medmenneskelige forhold på alvor. Håper du kan gå videre og vite det. At du finner noen å være sammen med som setter pris på deg og behandler deg bra. 

Anonymkode: 400e7...2d0

Når man har knyttet seg til et menneske, delt mye tid sammen med dette menneske, blitt glad i kontakten, følt en tilhørighet, så er det veldig vanskelig når alt bare kuttes brått, brutalt, og på en måte som gjør det enda vanskeligere å legge det bak seg.

Vi hadde daglig kontakt i ganske lang tid. Daglige dialoger. Traff hveandre ofte. Derfor ble det så rart for meg var at alt ble brutt av som om det vi hadde hatt var en uheldig onenightstand i fylla. 

Jeg må forsøke å ikke være sint. Og gjøre som du sier. Jeg har forsøkt å ordne opp i mellom oss. Men jeg fikk det ikke til for han ville ikke. Jeg er en følsom person som tar medmenneskelige forhold på alvor. Og jeg må klare å slutte å tenke på sinne, frustrasjonen og alt det, slik at jeg kan komme meg videre og treffe en som setter pris på den jeg er og behandler meg bra.

Anonymkode: 1d53e...908

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når man har knyttet seg til et menneske, delt mye tid sammen med dette menneske, blitt glad i kontakten, følt en tilhørighet, så er det veldig vanskelig når alt bare kuttes brått, brutalt, og på en måte som gjør det enda vanskeligere å legge det bak seg.

Vi hadde daglig kontakt i ganske lang tid. Daglige dialoger. Traff hveandre ofte. Derfor ble det så rart for meg var at alt ble brutt av som om det vi hadde hatt var en uheldig onenightstand i fylla. 

Jeg må forsøke å ikke være sint. Og gjøre som du sier. Jeg har forsøkt å ordne opp i mellom oss. Men jeg fikk det ikke til for han ville ikke. Jeg er en følsom person som tar medmenneskelige forhold på alvor. Og jeg må klare å slutte å tenke på sinne, frustrasjonen og alt det, slik at jeg kan komme meg videre og treffe en som setter pris på den jeg er og behandler meg bra.

Anonymkode: 1d53e...908

Forstår hvor vanskelig det kan være. Mennesker kan virkelig skuffe oss. Flott at du tar et valg på å komme videre. Jeg hadde dager der jeg klarte å legge ting bak meg men så kom det dager der de vanskelige følelsene strømmet på igjen. Det er helt vanlig. Ikke gi opp , det vil bli bedre. 

Anonymkode: 400e7...2d0

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når man har knyttet seg til et menneske, delt mye tid sammen med dette menneske, blitt glad i kontakten, følt en tilhørighet, så er det veldig vanskelig når alt bare kuttes brått, brutalt, og på en måte som gjør det enda vanskeligere å legge det bak seg.

Vi hadde daglig kontakt i ganske lang tid. Daglige dialoger. Traff hveandre ofte. Derfor ble det så rart for meg var at alt ble brutt av som om det vi hadde hatt var en uheldig onenightstand i fylla. 

Jeg må forsøke å ikke være sint. Og gjøre som du sier. Jeg har forsøkt å ordne opp i mellom oss. Men jeg fikk det ikke til for han ville ikke. Jeg er en følsom person som tar medmenneskelige forhold på alvor. Og jeg må klare å slutte å tenke på sinne, frustrasjonen og alt det, slik at jeg kan komme meg videre og treffe en som setter pris på den jeg er og behandler meg bra.

Anonymkode: 1d53e...908

Han høres litt ut som en eks jeg har som virkelig er den eneste personen jeg genuint hater. Eksen min er ikke riktig navlet, men er av typen som aldri kommer til å sette foten sin hos en psykolog frivillig hele livet, men sikkert er troende til å sende alle han er i relasjon med til psykolog, for det er alltid andre det er noe galt med. Han ser i tillegg ned på alle som sliter psykisk og tror han er kongen på mentalhelsehaugen. Mentalt er han et av de svakeste menneskene jeg noensinne har møtt. Han takler ikke kritikk, motstand eller problemer og unviker alt som er ubehagelig og vil bare surfe gjennom livet på mest behagelig måte samme hvor mange han tråkker på følelsemessig for å oppnå det. Han er uten tvil det mest egoistiske mennesket jeg vet om, som likevel klarer å sno mennesker rundt lillefingeren fordi han har en god porsjon overfladisk sjarm han tar i bruk for å få det som han vil. Han er sånn som du beskriver, skylder på at andre er gale og ustabile, når sannheten er: han behandler folk så ille at de tilslutt tar igjen og det tåler han ikke. Han er grei med venner og familie, men en jævel mot kvinner har han har en greie med og kjærester. Typisk arrogant og jævlig fyr som skal bestemme alt i et forhold, ber deg gå om han har en dårlig dag ut av det blå, slipper hånden til kjæresten offentlig og demonstrerer hvor lite man er verdt med liv og lyst når det er andre der, slenger dritt om kjærester og ekser konstant til venner osv. Og så klart: kan ikke ha kontakt og tørr ikke ta oppgjør etter at han har dumpet noe på en eller annen helt grusom måte. Hater trynet på hele fyren og håper han dør en vond og smertefull død. Noen mennesker fortjener bare ikke bli tilgitt. De fortjener bare å bli tvunget til å stå til rette for handlingene sine eller fryses ut av samfunnet kollektivt. 

Anonymkode: 39121...883