Gå til innhold
Trine

Jeg burde kanskje feire!

Anbefalte innlegg

Trine

Ble sendt til dps igjen, siden Strattera har mistet effekten. Måtte fylle ut masse skjemaer på nett, før timen. Dette satt jeg og "koste" meg med en lørdagskveld. Fikk jo gang på gang bekreftet at det var dårlig stelt med fokuset. Når man må lese samme spørsmål 4 ganger, og 5 kryss ned på lista, har man glemt hva det egentlig er man svarer på. Herlig! Også hater jeg sånne "er det verre enn før". Eh, det er ille, det bør jo komme fram, men ikke verre en før, det er jo medfødt". Uansett, jeg hadde visst en typisk adhd-besvarelse. Skøyt i været på det som gjelder hukommelse, som på diagrammet ser ut som man sliter med tvang. Så hjelper det jo ikke at asperger gir utslag på tvang også. Men tjoho, dette forsto denne overlegen jeg var hos. Hun virker faktisk ganske ok. Det er så mye greiere å prate med folk som skjønner hva jeg snakker om.

Ok, nå skal jeg komme til poenget. Jeg er ikke deprimert! Lå på 11, og under 13 var normalt, så var jo litt høyt. Men det er jo fordi jeg ikke klarer huske ting, og fordi jeg gjør ting sakte sånn at det skal bli riktig (adhd/asperger, ikke depresjon). Jeg har stusset litt på det i det siste. Jeg kan jo bli lei meg, sint, frustrert, forbanna, men jeg har ikke sett etter et fint tre å henge i. Tror kanskje ikke jeg har gjort det i det hele tatt i år. 

Så ble det jo brått litt skummelt å seponere Strattera. Kan det være pga de at jeg ikke er så kølsvart (som noen her inne kaller det)? Tok det opp med legen, men hun trodde ikke det var pga Strattera når jeg hadde gått på de så lenge. Så kom jeg på at jeg jo har gått på 50 mg Quetiapin en stund. Kanskje det er de som gjør ting litt lettere. Eller er det fordi jeg får veldig god hjelp fra kommunen? Jeg føler meg jo litt tryggere når jeg vet det er noen som kan hjelpe meg med alt jeg syns er vanskelig. Og når det er noen jeg kan snakke med om ting jeg ikke helt forstår. Og jeg syns det er lettere å akseptere meg selv når jeg vet om utfordringene mine. Nå trenger jeg ikke late som så ofte. Det er slitsomt å late som. Og ikke er det så farlig om jeg får for lite søvn, for jeg trenger ikke fungere hver eneste dag. Nå kan jeg bruke den tiden jeg trenger på det jeg skal gjøre. Jeg kan slite meg ut på noe som gir meg noe tilbake, for jeg har den tiden jeg trenger på å hente meg inn igjen. Det gjør ikke så mye om jeg surrer og roter, for det får ikke konsekvenser for andre. Stadig opplever jeg at diagnosene tyter fram. Tenker at dette hadde ikke vært et problem om det ikke var for at hjernen min fungerer anderledes. Det hadde vært lettere å være normal. Men jeg lar det ikke påvirke meg så lenge som jeg gjorde før. Jeg har blitt litt flinkere til å akseptere. Neivel, så klarte jeg ikke spørre om hjelp i butikken. Det var jo dumt å ikke komme hjem med det jeg skulle ha, men det er ingen krise. Eller, ojsann, nå hadde jeg visst glemt å låse døra igjen. I stedefor å kjefte på meg selv, prøver jeg heller å tenke at det gikk jo bra. Så nå er det faktisk en mulighet for at jeg skal klare å overleve. Og kanskje slutte å kjefte så mye på meg selv for alt jeg driter meg ut på. Det er jo fint!

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

stjernestøv

Det er bra du får rett hjelp nå :) Og har det ganske bra :) 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gargamel

Det var bra å lese! 😊 Ingen vits i å kjefte for mye på seg selv. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trine
3 timer siden, XbellaX skrev:

Kanskje en kombo? 

