Hvordan avslutte vennskap? Trenger råd..

[AnonymBruker]

Har ei "venninne" som bare snakker om seg selv og sitt _hele tida_, og det er ikke tull en gang! Hun er tidligere psyk. pasient, og hun vet at jeg også er det. Ulikt med henne, så sitter jeg fremdeles fast i gjørma, mens hun for lengst har kommet ut av det. 

Når vi treffes er hun aldri interessert i meg og mine ting. Hun bare kjører i vei på sitt. Jeg føler meg veldig ukomfortabel i hennes selskap. Hvis jeg prøver å si noe, overkjører hun meg straks, avbryter, snakker i munnen på meg, og jeg får nesten aldri sagt ferdig det jeg hadde tenkt å si. Dette vennskapet er rett og slett veldig ødeleggende for min selvtillit og selvbilde. Jeg er kun to ører for henne. Kun en mottaker av hennes ting. En søppelbøtte. Ingen gjensidighet.

Selv om jeg ikke har lyst, sier jeg stadig ja takk til hennes invitasjoner om kaffebesøk. Jeg liker ikke så godt å juge, men av og til finner jeg på unnskyldninger. Jeg har brukt psykdommen min som unnskyldning når det har vært reellt, men etterpå spør hun meg aldri hvordan det går med meg eller noe sånt. Det mest interessante og viktige for henne er å fortelle hva som har skjedd i hennes liv siden sist. 

Jeg har heldigvis flere venner, og derfor vet jeg at det skal være gjensidighet i vennskapet. Begge skal kunne "ta" og "gi". Jeg føler meg likeverdig og komfortabel sammen med andre venner. 

Men dette med henne, føler jeg nesten har blitt " abusive". Hun misbruker meg rett og slett. 

Jeg har fått to råd av behandleren min, og det er enten å 1. Konfrontere henne og si hva jeg synes, mener, og føler. Og si at det ikke er noen god idé å fortsette vennskapet. Eller 2. å backe gradvis og forsiktig ut, si nei til invitasjoner, ikke selv ta kontakt, bruke lang tid på å svare på hennes henvendelser, og svare kort at det ikke passer når jeg svarer. 

Men jeg er kjemperedd! Konflikt vil det bli uansett, og jeg hater konflikter! 

Hva ville dere ha gjort? 

Anonymkode: 05816...fc0

[AnonymBruker]

Det er jo helt umulig for henne å forstå hva du vil og ikke vil når du ikke sier noe og i tillegg blir med på ting selv om du ikke har lyst?

Kanskje du bare kunne sagt at du ikke hadde lyst fordi du føler vennskapet akkurat nå er så enveiskjørt. 

Anonymkode: fdd9b...210

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo helt umulig for henne å forstå hva du vil og ikke vil når du ikke sier noe og i tillegg blir med på ting selv om du ikke har lyst?

Kanskje du bare kunne sagt at du ikke hadde lyst fordi du føler vennskapet akkurat nå er så enveiskjørt. 

Anonymkode: fdd9b...210

Ja, det er sant. Hun er jo ikke skyld i dette, det er jeg som sitter med ansvaret. 

Men jeg er dessverre så innmari konfliktsky! Å si at vennskapet er enveiskjørt er helt riktig, men jeg får meg nok ikke til å si det til henne. 

Så jeg prøver nok heller råd 2 fra behandleren min, og ser hvordan det går. 

Anonymkode: 05816...fc0

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ei "venninne" som bare snakker om seg selv og sitt _hele tida_, og det er ikke tull en gang! Hun er tidligere psyk. pasient, og hun vet at jeg også er det. Ulikt med henne, så sitter jeg fremdeles fast i gjørma, mens hun for lengst har kommet ut av det. 

Når vi treffes er hun aldri interessert i meg og mine ting. Hun bare kjører i vei på sitt. Jeg føler meg veldig ukomfortabel i hennes selskap. Hvis jeg prøver å si noe, overkjører hun meg straks, avbryter, snakker i munnen på meg, og jeg får nesten aldri sagt ferdig det jeg hadde tenkt å si. Dette vennskapet er rett og slett veldig ødeleggende for min selvtillit og selvbilde. Jeg er kun to ører for henne. Kun en mottaker av hennes ting. En søppelbøtte. Ingen gjensidighet.

Selv om jeg ikke har lyst, sier jeg stadig ja takk til hennes invitasjoner om kaffebesøk. Jeg liker ikke så godt å juge, men av og til finner jeg på unnskyldninger. Jeg har brukt psykdommen min som unnskyldning når det har vært reellt, men etterpå spør hun meg aldri hvordan det går med meg eller noe sånt. Det mest interessante og viktige for henne er å fortelle hva som har skjedd i hennes liv siden sist. 

Jeg har heldigvis flere venner, og derfor vet jeg at det skal være gjensidighet i vennskapet. Begge skal kunne "ta" og "gi". Jeg føler meg likeverdig og komfortabel sammen med andre venner. 

Men dette med henne, føler jeg nesten har blitt " abusive". Hun misbruker meg rett og slett. 

Jeg har fått to råd av behandleren min, og det er enten å 1. Konfrontere henne og si hva jeg synes, mener, og føler. Og si at det ikke er noen god idé å fortsette vennskapet. Eller 2. å backe gradvis og forsiktig ut, si nei til invitasjoner, ikke selv ta kontakt, bruke lang tid på å svare på hennes henvendelser, og svare kort at det ikke passer når jeg svarer. 

Men jeg er kjemperedd! Konflikt vil det bli uansett, og jeg hater konflikter! 

Hva ville dere ha gjort? 

