AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 Del Skrevet 8. februar 2018 Er på tiltak gjennom nav. Var ett nervevrak når jeg begynte her, men begynte å løse seg litt etterhvert. Så skulle daglig leder «registrere meg i systemet» så jeg kunne gjøre nettbaserte opplæringskurs. Da måtte alt registreres som om jeg skulle ansettes, dette ble gjort i full fart. Registrerte at jeg ble registrert med 3 lønnstrinn lavere enn hva jeg har gjort i tidligere jobber, men sa ingenting på det, siden jeg tenkte at vi sikkert skulle ha ett møte på det når jeg ev. skulle ansettes for real. Så fikk jeg en Mail kort etter som det stod «velkommen til xxxx» og tenkte ikke noe mer på det. En uke etter spørr daglig leder om jeg har signert kontrakten (??) i forbifarten på jobb, jeg skal egentlig være i prøvetid to (av 3) mnd til. Jeg ble litt satt ut og visste ikke helt hva jeg skulle si, så måtte jeg sef nevne at jeg var jo på tiltak no og har jo 2 mnd til i orøvetid. Daglig leder sa, ja men du kan bare begynne no. Dette er jo egentlig veldig positivt, men ble litt tatt på sengen og syns det på en måte var litt rart også, så jeg bevnte dette med lønnen. Han sa det bare var sånn det var og at det var tariff, så gikk han videre. Jeg ble dritstresset og følte meg skikkelig dritt etterpå, men jeg er bygget slik at ting må skjge på en ordentlig måte (her: møte) for st jeg ikke skal føle st det foregår noe «muffens» men så er jeg kanskje psycho for tiden pga depresjon sngst og you name it, så her tror jeg st jeg neimen meg klarte å gå på endar smell What to do? Anonymkode: e026a...58f 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 Del Skrevet 8. februar 2018 Jeg føler jeg snart må gi opp hele yrkeslivet pga angst og depresjon, spesielt angsten kan få meg til å bli litt vel impulsiv i enkelte tilfeller. Har masse å gi både i denne jobben og i andre yrker, men hva hjelper veldet når man er skikkelig psycho og er ett sosialt nervevrak. Mine sosiale antenner har krympet til ett minimum pga angst. Hadde jeg bare klart være litt takknemlig og ydmyk, da kunne jeg «hentet meg litt inn på det, men dor å si det sånn. Er blitt helt skadet av livet og hendelser.Nettopp begynt å gå til psykolog, og skal til han i morgen, no må det skje noe snart før jeg roter til absolutt alt lurer så fælt på hva som egentlig feiler meg 😢 er jo ikke normal. Ts. Anonymkode: e026a...58f 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
ColaZero Skrevet 8. februar 2018 Del Skrevet 8. februar 2018 18 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er på tiltak gjennom nav. Var ett nervevrak når jeg begynte her, men begynte å løse seg litt etterhvert. Så skulle daglig leder «registrere meg i systemet» så jeg kunne gjøre nettbaserte opplæringskurs. Da måtte alt registreres som om jeg skulle ansettes, dette ble gjort i full fart. Registrerte at jeg ble registrert med 3 lønnstrinn lavere enn hva jeg har gjort i tidligere jobber, men sa ingenting på det, siden jeg tenkte at vi sikkert skulle ha ett møte på det når jeg ev. skulle ansettes for real. Så fikk jeg en Mail kort etter som det stod «velkommen til xxxx» og tenkte ikke noe mer på det. En uke etter spørr daglig leder om jeg har signert kontrakten (??) i forbifarten på jobb, jeg skal egentlig være i prøvetid to (av 3) mnd til. Jeg ble litt satt ut og visste ikke helt hva jeg skulle si, så måtte jeg sef nevne at jeg var jo på tiltak no og har jo 2 mnd til i orøvetid. Daglig leder sa, ja men du kan bare begynne no. Dette er jo egentlig veldig positivt, men ble litt tatt på sengen og syns det på en måte var litt rart også, så jeg bevnte dette med lønnen. Han sa det bare var sånn det var og at det var tariff, så gikk han videre. Jeg ble dritstresset og