Er det noen som kan forklare dette?

[AnonymBruker]

 I det siste opplever jeg det utfordrende hver gang jeg har litt pause fra terapien. Det er som om jeg forsvinner inn i en slags tilstand  der jeg ikke klarer å « få tak i» meg selv og mine egne følelser. En slags opplevelse av uvirkelighet der jeg ikke klarer å være til stede. Men så er det akkurat som om jeg lander i meg selv hver gang jeg prater med psykologen. Livet får substans og jeg kjenner at jeg er her. Nå er det lenge siden sist vi hadde time da han er på ferie. Jeg opplever terapien som tøff så jeg tenkte det skulle bli godt å slippe å tenke på terapi en stund. I stedet er jeg dypt deprimert og begynner å tenke at livet mitt er over og får dødstanker. Jeg opplever en intens ensomhet selv om jeg stort sett har folk rundt meg. Jeg kan jo ikke være avhengig av terspauten. Har hatt en psykolog tidligere som avsluttet behandlingen før jeg følte meg klar og jeg ble alvorlig forverret psykisk. Er det lurt å ta dette opp med terapauten ? Noen som har lignende erfaringer? Er det noen som kan forklare dette? 

Anonymkode: 8fab5...2b8

[Soletti]

Det tenker jeg er noe du skal si til terapauten. Kanskje du i samtalen da kommer frem til hvorfor det er slik. 

[FGT]

Syns også at du skal ta dette opp med terapeuten din.