Anonymkode: 05816...fc0

Jeg synes alternativ 1 er dårlig. Ser ingen grunn i å konfrontere noen med slike ting, når hensikten er å avslutte vennskapet. Hun har jo ikke gjort noe ondsinnet mot deg, dere fungerer bare dårlig sammen som venner. 

Alternativ 2 er bedre. 

Et tredje alternativ vil være å si at du for tiden ikke ønsker eller orker kontakt, uten samtidig å beskylde henne for noe som helst. 

Hvorfor mener du at det vil bli konflikt?

Anonymkode: 3d13d...bfb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor mener du at det vil bli konflikt?

Anonymkode: 3d13d...bfb

Konflikt og konflikt... Kanskje jeg brukte et feil ord. Jeg vil ikke såre henne, men det kommer jeg jo til å gjøre både ved alternativ 1 og 2. 

Alternativ 3, som du skisserer, vil også såre henne på sikt. Fordi jeg ikke har noen intensjon om å gjenopprette "vennskapet" etter en slik time-out. Det vil vel bare gi henne falske forhåpninger om at jeg kommer tilbake når jeg orker igjen, liksom. 

Tror faktisk alternativ 2 likevel er best. Da er håpet mitt at hun selv ønsker å avslutte med meg, slik at hun føler at valget var hennes og ikke mitt.

Anonymkode: 05816...fc0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Konflikt og konflikt... Kanskje jeg brukte et feil ord. Jeg vil ikke såre henne, men det kommer jeg jo til å gjøre både ved alternativ 1 og 2. 

Alternativ 3, som du skisserer, vil også såre henne på sikt. Fordi jeg ikke har noen intensjon om å gjenopprette "vennskapet" etter en slik time-out. Det vil vel bare gi henne falske forhåpninger om at jeg kommer tilbake når jeg orker igjen, liksom. 

Tror faktisk alternativ 2 likevel er best. Da er håpet mitt at hun selv ønsker å avslutte med meg, slik at hun føler at valget var hennes og ikke mitt.

Anonymkode: 05816...fc0

Tja... for en som er konfliktsky, så fremstår kanskje alternativ 2 best. Jeg synes alternativ 3 er mest realt. 

Anonymkode: 3d13d...bfb

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja... for en som er konfliktsky, så fremstår kanskje alternativ 2 best. Jeg synes alternativ 3 er mest realt. 

Anonymkode: 3d13d...bfb

Hvordan vil du begrunne at alternativ 3 er mer realt? I mine øyne vil det bare gi henne falske forhåpninger, for da sier jeg at jeg _for tiden_ ikke ønsker eller orker kontakt. Det vil holde en stund, men bare til hun igjen tar kontakt.  Det er ingen permanent løsning. Og hvis en skal bruke ordet "realt" her, så er det alternativ 1 som er mest realt. 

Men siden jeg er feig og ikke ønsker konfrontasjon, så får det bli alternativ 2.

Artig at jeg ved å sette ord på problemstillingen her inne, klarte å se hva løsningen må bli. Det som virket vanskelig, er nå lett.

Anonymkode: 05816...fc0

[Gjest Xtra]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vil du begrunne at alternativ 3 er mer realt? I mine øyne vil det bare gi henne falske forhåpninger, for da sier jeg at jeg _for tiden_ ikke ønsker eller orker kontakt. Det vil holde en stund, men bare til hun igjen tar kontakt.  Det er ingen permanent løsning. Og hvis en skal bruke ordet "realt" her, så er det alternativ 1 som er mest realt. 

 

Anonymkode: 05816...fc0

Slik føler du det nå. Kanskje føler du det annerledes og ønsker kontakt når du selv er mer ovenpå. Uansett er dette ikke noe du behøver å spekulere i nå - jeg synes det er realt å si at du ikke ønsker kontakt akkurat nå.

 

Alternativt gå for alt. 2, og ty til alt. 3 om hun begynner å lure på hvorfor du aldri svarer/har tid.

[AnonymBruker]

Jeg er i en lignende situasjon som deg akkurat nå og holder på å kutte kontakten med en av mine beste venner. Jeg går for alternativ 2. Jeg har dog bestemt meg for å gi henne ett kort og ærlig svar dersom hun spør om hvorfor jeg trekker meg unna e.l. 

Anonymkode: a8764...88d

[AnonymBruker]

Jeg har også ei slik "venninne". Bruker meg som søppelbøtte, ingen dialog bare enveis kommunikasjon og selvopptatthet. Hun er kritisk og negativ. Jeg har sluttet å ta kontakt og sier det ikke passer å treffes når hun tar kontakt.. Nytter sjeldent å være ærlig med slike personer. Hun har ingen venner og det forstår jeg godt.

Anonymkode: 238dd...a36

[AnonymBruker]

Virker som om denne "venninna" di har emosjonelt ustabil øersonlighetsforstyrrelse.. jeg hadde en sånn en gang og makan til en mer selvsentrert og ustabil person skal du lete lenge etter. Hun dro meg ned når jeg var oppe. Og var jeg lei meg brydde hun seg ikke om men snudde alt isteden sånn at alt handlet om hennne selv..

Anonymkode: a3c1a...1dd

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Virker som om denne "venninna" di har emosjonelt ustabil øersonlighetsforstyrrelse.. jeg hadde en sånn en gang og makan til en mer selvsentrert og ustabil person skal du lete lenge etter. Hun dro meg ned når jeg var oppe. Og var jeg lei meg brydde hun seg ikke om men snudde alt isteden sånn at alt handlet om hennne selv..

Anonymkode: a3c1a...1dd

Hvilke diagnosekriterier for eupf er det du mener er oppfylt i det trådstarter beskriver?

Anonymkode: 3d13d...bfb