Er det ulovlig å slite 1-2 år etter et brudd?

[AnonymBruker]

Er det noe virkelig galt med en person om den personen har brent seg.. orker ikke å date .. har dårlig selvtillit og vil bare være alene, men fungerer på alle andre måter utenom kjærlighetslivet : 1-2 år etter et brudd? Vil det da si at noe er i alvorlig galt med vedkommende? 

Anonymkode: b1c31...e62

[emilie321]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er det noe virkelig galt med en person om den personen har brent seg.. orker ikke å date .. har dårlig selvtillit og vil bare være alene, men fungerer på alle andre måter utenom kjærlighetslivet : 1-2 år etter et brudd? Vil det da si at noe er i alvorlig galt med vedkommende? 

Anonymkode: b1c31...e62

Jeg har også brent meg, skikkelig gjennom 17 år. Først nå, mange år etter bruddet at jeg begynner å bli klar for et eventuelt nytt forhold. Enda det var jeg som gikk, dvs jeg fikk hjelp av barnevernet til å greie og gå.  

Så vi er forskjellige, men det er jo situasjonen vi er i også. Jeg har måttet bli tryggere i meg selv først og å få lyst på livet igjen. Må også skjønne at noen vil være sammen med meg for den jeg er. Akkurat den biten er ikke på plass enda.

 

[XbellaX]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe virkelig galt med en person om den personen har brent seg.. orker ikke å date .. har dårlig selvtillit og vil bare være alene, men fungerer på alle andre måter utenom kjærlighetslivet : 1-2 år etter et brudd? Vil det da si at noe er i alvorlig galt med vedkommende? 

Anonymkode: b1c31...e62

Hvor lenge varte forholdet

[AnonymBruker]

3 minutter siden, emilie321 skrev:

Jeg har også brent meg, skikkelig gjennom 17 år. Først nå, mange år etter bruddet at jeg begynner å bli klar for et eventuelt nytt forhold. Enda det var jeg som gikk, dvs jeg fikk hjelp av barnevernet til å greie og gå.  

Så vi er forskjellige, men det er jo situasjonen vi er i også. Jeg har måttet bli tryggere i meg selv først og å få lyst på livet igjen. Må også skjønne at noen vil være sammen med meg for den jeg er. Akkurat den biten er ikke på plass enda.

 

Jeg forsøker å se etter ny mann og gå videre men trekker meg fra det hele tiden. Jeg får ikke lysten til å hive meg løs på det igjen. Og jeg er skuffet på meg selv for det har gått lang tid. Men kanskje det er mer normalt enn jeg tror. 

Anonymkode: b1c31...e62

[AnonymBruker]

2 minutter siden, XbellaX skrev:

Hvor lenge varte forholdet

Det varte en god stund. Vil ikke uttdype det nærmere annet enn å si : at jeg har det bra i livet ellers, men jeg sliter med å gå videre med å finne ny mann. Der smeller bommen ned og jeg klarer det ikke. 

Anonymkode: b1c31...e62

[emilie321]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg forsøker å se etter ny mann og gå videre men trekker meg fra det hele tiden. Jeg får ikke lysten til å hive meg løs på det igjen. Og jeg er skuffet på meg selv for det har gått lang tid. Men kanskje det er mer normalt enn jeg tror. 

Anonymkode: b1c31...e62

Hvor lenge varte forholdet ditt og hvordan hadde du det i forholdet? Hadde du noe støtte av andre?

[XbellaX]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det varte en god stund. Vil ikke uttdype det nærmere annet enn å si : at jeg har det bra i livet ellers, men jeg sliter med å gå videre med å finne ny mann. Der smeller bommen ned og jeg klarer det ikke. 

Anonymkode: b1c31...e62

Jeg spør fordi det er en ganske stor forskjell fra å ha vært i forhold sammen, bodd sammen, kanskje hatt barn og skapt et liv sammen på 15 kanskje 20 år og mer, og det å ha datet/vært samboere på 1 år om du skjønner. Du velger selvsagt selv om du ønsker å svare, men for å gi et ok svar må man vite litt mer.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, emilie321 skrev:

Hvor lenge varte forholdet ditt og hvordan hadde du det i forholdet? Hadde du noe støtte av andre?