følte meg skikkelig dritt etterpå, men jeg er bygget slik at ting må skjge på en ordentlig måte (her: møte) for st jeg ikke skal føle st det foregår noe «muffens» men så er jeg kanskje psycho for tiden pga depresjon sngst og you name it, så her tror jeg st jeg neimen meg klarte å gå på endar smell What to do? Anonymkode: e026a...58f Jeg synes ikke at det er du som er problemet her. Måten denne såkalte "ansettelsen" har foregått på hadde jeg også reagert på. Det bør foregå ordentlig som du etterlyser. Det er ikke du som er psycho. Ikke tenk at du har gått på enda en smell, hele opplegget er klønete og har ingenting med deg eller din depresjon/angst å gjøre. Men at du kan FÅ økt angst av dette er vel riktigere å si. Og hva skal du gjøre? Ta en prat med daglig leder og fortelle akkurat det du har skrevet her kanskje? Jeg hadde lagt alt på is og kjent litt på om jeg ville jobbet på et sted hvor såpass viktige saker blir behandlet på denne måten. Kanskje er dette bare en glipp, kanskje er det slik man har det der. Fikser du det? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
ColaZero Skrevet 8. februar 2018 Del Skrevet 8. februar 2018 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg føler jeg snart må gi opp hele yrkeslivet pga angst og depresjon, spesielt angsten kan få meg til å bli litt vel impulsiv i enkelte tilfeller. Har masse å gi både i denne jobben og i andre yrker, men hva hjelper veldet når man er skikkelig psycho og er ett sosialt nervevrak. Mine sosiale antenner har krympet til ett minimum pga angst. Hadde jeg bare klart være litt takknemlig og ydmyk, da kunne jeg «hentet meg litt inn på det, men dor å si det sånn. Er blitt helt skadet av livet og hendelser.Nettopp begynt å gå til psykolog, og skal til han i morgen, no må det skje noe snart før jeg roter til absolutt alt lurer så fælt på hva som egentlig feiler meg 😢 er jo ikke normal. Ts. Anonymkode: e026a...58f Snakk med psykologen om dette som har oppstått på tiltaket. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Caprioli Skrevet 8. februar 2018 Del Skrevet 8. februar 2018 Kan jeg spørre hvor lenge du har slitt med psykiske problemer? Det er svært vanlig å utvikle depresjon og angst som følge av...tja...livet man har levd. For noen er det tydelig hvorfor det skjer (traumer, jobbet for mye, ...), men for minst like mange er dette vanskelig å få tak på. Dersom du sier litt om tidsaspekt og dine tanker om dette kan det hende du kan få noen gode ord på veien 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 Del Skrevet 8. februar 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Er på tiltak gjennom nav. Var ett nervevrak når jeg begynte her, men begynte å løse seg litt etterhvert. Så skulle daglig leder «registrere meg i systemet» så jeg kunne gjøre nettbaserte opplæringskurs. Da måtte alt registreres som om jeg skulle ansettes, dette ble gjort i full fart. Registrerte at jeg ble registrert med 3 lønnstrinn lavere enn hva jeg har gjort i tidligere jobber, men sa ingenting på det, siden jeg tenkte at vi sikkert skulle ha ett møte på det når jeg ev. skulle ansettes for real. Så fikk jeg en Mail kort etter som det stod «velkommen til xxxx» og tenkte ikke noe mer på det. En uke etter spørr daglig leder om jeg har signert kontrakten (??) i forbifarten på jobb, jeg skal egentlig være i prøvetid to (av 3) mnd til. Jeg ble litt satt ut og visste ikke helt hva jeg skulle si, så måtte jeg sef nevne at jeg var jo på tiltak no og har jo 2 mnd til i orøvetid. Daglig leder sa, ja men du kan bare begynne no. Dette er jo egentlig veldig positivt, men ble litt tatt på sengen og syns det på en måte var litt rart også, så jeg bevnte dette med lønnen. Han sa det bare var sånn det var og at det var