Kan nok være en kombo ja. Quetiapin skal jeg jo fortsette med, men håper jeg ikke merker så mye ved å fjerne Strattera. Må bare ha tålmodighet i starten når en medisin skal trappes ned og en annen trappes opp. Men denne legen var opptatt av at jeg skulle si ifra hvordan det gikk og at jeg måtte ringe dersom det var noe, også fikk jeg ny time i slutten av juli. Har også en avtale om at hun skal ringe meg om en uke. Tror jeg kan få en bedre oppfølging mtp medisiner nå, enn jeg har fått før.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trine
46 minutter siden, Gargamel skrev:

Det var bra å lese! 😊 Ingen vits i å kjefte for mye på seg selv. 

Nei, det er jo sant, men er ikke alltid så lett å la være, ihvertfall når man aldri har følt man har fått til noe. Men nå vet jeg jo at jeg ikke er dum, jeg er bare anderledes. Og jeg gjør så godt jeg kan.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Trine
4 timer siden, stjernestøv skrev:

Det er bra du får rett hjelp nå :) Og har det ganske bra :) 

Ja, jeg er veldig glad for det. Har vært mye som har skjedd de siste 3 åra. Nå er endelig alt på plass og jeg kan begynne å jobe med de hverdagslige tingene, og der hjelper kommunen meg masse.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Så godt å høre om dine positive tanker! 

Anonymkode: d3083...bb2

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
påskelilje

Så fint å høre at hverdagen din er mye mer rolig nå enn tidligere - at du får hjelp til praktiske ting og har fått en større ro og aksept (i deg selv) for at du er slik du er (selv om du selvsagt fremdeles innimellom er frustrert). Ønsker deg gode dager på fjellet i sommer sammen med hundene!

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
yellow ledbetter

Så bra. Skal du prøve en annen ADHD-medisin eller satse på å klare deg uten? Jeg vet at du har prøvd mye som ikke funker, men jeg har hørt at det har kommet enda en ny type, uten at jeg husker hva den heter.

Men det å godta at ting er som de er, er jo noe at det viktigste. Jeg har aldri vært deprimert, men veldig frustrert og sinna på meg selv fordi jeg ikke fikser "normale" ting. Ikke at jeg har lyst til å være "normal", men en del praktiske ting har jo vært et problem. Pluss å få forståelse (av eksmannen, ikke minst) for at jeg ikke orker/takler sånt som andre syns er moro, som sosiale sammenkomster etc. Og alt dette går mye bedre nå når jeg har forklaringen på hvorfor ting er som de er. Å ikke måtte forholde meg så mye til eksen er heller ikke noe minus. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trine
8 timer siden, påskelilje skrev:

Så fint å høre at hverdagen din er mye mer rolig nå enn tidligere - at du får hjelp til praktiske ting og har fått en større ro og aksept (i deg selv) for at du er slik du er (selv om du selvsagt fremdeles innimellom er frustrert). Ønsker deg gode dager på fjellet i sommer sammen med hundene!

Ja, det er godt. Så håper jeg bare jeg klarer å fortsette å tenke som jeg gjør. Frustrert innimellom er vel alle, vil jeg tro. Men jeg merker det hjelper å kunne prate med noen om det, når jeg blir frustrert.
Takk :) Har hatt en natt i telt allerede. Men har en liten utfordring med en unghund som ikke klarer å slappe av ute. Han sover bare når vi er i teltet. Det resulterer jo i at han blir ganske trøtt, og du vet sikkert hvordan overtrøtte barn er, ganske plagsomme :lol: Men vi får jobbe med saken, og håpe det blir bedre med alderen. Nå er jo alt så fryktelig spennende, så han kan jo ikke sove i frykt for å gå glipp av noe.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trine
6 timer siden, yellow ledbetter skrev:

Så bra. Skal du prøve en annen ADHD-medisin eller satse på å klare deg uten? Jeg vet at du har prøvd mye som ikke funker, men jeg har hørt at det har kommet enda en ny type, uten at jeg husker hva den heter.