Forholdet varte i 19 måneder. Vi hadde kontakt hele tiden. Hver dag. Jeg fikk ingen støtte av andre, men fikk bare beskjed om at jeg burde forsøke å gå videre med en gang det tok slutt. Jeg forsøkte men jeg var så sårbar, og så usikker på meg selv.. og jeg klarte ikke å legge følelser ned for noe sånnt. Jeg hadde planer om å forsøke igjen, men jeg føler ingen interesse for å finne meg en mann igjen, og bare trekker meg unna det. Veldig trist at det er sånn. Men sånn er det for meg. Bommen har slått seg helt ned. Jeg har det fint ellers, men innen kjærlighetslivet så har jeg helt parkert og vil ikke. 

Anonymkode: b1c31...e62

[emilie321]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det varte en god stund. Vil ikke uttdype det nærmere annet enn å si : at jeg har det bra i livet ellers, men jeg sliter med å gå videre med å finne ny mann. Der smeller bommen ned og jeg klarer det ikke. 

Anonymkode: b1c31...e62

Jeg hadde ingen støtte rundt av familien eller en venninne. Men jeg fikk støtte av barnevernet og krisesenteret. Hadde familien støttet noe så hadde det kanskje gått lettere. Venninnen min var blitt mer venninne med eksmannen og jeg følte meg veldig alene. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, XbellaX skrev:

Jeg spør fordi det er en ganske stor forskjell fra å ha vært i forhold sammen, bodd sammen, kanskje hatt barn og skapt et liv sammen på 15 kanskje 20 år og mer, og det å ha datet/vært samboere på 1 år om du skjønner. Du velger selvsagt selv om du ønsker å svare, men for å gi et ok svar må man vite litt mer.

Mange sier det. Jeg har hatt lengre samboerskap og jeg var ikke mer lei meg for det enn dette. Like lei meg. Merkelig nok. Problemet er mest at jeg har parkert helt, og vil ikke ut i dating eller noe sånnt igjen. Jeg har ingen gnist, eller lyst tilstede for det lenger, selv om jeg kunne ønske at jeg hadde det. Er veldig skuffet på meg selv.

Anonymkode: b1c31...e62

[AnonymBruker]

1 minutt siden, emilie321 skrev:

Jeg hadde ingen støtte rundt av familien eller en venninne. Men jeg fikk støtte av barnevernet og krisesenteret. Hadde familien støttet noe så hadde det kanskje gått lettere. Venninnen min var blitt mer venninne med eksmannen og jeg følte meg veldig alene. 

Jeg fikk bare beskjed: kom deg videre, finn en annen osv. Men det er ikke så lett når jeg har tatt skrekken ifra det. Jeg har null tro på meg selv etter alt dette. Det eneste jeg har troen på er at jeg kan fungere fint ellers i livet utenom kjærlighetsliv. Trist ikke sant? men sånn er tankene mine.

Anonymkode: b1c31...e62

[XbellaX]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mange sier det. Jeg har hatt lengre samboerskap og jeg var ikke mer lei meg for det enn dette. Like lei meg. Merkelig nok. Problemet er mest at jeg har parkert helt, og vil ikke ut i dating eller noe sånnt igjen. Jeg har ingen gnist, eller lyst tilstede for det lenger, selv om jeg kunne ønske at jeg hadde det. Er veldig skuffet på meg selv.

Anonymkode: b1c31...e62

Det fremstår som om du er fullstendig knekt. Det får meg til å lure på om du strever med noe psykisk i utgangspunktet (depresjoner, selvtillit, angst osv). På samme tid er det helt essensielt for "sårtilhelingen" at man blir møtt med anerkjennelse, dersom man stadig opplever å høre at "nå må du gå videre", "nå har du sørget nok" kan det forsinke prosessen. 