tariff, så gikk han videre. Jeg ble dritstresset og følte meg skikkelig dritt etterpå, men jeg er bygget slik at ting må skjge på en ordentlig måte (her: møte) for st jeg ikke skal føle st det foregår noe «muffens» men så er jeg kanskje psycho for tiden pga depresjon sngst og you name it, så her tror jeg st jeg neimen meg klarte å gå på endar smell What to do? Anonymkode: e026a...58f Hva med bare kort og godt være glad for tilbudet om jobb?!? Anonymkode: c74e7...e9f 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 Del Skrevet 8. februar 2018 36 minutter siden, ColaZero skrev: Jeg synes ikke at det er du som er problemet her. Måten denne såkalte "ansettelsen" har foregått på hadde jeg også reagert på. Det bør foregå ordentlig som du etterlyser. Det er ikke du som er psycho. Ikke tenk at du har gått på enda en smell, hele opplegget er klønete og har ingenting med deg eller din depresjon/angst å gjøre. Men at du kan FÅ økt angst av dette er vel riktigere å si. Og hva skal du gjøre? Ta en prat med daglig leder og fortelle akkurat det du har skrevet her kanskje? Jeg hadde lagt alt på is og kjent litt på om jeg ville jobbet på et sted hvor såpass viktige saker blir behandlet på denne måten. Kanskje er dette bare en glipp, kanskje er det slik man har det der. Fikser du det? 33 minutter siden, ColaZero skrev: Snakk med psykologen om dette som har oppstått på tiltaket. Fysøren. TUSEN TAKK ColaZero! Dette var akkurat hva jeg trengte å høre. Det at du sa at det er mer riktig å si at jeg får økt angst av dette, var så totally spot on føler jeg. Selv om jeg føler meg som jeg ødlegger alt jeg tar i, så var det godt å høre at det ikke var bare meg, men at denne situasjonen ift ansettelse var noe merkelig. Ja jeg tror jeg skal fixe det. Jeg skal ta en prat med sjefen og høre hva han tenker ift til dette, for egentlig så er det ikke aktuelt for meg å jobbe der med lønnstrinn 3 under det jeg har pleid å hatt, føler det er drøyt. Men har lyst å finne en løsning som er Ok for begge parter egentlig for jeg trenger han til å være en god referanse, har nemlig ett arbeidsforhold bak meg som jeg nødig vil bruke til referanse. Ikke fordi jeg gjorde en dårlig jobb e.l men fordi jeg ikke stoler på den personen. Så jeg håper vi klarer å løse situasjonen på ett vis der. Det skal jeg gjøre, ta det opp med psykolog i mrg. Jeg har tygget litt på om å spørre psykologen om han trenger en sekretær/assistent. Fysøren, det hadde vært perfekt Hehe. Anonymkode: e026a...58f 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 Del Skrevet 8. februar 2018 1 time siden, Caprioli skrev: Kan jeg spørre hvor lenge du har slitt med psykiske problemer? Det er svært vanlig å utvikle depresjon og angst som følge av...tja...livet man har levd. For noen er det tydelig hvorfor det skjer (traumer, jobbet for mye, ...), men for minst like mange er dette vanskelig å få tak på. Dersom du sier litt om tidsaspekt og dine tanker om dette kan det hende du kan få noen gode ord på veien Jeg har slitt med angst i mange mange år (ubehandlet, kun brukt valium i en liten periode) trøblete barndom for å si det mildt. men uansett, det er først no det virkelig har oppstått problemer sosialt og ift jobb etc, men det har også litt med livssituasjonen også og enkelte ting som har skjedd. Depresjon har jeg hatt for mange år siden og fikk den tilbake for 1,5 år siden. Hos meg kommer det ikke «ut av det blå» men pga hvis for mange tøffe ting har skjedd på kort tid. Har alktid vært en sterk person og klart å holde meg oppe, men alle disse tingene som kom som perler på en snor, tok knekken på meg. Takk for info <3 Har begynt å gå til behandling hos psykolog no for utredning så regner med vi skal finne it av det Anonymkode: e026a...58f 