Men det å godta at ting er som de er, er jo noe at det viktigste. Jeg har aldri vært deprimert, men veldig frustrert og sinna på meg selv fordi jeg ikke fikser "normale" ting. Ikke at jeg har lyst til å være "normal", men en del praktiske ting har jo vært et problem. Pluss å få forståelse (av eksmannen, ikke minst) for at jeg ikke orker/takler sånt som andre syns er moro, som sosiale sammenkomster etc. Og alt dette går mye bedre nå når jeg har forklaringen på hvorfor ting er som de er. Å ikke måtte forholde meg så mye til eksen er heller ikke noe minus. 

Nå skal jeg prøve Conserta. Jeg er villig til å slite litt gjennom medisinutprøvinger i håp om å kanskje finne noe som kan gi meg bedre fokus og klare å sitte i ro. Jeg har skrevet opp noen medisiner som jeg ikke har prøvd, som jeg tenker ta med til legen dersom Conserta ikke fungerer. Sist jeg var på dps var det liksom fokus på utredning, medisinprøving, behandling, og alt med nav, så jeg følte liksom at alt måtte skje så fort. Nå kan jeg heller bruke lang tid og få testet mer grundig. Selv om jeg vet jo at jeg er ganske vanskelig når det kommer til medisiner. Er det racemisk amfetamin du tenker på?

Ja, det er jo det. Det hjelper liksom ikke å klage over at man ikke fungerer, for man fungerer jo ikke noe bedre av det. Men nå får jeg hjelp til å heller tilrettelegge best mulig. Finne løsninger som fungerer for meg. Jeg merker endel har problemer med å forstå at jeg ikke takler det andre syns er moro, men jeg syns det hjelper bare å vite selv at det er en grunn til at jeg ikke takler endel ting. Så får nesten andre bare mene hva de vil. Jeg prøver heller å styre litt unna de som ikke forstår. Holde meg til de menneskene som aksepterer meg for den jeg er. Og visst nok er jeg en ressurs på hundetreninga, og det føles jo godt.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
yellow ledbetter
På 15.6.2018 den 19.12, Trine skrev:

Nå skal jeg prøve Conserta. Jeg er villig til å slite litt gjennom medisinutprøvinger i håp om å kanskje finne noe som kan gi meg bedre fokus og klare å sitte i ro. Jeg har skrevet opp noen medisiner som jeg ikke har prøvd, som jeg tenker ta med til legen dersom Conserta ikke fungerer. Sist jeg var på dps var det liksom fokus på utredning, medisinprøving, behandling, og alt med nav, så jeg følte liksom at alt måtte skje så fort. Nå kan jeg heller bruke lang tid og få testet mer grundig. Selv om jeg vet jo at jeg er ganske vanskelig når det kommer til medisiner. Er det racemisk amfetamin du tenker på?

Ja, det er jo det. Det hjelper liksom ikke å klage over at man ikke fungerer, for man fungerer jo ikke noe bedre av det. Men nå får jeg hjelp til å heller tilrettelegge best mulig. Finne løsninger som fungerer for meg. Jeg merker endel har problemer med å forstå at jeg ikke takler det andre syns er moro, men jeg syns det hjelper bare å vite selv at det er en grunn til at jeg ikke takler endel ting. Så får nesten andre bare mene hva de vil. Jeg prøver heller å styre litt unna de som ikke forstår. Holde meg til de menneskene som aksepterer meg for den jeg er. Og visst nok er jeg en ressurs på hundetreninga, og det føles jo godt.

Du har en veldig fin og positiv innstilling, og bare det hjelper jo masse.

Det var kanskje racemisk amfetamin, uten at jeg husker. Legen min nevnte at det var kommet noe nytt da jeg var til utredning tidlig i fjor, men jeg har heldigvis bra effekt av Ritalin, så jeg kom aldri så langt. 

Medisin fikser jo ikke alt, og sånn er det jo når en har Asperger i tillegg. Men den gir meg mer fokus og bremser impulsiviteten min litt, og begge deler er bra. For første gang opplever jeg å aldri slippe til i en samtale. Hehe. Det er litt irriterende, men tross alt bedre enn å sitte igjen med følelsen av å ha snakket andre i senk. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

påskelilje
På ‎15‎.‎06‎.‎2018 den 19.02, Trine skrev:

Men har en liten utfordring med en unghund som ikke klarer å slappe av ute. Han sover bare når vi er i teltet. Det resulterer jo i at han blir ganske trøtt, og du vet sikkert hvordan overtrøtte barn er, ganske plagsomme :lol: Men vi får jobbe med saken, og håpe det blir bedre med alderen. Nå er jo alt så fryktelig spennende, så han kan jo ikke sove i frykt for å gå glipp av noe.