Du skriver at du var like lei deg ved forrige brudd. Dersom du var like nede for telling da så kan det jo tyde på at du har en jobb å gjøre i forhold til relasjoner - og ikke minst deg selv, men det er som sagt kun synsing fra min side.

[emilie321]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Forholdet varte i 19 måneder. Vi hadde kontakt hele tiden. Hver dag. Jeg fikk ingen støtte av andre, men fikk bare beskjed om at jeg burde forsøke å gå videre med en gang det tok slutt. Jeg forsøkte men jeg var så sårbar, og så usikker på meg selv.. og jeg klarte ikke å legge følelser ned for noe sånnt. Jeg hadde planer om å forsøke igjen, men jeg føler ingen interesse for å finne meg en mann igjen, og bare trekker meg unna det. Veldig trist at det er sånn. Men sånn er det for meg. Bommen har slått seg helt ned. Jeg har det fint ellers, men innen kjærlighetslivet så har jeg helt parkert og vil ikke. 

Anonymkode: b1c31...e62

Jeg har fått høre av behandler at hvis jeg søker en ny mann før jeg er nok "reparert" så vil jeg tiltrekke meg menn som var lik min far og eksmann. Så lenge jeg føler/tror at det er greit å behandle meg dårlig så vil jeg også tiltrekke meg denne type menn. Kanskje det er slik med deg også?

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige. Jeg klarer ikke å ta mange personer inn i livet mitt og når jeg gjør det er det fordi jeg håper de blir livet ut. Når folk bare går fra meg, blir jeg mer skeptisk til å ta noen inn på ny. Føler meg ytterst normal, men regner med å dø alene siden jeg ikke klarer å adaptere til dagens bruk og kast kultur og at man liksom bare skal erstatte mennesker med nye hele tiden. 

Anonymkode: 017d8...cb4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, XbellaX skrev:

Det fremstår som om du er fullstendig knekt. Det får meg til å lure på om du strever med noe psykisk i utgangspunktet (depresjoner, selvtillit, angst osv). På samme tid er det helt essensielt for "sårtilhelingen" at man blir møtt med anerkjennelse, dersom man stadig opplever å høre at "nå må du gå videre", "nå har du sørget nok" kan det forsinke prosessen. 

Du skriver at du var like lei deg ved forrige brudd. Dersom du var like nede for telling da så kan det jo tyde på at du har en jobb å gjøre i forhold til relasjoner - og ikke minst deg selv, men det er som sagt kun synsing fra min side.

Jeg er redd for å gå videre, fordi jeg er redd for at jeg vil oppleve det samme. Jeg er usikker. Jeg fikk høre fra den dag han gikk at jeg måtte bare se å komme meg videre og finne en annen, og så å ikke tenke på det. 

Anonymkode: b1c31...e62

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk er forskjellige. Jeg klarer ikke å ta mange personer inn i livet mitt og når jeg gjør det er det fordi jeg håper de blir livet ut. Når folk bare går fra meg, blir jeg mer skeptisk til å ta noen inn på ny. Føler meg ytterst normal, men regner med å dø alene siden jeg ikke klarer å adaptere til dagens bruk og kast kultur og at man liksom bare skal erstatte mennesker med nye hele tiden. 

Anonymkode: 017d8...cb4

Jeg er kjempelei meg for at jeg ikke bare kan gå ut å date osv. Jeg trekker meg unna hele tiden. Jeg klarer det ikke... Klarer ikke tanken på det som skjedde sist, føler det bare vil skje i reprise... Og så verner jeg meg selv fra å bli såret på nytt. 

Anonymkode: b1c31...e62

[XbellaX]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er redd for å gå videre, fordi jeg er redd for at jeg vil oppleve det samme. Jeg er usikker. Jeg fikk høre fra den dag han gikk at jeg måtte bare se å komme meg videre og finne en annen, og så å ikke tenke på det. 

