Gå til innhold
AnonymBruker

Etter terapien ...

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Skal vel kanskje helst gå inn i en ny fase hvor det du har lært i terapien skal sitte litt under huden og terapeutens stemme klinge i det fjerne når du står ovenfor utfordringer , eller syns livet er tungt og vanskelig . Jeg syns det er en tung bør å gå videre " alene ", betydd mye å få dele tanker og bekymringer hver uke over år. Savnet etter terapeuten også sårt , aldri mer blir det " oss" igjen og den tilknytning  jeg kjente så sterkt er brutt. Kjenner meg alene .Følelsen av avhengighet er avløst av en påminnelse om at det er jeg selv som må konstruere et best mulig liv . Lurer på hvordan det skal gå..

Trist hilsen 

Anonymkode: 70728...c1b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Mari-

Skjønner godt du er trist. Jeg tenker det er en sunn og naturligl reaksjon å sørge over at terapien avsluttes og å savne både terapien og behandler.

Ønsker deg lykke til på veien videre, med dette lille diktet av Haldor Skard. 

Spor

Du går inn i ditt landskap.
Møter mennesker
som går forbi,
som tar følge.
Noen forlater du i neste kryss.
Noen lar du bli med for alltid.
Ingen kan ødelegge
de vare sporene
dere skapte sammen.

Endret av Mari-

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Undulaten

Jeg eri samme situasjon. Behandling ved DPS ble avsluttet rett etter nyttår. Det er vanskelig og ikke noe bedre når ting føles som de blir verre og verre.

Jeg har oppfølging i kommunen, men de har problemer med å gi meg det tilbudet jeg trenger, og som DPS anbefaler og mener kommunen bør gi meg. Så føler meg som en kasteball og prøvekanin uten tilfredsstillende oppfølging. Sukk.... samtidig sliter jeg mer og mer. 😢

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
35 minutter siden, Mari- skrev:

Skjønner godt du er trist. Jeg tenker det er en sunn og naturligl reaksjon å sørge over at terapien avsluttes og å savne både terapien og behandler.

Ønsker deg lykke til på veien videre, med dette lille diktet av Haldor Skard. 

Spor

Du går inn i ditt landskap.
Møter mennesker
som går forbi,
som tar følge.
Noen forlater du i neste kryss.
Noen lar du bli med for alltid.
Ingen kan ødelegge
de vare sporene
dere skapte sammen.

Takk, Mari- det var vakre ord. Å miste behandler kjennes som et stort og sårt  tap . Heidigvis mange minnebrikker å ta frem fra samtalene våre , kanskje kan de gi styrke på vegen . Men jeg er litt redd...

Anonymkode: 70728...c1b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
9 minutter siden, Undulaten skrev:

Jeg eri samme situasjon. Behandling ved DPS ble avsluttet rett etter nyttår. Det er vanskelig og ikke noe bedre når ting føles som de blir verre og verre.

Jeg har oppfølging i kommunen, men de har problemer med å gi meg det tilbudet jeg trenger, og som DPS anbefaler og mener kommunen bør gi meg. Så føler meg som en kasteball og prøvekanin uten tilfredsstillende oppfølging. Sukk.... samtidig sliter jeg mer og mer. 😢

Trist å høre . Får håpe du får den hjelpen du trenger , kanskje ta en prat med fastlege om ikke kommunen gir deg tilfredsstillende hjelp ..? 

Anonymkode: 70728...c1b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her