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 Del Skrevet 8. februar 2018 16 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva med bare kort og godt være glad for tilbudet om jobb?!? Anonymkode: c74e7...e9f Jeg er enig med deg! Skulle ønske det var så lett, men som jeg beskrev i HI så var det mange tanker som svirret der og da, og det kom litt uforberedt. Jeg hadde gjort meg noen tanker ift at jeg skulle få tre lønnstrinn lavere enn hva jeg har fått i jobbene før denne, derfor klarte jeg ikke bare å hoppe i taket sånn umiddelbart. Jeg har følt det har skurret litt her ift dette med ansettelsen. Jeg er utrolig dårlig på å legge skjul på om jeg føler det er noe som ikke stemmer. Helt elendig. Hadde jeg vært flinkere til det, så hadde jeg nok blitt mye gladere Anonymkode: e026a...58f 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
ColaZero Skrevet 8. februar 2018 Del Skrevet 8. februar 2018 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Fysøren. TUSEN TAKK ColaZero! Dette var akkurat hva jeg trengte å høre. Det at du sa at det er mer riktig å si at jeg får økt angst av dette, var så totally spot on føler jeg. Selv om jeg føler meg som jeg ødlegger alt jeg tar i, så var det godt å høre at det ikke var bare meg, men at denne situasjonen ift ansettelse var noe merkelig. Ja jeg tror jeg skal fixe det. Jeg skal ta en prat med sjefen og høre hva han tenker ift til dette, for egentlig så er det ikke aktuelt for meg å jobbe der med lønnstrinn 3 under det jeg har pleid å hatt, føler det er drøyt. Men har lyst å finne en løsning som er Ok for begge parter egentlig for jeg trenger han til å være en god referanse, har nemlig ett arbeidsforhold bak meg som jeg nødig vil bruke til referanse. Ikke fordi jeg gjorde en dårlig jobb e.l men fordi jeg ikke stoler på den personen. Så jeg håper vi klarer å løse situasjonen på ett vis der. Det skal jeg gjøre, ta det opp med psykolog i mrg. Jeg har tygget litt på om å spørre psykologen om han trenger en sekretær/assistent. Fysøren, det hadde vært perfekt Hehe. Anonymkode: e026a...58f Så bra at jeg kunne hjelpe deg litt Ja, prøv å ordne opp i dette. Jeg er sikker på at du klarer å løse situasjonen, du virker ryddig. Og det er alltid greit med gode referanser! Assistent hos psykologen? Det blir sikkert kult på julebordet Hehe! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 Del Skrevet 8. februar 2018 20 minutter siden, ColaZero skrev: Så bra at jeg kunne hjelpe deg litt Ja, prøv å ordne opp i dette. Jeg er sikker på at du klarer å løse situasjonen, du virker ryddig. Og det er alltid greit med gode referanser! Assistent hos psykologen? Det blir sikkert kult på julebordet Hehe! Det gjorde du <3 Ja, jeg skal hvertfall prøve, så håper jeg egentlig vi klarer å finne en løsning som kan fungere for begge parter. Ja 😂😂 Ser det for meg! En drink her og en drink der på julebordet, så er psykologen ute på ville veier og forteller alle »hemlighetene» mine til en kollega. Bare at det vil jo ikke være noe problem, for alle er jo psykologer og alle «forstår» 😝 og kanskje det eneste julebordet som eksistere hvor absolutt ingen får fylleangst, og kvir seg til jobb påfølgende mandag. For alle på jobben forstår. Det må jo være himmelen egentlig 😜 Anonymkode: e026a...58f 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2018 Del Skrevet 9. februar 2018 Oppdatering: Hadde time til psykolog i dag, til og med han prøvde forsiktig å bare si: du fikk jo tilbud om jobb, det er jo bra. Og følte ikke han forstod helt, eller det kan være han forstod problemstillingen, men lyttet bare og sa ikke noe. Jeg fortalte videre om angst/panikksngsten min som er veldig ødeleggende for meg i veldig mange sammenhenger og at jeg er desperat etter