Anonymkode: b1c31...e62

I overskriften spør du om det er ulovlig å slite 1- 2 år etter et brudd. Det er det ikke men jeg synes helt klart det er i grenselandet for hva som er normalt. Når du i tillegg sier at du aldri noensinne vil kunne klare å gå på date igjen, eller se for deg at noe positivt vil kunne skje på kjærlighetsfronten (fritt gjengitt, husker ikke eksakt)  kan det tyde på at her er det et eller annet som ikke er som det skal. De aller fleste mennesker går ikke totalt ned for telling i 2 år etter et brudd, da ville jeg oppsøkt hjelp for å forsøke å forstå hva som skjedde og hvorfor jeg reagerer slik jeg gjør,- og ikke minst hvordan håndtere følelser og kaos på en mer hensiktsmessig og god måte slik at jeg slapp nye slike smeller i fremtiden.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, XbellaX skrev:

I overskriften spør du om det er ulovlig å slite 1- 2 år etter et brudd. Det er det ikke men jeg synes helt klart det er i grenselandet for hva som er normalt. Når du i tillegg sier at du aldri noensinne vil kunne klare å gå på date igjen, eller se for deg at noe positivt vil kunne skje på kjærlighetsfronten (fritt gjengitt, husker ikke eksakt)  kan det tyde på at her er det et eller annet som ikke er som det skal. De aller fleste mennesker går ikke totalt ned for telling i 2 år etter et brudd, da ville jeg oppsøkt hjelp for å forsøke å forstå hva som skjedde og hvorfor jeg reagerer slik jeg gjør,- og ikke minst hvordan håndtere følelser og kaos på en mer hensiktsmessig og god måte slik at jeg slapp nye slike smeller i fremtiden.

Jeg har ingen tro på at noen kan elske meg for den jeg er. Jeg fungerer ellers, men jeg klarer ikke å tenke på noe kjærlighetsliv. 

Anonymkode: b1c31...e62

[AnonymBruker]

13 minutter siden, XbellaX skrev:

I overskriften spør du om det er ulovlig å slite 1- 2 år etter et brudd. Det er det ikke men jeg synes helt klart det er i grenselandet for hva som er normalt. Når du i tillegg sier at du aldri noensinne vil kunne klare å gå på date igjen, eller se for deg at noe positivt vil kunne skje på kjærlighetsfronten (fritt gjengitt, husker ikke eksakt)  kan det tyde på at her er det et eller annet som ikke er som det skal. De aller fleste mennesker går ikke totalt ned for telling i 2 år etter et brudd, da ville jeg oppsøkt hjelp for å forsøke å forstå hva som skjedde og hvorfor jeg reagerer slik jeg gjør,- og ikke minst hvordan håndtere følelser og kaos på en mer hensiktsmessig og god måte slik at jeg slapp nye slike smeller i fremtiden.

Jeg har på en måte sittet å vente på at den forrige jeg var ilag med skulle tenke mer på meg, få dårlig samvittighet og prate ut med meg. Fordi jeg trodde vedkommende forsto egentlig at han ikke hadde behandlet meg så bra. Sykt av meg å tenke sånn. Men jeg har gjort det. Desverre. Det tror jeg også har vært en hinder for meg i å gå videre. 

Anonymkode: b1c31...e62

[Lillemus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe virkelig galt med en person om den personen har brent seg.. orker ikke å date .. har dårlig selvtillit og vil bare være alene, men fungerer på alle andre måter utenom kjærlighetslivet : 1-2 år etter et brudd? Vil det da si at noe er i alvorlig galt med vedkommende? 

Anonymkode: b1c31...e62

Noe virkelig galt er det vel neppe, men jeg synes det er litt merkelig at en voksen kvinne som var kjæreste (dere bodde heller ikke sammen?) med en mann i drøye halvannet år, ikke har barn med ham og som jevnlig ble banket opp strever så voldsomt med å komme over ham. Ja, jeg synes det er rart at du fremdeles gnager på dette lenge over 2 år etterpå. Og det er veldig synd at ikke legen du var hos før jul gjorde noe annet enn det vi her inne har gjort - han burde henvist deg til noen å snakke med.

Vondt å se at du er der igjen nå etter at du tilsynelatende har vært lengre oppe en stund nå.