Høres litt slitsomt ut, ja!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trine
18 timer siden, yellow ledbetter skrev:

Du har en veldig fin og positiv innstilling, og bare det hjelper jo masse.

Det var kanskje racemisk amfetamin, uten at jeg husker. Legen min nevnte at det var kommet noe nytt da jeg var til utredning tidlig i fjor, men jeg har heldigvis bra effekt av Ritalin, så jeg kom aldri så langt. 

Medisin fikser jo ikke alt, og sånn er det jo når en har Asperger i tillegg. Men den gir meg mer fokus og bremser impulsiviteten min litt, og begge deler er bra. For første gang opplever jeg å aldri slippe til i en samtale. Hehe. Det er litt irriterende, men tross alt bedre enn å sitte igjen med følelsen av å ha snakket andre i senk. 

Nei, medisiner fikser absolutt ikke alt. Men enten må jeg bare akseptere at jeg lever i en tåkeverden hvor jeg glemmer, og surrer, og roter, noe aspergeren ikke er særlig fornøyd med. Ellerså må jeg ihvertfall teste de mulighetet jeg har for å gjøre noe med fokuset. Og den fysiske uroen begynner å kjennes på kroppen, så føler jeg også der må prøve det jeg kan og håpe at en eller annen medisin her litt effekt. Dette bør jeg egentlig nevne for denne legen. Jeg er litt mer optimistisk denne gangen, ikke at jeg har noen stor tro på at noe vil fungere veldig bra, men jeg tror testingen blir mer grundig og ikke bare noe som skal gjøres samtidig med utredning, terapi og styr med nav.

Haha, kanskje mamma burde få ritalin, så jeg slipper å bli avbrutt hver gang jeg prøver si noe :lol: Jeg glemmer jo hva det var jeg snakket om også, så det er egentlig fryktelig irriterende. Hun er heller ikke vant med å ikke komme til i en samtale. Jeg er ganske vant med å bli avbrutt og snakket i munnen på.

Endret av Trine

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
ColaZero
På 15.6.2018 den 19.12, Trine skrev:

Nå skal jeg prøve Conserta. Jeg er villig til å slite litt gjennom medisinutprøvinger i håp om å kanskje finne noe som kan gi meg bedre fokus og klare å sitte i ro. Jeg har skrevet opp noen medisiner som jeg ikke har prøvd, som jeg tenker ta med til legen dersom Conserta ikke fungerer. Sist jeg var på dps var det liksom fokus på utredning, medisinprøving, behandling, og alt med nav, så jeg følte liksom at alt måtte skje så fort. Nå kan jeg heller bruke lang tid og få testet mer grundig. Selv om jeg vet jo at jeg er ganske vanskelig når det kommer til medisiner. Er det racemisk amfetamin du tenker på?

Ja, det er jo det. Det hjelper liksom ikke å klage over at man ikke fungerer, for man fungerer jo ikke noe bedre av det. Men nå får jeg hjelp til å heller tilrettelegge best mulig. Finne løsninger som fungerer for meg. Jeg merker endel har problemer med å forstå at jeg ikke takler det andre syns er moro, men jeg syns det hjelper bare å vite selv at det er en grunn til at jeg ikke takler endel ting. Så får nesten andre bare mene hva de vil. Jeg prøver heller å styre litt unna de som ikke forstår. Holde meg til de menneskene som aksepterer meg for den jeg er. Og visst nok er jeg en ressurs på hundetreninga, og det føles jo godt.

Du har så bra innstilling! 😉

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trine
5 timer siden, ColaZero skrev:

Du har så bra innstilling! 😉

Minn meg på det når jeg begynner å syte om bivirkninger :lol: Det er veldig mye støtte å få fra hun som er her fra kommunen. Hun kan ikke så mye om asperger, men det er ikke så viktig, for hun forstår hva jeg trenger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her