hjelp, for det begynner å ane meg no hvor dette kommer til å ende hvis ikke. Og fortalte om noe jeg skal i helgen som kanbli helt krise angst-messig. Og fikk en midlertidig angst-medisin pga dette. Skal selvfølgelig prøve den dagen før for å se hvordanden fungerer. Psykologen virket litt «bekymret» ift omstendighetene mine, så er spent på hva vi kommer til å finne ut sv fremover, men takker høyere makter for at jeg har nettopp ham som behandler, han tar situasjonen min seriøst, og lytter til meg, så jeg har en god følelse. Men ang jobben og situasjonen der så blir jeg usikker igjen, men har fått angst medisin no så kanskje den vil hjelpe når jeg skal på jobb igjen på mandag ift å ta opp ift jobbkobtrakt etc. Anonymkode: e026a...58f 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
ColaZero Skrevet 9. februar 2018 Del Skrevet 9. februar 2018 (endret) 1 time siden, AnonymBruker skrev: Oppdatering: Hadde time til psykolog i dag, til og med han prøvde forsiktig å bare si: du fikk jo tilbud om jobb, det er jo bra. Og følte ikke han forstod helt, eller det kan være han forstod problemstillingen, men lyttet bare og sa ikke noe. Jeg fortalte videre om angst/panikksngsten min som er veldig ødeleggende for meg i veldig mange sammenhenger og at jeg er desperat etter hjelp, for det begynner å ane meg no hvor dette kommer til å ende hvis ikke. Og fortalte om noe jeg skal i helgen som kanbli helt krise angst-messig. Og fikk en midlertidig angst-medisin pga dette. Skal selvfølgelig prøve den dagen før for å se hvordanden fungerer. Psykologen virket litt «bekymret» ift omstendighetene mine, så er spent på hva vi kommer til å finne ut sv fremover, men takker høyere makter for at jeg har nettopp ham som behandler, han tar situasjonen min seriøst, og lytter til meg, så jeg har en god følelse. Men ang jobben og situasjonen der så blir jeg usikker igjen, men har fått angst medisin no så kanskje den vil hjelpe når jeg skal på jobb igjen på mandag ift å ta opp ift jobbkobtrakt etc. Anonymkode: e026a...58f Selvsagt er det bra at du fikk jobb. Det skrev du selv i hovedinnlegget. Men det er ikke det dette dreier seg om. Det dreier seg om en situasjon som har oppstått som ga deg økt angst og stor usikkerhet. Det er ikke dermed sagt at du ikke er glad for å få jobb. Psykologen forstod sikkert dette, men valgte å lytte. Så bra at du er fornøyd med behandleren din Ikke bli usikker ang jobben igjen. Det er riktig av deg å adressere dette på en passende måte. Tipper daglig leder kommer til å synes at det er positivt at du er så ryddig at du tar tak i det. Det er en svært god egenskap. Alt i alt; det virker som om du har hatt en fin dag Så bra! Endret 9. februar 2018 av ColaZero 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2018 Del Skrevet 10. februar 2018 På 08.02.2018 den 23.56, AnonymBruker skrev: Ja jeg tror jeg skal fixe det. Jeg skal ta en prat med sjefen og høre hva han tenker ift til dette, for egentlig så er det ikke aktuelt for meg å jobbe der med lønnstrinn 3 under det jeg har pleid å hatt, føler det er drøy Du kan selvfølgelig diskutere lønn, men det virker ganske spesielt å si at du heller vil være på tiltak enn i ordinær jobb fordi begynnerlønnen er tre lønnstrinn lavere enn du forventer. Anonymkode: c74e7...e9f 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
laban Skrevet 10. februar 2018 Del Skrevet 10. februar 2018 (endret) På 08.02.2018 den 23.56, AnonymBruker skrev: Jeg skal ta en prat med sjefen og høre hva han tenker ift til dette, for egentlig så er det ikke aktuelt for meg å jobbe der med lønnstrinn 3 under det jeg har pleid å hatt, føler det er drøyt. Du kan si noe i retning av "Jeg lurer på om det er vanlig med lønnsjustering når prøvetiden er over, lønnstrinn X er nemlig tre trinn under det jeg har pleid å ha?" Hvis du fortsatt bare får beskjed om at du er lønnet ifølge tariffen, kan du snakke med fagforeningen. Selv om du ikke er medlem, går det an å sjekke om det stemmer. Jobben og hele situasjonen kan ha andre fordeler for deg enn akkurat lønnen, men det er du sikkert klar over. Endret 10. februar 2018 av laban 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2018 Del Skrevet 11. februar 2018 På 9.2.2018 den 17.52, ColaZero skrev: Selvsagt er det bra at du fikk jobb. Det skrev du selv i hovedinnlegget. Men det er ikke det dette dreier seg om. Det dreier seg om en situasjon som har oppstått som ga deg økt angst og stor usikkerhet. Det er ikke dermed sagt at du ikke er glad for å få jobb. Psykologen forstod sikkert dette, men valgte å lytte. Så bra at du er fornøyd med behandleren din Ikke bli usikker ang jobben igjen. Det er riktig av deg å adressere dette på en passende måte. Tipper daglig leder kommer til å synes at det er positivt at du er så ryddig at du tar tak i det. Det er en svært god egenskap. Alt i alt; det virker som om du har hatt en fin dag Så bra! Tusen takk for tilbakemld Colazero 💖Jeg håper daglig leder vil forstå når jeg skal prøve å ta det opp med han, må bare finne ut hvordan heg skal gjøre det først, her er fallhøydenstor føler jeg. Problemet mitt er at jeg er så fryktelig mistroisk til folk rundt meg for tiden, jeg er litt i overkant «på vakt» har nok å gjøre med depresjonen, men i jobbsammenheng må jo jeg klare å jekke meg på ett vis. Er fryktelig glad for at jeg fikk angst-medisin etter jeg var hos psykolog, så kan jeg »dopes» ned til ett visst nivå inntil videre hvertfall. Anonymkode: e026a...58f 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2018 Del Skrevet 11. februar 2018 På 10.2.2018 den 1.35, AnonymBruker skrev: Du kan selvfølgelig diskutere lønn, men det virker ganske spesielt å si at du heller vil være på tiltak enn i ordinær jobb fordi begynnerlønnen er tre lønnstrinn lavere enn du forventer. Anonymkode: c74e7...e9f Det er jo ikke snakk om å heller være på tiltak enn ordinær jobb..men selv om jeg er på tiltak så betyr jo det ikke at jeg skal forvente noe mindre ift formaliteter når det gjelder ansettelse, enn ved andre ordinære ansettelser? At man går gjennom forventinger/spm ang lønn er helt normalt ved ansettelse. Måten det ble gjort på her, har jeg aldri tidligere opplevd og det fikk meg til å tvile veldig. Når man er på tiltak, har man mulighet til å få en annen praksisplass, jeg kan også jobbe her ut prsksistidem samtidig som jeg søker jobber andre plasser. Men uansett, jeg skal ha ett møte med daglig leder og håper vi finner en løsning som paaser for begge parter Anonymkode: e026a...58f 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2018 Del Skrevet 11. februar 2018 På 10.2.2018 den 10.40, laban skrev: Du kan si noe i retning av "Jeg lurer på om det er vanlig med lønnsjustering når prøvetiden er over, lønnstrinn X er nemlig tre trinn under det jeg har pleid å ha?" Hvis du fortsatt bare får beskjed om at du er lønnet ifølge tariffen, kan du snakke med fagforeningen. Selv om du ikke er medlem, går det an å sjekke om det stemmer. Jobben og hele situasjonen kan ha andre fordeler for deg enn akkurat lønnen, men det er du sikkert klar over. Takk for innspill <3 Anonymkode: e026a...58f 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Maggie55 Skrevet 12. februar 2018 Del Skrevet 12. februar 2018 Jeg tror ikke man skal se så mye på seg selv eller legge all skyld på seg selv når noe går " gærent". Man må ikke glemme de gedigne og alvorlige problemene samfunnet i dag står ovenfor og framtida ikke minst. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.